Redigerer René Pleven

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Léon-Geismar-avec-le-général-de-Gaulle.JPG|thumb|René Pleven, [[1943]]]]
'''René Pleven''' (1901–1993) var en fransk politiker og regjeringsjef. Han representerte sentrumspartiet ''Union démocratique et socialiste de la Résistance'' (UDSR) som var forgjenger til [[det franske sosialistpartiet]] (PS).

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
René Pleven var sønn av en offiser ved [[militærskolen Saint-Cyr]]. Etter sine juridiske og politiske studier ved [[universitetet i Paris]], som førte til juridisk doktorgrad, forsøkte han forfjeves å bestå eksamen for finanskorpset i embedsverket.

Da bestemte han seg for å emigrere. Han dro til [[USA]], [[Canada]] og [[Storbritannia]] for å artbeide der. Frem til 1939 var Pleven direktør ved et britisk telefonselskap. I 1934 giftet han seg med Anne Bompard.<ref name=NYT>Bruce Lambert: ''Rene Pleven, 91, Prime Minister Of France Twice in Early 1950s.'' I: ''New York Times'', 20. januar 1993.</ref>

=== Politiker ===
I 1940 sluttet han seg til de av [[Charles de Gaulle]] grunnlagte ''[[France libre|Forces Françaises Libres]]'', og ble i 1941, etter ett opphold i Afrika under generalmajor [[Jacques-Philippe Leclerc de Hauteclocque]], kalt av de Gaulle til [[London]]. Pleven ble så for resten av [[andre verdenskrig]] en av Charles de Gaulles ministre i London respektive [[Alger]].

Han var en av landets mest fremtredende politikere under [[den fjerde republikk]] og var deputert [[1945]]-[[1973]]. Han inngikk i flere regjeringer og var [[finansminister]] [[1944]]-[[1946]], [[forsvarsminister]] [[1949]]-[[1950]] og ministerpresident (regjeringsjef) [[1950]]-[[1952]] med et kort avbrudd i [[1951]]-

I hans regjeringstid ble [[Schuman-planen]] ratifisert av det franske parlament. Han er kjent for sitt forslag, den såkalte [[Plevenplanen]] fra [[1950]], om å opprette [[Det europeiske forsvarsfellesskap|et europeisk forsvarsfellesskap]] og en overnasjonal europaarmé. Et traktatforslag ble undertegnet av [[Frankrike]], [[Italia]], [[Vest-Tyskland]], [[Nederland]], [[Belgia]] og [[Luxembourg]] i [[1952]]. Idéen ble lagt til side etter at [[Frankrikes nasjonalforsamling|den franske nasjonalforsamling]] og [[gaullist]]ene avviste forslaget i [[1954]].

Deretter var han forsvarsminister [[1952]]-[[1954]]. Han innehadde dette ansvaret de franskmennene tapte [[slaget ved Dien Bien Phu]], noe som satte i gang oppsmuldringen av det franske hegemoni i den indokinesiske region.

Han var [[utenriksminister]] [[1958]] og [[justisminister]] [[1969]]-[[1973]].

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* [[Nationalencyklopedin]]
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Pleven, Rene}}
[[Kategori:Franske statsministere]]
[[Kategori:Personer fra Rennes]]
[[Kategori:Franske utenriksministre]]
[[Kategori:Storkors av Dannebrogordenen]]