Redigerer Religionsfrihet

[[Fil:Religiousfreedom (Pew Forum on Religion & Public Life 2009).png|Oversikt over ulik grad av religionsfrihet i verden (Pew Research Center, 2009). Lys gul: lite restriksjoner; rød: høy grad av restriksjoner|thumb]]
'''Religions- og trosfrihet''' er et prinsipp som går ut på at enkeltmennesker og grupper skal kunne [[religion|tro]] det de vil og [[tilbedelse|tilbe]] hvem eller hva de vil. Dette anses i flere sammenhenger for å være en grunnleggende [[menneskerettighet]]. Historisk sett var religionsfriheten en av de første menneskerettighetene som ble anerkjent i Europa, og er nå lovfestet i [[Den europeiske menneskerettskonvensjon]] vedtatt av [[Europarådet]].

Hva denne retten innebærer i praksis etter [[Den europeiske menneskerettskonvensjonen]], utdypes blant annet i dommer i [[Den europeiske menneskerettighetsdomstol]].<ref name="civita">[https://www.civita.no/politisk-ordbok/hva-er-religionsfrihet Hva er religionsfrihet?]</ref>

==Historikk==
Forfølgelse av religiøse minoriteter har vært brukt som politisk verktøy gjennom historien. Indiske keiser [[Ashoka]] opptrådte med toleranse overfor annerledes troende, og 
persiske [[Kyros den store]] er blitt fremstilt, sannsynligvis uriktig <ref>http://www.livius.org/sources/content/cyrus-cylinder/?</ref>, som en tidlig tilhenger av religionsfrihet.

I Europa førte brannen i [[Roma]] i år 64 til en langvarig kristenforfølgelse. Da kristendommen ble dominerende ble jøder i varierende grad godtatt eller forfulgt. Reformatorer som [[Jan Hus]] og [[Martin Luther]] ble etterfulgt av skiftende forfølgelse av katolikker og protestanter.

[[Religionsfreden i Augsburg]] førte til at fyrster innen [[Det tysk-romerske rike]] selv kunne velge kirketilhørighet. [[Ediktet i Nantes]] innførte en viss religionsfrihet i Frankrike, men ediktet ble tilbakekalt i 1685. [[Unionen i Utrecht]] fra 1579 innførte religionsfrihet, og gav asyl til [[hugenotter]] og utviste jøder fra Spania og Portugal.

Flere medlemmer av religiøse minoriteter reiste til USA, og [[Maryland]] hadde religionsfrihet som et prinsipp da staten ble grunnlagt i 1634. Prinsippet ble lagt bort i perioder, men flere protestantiske stater innførte skille mellom kirke og stat. [[Roger Williams]] argumenterte med at religiøs tro er [[Den hellige ånd]]s gave, og kan ikke tvinges på noen. Da USA ble selvstendig i 1776, ble religionsfrihet en av de grunnleggende politiske og juridiske prinsippene for staten.

==Menneskerettighetserklæringen==
[[Menneskerettighetserklæringen]], vedtatt av de da 58 medlemslandene i [[FNs generalforsamling]] den [[10. desember]] [[1948]] i Paris, definerer religions- og trosfrihet slik:

:''Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.''

Religions- og trosfriheten er nært beslektet med [[tankefrihet|samvittighetsfrihet]], [[tankefrihet]], [[foreningsfrihet]] og [[forsamlingsfrihet]].

Menneskerettighetserklæringen er ikke juridisk, kun politisk, bindende. Juridisk bindende (for de land som har undertegnet den) er derimot [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter]]. Konvensjonens Artikkel 18 er en utdyping og presisering av Artikkel 18 i Menneskerettighetserklæringen og lyder:

:''1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg, og frihet til enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker, andaktsøvelser og undervisning.''
:''2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innebære et inngrep i hans frihet til å ha eller slutte seg til en religion eller tro etter eget valg.''
:''3. Friheten til å utøve sin religion eller tro skal ikke være til gjenstand for andre begrensninger enn slike som loven foreskriver, og som er nødvendige for å beskytte offentlig sikkerhet, orden, helse eller moral eller for beskyttelse av andres rettigheter og friheter.''
:''4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldrenes, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for deres barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning.''

==Barnekonvensjonen==
Barnekonvensjonen gir barn «rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet».<ref>[http://barneombudet.no/for-voksne/barnekonvensjonen/hele-barnekonvensjonen/#14 Hele barnekonvensjonen], artikkel 14</ref>

==Norge==
Norges Grunnlov fra 1814 sa i §2: ''«Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.»'' I 1839 reiste [[Henrik Wergeland]] et forslag om å oppheve [[jødeparagrafen]], og i 1851 gikk forslaget gjennom. Først i 1956 ble forbudet mot jesuitter fjernet, og i 1964 ble prinsippet om religionsfrihet en del av grunnloven.<ref>[https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/religion-og-verdensbilder/1316-religionstvang-ikke-religionsfrihet.html Religionstvang, ikke religionsfrihet]</ref>

I Norge har debatter om religionsfrihet ofte handlet om religionens plass i den offentlige skolen. Den europeiske menneskerettighetsdomstol avgjorde i 2007, med 9 mot 8 stemmer, at det daværende KRL-faget sammen med en kristen formålsparagraf, gjorde det «vanskelig å ivareta livssynsminoritetenes rettigheter».<ref name="civita" /><ref>[https://lovdata.no/artikkel/dom_fra_emd_-_krl-saken/835 Dom fra EMD - KRL-saken]</ref> En annet tema som har vært diskutert er livssynsnøytrale [[seremonirom]].

1. januar 2017 ble [[Den norske kirke]] forvaltningsmessig skilt fra staten. Grunnloven ble endret i 2012, og kirkemøtet vedtok et skille mellom kirke og stat i 2013, og i 2017 var prosessen fullført.<ref>[https://www.regjeringen.no/no/dokument/dep/kud/sak/forvaltningsreform-for-et-tydelig-skille-mellom-kirke-og-stat/id2424037/ Forvaltningsreform for et tydelig skille mellom kirke og stat]</ref>

==Annet==
27. oktober er den internasjonale religionsfrihetsdagen.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Religion]]
[[Kategori:Menneskerettigheter]]