Redigerer Resept

[[Fil:Apoteket Elefanten, recept.jpeg|mini|Eldre resept fra [[Apoteket Elefanten]] i Sverige]]
'''Resept''' (fra [[latin]] ''recipere'', å ta<ref group=note>I denne forstand var en resept en instruks fra legen til apotekeren. I eldre tider brukte man den latinske formelen ''recipe'' ([[Imperativ]] av ''recipere,'' å ta) for å angi hvilke ingredienser et botemiddel skulle inneholde. Apotekeren bekreftet at anvisningen var fulgt med perfekt partsipp-formen ''receptum,'' ([det er] tatt.)</ref>) brukes om oppskrift på blandinger og tilberedninger av enhver art, men særlig om [[legemidler]]. [[Lege]]r, [[tannlege]]r og [[veterinær]]er kan forordne reseptpliktige legemidler.

==Norge==
[[Fil:Legemiddel med etikett.png|miniatyr|Legemiddel som har blitt blir forskrevet som eResept. På etiketten står navnet på kunden, samt dosering. På høyre side finner vi informasjon som navnet på legen, dato legemiddelet ble hentet ut og reseptnummeret. Dette er det eneste en pasient får med seg i dag av instruks.]]
===Gyldighet===
En resept er vanligvis gyldig i ett år fra utstedelsesdatoen.<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19980427-0455.html Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek; fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 27. april 1998]</ref>

I Norge finnes et eneste unntak: resepter på prevensjonsmidler som er gyldige i tre år. Også [[helsesøster|helsesøstre]] og [[jordmor|jordmødre]] kan skrive ut resepter på reseptpliktig prevensjon.<ref name="lovdata.no">[http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19980427-0455.html Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek]</ref>

Så lenge utsteder og utstedelsesdato er den samme kan en resept fordele seg over flere sider.<ref name="lovdata.no"/>

===Resepttyper===
De to vanligste typene resepter er [[hvit resept]] og [[blå resept]]. Blå resepter betales delvis eller helt av [[Helfo]] og ble tidligere skrevet på blå blanketter, derav navnet. I tillegg brukes «[[A-resept]]» ved forskriving av preparater på narkotikalisten, skjema om [[registreringsfritak]] for legemidler som ikke er markedsført i Norge og «grønn resept» som ikke gjelder for medisiner, men er råd om kosthold og mosjon.<ref name="lovdata.no"/>

Etter utprøving av [[elektronisk resept|elektroniske resepter]], såkalt eResept, er systemet i bruk i hele landet fra 2013.<ref>{{Kilde www |url=http://www.helsedirektoratet.no/it-helse/eresept/Sider/default.aspx |tittel=Helsedirektoratet, E-resept |besøksdato=2013-01-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130203133635/http://www.helsedirektoratet.no/it-helse/eresept/Sider/default.aspx |arkivdato=2013-02-03 |url-status=død }}</ref>

==Historie==
[[Fil:Extr.39.jpg|thumb|Reseptkonvolutter fra [[Svaneapoteket i Bergen]] {{byline|Nina Aldin Thune i privat eie}}]]
[[Fil:Håndskrevet resept (1940).jpg|thumb|Resept fra 1940 til reichskommisar [[Josef Terboven]] på syrenøytraliserende mikstur og et smertestillende middel. Tilhører [[Norsk Farmasihistorisk Museum]]. {{byline| Anne- Lise Reinsfeldt. [[Norsk Folkemuseum]]. NFA.00309}}]]
Ordet resept har vært i bruk helt fra de første apotekene ble etablert i kongeriket Danmark-Norge (ca. 1550 i København og i Bergen 1595). I den eldste apoteklovgivningen fra 1619 heter det at «apothekerne ikke skal gjøre eller lade nogen Recept uden Medici abbrobati den haver skrevet eller samtykket ---»

Medisiner forskrevet på resept av leger måtte tilberedes på et apotek. Apotekene hadde laboratorier med tablettmaskiner og annet utstyr for produksjon til lager. Resepter istandgjort fra råvarer og halvfabrikata til den enkelte pasient (magistrelt), ble tilberedt i den delen av apoteket som ble kalt [[reseptur]].
En apoteker måtte ha bevilling fra kongen fra de første apotek ble opprettet og avlegge ed.<ref group=note>Kongelig forordning 10. januar 1916 og [http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 Christian V's forordning 1672] {{Wayback|url=http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 |date=20140812062131 }} « Ingen maa nogensteds i begge voris Riger  Fyrstendomme oc Lande holde nogen Apotecke  uden de haffve der paa Voris Allernaadigste Bestallingsbreff oc aflagt til Os deris Eed», videreført i senere lovverk. NOU 1997: 6:62: «I apotekloven § 7 heter det: «For å drive apotek kreves bevilling meddelt av Kongen. Myndigheten er videre delegert til Statens helsetilsyn.
Apotekbevilling gis personer med cand. pharm.-eksamen og som ellers oppfyller formelle krav fastsatt i apotekloven.» I den nye apotekloven fra 2001 heter det: « For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap til apoteket etter kap. 2 (apotekkonsesjon) og konsesjon til drift av apoteket etter kap. 3 (driftskonsesjon).» [http://www.lovdata.no/all/hl-20000602-039.html#1-4 Apotekloven] Påbudet om edsavleggelse ble først opphevet ved lov 22. mai 1875 §4 se  Sverre, Nic. Aagaard; ''Et studium av farmasiens historie'' Oslo 1982 side 103</ref> 
Preparatene var beskrevet i apotekenes «lovbok», farmakopeen.<ref group=note>«Apoteckerne skulle altid haffve fal i deris Apoteck gode ferske u-forfalskede oc ey forliggene Simplicia oc Materialia, Item præparata oc composita aff alle slags som i it velbestilt Apoteck bør at være oc særdelis i dispensatorio Haffniensi er specificeret ingen gamle forliggene  udøctige eller forfalskede»[http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 Christian V's forordning 1672] {{Wayback|url=http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 |date=20140812062131 }}</ref> En standardisering av legemidler på resept kom i ganske god gjenge etter at farmakopeene kom i bruk. Den første landsdekkende dansk-norske farmakope er fra 1772, den andre fra 1805. De nordiske [[farmakope]]ene brukte i stor utstrekning de tyske som forbilde.<ref>Sverre, Nic. Aagaard; ''Et studium av farmasiens historie'' side 171</ref>
Farmakopeen og reseptene ble skrevet på [[latin]]. Kravet til de som skulle opptas som lærlinger på apotek, var at de kunne latin.<ref group=note>«Een hver Apotecker skal altid haffve dygtige oc forfarne Svenne en eller fleere effter Fornødenhed  oc skulle de førend de annammis i Apotecket  fremvise deris rigtige Testimonia til Decanum Facultatis Medicæ eller Stads Physicum oc loffve dennem med Haand oc Mund  at deris Recepeter som aff Medicis approbatis præscriberis flitteligen oc troligen vilde præparere; Læredrengene skulle Apoteckerne tage aff Voris egne eller andre fremmede  som forstaar Latin, oc ald den stund de ere icke dygtige /maa dennem ingen Recepter eller Medicamenter som magt paa ligger alleene betrois at præparere.» [http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 Christian V's forordning 1672] {{Wayback|url=http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 |date=20140812062131 }}</ref>

Foran hvert medikament på resepter sto verbet recipe oftest forkortet til rp, som betyr ta! Så står det hva apotekeren skal ta, for eksempel “Empl. Vesicatus”. For å slippe unna den kompliserte latinske grammatikken, var det vanlig med forkortelser.
Det kan være vanskelig å tolke gamle resepter. Legens håndskrift er ofte utydelig og de eldste har delvis gotisk håndskrift. Navn på legemidler skulle skrives på latin med latinske bokstaver, men preparatene kan være ukjente for oss. Det kan være brukt [[alkymist]]iske tegn og angivelser av mengder kan være andre enn de vi bruker nå. 
Enkelte forkortelser på resepter har vært brukt helt opp til vår tid:

* Rp. (recipe) betyr ta! 
* c (cum eller cape) betyr med eller ta! 
* s (signa) betyr signer! 
* ssn (signa suo nomine) betyr signer det med sitt navn,
* mdad (misce da ad ) bland det, gi det inntil … ganger. 
* reit betyr gjenta, reit ter betyr gjenta tre ganger og resepten gjelder fire ganger.
* Cito betyr hurtig og at resepten må ekspederes straks!
* Trekant foran ordet simplex er det alkymistiske tegnet for vann. 
* Dobbeltkorset øverst og foran hvert medikament er av meget gammel opprinnelse og brukes fremdeles. Det skriver seg kanskje helt fra egyptisk medisin, og tilsvarer symbolet for [[Horus’ øye]] som skal ha en beskyttende kraft. En annen tolkning fra kristen tid er at det betyr In nomine Dei (i Guds navn) eller Deo juvante (med Guds hjelp).<ref>Gundersen, Georg, Johannesen, Bjørn; ''Apotekerlatin — Fagterminologi for helsepersonell'' side 107</ref>

==Referanser==
<references/>

==Noter==
<references group="note"/>

==Litteratur==
* Gundersen, Georg, Johannesen, Bjørn; ''Apotekerlatin — Fagterminologi for helsepersonell'', Oslo 2004, ISBN 82-997028-0-1
* Johannessen, Finn Erhard og Skeie, Jon; ''Bitre piller og sterke dråper'', Oslo 1995 ISBN 82-993584-1-8
*[[File:Håndskrevet resept (1935).jpg|thumb|Resept fra 1935 på en febermikstur og smertestillende Øredråper. Tilhører [[Norsk Farmasihistorisk Museum]]. {{byline| Anne- Lise Reinsfeldt. [[Norsk Folkemuseum]]. NFA.17696}}]]Sverre, Nic. Aagaard; ''Et studium av farmasiens historie'' Oslo 1982

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20121222233443/http://www.helfo.no/privatperson/dekning-av-helseutgifter/Sider/bla-resept.aspx Blå resept]
* [https://web.archive.org/web/20161110234954/https://ehelse.no/e-resept-kjernejournal-og-helsenorgeno/e-resept Direktoratet for eHelse, E-resept]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-18-2004-2005-.html?id=406517 St.meld. nr. 18 (2004-2005]
* [http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-19980427-0455.html Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek; fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 27. april 1998]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/1997/nou-1997-6.html?id=140758 NOU 1997:6]
* [http://www.lovdata.no/all/hl-20000602-039.html#map0 Apotekloven]
* [http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 Christian V's forordning 1672] {{Wayback|url=http://farmasihistorie.com/w/index.php?title=Christian_V%27s_forordning_1672 |date=20140812062131 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Farmasi]]

[[de:Rezept (Medizin)#Heilmittelverordnung]]