Redigerer Republikk

[[Fil:Daumier République.jpg|thumb|Allegori for republikken, maleri av Honoré Daumier, 1848.]]
'''Republikk'''{{efn|fra [[latin]]: ''[[res publica]]'', «stat», egentlig «offentlig sak»<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=republikk&bokmaal=+&ordbok=bokmaal «republikk»], Bokmålsordboka</ref>}} er en statsform for [[regjering]] hvor makten er gitt til valgte individer for en begrenset periode og som representerer velgerne<ref name="M-W"> [http://www.merriam-webster.com/dictionary/republic «Republic»], ''Merriam-Webster''.</ref> og styrer i henhold til lovverket. I moderne tid er definisjonen av en republikk vanligvis begrenset til en [[regjering]] som utelukker en [[monark]].<ref> [http://dictionary.reference.com/browse/republic «republic»], ''WordNet 3.0'' (Dictionary.com)</ref><ref name="M-W"/> Statslederen er direkte eller indirekte valgt, eller utpekt på en annen måte, og kalles vanligvis [[president]]. Motsetningen til republikk er [[monarki]] hvor statslederen, kalt [[konge]], går i arv i en bestemt familie. Den korteste definisjonen av republikk er at det ikke er et [[monarki]]. Per [[2015]] benytter 147 av verdens 206 [[Liste over stater|selvstendige stater]] ordet «republikk» som en del av sitt offisielle navn.{{Trenger referanse}}

Både moderne og eldre tiders republikker var mangeartet i ideologi og sammensetning. I [[antikken]] og i [[middelalderen]]s [[Europa]] var mange stater fascinert av [[den romerske republikk]], som viser til styreformen i byen [[Roma]]. I tiden før [[den romerske republikken]] var det konger og tiden etter [[Keiser|keisere]]. [[Renessansen]]s politiske tradisjon i dag er omtalt som «sivil humanisme» og tidvis tenkt som avledet direkte fra romerske republikanere som [[Gaius Sallustius Crispus|Sallustius]] og [[Tacitus]], Imidlertid kunne [[Antikkens Hellas|greskinfluerte]] romerske forfattere som [[Polybios]]<ref>Everitt, Anthony (2012): ''The Rise of Rome''. New York: Random House. {{ISBN|9781400066636}}. s. 125</ref> og [[Cicero]] tidvis også benytte betegnelsen som en oversettelse av greske ''politeia'', noe som kunne bety «styre» generelt, men også for særskilte styresett som ikke nøyaktig tilsvarte den romerske republikk. Republikker ble ikke likestilt med antikke demokratier som [[Athen]], men hadde et demokratisk aspekt.

Republikker ble mer vanlig i [[Vesten]] på begynnelsen av [[1800-tallet]], til sist erstattet helt det [[Eneveldet|eneveldige]] [[monarki]]et som vanligste regjeringsform. I moderne republikker er utøvende makt legitimert både av et lovverk og ved [[valg]]. I kontrast inkluderte den franske politiske filosofen [[Charles Montesquieu|Montesquieu]] både [[demokrati]]er (hvor folket har en andel i styringen) og [[aristokrati]]et eller [[oligarki]]et (hvor kun en del av folket styrer) som republikanske former for styresett.<ref> Montesquieu (1750): [http://oll.libertyfund.org/titles/837 ''Spirit of the Laws''], Bk. II, kap. 2–3.</ref>

Oftest er en republikk en selvstendig stat, men det finnes også delstater innenfor en stat som kalles republikker, eller har en myndighet som er beskrevet som «republikansk» i sitt vesen. Artikkel IV i [[USAs grunnlov|den amerikanske konstitusjon]] «garanterer hver eneste stat i unionen en republikansk form for styresett.»<ref> [http://www.archives.gov/exhibits/charters/constitution_transcript.html ''Constitution of the United States''].</ref> Tilsvarende var [[Sovjetunionen]] i lovverket beskrevet som en «føderal multinasjonal stat» bestående av 15 republikker og hvorav to av disse, [[Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk|Ukraina]] og [[Den hviterussiske sosialistiske sovjetrepublikk|Hviterussland]], hadde egne seter i [[De forente nasjoner]].

== Etymologi ==
Begrepet «republikk» har betydningen «stat der statsoverhodet (presidenten) velges for et begrenset tidsrom.» Det er kommet til norsk gjennom [[fransk]]e ''république'' av latin ''respublica'' eller ''res publica''.<ref name="caprona">Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge Forlag, s. 1046</ref> Det latinske begrepet har sin opprinnelse i den latinske oversettelsen av det greske ordet πολιτεία, ''politeia''. Det er avledet fra det greske ordet πόλις, ''[[polis]]'', «bystaten». Det greske begrepet har flere betydninger, fra «borgernes rettigheter» til «en styreform», og i gresk politisk tanke, særlig hos [[Platon]] og [[Aristoteles]], sto ''politeia'' sentralt. [[Cicero]], blant andre latinske forfattere, oversatte ''politeia'' som ''res publica'' og det ble igjen oversatt av renessanselærde som «republikk».<ref>Oppslagsord [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0057%3Aentry%3D%2384506 «Politeia»] i: Liddell & Scott: ''Greek-English Lexicon'' på nettstedet [http://www.perseus.tufts.edu  Perseus]: «the conditions and rights of the citizen, or citizenship", analogous to the Latin ''civitas''.»</ref>

Begrepet ''politeia'' kan bli oversatt som regjeringsform, styre, eller styresett, og er derfor ikke alltid et ord for et særskilt styresett slik som det moderne ordet republikk er. Et eksempel på mangfoldet i tolkningen av ordet kan bli anskueliggjort ved [[Platon]]s verk om [[politikk]] som har tittelen ''Politeia''. Den [[latin]]ske tittelen er ''Res publica'', på [[engelsk]] er dette verket kjent som ''The Republic'' mens den [[norsk]]e tittelen er [[Staten (dialog)|''Staten'']]. I bok III av [[Aristoteles]]' bok Πολιτικά, ''Politikken'' er han tilsynelatende den første antikke forfatteren som uttalte at begrepet ''politeia'' kan bli benyttet for å vise til en mer særskilt form for ''politeia'': «Når borgerne i det store og hele styrer for det offentlige gode, er det kalt ved det navn som er felles for regjeringer (''to koinon onoma pasōn tōn politeiōn''), regjeringen (''politeia'')».<ref> Aristoteles: ''Politikken'', 1279a. Oversettelse for anledningen</ref> Også i klassisk latin er begrepet «republikk» benyttet på generelt vis til å referere til et hvilket som helst styresett, eller på særskilt vis for å referere til regjeringer som arbeider for det offentlige gode.

I [[middelalderen]]s nordlige Italia hadde en rekke bystater en ''commune'' ([[kommune]]) eller ''signoria'' (styre, regjering) basert på regjeringer. I [[senmiddelalderen]] begynte skribenter som eksempelvis [[Giovanni Villani]] å skrive om disse bystatenes vesen og de forskjellene mellom de ulike formene for styre. Det ble benyttet begreper som ''libertas populi'', «et fritt folk», for å beskrive bystatene. Terminologien endret seg på [[1400-tallet]] ved at antikkens terminologi fikk innpass. For å beskrive bystater uten monark benyttet skribenter som [[Leonardo Bruni]] den latinske frasen ''[[res publica]]''.<ref> Rubinstein, Nicolai (1993): «Machiavelli and Florentine Republican Experience» i: ''Machiavelli and Republicanism'', Cambridge University Press.</ref>

Mens Bruni og [[Niccolò Machiavelli|Machiavelli]] benyttet dette begrepet for å beskrive stater i nordlige [[Italia]], som ikke var [[Monarki|monarkier]], hadde begrepet ''res publica'' et sett med beslektete meninger på opprinnelig latin. Begrepet kan bokstavelig bli oversatt som «offentlig sak».<ref name=Ideas2099> «Republic» i: Horowitz, Maryanne Cline, red. (2005): ''New Dictionary of the History of Ideas''. Bind 5. Detroit: Charles Scribner's Sons, s. 2099</ref> Det ble som oftest benyttet av romerske skribenter for å referere til staten og regjeringen, selv i perioden under [[det romerske keiserriket]].<ref> Lewis, Charlton T.; Short, Charles (1879): [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0059%3Aentry%3Dres «res, II.K»] i: ''A Latin Dictionary''. Oxford: Oxford University Press. </ref>

I påfølgende århundrer ble det [[engelsk]]e ordet ''commonwealth'' benyttet som en oversettelse av ''res publica'', og dets bruk på engelsk var kompatibelt med hvordan romerne benyttet begrepet ''res publica''.<ref name=Haakonssen> Haakonssen, Knud (1995): «Republicanism» i: Goodin, Robert E. & Pettit, Philip, red.: ''A Companion to Contemporary Political Philosophy''. Cambridge: Blackwell.</ref> Mest kjent er under [[Oliver Cromwell]]s [[protektoratet]] hvor begrepet ''commonwealth'' var det mest vanligste begrepet for alle stater uten monark, men ordet ''republic'' var også i bruk.<ref> Everdell, William R. (2000): ''The End of Kings: A History of Republics and Republicans'' (2. utg.), Chicago: University of Chicago Press, s. xxiii.</ref> Merk at på norsk oversettes ''commonwealth'' gjerne som ''samvelde''.

I dag har begrepet «republikk» vanligvis betydningen av et system for styresett som får sin makt fra folket ved valg framfor på annet grunnlag, eksempelvis ved arv eller guddommelig rett. Dette har forblitt den primære definisjonen av republikk i de fleste sammenhenger.

== Presidenten ==
Republikker kan være organisert på flere forskjellige måter. De fleste har én president valgt for en bestemt funksjonstid (i motsetning til en [[monark]] hvor monarken vanligvis er [[konge]] eller [[keiser]] til sin død). Det er også mulig å ha mer enn en [[president]]; enten ved at det er flere som deler en felles funksjon, eller at presidentvervet går på omgang.

En president kan ha ingen, lite eller mye makt, alt avhengig av hvordan det er bestemt at statslederen i en republikk skal fungere.

* I noen land er statslederen eller presidenten kun en seremoniell figur. Da er oppgavene hovedsakelig å representere sitt land ved utenlandske statsbesøk og når [[ambassadør]]er overleverer sitt [[akkreditiv]]. 
* I såkalte parlamentarisk republikker som Tyskland, Italia og Island er presidenten statsoverhode med i hovedsak seremoniell rolle, har liten myndighet og utnevnes ofte av parlamentet.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/buskerud/xl/drommen-om-en-republikk-_-vil-avskaffe-monarkiet-1.17055913|tittel=Drømmer om en republikk|besøksdato=2024-10-13|dato=2024-10-12|fornavn=Laik|etternavn=Hanbaly|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>
* Presidenten kan ha en funksjon når det gjelder å utpeke hvem som skal være regjeringssjef og danne regjering etter et parlamentsvalg. Dette gjelder blant annet i Frankrike og Finland der statsministeren kan være fra et annet parti og det er en myndighetsfordeling mellom president og regjering, dette kalles semipresidentsystem.<ref name=":0" />
* Presidenten kan ha fullmakter når det gjelder utenrikspolitikken og forsvaret.
* Presidenten kan sitte med den utøvende regjeringsmakten. Dette gjelder blant annet i USA der presidenten samtidig er regjeringssjef og det kalles presidentsystem.<ref name=":0" />

Når en statsleder i en republikk er valgt av folket, kan denne lettere hevde sin demokratiske autoritet gitt av folket. Det kan også være indirekte valg av [[president]], som når [[Parlament|parlamentet]] står for valget.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Styreformer]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Republikker]]