Redigerer Rene Venstre

{{Infoboks parti}}
[[Fil:Johannes Steens regjering 1 (3528659148).jpg|thumb|[[Johannes Steens første regjering]] (1891-1893). Flere av regjeringsmedlemmene var sentrale i Rene Venstre.]]
'''Rene Venstre''' var en gruppering i partiet [[Venstre]] i perioden [[Stortingsvalget 1885|1885]] til [[Stortingsvalget 1888|1889]], som stod i opposisjon til en annen del av partiet kalt [[Moderate Venstre|det Moderate Venstre]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Folkerørsla som vart parti|etternavn = Mjeldheim|fornavn = Leiv|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1984|isbn = |utgivelsessted = |sider = 149 ff.|kapittel = 5. Regjeringspartiet}}</ref> Sentrale medlemmer i Rene Venstre var blant annet [[Ole Anton Qvam]], [[Johannes Steen]], [[Viggo Ullmann]] og [[Carl Berner]].

== Splittelse i Venstre ==
Venstre, med [[Johan Sverdrup]] i spissen, oppnådde for første gang regjeringsmakt i [[1884]]. Kort etter opplevde Venstre intern splittelse i to fløyer på [[Stortinget]], der de mer radikale venstremennene samlet seg i Rene Venstre, og kretsen rundt [[Johan Sverdrups regjering]] tok navnet Moderate Venstre. I tillegg var det flere såkalte «nomader», altså stortingsmenn som varierte mellom å stemme sammen med de Moderate eller med de Rene.<ref>{{Kilde bok|tittel = Folkerørsla som vart parti|etternavn = Mjeldheim|fornavn = Leiv|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1984|isbn = |utgivelsessted = |sider = 191, 192|kapittel = 6. Samanbrotet}}</ref>

Det er vanskelig å tidfeste splittelsen, og det er viktig å understreke det ikke var et brudd over natten, men en prosess over flere år. Leiv Mjeldheim setter splittelsen til 1885, på Regjeringens nettsider kan lese at splittelsen skjedde i 1887<ref>{{Kilde www|url = https://www.regjeringen.no/no/om-regjeringa/tidligere/departementer_embeter/embeter/statsminister-1814-/johannes-wilhelm-christian-steen/id440560/|tittel = "Johannes Steen". regjeringen.no|besøksdato = 13. november 2015|forfattere = Norsk biografisk leksikon|dato = 27.12.2013|fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = }}</ref>, og Trond Nordby setter bruddet i 1888<ref>{{Kilde bok|tittel=Grunnlov og styreform. Norge 1814-2010.|etternavn=Nordby|fornavn=Trond|utgiver=Universitetsforlaget|år=2010|isbn=978-82-15-01395-4|utgivelsessted=Oslo|sider=49|kapittel=2. Første skritt}}</ref>.

I 1885 var tonen fortsatt god nok til at Rene Venstre og Moderate Venstre stilte til valg sammen under parolen «Tillit til Johan Sverdrup.»<ref>{{Kilde bok|tittel = Johan Sverdrup bd. 3|etternavn = Koht|fornavn = Halvdan|utgiver = H. Aschehoug & co|år = 1925|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 255 ff.|kapittel = 16. "Tillit til Johan Sverdrup"}}</ref> I [[1888]] stilte derimot Rene Venstre til valg alene.<ref>{{Kilde bok|tittel = Folkerørsla som vart parti|etternavn = Mjeldheim|fornavn = Leiv|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1984|isbn = |utgivelsessted = |sider = 194 ff.|kapittel = 6. Samanbrotet}}</ref> De opprettet ikke noe nytt parti, men sørget for å presse den moderate fløyen ut av partiet. Ved [[Stortingsvalget 1888|valget i 1888]] kunne velgerne dermed stemme på [[Høyre]], Moderate Venstre eller Venstre.

== Politiske konflikter mellom fløyene ==
Rene Venstre brøt ut fra Venstre og fra Johan Sverdrups regjering fordi de ønsket en mer radikal politikk enn det Regjeringen førte. Medlemmene var liberale, radikale og påvirket av europeiske strømninger, og stod ofte i motsetning til den konservative og lavkirkelige [[lekmannsbevegelsen]] i Moderate Venstre. Særlig i kulturpolitikken kom dette til uttrykk.<ref name="ReferenceA">{{Kilde bok|tittel = Folkerørsla som vart parti|etternavn = Mjeldheim|fornavn = Leiv|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1984|isbn = |utgivelsessted = |sider = 156-158|kapittel = 5. Regjeringspartiet}}</ref>

Noen kjente saker der det Rene Venstre skilte seg fra de Moderate og fra Regjeringens linje er blant annet:<ref name="ReferenceA"/>
* Om [[Alexander Kielland]] skulle motta dikterlønn på statens regning eller ikke. Rene Venstre ønsket dette, mens Moderate Venstre mente diktningen hans kunne bidra til å forstyrre ro og orden.
* Om [[Christian Krohg|Christian Kroghs]] roman ''Albertine'' og [[Hans Jæger]]s ''Fra Kristiania-Bohemen'' var sømmelig eller ei. Moderate Venstre mente bøkene var umoralske og usømmelige, og at de måtte sensureres. Rene Venstre ønsket ikke å sensurere bøkene, og mente staten ikke skulle styre kunsten.
* Utvidelse av stemmeretten. Mange i Rene Venstre ønsket å innføre allmenn stemmerett for menn, mens mange i Moderate Venstre var mot. En faktor er at mange bønder følte sitt maktgrunnlag truet dersom en stor og ny gruppe skulle gjøre inntog i politikken.
* Uenighet om innføring av [[menighetsråd]]. Kirkestatsråd [[Jakob Sverdrup]], fra den moderate og lavkirkelige siden, ønsket å opprette menighetsråd som skulle være med å styre menigheten, i motsetning til Rene Venstre som ikke ønsket dette.
I tillegg rettet de ofte kritikk mot Regjeringen, og mente at de arbeidet for sakte med tradisjonelle venstresaker som [https://snl.no/arbeiderkommisjonen arbeiderkommisjonen], og innføringen av lov om jury i straffesaker. Rene Venstre tok også stadig opp formaliterer og prinsipielle debatter i Stortinget, som regjeringssammensetning og parlamentarismens utvikling.

== Venstre samles igjen ==
Rene Venstre og Moderate Venstre samlet seg tilbake i [[Norges Venstreforening]] i [[1889]] etter at Johan Sverdrups regjering måtte gå på grunn av et mistillitsforslag fra Høyre og det Rene Venstre.<ref>{{Kilde bok|tittel = Johan Sverdrup bd 3|etternavn = Koht|fornavn = Halvdan|utgiver = H. Aschechoug & co|år = 1925|isbn = |utgivelsessted = Oslo|sider = 513 ff.|kapittel = 32. Siste kamp}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Venstre]]