Redigerer Res gestae saxonicae

[[Fil:Otto the Great.jpg|thumb|right|Otto I av Det tysk-romerske rike]]
'''Res gestae saxonicae''' (eller ''Res gestae saxonicae sive annalium libri tres'', Saksernes dådsverk eller Tre annaler) er en [[Sakserne|saksisk]] [[krønike]] fra siste del av [[900-tallet]] skrevet i [[Tyskland]] av [[Widukind von Corvey|Widukind av Corvey]]. Sakseren Widukind var stolt av sitt folk og sin historie og i sin innledning utelater han alle romerske hendelser, blant annet i forhold til kong [[Henrik I av Sachsen]]. Pavestolen nevnes heller ikke.

==Manuskripter==

Widukinds Gesta er kjent fra fem manuskripter. Sammenhengene og opprinnelsesår for de ulike versjonene er omdiskutert. Manuskriptet var først ferdigstilt i 967 eller 968 og ble dedisert til Mathilda, keiser [[Otto I av Det tysk-romerske rike|Otto I]]s datter og da nyutnevnt abbedisse av [[Quedlinburg]]. Men i fire av de fem manuskriptene er historien videreført til 973 enten av Widukind selv eller av andre.

==Innhold==

Res gestae saxonicae sive annalium libri tres består av tre bind:

===Første bind===

Widukind av Corvey innleder bind 1 med det germanske Thüringerdynastiets fall. I hans versjon er Amalaberga datter av den [[frankerne|frankiske]] kongen Huga. Etter Hugas død blir Thiadrich, Hugas sønn med en konkubine, kronet som konge. Amalaberga overbeviser sin mann, Irminfrid at hun er rett arving til riket. Det bryter ut krig og Thiadrich vinner i et slag ved Runibergun. Irminfrid og Amalaberga flykter til fortet Scithingi.

Frankerne får hjelp av de innvandrende sakserne som leter etter land, og en blodig kamp utkjempes ved Scithingi. Etter at mange krigere er drept, sender Irminfrid budbringeren Iring til Thiadrich for å be om fred. Kongene inngår en avtale og planlegger å drepe sakserne dagen etter, men sakserne får rede på dette og stormer Scithingi i løpet av natten og dreper alle voksne. Bare Irminfrid og hans familie flykter. Sakserne feirer seieren i tre dager, deretter kommer de tilbake til Thiadrich, som gir landet over til dem.

Etter ordre fra Thiadrich drar Iring tilbake til Irminfrid og overtaler ham til å stille for den frankiske domstol. Når Irminfrid kneler for Thiadrich, dreper Iring ham. Thiadrich forviser ham for denne ugjerningen, og han ønsker ikke å ta del i denne forbrytelsen. Iring kunngjør at han vil sone for sin forbrytelse og få hevn for sin tidligere mester og dreper Thiadrich også. Han legger Irminfrids kropp over Thiadrich, for på den måten vil han være seierherre i hvert fall i døden, og går.

Widukind ender med å tvile på sannheten i denne historien, men forteller at Melkeveien kalles «Irmins vei» fortsatt. En henvisning til saksernes konvertering av til kristendommen etter [[Karl den store]] bringer ham til de tidlige saksiske hertuger og til detaljer om regimet til sakserkongen [[Henrik I av Sachsen|Henrik Fuglefangeren]].

===Andre bind===

Den andre boken åpner med valget av Otto I som tysk konge og omhandler oppstandene mot ham. Boken utelater hendelser i Italia, og avsluttes med at han gifter seg med Edith i 946. Widukind vier sine skrifter til Mathilda, datter av Otto og abbedisse i Quedlinburg.

===Tredje bind===

Bok tre forteller historien om Liudolf, hertug av Schwaben og Ottos frankiske kampanje.

==Utgaver og oversettelser==

*Bauer, Albert og Reinhold Rau (eds og trs.). "Die Sachsengeschichte des Widukind von Korvei." I Quellen zur Geschichte der Sächsischen Kaiserzeit. Freiherr-vom-Stein-Gedächtnisausgabe 8. Darmstadt, 1971 (5. print: 2002). 1-183. Edition og tysk oversettelse.
*Rotter, Ekkehart og Bernd Schneidmüller (red. og TRS.). Die Sachsengeschichte. Stuttgart: Reclam-Verlag, 1981. Edition og tysk oversettelse. ISBN 3-15-007699-4.
*Hirsch, Paul og H.-E. Lohmann (red.), Die Sachsengeschichte des Widukind von Korvei. MGH Scriptores rerum Germanicarum i usum scholarum 60 år. Hanover, 1935. Tilgjengelig på nett fra Digital [[Monumenta Germaniae Historica]]
*Waitz, Scriptores G. [[Monumenta Germaniae Historica|MGH]]. Hannover og Berlin, 1826.
*Metelmann, Ernst (tr.). Chroniken des Mittelalters: Widukind, Otto von Freising, Helmold. München, 1964. Tysk oversettelse, med innledning av Anton Ritthaler.
*Wood, Raymond F. (tr.). "De tre bøkene om saksernes gjerninger, etter Widukind av Corvey, oversatt med innledning, notater og bibliografi." Avhandling. University of California, Los Angeles, 1949. Engelsk oversettelse.
*Schottin, Reinhold (tr.) og Wilhelm Wattenbach (intro.). Widukinds Sächsische Geschichten. Die Geschichtschreiber der deutschen Vorzeit 33. Berlin, 1852. Tysk oversettelse.
*Walkowski, Grzegorz Kazimierz (tr.) Vvitichindus: Res gestae Saxonicae = Widukind: Dzieje Sasów. Bydgoszcz 2013. ISBN 978-83-930932-9-8. Translation into Polish.
*Санчук Г.Э. "Видукинд Корвейский. Деяния саксов." Moscow, NAUKA, 1975. Russisk oversettelse.

==Originalutgaver==

*Latinsk tekst (MGH) i html fra Bibliotheca Augustana
*1532-utgaven, Witichindi Saxonis Rerum Ab Henrico Et Ottone In IMPP. Gestarum Libri III, Basel.
*1577-utgaven, Annales Witichindi Monachi Corbeiensis, Familiae Benedictinae, Frankfurt.
*Widukindus i det tyske nasjonalbibliotekets katalog

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sakserne]]
[[Kategori:Krøniker]]