Redigerer Republikken Kypros

{{omdirigering|Kypros|øya Kypros|Kypros (øy)}}
{{Koord|35|01|48|N|33|12|02|E|type:country_region:CY|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = '''Κυπριακή Δημοκρατία'''<br />'''Kıbrıs Cumhuriyeti'''
| norsknavn = Republikken Kypros
| flagg = Flag of Cyprus.svg
| flaggramme = ja
| flagglenke = Kypros’ flagg
| våpen = Cyprus coat of arms 2006.svg
| våpenstørrelse = 64px
| våpenlenke = Kypros’ riksvåpen
| motto = 
| antallspråk = 2
| språk = [[gresk]] og [[tyrkisk]]<sup>1</sup>
| hovedstad = [[Nikosia]]
| innbyggernavn = Kypriot, kypriotisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Kypros' presidenter|President]]
| leder1p = [[Nikos Christodoulidis]]
| arealrang = 161
| areal = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| vann = 0
| befolkningsrang = 157
| befolkningsår = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| befolkning = <!-- ingen verdi genererer data fra Wikidata -->
| uavhengighetfra = [[Storbritannia]]
| uavhengighettid = [[16. august]] [[1960]]
| valuta = [[Euro]]
| valutakode = EUR
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[1. oktober]]
| nasjonalsang = [[Imnos pros tin Eleftherian|«Imnos pros tin Eleftherian»]]
| ISO 3166 = CY
| toppnivådomene = [[.cy]]
| altplassering = Cyprus in its region (de-facto).svg 
| plassering = Cyprus
| kart = Cy-map.png
| fotnoter = <sup>1</sup> <small>[[Engelsk]] blir brukt i Akrotiri og Dekelia, siden de er [[Forente Kongedømmes Suverene Baseterritorium|kolonier]].</small>
}}
'''Kypros''',{{efn|[[gresk]]: Κύπρος, ''Kýpros''; [[tyrkisk]]: ''Kıbrıs''}} offisielt '''Republikken Kypros''',{{efn|gresk: Κυπριακή Δημοκρατία, ''Kypriakī́ Dīmokratía''}} ligger på en øy i den østlige delen av [[Middelhavet]],<ref>Ett syn er at Kypros geografisk tilhører [[Anatolia]] ([[Lilleasia]]), hvilket hovedsakelig består av [[Tyrkia]], men det kan bli betraktet som en del av [[Asia]] eller [[Europa]], eller [[Eurasia]]. Amerikanske [http://www.nationalgeographic.com/xpeditions/atlas/index.html?Parent=asia&Rootmap=cyprus&Mode=d National Geographic] plasserer Kypros i Asia, men tallrike andre kilder plasser Kypros i Europa, blant annet [http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/country_profiles/1016541.stm BBC] og [http://www.worldatlas.com/webimage/countrys/eu.htm WorldAtlas]. Landet er også en medlemsstat i [[Den europeiske union]], mens amerikanske [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html CIA World Factbook] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html |date=20181226020655 }} plasserer Kypros geografisk i [[Midtøsten]].</ref> øst for [[Hellas]], sør for [[Tyrkia]], vest for [[Syria]], [[Libanon]] og [[Israel]] og nord for [[Egypt]]. Kypros er den tredje største øya i [[Middelhavet]], og republikken Kypros er en medlemsstat i [[Den europeiske union]].

Den tidligste kjente menneskelige aktivitet på øya går tilbake til 9000 f.Kr. [[Arkeologi]]ske levninger fra denne perioden omfatter blant annet den relativt godt bevarte [[Neolittisk tid|neolittisk]] steinalderlandsbyen [[Khirokitia]] som [[UNESCO]] har erklært som en del av [[Verdensarven]] med status «forsterket beskyttelse» i tilfelle bevæpnet konflikt,<ref>[http://whc.unesco.org/en/news/701/ «Four World Heritage sites in Cyprus and Italy granted ''enhanced protection'' in the event of armed conflict»]. UNESCO World Heritage Centre. 29. november 2010</ref> sammen med de arkeologiske stedene [[Páfos]] og [[de malte kirkene i regionen Troodos]].<ref>[http://whc.unesco.org/en/list/351 «Painted Churches in the Troödos Region»]. World Heritage List. UNESCO.</ref> Kypros har også noen av de eldste [[brønn]]ene i verden.<ref>[http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/8118318.stm «Stone Age wells found in Cyprus»]. BBC News. 25. juni 2009.</ref>

Kypros var en del av [[Hettittene|det hettittiske rike]] inntil det ble bosatt av [[Mykene|mykenske grekere]] på 1000-tallet f.Kr. Som et strategisk lokalitet i [[Midtøsten]],<ref>[http://www.nationalgeographic.com/xpeditions/atlas/index.html?Parent=mideast&Rootmap=&Mode=d&SubMode=w «Middle East Region»], Xpeditions Altas, ''National Geographic''; tilsvarende [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html «Cyprus»] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html |date=20181226020655 }}, ''CIA World Factbook''; CIA Atlas of the Middle East (1993)</ref> ble det siden okkupert av flere betydelige makter, inkludert [[Assyria|assyrerne]], [[Oldtidens Egypt|egyptere]], og [[Perserriket|perserne]], og fra disse ble øya erobret i 333 f.Kr. av [[Aleksander den store]]. Neste herskere var [[Ptolemeerdynastiet]]s [[Oldtidens Egypt|Egypt]], [[Romerriket]], [[Østromerriket|Det bysantinske riket]], [[Arabere|arabiske]] [[kalifat]]er for en kort tid, det [[Frankrike|franske]] [[Huset Lusignan|Lusignandynastiet]], og [[Venezia]], fulgt av den [[Det osmanske rike|osmanske]] erobringen i [[1571]]. Øya forble under osmansk kontroll i tre århundrer og ble plassert under [[Storbritannia|britisk]] administrasjon i [[1878]] inntil det ble gitt uavhengighet i [[1960]],<ref>[http://www.parliament.cy/parliamenteng/index.htm ''Cyprus date of independence'']   {{Wayback|url=http://www.parliament.cy/parliamenteng/index.htm |date=20060613002758 }}, klikk på «Historical review»</ref> og ble medlem av [[Samveldet av nasjoner|Samveldet]] det neste året.

I [[1974]], som følge av vold mellom kypriotiske samfunn bestående av [[greskkypriot]]er og tyrkiske kyprioter,<ref>[http://countrystudies.us/cyprus/13.htm «U.S. Library of Congress – Country Studies – Cyprus – Intercommunal Violence»]. ''Countrystudies.us''. 21. desember 1963.</ref> skjedde et forsøk på [[statskupp]] av greskkypriotiske nasjonalister<ref>Mallinson, William (30. juni 2005): [http://books.google.com/?id=HEjkuhF2GsMC&pg=PA81&dq= ''Cyprus: A Modern History'']. I. B. Tauris. ISBN 978-1-85043-580-8. s. 81.</ref> og elementer fra den [[Den greske militærjuntaen 1967–1974|greske militærjuntaen]]<ref name=danopoulos> Danopoulos, Constantine Panos (2004): [http://books.google.no/books?id=wU_587RXIvsC&pg=PA260&dq=Greek+army+coup+d%27etat+Cyprus&hl=en&ei=KvrjTcGjDMSh-Qa_kJW1Dg&sa=X&oi=book_result&ct=result&redir_esc=y#v=onepage&q&f=true ''Civil-military relations, nation building, and national identity: comparative perspectives''] (via Google Books), Greenwood Publishing Group, s. 260</ref> med det mål å oppnå ''[[enosis]]'' (forening av Kypros med [[Hellas]]). Dette førte til at det tyrkiske militæret okkuperte den nordlige delen av øya 20. juli 1974, også kjent som Operasjon Fred i Kypros, for å beskytte de tyrkiske kypriotene <ref>{{kilde www |url=http://www.mlahanas.de/Cyprus/History/OperationAtilla.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-08-14 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120922024953/http://mlahanas.de/Cyprus/History/OperationAtilla.html |arkivdato=2012-09-22 }}</ref>. Tyrkisk militære ble igjen på øya etter våpenstillstanden, noe som praktisk førte til en deling av øya og som har vært et mål for Tyrkia siden [[1955]].<ref name=danopoulos/> Volden mellom de etniske samfunnene og den påfølgende tyrkiske invasjonen førte til at 200 000 greskkyprioter måtte flytte fra nord til sør, mens tyrkisk kypriotene måtte flytte fra sør til nord,<ref>[http://books.google.com/books?id=nBOPpkGNodkC&pg=PA18656 Congressional Record, V. 144, Pt. 13, July 31, 1998 to September 8, 1998]. Government Printing Office. 5. mars 2004. s. 18656. GGKEY:3FL13YPHFSQ.</ref> og etableringen av en adskilt tyrkisk kypriotisk politisk enhet i den nordlige delen av Kypros. Disse hendelsene og den påfølgende politiske situasjonen er fortsatt en vedvarende tvist.

Republikken Kypros har ''[[de jure]]'' statshøyhet over [[Kypros (øy)|øya Kypros]]<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/148573/Cyprus «Cyprus»], ''Britannica.com'' Sitat: «Two de facto states currently exist on the island of Cyprus: the Republic of Cyprus (ROC), predominantly Greek in character, occupying the southern two-thirds of the island, which is the original and still the internationally recognized de jure government of the whole island...»</ref> og havområdene rundt, unntatt for de [[Storbritannia|britiske]] militærbasene i [[Akrotiri og Dekelia]]. Republikken Kypros er ''de facto'' delt i to hoveddeler: Området under effektiv kontroll av republikken Kypros, omtrentlig 59 prosent av øyas landområde, og den tyrkiskkontrollerte delen i nord,<ref>[http://www.un.org/documents/sc/res/1984/scres84.htm «According to the United Nations Security Council Resolutions 550 and 541»]. Forente nasjoner.</ref> som kaller seg selv for «[[Republikken Nord-Kypros]]» og er anerkjent av kun Tyrkia. Det dekker omtrent 36 prosent av øyas område.

Kypros er den tredje mest folkerike øya i Middelhavet og et av de mest populære [[Turisme|turistmålene]].<ref>[http://www.nationmaster.com/graph/eco_tou_arr_percap-economy-tourist-arrivals-per-capita Economy Statistics > Tourist arrivals (per capita) (most recent) by country]</ref><ref>[http://www.unwto.org/states/eng.html «UNWTO member states»] {{Wayback|url=http://www.unwto.org/states/eng.html |date=20060620051928 }}. ''World Tourism Organization'' (UNWTO).</ref> En avansert<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/weo/2001/01/data/index.htm#changes «World Economic Outlook Database May 2001»]. ''International Monetary Fund''.</ref> høyinntektsøkonomi med en meget høy [[HDI|Indeks for menneskelig utvikling]],<ref>[http://hdr.undp.org/en/statistics/ «Human Development Index (HDI) – 2011 Rankings»]. United Nations Development Programme.</ref> ble republikken Kypros en av de grunnleggende medlemmene av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]] inntil landet ble medlem av [[Den europeiske unionen]] den 1. mai 2004.<ref>[http://www.nam.gov.za/background/background.htm#4 «The Non-Aligned Movement: Background Information»] {{Wayback|url=http://www.nam.gov.za/background/background.htm |date=20160209210107 }}. Non-Aligned Movement. 21. september 2001.</ref><ref>[http://europa.eu/abc/history/2000_today/index_en.htm «2000 – today: A decade of further expansion»] {{Wayback|url=http://europa.eu/abc/history/2000_today/index_en.htm |date=20070615031714 }}. ''Europa'' (nettsted). Den europeiske unionen.</ref> Den 1. januar 2008 ble Kypros medlem av [[eurosonen]].

Påvirkningen fra [[Storbritannia]] merkes. Kypriotene snakker bra [[engelsk]] og kjører på venstre side av veien. Stikkontaktene er de samme som i Storbritannia (type G). Utenrikshandelen består av import av [[olje]], [[mat]] og diverse tekstiler. Varer det blir eksportert mye av er klær og sko, frukt og grønnsaker. Handelspartnere er særlig [[Italia]], Storbritannia og [[USA]].

== Etymologi ==
[[Fil:Geology of Cyprus-SkiriotissaMine.jpg|thumb|right|Kobbergruve på Kypros. I oldtiden og i antikken var Kypros en viktig kilde for metaller.]]
I [[oldtiden]] kalte de innfødte Kypros for [[Alashiya]]. I [[Mari (oldtidsrike)|Mari]], en storby ved [[Eufrat]]s høyre bredd i våre dagers [[Syria]], dreier alle leirtavler om Alashiya seg om import av [[metall]]: Enten [[kobber]] ([[sumerisk]] ''urudu'' - [[akkadisk]] ''eru'') eller [[bronse]] (sumerisk ''zabar'' - akkadisk ''siparru'').<ref>Knapp, Arthur Bernard (2008):[http://books.google.no/books?id=n4tyhfPxqE8C&pg=PA307&lpg=PA307&dq=alashiya+cyprus+copper&source=bl&ots=uTMacFrV1C&sig=FFpOCopCnG9BFPw4eNWR5AXdMH0&hl=no#v=onepage&q=alashiya%20cyprus%20copper&f=false ''Prehistoric and Protohistoric Cyprus: Identity, Insularity, and Connectivity''], Oxford University Press</ref> [[Romerriket]]s viktigste forekomst av kobber lå på Kypros, og det opprinnelige [[latin]]ske ordet for «kobber», ''cyprium'', senere forenklet til ''cuprum'', kommer av det greske navnet på øya, Kypros. Kypriotene begynte å bearbeide [[kobber]] i det tredje årtusen f.Kr, da de laget redskaper av lokalt forekommende, rent kobber, som flere steder lå synlig på jordoverflaten.<ref>[http://www.metmuseum.org/toah/hd/cyco/hd_cyco.htm «Cyprus—Island of Copper»], Heilbrunn Timeline of Art History</ref>  

Andre foreslåtte [[etymologi]]er for «Kypros» er det greske ordet for [[Vanlig sypress|sypresstreet]] (''[[Vanlig sypress|cupressus sempervirens]]'', κυπάρισσος/''kypárissos''), og det greske navnet på henna-planten (''Lawsonia alba''), κύπρος/''kypros''. 

[[Innbyggernavn]] på folk fra Kypros er «kypriot», eventuelt spesifisert som «greskkypriot» eller «tyrkiskkypriot».

== Historie ==
=== Forhistoriske og antikkens Kypros ===
[[Fil:Choirokoitia.jpg|thumb|Det arkeologiske stedet [[Khirokitia]] med tidlige levninger av menneskelig bosetning (rekonstruksjon) i den neolittiske tiden (bondesteinalderen).]]
Det eldste dokumenterte stedet for menneskelig aktivitet på Kypros er [[Aetokremnos]], beliggende ved sørkysten, noe som indikerer at [[jegere og samlere]] var aktive på øya fra rundt 10 000 f.Kr.,<ref> Mithen, Steven (2005): [https://books.google.no/books?id=NVygmardAA4C&pg=PA97&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''After the Ice: A Global Human History, 20000 BC–5000 BC'']. Boston: Harvard University Press, s. 97.</ref> og med bosatte landsbyer er datert fra 8 200 f.Kr. Ankomsten av de første mennesker sammenfaller med utryddelsen av dvergflodhester og dvergelefanter.<ref> Stuart Swiny, red. (2001): [https://web.archive.org/web/20161227080612/http://www.asor.org/pubs/books-monographs/swiny.pdf ''The Earliest Prehistory of Cyprus: From Colonization to Exploitation''] (PDF). Boston, MA: American Schools of Oriental Research. Arkivert fra [http://www.asor.org/pubs/books-monographs/swiny.pdf originalen] (PDF) den 27. desember 2016.</ref> [[Brønn]]er som ble avdekket av arkeologer i vestlige Kypros er antatt å være blant de eldste i verden, datert til mellom 9 000 og 10 500 år gamle.<ref name="wells"> [http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/europe/8118318.stm «Stone Age wells found in Cyprus»], ''BBC News''. 25. juni 2009.</ref>

[[Fil:Sanctuary of Apollo Hylates temple 2010 2.jpg|thumb|left|upright|Helligdomment til Apollon Hylates, [[Kourion]].]]
Levninger av 8 måneder gammel katt ble avdekket gravlagt sammen med et menneske i et adskilt [[Neolittisk tid|neolittiske]] sted på Kypros.<ref> Wade, Nicholas (29. juni 2007): [https://www.nytimes.com/2007/06/29/health/29iht-29cat.6404420.html?_r=1 «Study Traces Cat's Ancestry to Middle East»], ''New York Times''.</ref> Denne graven er beregnet til å være 9 500 år gammel (fra rundt 7 500 f.Kr.), noe som er før [[oldtidens Egypt|oldtidens egyptiske sivilisasjon]], og som dyttet den eldste kjente forbindelsen mellom mennesker og katter som kjæredyr betydelig tilbake i tid.<ref> Walton, Marsha (9. april 2004): [http://edition.cnn.com/2004/TECH/science/04/08/cats.cyprus/index.html «Ancient burial looks like human and pet cat»], ''CNN''.</ref> Den bemerkelsesverdige godt bevarte neolittiske landsbyen [[Khirokitia]] er datert tilbake til rundt 6 800 f.Kr.<ref> Simmons, A.H. (1999): [https://books.google.com/books?id=hCwYwyEBXEAC&pg=PA15 ''Faunal extinction in an island society: pygmy hippopotamus hunters of Cyprus''], New York: Springer, s. 15.</ref> og er utpekt som [[Verdensarven|verdens kultur- og naturarvsted]] av [[UNESCO]].

I løpet av [[Bronsealderen|sen bronsealder]] var det to større bølger med innvandring og bosetning av gresktalende områder.<ref>Thomas, Carol G.; Conant, Craig (2005): ''The Trojan War'', Greenwood Publishing Group, ISBN 0-313-32526-X, 9780313325267, s. 121–122.</ref> Den første bølgen besto av [[Mykensk kultur|mykensk-greske]] handelsmenn som begynte å besøke Kypros fra rundt 1400 f.Kr., som var et naturlig stopp langs sjøveien videre til [[Levanten]].<ref> Lacy, A.D. (1967): ''Greek Pottery in the Bronze Age''. Taylor & Francis. s. 168.</ref><ref name="lcweb2.loc.gov"> [http://lcweb2.loc.gov/cgi-bin/query/r?frd/cstdy:@field%28DOCID+cy0013%29 «Cyprus»], Library of Congress Country Studies, ''Lcweb2.loc.gov''</ref> Deretter kom det økende bølge av gresk bosetning, antatt som en følge av hendelsen som kalles [[bronsealderens sammenbrudd]], noe som skjedde i tidsrommet 1100 til 1050 f.Kr. Øyas overveidende greske vesen fikk antagelig sin fundament på denne tiden, og Kypros har siden vært en del av den greske verden.<ref name="lcweb2.loc.gov"/><ref> Thomas, Carol G.; Conant, Craig (2005): [https://books.google.no/books?id=UzASgBf2W10C&pg=PA98&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Trojan War''], s. 64.</ref> Kypros spiller en framtredende rolle i [[gresk mytologi]] ved å være fødestedet til [[Afrodite]] og [[Adonis]], og hjemmet til kong Kinyras, [[Teukros (Salamis)|Teukros]], og [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]].<ref> Paraskos, Stass (2016): ''The Mythology of Cyprus'', London: Orage Press, s. 1f</ref> Fra 700-tallet f.Kr. begynte [[Fønikere|fønikiske]] kolonier å bli opprettet på sørkysten av Kypros, nær dagens [[Larnaka]] og [[Salamis (Kypros)|Salamis]].<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

I tillegg til Kypros rike tilgang på metaller hadde også Kypros er en strategisk beliggenhet i det østlige [[Middelhavet]].<ref>Cohen, Getzel M. (1995): [https://books.google.com/books?id=BnsPcZW4G7YC&pg=PA35 ''The Hellenistic Settlements in Europe, the Islands and Asia Minor''], University of California Press, ISBN 978-0-520-91408-7, s. 35.</ref><ref>Stewart, Charles Anthony (2008): [https://books.google.com/books?id=R6ux8tRBHq4C&pg=PA69 ''Domes of Heaven: The Domed Basilicas of Cyprus''], ProQuest, ISBN 978-0-549-75556-2, s. 69.</ref><ref>Spilling, Michael; Spilling, Jo-ann (2010): [https://books.google.com/books?id=ldSQLD985i4C&pg=PA23 ''Cyprus''], Marshall Cavendish, ISBN 978-0-7614-4855-6, s. 23.</ref> Øya var underlagt [[Assyra]] for et århundre fra 708 f.Kr. før et kortvarig overherredømme under egyptiske styre, og til sist også persisk styre i 545 f.Kr.<ref>Riddle, J.M. (2008): ''A History of the Middle Ages''. Lanham, MD, USA: Rowman & Littlefield s. 326.</ref> Kypriotene, ledet av Onesilos, konge av Salamis, allierte seg med deres greske likesinnede i de [[Jonia|joniske]] byene under det mislykkede [[Det joniske opprøret|joniske opprøret]] i 499 f.Kr. mot [[Perserriket|perserne]] under [[Akamenide-dynastiet]]. Opprøret ble slått ned, men Kypros greide å beholde en stor grad av selvstyre og forble kulturelt og politisk orientert mot den greske verden.<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

Kypros ble erobret av [[Aleksander den store]] i 333 f.Kr. Som følge av hans død og den påfølgende delingen av hans verdensrike, og krigene mellom hans etterfølgere, ble Kypros en del av det [[Hellenisme|hellenistiske]] riket under [[det ptolemeiske kongedømme]] i Egypt. I denne perioden ble øya helt og holdent en del av [[Hellenistisk sivilisasjon|den hellenistiske sivilisasjon]]. I 58 f.Kr. ble Kypros underlagt [[den romerske republikk]].<ref name="lcweb2.loc.gov"/>

=== Middelalderen ===
[[Fil:Gentile Bellini 002.jpg|thumb|[[Caterina Cornaro]] (1454–1510), var den siste dronningen av Kypros, før Venezia annekterte øya.]]
Ved Romerrikets deling fulgte Kypros med i det [[Østromerriket]], som etterhvert ble til Det bysantinske riket. Kypros' bysantinske tid varte i rundt 800 år, men preget av stadige invasjoner og kamper mot [[muslim]]ske [[arabere]] fra [[Nord-Afrika]].

Under [[korstog]]ene ble øya erobret av [[Rikard I av England|Rikard Løvehjerte]] i [[1191]]. [[Tempelridderne]] solgte øya til [[Guy av Lusignan]] året etter, og hans etterkommere hersket i 300 år, etterfulgt av bystaten [[Venezia|Republikken Venezia]] som erobret øya i 1489. Øya ble erobret av [[Det osmanske riket]] i [[1571]].

I [[1878]] inngikk [[Det forente kongerike Storbritannia og Irland|Storbritannia]] en leieavtale med [[Tyrkia]] (osmanene), hvor øya ble leid for 90 000 pund i året. Kypros tilhørte fortsatt Det osmanske riket, men Storbritannia tok over all administrasjon og besatte øya militært. Da Tyrkia i 1914 gikk sammen med [[Tyskland]] og [[Østerrike]] i [[den første verdenskrigen]], annekterte Storbritannia øya som kronkoloni.<ref>{{Kilde avis|tittel=Timeline: Cyprus|url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/europe/1021835.stm|besøksdato=2018-02-10|dato=2011-12-13|språk=en-GB}}</ref>

=== Moderne tid ===
Tiden fra britenes ankomst til Kypros og fram til [[1950-tallet]] må ses i sammenheng med [[Hellas]]' langvarige frigjøringskamp fra [[1850-tallet]] av mot tyrkisk undertrykkelse. Den kypriotiske enosis-bevegelsen (union med Hellas) har sin bakgrunn i dette. Valget av [[Makarios III]] til erkebiskop for Kypros' (selvstendige) kirke var startskuddet for en heftig motstandsbevegelse. Frigjøringsmilitsen EOKA ble dannet med enosis som mål. EOKA utførte aksjoner mot britene gjennom fire år, hvilket endte i Kypros' selvstendighet i [[1960]] – uten enosis. Storbritannia fikk beholde [[Forente Kongedømmes Suverene Baseterritorium|suverene baseterritorier]] på øya bestående av til sammen 256,4 km². 

Kypriotene hadde helst sett enosis med Hellas, men det var uspiselig for det tyrkisk-kypriotiske mindretallet som slett ikke ønsket å bli styrt fra Hellas. Britene så at selvstendighet var den beste måten å ivareta både Storbritannias egne interesser og de tyrkiske interessene på. Landet fikk en gresk-kypriotisk president (erkebiskop Makarios III) og en tyrkisk-kypriotisk visepresident med Fazıl Küçük.

Situasjonen fra [[1960]] utviklet seg svært negativt. Den nye konstitusjonen forfordelte den tyrkiske minoriteten på en rekke områder og skapte vondt blod. Blant annet var det umulig å få opprettet et forsvar. De to etniske gruppene organiserte seg etter hvert militært med private væpnete militser. Det hele toppet seg da Makarios i november 1963 ønsket å forandre konstitusjonen i tyrkisk disfavør. Den 23. desember 1963 kom det til skyting og aksjoner mellom de to partene. Britiske styrker fra militærbasene fulgte en anmodning fra [[FN]] og fikk stoppet de verste kampene etter noen dager da flere hundre var drept. Etter hvert ble britene avløst av FN-styrker ([[UNFICYP]]) fra [[Canada]] og [[Finland]], etter hvert også fra [[Sverige]]. Skyting og mord fortsatte imidlertid, og den tyrkiske minoriteten ble gradvis drevet inn i befestete landsbyer og i en bydel i [[Nikosia]].

Tyrkisk-kypriotene trakk seg fra landets offisielle styrende organer. Tidlig i [[1964]] sendte Hellas styrker til Kypros for å støtte Makarios – på det meste hadde Hellas 15 000 mann på Kypros. Kamper forekom kontinuerlig helt til [[1968]]. I 1968 truet Tyrkia med invasjon, og Hellas ble tvunget til å trekke sine styrker tilbake.

Makarios ønsket å arbeide videre for en forhandlet løsning fremfor enosis, og hadde stor støtte blant gresk-kypriotene for sitt syn. Makarios var en populær leder blant gresk-kypriotene og med Hellas under militærstyre var ønsket om å bli styrt fra Hellas blitt upopulært blant folk flest. Likevel ble EOKA-B dannet i 1971 av en liten gruppe greske ultranasjonalister med støtte fra Hellas, og igjen var målet enosis. Gruppens plan var å styrte Makarios og ta kontroll over øya med militærhjelp fra Hellas.

Etter et gresk (EOKA-B) kuppforsøk mot regjeringen til president Makarios i [[1974]] ble den nordlige tredjedelen av Kypros okkupert av Tyrkia gjennom en omfattende invasjon. Kuppforsøket ble mislykket, men de tyrkiske styrkene ble igjen på øya for å beskytte den tyrkiske minoriteten. Resultatet av invasjonen ble at 160&nbsp;000 gresk-kyprioter ble drevet på flukt sørover, mens 60 000 tyrkisk-kyprioter flyktet nordover.

Kun myndighetene på den sørlige delen av øya er anerkjent av [[FN]] og andre internasjonale organisasjoner, og har internasjonalt anerkjent [[suverenitet]] over hele øya, til tross for at de i praksis kun kontrollerer de to sørlige tredjedelene. En interessant følge av dette er at man ikke kan adressere post direkte til Nord-Kypros, men må sende det til Nord-Kypros via et postnummer i Tyrkia. En mer alvorlig følge er at Nord-Kypros har vært økonomisk isolert pga. forbud mot direkte handel med Sør-Kypros.

Det har vært mange forhandlinger om å gjenforene øya siden 1974, uten større hell. Forhandlinger er spesielt vanskelige fordi tyrkisk-kypriotene er i mindretall og gresk-kypriotene godtar ikke at innflyttere fra Tyrkia (siden 1974) skal anses som kypriotiske statsborgere. Tyrkisk-kypriotene frykter å igjen bli dominert av gresk-kypriotene dersom grunnloven fra 1960 skulle bli lagt til grunn uten endringer, og ønsker heller en løs forening mellom en gresk- og en tyrkisk-kypriotisk stat.
De to områdene blir ofte omtalt som «den greske delen» og «den tyrkiske delen» av Kypros.
[[Fil:Cyprus by Piri Reis.jpg|thumb|left|Historisk kart over Kypros laget av [[Piri Reis]].]]
I 1983 erklærte den nordlige delen av øya seg selvstendig med navnet [[Nord-Kypros]] (KKTC), men den selverklærte staten ble straks erklært ulovlig av FNs sikkerhetsråd i resolusjon 541 (med 14 stemmer mot 1). Den anerkjennes kun av Tyrkia. Situasjonen i 1983 oppstod etter at lederen for FNs sikkerhetsråd, [[Javier Pérez de Cuéllar]], fikk gjennom en resolusjon i mai 1983 som krevde at alle utenlandske okkupasjonsstyrker måtte forlate Kypros. Dette likte tyrkisk-kypriotene svært dårlig, og de truet med å erklære Nord-Kypros selvstendig. Likevel klarte Pérez de Cuéllar å legge frem en forhandlet løsning i august 1983 som begge sider godtok. I november 1983 ble Nord-Kypros erklært selvstendig. I et brev til FN ble det forklart at dette var for å sikre at et resultat ville bli føderalt. Samtalene ble gjenopptatt i 1984, uten at man kom til enighet.

I [[2004]] stemte øyas befolkning over en gjenforeningsplan utarbeidet av FN (Annan-planen) basert på en løs føderasjon mellom to stater. I folkeavstemningen sa 64,9 % av innbyggerne i nord JA til planen, mens 75,83 % av innbyggerne i sør sa NEI. Ønsket om å avslutte den økonomiske isolasjonen resulterte i et klart flertall i nord, til tross for motstand fra den politiske ledelsen og usikkerhet om rettighetene til innflyttere fra Tyrkia. Kypriotene i sør reagerte først og fremst på restriksjoner på tilbakeføring av eiendommer i nord og systemet for utbetaling av kompensasjon for eksproprierte eiendommer, som de mente var urimelige, samt restriksjoner i politisk og økonomisk innflytelse i nord.

Kypros ble medlem av [[EU]] i mai 2004, men det er i praksis kun den sørlige delen av øya som får delta i EU inntil videre. Kypros var fra før medlem i [[Samveldet av nasjoner]].

Under konflikten mellom [[Israel]] og [[Hizbolla]] i [[Libanon]] sommeren 2006 ble den sørlige delen av Kypros brukt til evakuering av flyktninger fra krigshandlingene.

== Geografi ==
[[Fil:Cyprus lrg.jpg|thumb|Satellittbilde av Kypros]]
{{utdypende artikkel|Kypros' geografi}}

Kypros er den tredje største [[øy]]a i [[Middelhavet]] (etter de [[Italia|italienske]] øyene [[Sicilia]] og [[Sardinia]]) og er verdens 81. største. Den måler 240 kilometer fra ende til ende og er 100 km bred på det bredeste, med Tyrkia 75 km mot nord. Andre nærliggende områder inkluderer [[Syria]] og [[Libanon]] i øst (henholdsvis 105 km og 108 km), [[Israel]] (200 km mot sørøst), [[Egypt]] (380 km mot sør), og [[Hellas]] i vest-nordvest (280 km til den lille [[Dodekanesene|Dodekanesiske]] øya [[Kastellórizo]], 400 km til [[Rhodos]], og 800 km til det greske fastlandet).

Det er to fjellkjeder på øya, [[Troodos]] og den mindre, [[Kyreniafjellene]]. Det høyeste fjellet, [[Olympos (Kypros)|Olympos]] er 1 952 høyt og er en del av [[Troodos]]. [[Kyreniafjellene]] er lavere og her er det høyeste punktet 1 024 [[moh.]] [[Mesaoria]] er flatt sletteland mellom disse to fjellkjedene og det er her den delte hovedstaden [[Nikosia]] ligger. Troodos er den største fjellkjeden og dekker nesten halvparten av øya, mens Kyreniafjellene dekker en lang stripe langs nordkysten. 

Viktige naturressurser er [[kobber]], [[svovelkis]], [[asbest]], [[gips]], [[tømmer]], [[salt]], [[marmor]] og [[leire]].

Geopolitisk er 59,74 % av øya under kypriotisk styre, mens 34,85 % er den Tyrkiske Republikken [[Nord-Kypros]] som bare er akseptert av Tyrkia. Den delen som er okkupert av Tyrkia anser mange som den vakreste delen av øya. Den [[FNs buffersone på Kypros|grønne linjen]] mellom disse to delene, utgjør 2,67 % av arealet og er kontrollert av [[De forente nasjoner]]. To britiske baser – [[Akrotiri og Dekelia]] – utgjør 2,74 %. 

<gallery>
Aphrodites_Rock.jpg|[[Aphrodite]]. Ifølge legenden var det her gudinnen [[Afrodite]] først kom.

AkamasCape.jpg|Utsikt fra Akamas.
</gallery>

=== Klima ===

Kypros har et [[middelhavsklima]] som trekker mange turister til øya. Kypros er kjent som en veldig varm øy med lange, varme somre året rundt. Det er derfor en del turister som reiser dit om vinteren når temperaturen er omtrent som en norsk sommer. Det regner gjerne en del mellom desember og februar og det er mulig med snø om vinteren i [[Troodos]] fjellene. Kypros har et klima som kan minne mye om [[Perth (Australia)|Perth]] i [[Australia]] eller [[Madrid]] i [[Spania]] om sommeren, men er en del varmere om vinteren enn disse plassene.

=== Flora og fauna ===

[[Fil:GreenSeaTurtle-2.jpg|thumb|left|[[Havskilpadder]] finnes i to ulike sorter og kommer i land hver sommer for å legge egg.]]
[[Fil:Lightmatter flamingo.jpg|thumb|[[Rosenflamingo]]er er vanlig på Kypros ved de store saltsjøene i [[Larnaka (distrikt)|Larnaka]] og [[Limassol (distrikt)|Limassol]].]]

Plantelivet er ikke likt det som en finner ellers langs [[Middelhavet]]. Det skyldes Kypros' isolerte posisjon i Middelhavet. Det finnes 2000 ulike plantearter på øya. 120 av disse finnes bare på Kypros. I [[Troodos]]fjellene vokser [[kyprosseder]], [[tyrkisk furu]], [[svartfuru]], [[gresk einer]], ''[[Quercus alnifolia]]'' og [[sypress]]. Før i tiden var hele øya dekket med [[trær]]. Nå er bare 19 % av Kypros dekket av [[skog]]. Hogst, beiting og gressbrann har vært med på å redusere skogbestanden på øya opp i gjennom historien. Blomstringssesongen er i februar-mars. Kypros har 38 ulike [[orkide]]arter. 

Muflonsauen lever i [[Troodos]]fjellene. Denne [[sau]]en er fredet i og med at den holdt på å bli utryddet på tredvetallet. På nordvestkysten kommer to ulike sorter [[havskilpadde]]r i land hver sommer for å legge egg. I de store saltsjøene ved [[Larnaka (distrikt)|Larnaka]] og [[Limassol (distrikt)|Limassol]] kan man om vinteren se store flokker [[flamingo]]er. De kommer i november–desember og forlater øya igjen ved påsketider. Mange [[vadefugler]] trekker over Kypros. Det kan være heirer, regnspover og [[ender]]. En del [[sangfugler]] gjester øya om sommeren eller om vinteren. I fjellene kan man komme over [[gribber]] og [[falker]]. Av krypdyr finnes det [[Vanlig kameleon|kameleoner]], [[gekkoer]] og åtte ulike [[slange]]arter. Det finnes mange [[fiske]]arter i farvannet rundt øya. [[Sverdfisk]]en kommer på besøk til øya i perioden mai til juli.

[[Fil:Cyprus districts named.png|thumb|Kypros' distrikter]]

== Politikk og administrative inndelinger ==
{{utdypende|Kypros' politiske systemer}}

=== Presidenten ===
Presidenten velges direkte av folket.<ref name=":0" /> Etter forfatningen av 1960 skal presidenten være gresk-kypriotisk og visepresidenten tyrkisk-kypriotisk. De skal sammen utføre statsoverhodets oppgaver. Siden desember 1963 har embetet som visepresident stått ledig.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Die politischen Systeme Osteuropas|etternavn=Ismayr|fornavn=Wolfgang|etternavn2=Zervakis|fornavn2=Peter A.|utgiver=|år=2004|isbn=3825281868|utgivelsessted=|side=|sider=894, 895|kapittel=Staatspräsident, Geschlossene Exekutive: Präsident der Republik Zypern|sitat=Der Verfassungstext von 1960 ordnet dem zypergriechishen Staats- und Regierungsschef einen zyperntürkischen Vizepräsident zu, der aber aufgrund seiner weirgehenden Mitbestimmungsrechte in Artikel 47 einen benahe gleichwertigen Macchtanteil am Präsidentenamt hat.}}</ref>

Presidenten har vidtgående fullmakter, også med hensyn til å gi lover. Han har absolutt veto mot parlamentets vedtak i utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk, og utsettende veto i de øvrige saker. Kypros' president er samtidig også leder av regjeringen. Den kypriotiske forfatningen inneholder ikke vervet statsminister. Presidenten har således også betydelig innflytelse over de øvrige fagområder i regjeringen.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Die politischen Systeme Osteuropas|etternavn=Ismayr|fornavn=Wolfgang|etternavn2=Zervakis|fornavn2=Peter A.|utgiver=|år=2004|isbn=3825281868|utgivelsessted=|side=|sider=894, 895|kapittel=Staatspräsident, Geschlossene Exekutive: Präsident der Republik Zypern|sitat=Der Präsident der Republik Zypern bildet die "geschlossene Exekutive": Er ist zugleich Staatsoberhapt und Regierungsschef in einer Person und hat umfassende Kompetenzen, die bis in die Gesetzgebung hineinreichend (Art. 47-50 Verf. Zyp.).}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html|tittel=The World Factbook — Central Intelligence Agency|besøksdato=2018-01-30|språk=en|verk=www.cia.gov|arkiv-dato=2018-12-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181226020655/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/cy.html|url-status=død}}</ref>

=== Distrikter ===

Kypros er delt inn i seks distrikter: [[Nikosia (distrikt)|Nikosia]], [[Famagusta (distrikt)|Famagusta]], [[Kyrenia (distrikt)|Kyrenia]], [[Larnaka (distrikt)|Larnaka]], [[Limassol (distrikt)|Limassol]] og [[Paphos (distrikt)|Paphos]].

{| class="wikitable"
|-
! Kart over Kypros!! Distrikter !! [[Gresk]] navn !! [[Tyrkisk]] navn</tr>
| rowspan=6 | 
<imagemap>
File:Cyprus_districts.jpg|370px|
rect 206 189 282 230 [[Nikosia (distrikt)|Nikosia]]
rect 284 248 354 275 [[Larnaka (distrikt)|Larnaka]]
rect 139 280 221 307 [[Limassol (distrikt)|Limassol]]
rect 32 238 97 272 [[Paphos (distrikt)|Paphos]]
rect 179 337 275 360 [[Akrotiri]]
rect 211 118 289 144 [[Kyrenia (distrikt)|Kyrenia]]
rect 341 158 427 185 [[Famagusta (distrikt)|Famagusta]]
rect 373 217 429 274 [[Dekelia]]
</imagemap>
| [[Famagusta (distrikt)|Famagusta]]&nbsp;&nbsp;&nbsp; || Αμμόχωστος (Ammochostos)&nbsp;&nbsp;&nbsp; || Gazimağusa&nbsp;&nbsp;&nbsp;</tr>
| [[Kyrenia (distrikt)|Kyrenia]] || Κερύvεια (Keryneia) || Girne</tr>
| [[Larnaka (distrikt)|Larnaka]] || Λάρνακα (Larnaka) || Larnaka/İskele</tr>
| [[Limassol (distrikt)|Limassol]] || Λεμεσός (Lemesos) || Limasol/Leymosun</tr>
| [[Nikosia (distrikt)|Nikosia]] || Λευκωσία (Lefkosia) || Lefkoşa</tr>
| [[Páfos (distrikt)|Páfos]] || Πάφος (Páfos/Bafos) || Baf/Gazibaf</tr>
|}

=== Kommuner ===

Kypros blir delt inn i 33 kommuner, mellom 3 og 10 i hvert distrikt. 

{{Kommuner på Kypros}}

== Økonomi ==

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
|  3,70 %
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 3,8 %
|
| 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Industriprod
|  1,5 %
|
|   Q2 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2005
| 2,3 %
|   
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Konsumpriser 2006
| 2,2 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Renter 3 mnd 2006
|  3,37 %
|  
|  2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Arbeidsløshet
|  5,0 %
|
|  2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -0,45 mrd US$ 
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
|  -0.93 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp (fra FN)
|  0,02 mrd US$
|  
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
|  22.432 US$
| 
| 2005, ''UNDP Database'' 
|}

=== Valuta ===
Den offisielle myntenheten på Kypros var tidligere kypriotisk pund. I juli 2007 ble det kjent at landet hadde fått godkjennelse fra [[EU]] om å ta i bruk den europeiske fellesvalutaen [[euro]], noe det også gjorde fra [[1. januar]] [[2008]].

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO|UNESCOs]] [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* Malte kirker i [[Troodosfjellene]]
* [[Choirokoitia]]
* [[Páfos]]

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2009 – [[Lefkara laces]] eller Lefkaritika, [[Knipling|kniplinger]]
* 2013 – [[Middelhavskjøkkenet]]. (Sammen med Kroatia, Spania, Hellas, Italia, Marokko og Portugal)
* 2021 – [[Bysantinsk]] sang (Sammen med Hellas)

== Fotnoter ==
{{Notelist}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Cyprus}}
* [http://www.europe-atlas.com/cyprus-map.htm Cyprus Map (engelsk)] {{Wayback|url=http://www.europe-atlas.com/cyprus-map.htm |date=20041221202127 }}
{{globalis|Kypros}}
{{globaliskonflikter|Kypros}}

{{EU-bunn}}
{{eurosonen}}
{{Land og territorier som grenser til Middelhavet}}
{{EØS-området}}
{{La Francophonie}}
{{Europarådet}}
{{WTO}}
{{AOSIS}}
{{europa}}
{{Samveldet av nasjoner}}
{{asia}}
{{Midtøsten}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kypros| ]]
[[Kategori:Øyer i Asia]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:Samveldet av nasjoner]]