Redigerer Repslager

[[Fil:Mendel I 016 r.jpg|thumb|Repslager, [[håndverker]] som lager [[tauverk]], framstilt i "Die Mendelschen und Landauerschen Hausbücher" fra ca. 1425]]
'''Repslager''' er en [[håndverker]] som lager [[tau]], [[trosse]]r og [[kabel|kabler]], en som slår rep. Å ''slå'' betyr i denne sammenhengen å ''tvinne''.

== Håndverk ==
[[Fil:touwslagerij 2.jpg|thumb|Tradisjonell repslaging, framstilling av [[tauverk]]: [[Garn (tekstil)|Garn]] eller tynnere tau spennes på [[reperbane]]n.]]
[[Fil:touwslagerij 4.jpg|thumb|upright|Ved hjelp av en treblokk tvinnes liner, snorer eller strenger (kordeller) til tykkere tau.]]
Råmaterialet for repproduksjon er [[Garn (tekstil)|garn]] spunnet av [[fiber|fibre]]. Opprinnelig var garnet fremstilt av naturfibre som [[manila (fiber)|manila]], [[sisal]]hamp, langhamp, [[stry]], [[bomull]], [[kokos]], [[lindebast]] eller [[hestetagl]]. Rep er også slått av huder fra dyr.

[[Seilgarn]] eller [[kabelgarn]] som er relativt tynt, tvinnes til stadig tykkere liner, snorer eller strenger. Disse samles i bunter som tvinnes om sin egen akse. Disse tvunne trådene kalles [[kordel]]er er utgangspunktet for å slå fibertauverk. I neste trinn av fremstillingen slås (som oftest) tre eller fire kordeler sammen til et tau. Kordelene føres gjennom en blokk som roteres samtidig som den føres fremover. Blokken dreies i motsatt retning av den som er brukt under fremstillingen av kordelene.

Om diameteren er større enn 25&nbsp;mm kalles sluttproduktet en trosse (som kan være laget av line, tau eller kabel).

== Historie ==
Repslageryrket utviklet seg parallelt med [[seilskip]]sfarten. I middelalderens Norge skilte man mellom rep, laget av dyrehud og tau, laget av bast. Reipslageren ble kalt ''reipari'' og bastbinderen (taumakeren) ''bastari''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bendixen, B.E. | utgivelsesår = 1912 | tittel = De tyske haandverkere paa norsk grund i middelalderen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012071206001 | side = 18}}
</ref>

En to- eller firearmet vinne eller snelle ble brukt til å tvinne fibrene. Av disse var antakelig den toarmede i bruk først. En firearmet vinne ser ut til å ha blitt introdusert i Skandinavia fra Østbaltiske områder tidlig i middelalderen, i takt med at det ble vanligere å spinne tjukkere [[Garn (tau)|garn]] til tau.<ref>Ellen Schjølberg 1988, "Cordage and Similar Products from Bryggen in Bergen", i {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = The Bryggen Papers, Supplementary Series 3 | isbn = 8200077292 | forlag = Norwegian University Press | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015120306008 | side = 126, 134}}</ref> 

Hampetau ser ut til å ha blitt permanent etablert i Vesteuropa på 1300-tallet, hovedsakelig i form av russisk hamp. I Skandinavia ble det introdusert omkring 1400-tallet. På 1300-tallet ble en ny konstruksjonsmåte for tauverk av lindebast introdusert i Bergen, muligens som svar på utenlandsk konkurranse fra tauverk av hamp.<ref>ibid. s. 133f.</ref> Reperbaner ble introdusert seint i Norge, i Bergen kort før 1600.<ref>ibid. s. 134.</ref>

Repslagerne arbeidet gjerne under tak fordi regn og fukt under fremstillingen kunne ødelegge naturfibrenens og repets egenskaper. De lange verkstedsbygningene de arbeidet i kalles [[reperbane]]r. Leonardo da Vinci tegnet en maskin for repslaging på [[1500-tallet]].

Etter hvert som tau fikk større utbredelse også på land og på gårdsbruk, overtok det en rekke funksjoner som tidligere var løst bl.a ved hjelp av [[vidje]]spenninger som f.eks. kuband, til inngjerding og på kløvmeiser.

Etter at garn av [[nylon]] var laget i [[1954]], overtok kunstfibrene mer og mer. I dag brukes fibre av [[perlon]], [[polyamid]], [[polyester]], [[polypropylen]] og [[polyetylen]].

<gallery widths="170" style="font-size:90%">
Fil:Ancient Egypt rope manufacture.jpg|Taumakere i [[Det gamle Egypt]]
Fil:Seiler-1568.png|Repslagere, håndverkere som lager tauverk, framstilt i [[Jost Amman]]s ''Das Ständebuch'' fra 1568
Fil:Kustari 001 Verevochnoe proisvodstvo.jpg|Repslaging, produksjon av tau, i en landsby i  [[Guvernementet Nizjnij Novgorod]] i Russland 1896.
Fil:Repslageri.jpg|Håndverksmessig repslageri i Sverige på 1920-tallet.
Fil:Alte Seilerei Lefken Hohenlimburg.jpg|Gammel reperbane utstilt på [[Hagen friluftsmuseum]] i Ruhr-området i Tyskland 
</gallery>

== Norske forhold ==
I Norge ble repslagerne organisert etter den etablerte modellen for håndverkere med [[laug]], [[håndverksmester|mestre]], [[håndverkssvenn|svenner]] og [[lærling]]er fra [[1600-tallet]]. Yrket hadde sin storhetstid fra 1850 og frem til 1900, da dampskip litt etter litt erstattet seilskutene. Folketellingen for 1900 har registrert opp mot 350 personer med et yrke relatert til repslagingsfaget. Utover 1900-tallet ble reperbanene nedlagt, og fra 1960-tallet stoppet rekrutteringen helt opp. På 1990-tallet er det igjen interesse for opprettholde faget, og ifølge Hardanger fartøyvernsenter var det tre faglærte yrkesutøvere i Norge i 2000 [https://web.archive.org/web/20070928200005/http://biblioteknett.no/alias/HJEMMESIDE/hfs/verft/reipslagar.html ref].

Bergen var den byen i Norge hvor det var flest reperbaner.

{{Sitat|Vi repslagere må gå

den hele dag med hampen på

og spinne ut og løpe inn

og ingen hvile få.

Når hampen den er føyelig

da går det rent fornøyelig

Når alle ting er rent og klart,

da kan vi spinne snart. |Egil Husby: Reperbaner og repslageri i Kristiansund.}}

Repslagerfaget er (pr. 2016) med på [[Utdanningsdirektoratet]]s liste over [[små håndverksfag|små og verneverdige håndverksfag]]. Dette innebærer blant annet at bedrifter innen faget mottar utvidet støtte fra fylkeskommunen når de tar inn nye lærlinger.<ref>[http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ Utdanningsdirektoratets informasjon om ordningen]  {{Wayback|url=http://www.udir.no/Regelverk/Tilskudd/Fag--og-yrkesopplaring/Tilskudd-til-bedrifter-som-tar-inn-larlinger-og-larekandidater-/ |date=20160610095331 }}</ref>

== Referanser ==
<references/>

==Se også==
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]
* [[Reperbane]], verksted for repslaging

== Litteratur ==
[[Egil Husby]]: Reperbaner og repslageri i Kristiansund. Utgitt av [[Nordmøre Museum]] 1981. ISBN 82-990789-0-3

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.youtube.com/watch?v=YBmyuzxDySk Film fra Brødrene Blomquists reperbane på Kampen i Oslo. Opptaket er gjort av Hilmar Stigum, Norsk Folkemuseum i 1936]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Tauverk]]