Redigerer
Relieff
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Panel of Tellus, Ara Pacis, Rome.jpg|thumb|En vanlig blanding av høyt og lavt relieff, i den romerske ''[[Ara Pacis]]'', plassert for å bli sett nedenfra. Bakgrunn med lavt relieff]] [[Fil:Nidarosdomen dommedag.jpg|thumb|Relieffet ''[[Dommedag]]'' fra [[Nidarosdomen]] i [[Trondheim]] står over rosevinduet på [[Vestfronten på Nidarosdomen|vestfronten av kirken]]. Motivet er modellert av [[Stinius Fredriksen]] (1902–1977) i gammel stil i [[1947]] og hogd ut på [[1950-tallet]]. ]] '''Relieff''' (via [[fransk]] ''relief'', fra [[italiensk]] ''rilievo'', avledet av ''rilevare'', «løfte på nytt»; opphøye; «framheve»)<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/relieff «relieff»], ''NAOB''</ref><ref>[https://www.etymonline.com/word/relief#etymonline_v_10378 «relief (n.2)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> er et [[skulptur]]arbeid, bilde eller ornament, som er opphøyd eller uthevet på en flat bakgrunn.<ref>Broby-Johansen (1977): ''Kunstordbog'', Thaning og Appel, s. 174</ref> Ordet relieff kan også brukes i overført betydning, for eksempel i uttrykk som «å sette noe i relieff», det vil si «å framheve eller understreke noe sterkt» ved at en form til noe som trer fram i (og danner kontrast til), og er iøynefallende særpreget i forhold til omgivelsene.<ref name="naob"/> Relieff som et begrep i [[billedkunst]]en først brukt av den italienske maleren [[Cennino Cennini]] (1370–1440) omkring år [[1390]] i en håndbok med praktiske råd for kunstnere.<ref>[https://warwick.ac.uk/fac/arts/ren/ugstudy/syllabus-t1-2022-23/term1/cennino_cennini_extracts.pdf «The Book of the Art of Cennino Cennini»] (PDF), oversatt fra italiensk av Christiana J. Herringham, MDCCCXCIX (1899), via University of Warwick</ref><ref>[http://www.italianrenaissanceresources.com/units/unit-3/essays/introduction/ Introduction], The Making of an Artist, ''Italian Renaissance Learning Resources''</ref> == Generelt == Relieff er en skulpturell metode der de skulpturerte stykkene forblir festet til en solid bakgrunn av samme materiale. Å lage en skulptur i relieff er å gi inntrykk av at det skulpturerte materialet er hevet over bakgrunnsflaten.<ref> [https://www.merriam-webster.com/dictionary/relief «Relief (6)»], ''Merriam-Webster''</ref> Når et relieff er skåret inn i en flat overflate av stein (relieffskulptur) eller tre (relieffskjæring), senkes feltet faktisk, slik at de områdene som ikke er skulpturerte ser høyere ut. Tilnærmingen krever mye meisling fjerner bakgrunnen, noe som tar lang tid. På den annen side sparer et relieff å danne baksiden av et motiv, og er mindre skjørt og mer sikkert festet enn en skulptur av en stående figur der anklene er et potensielt svakt punkt, spesielt i stein. Relieffer er vanlige over hele verden på veggene til bygninger og en rekke mindre omgivelser, og en sekvens av flere paneler eller deler av relieff kan representere en utvidet fortelling. Relieff er mer egnet for å skildre kompliserte motiver med mange figurer og svært aktive positurer, som kamper, enn frittstående «skulptur i runden». De fleste eldgamle arkitektoniske relieffer ble opprinnelig malt, noe som bidro til å definere former i lavt relieff. == Kjennetegn og typer == [[Fil:HouseAltar-AkhenatenNefertitiAndThreeOfTheirDaughters.png|thumb|Nedsenket relieff (''relief en creux'') brukt på husalter fra det [[18. egyptiske dynasti]] og som viser [[Akhenaten]], [[Nefertiti]] og tre av døtrene deres. Denne reliefftypen er karakteristisk for [[oldtidas Egypt]].]] [[Fil:Ashur-nasir-pal II Louvre AO19851.jpg|thumb|Karakteristisk flatt ''lavrelieff'' eller ''bas-relief'' fra [[Assyria]] viser kong [[Asurnasirpal II]] fra 800-tallet f. Kr.]] Til forskjell fra frittstående [[statue]]r og rundskulpturer, men i likhet med flate [[malerkunst|maleri]]er og [[Tegnekunst|tegning]]er, kan relieffer bare sees fra én side. Motivet i relieffene kan være [[figurativ]]e eller [[abstrakt]]e. De inneholder ofte [[dekor]]elementer og inskripsjoner med [[bokstav]]er, [[symbol]]er og [[tekst]]. Relieffene tar mindre plass enn større skulpturer og er mer slitesterke enn malerier. De utgjør en slags mellomting mellom disse kunstartene og brukes som dekor på små og store flater, enten det er [[monument]]er, [[husfasade]]r, [[sarkofag]]er, [[prekestol]]er, støpejernsovner, [[segl]] eller [[mynt]]er. De tåler dessuten ofte å bli utsatt for berøring og hardt vær. Relieffene formes vanligvis i [[leire]] eller [[gips]] og [[stukkatur]], støpes i [[bronse]] eller andre [[metall]]er, bankes ut eller preges, hogges i [[Bergart|stein]] eller skjæres ut i [[tre]], [[elfenbein]], formes i [[pappmasjé]] eller andre materialer. Monumentale bronserelieffer er laget ved støping. De kan også være malt som sluttprosess. Det er forskjellige grader av relieff avhengig av graden av projeksjon av den skulpturerte formen fra feltet, som de italienske og franske begrepene fortsatt brukes i faglitteraturen. Hele utvalget omfatter: * '''Lavt relieff''' eller '''basrelieff''',<ref>[https://naob.no/ordbok/basrelieff «basrelieff»], ''NAOB''</ref><ref>Broby-Johansen (1977): ''Kunstordbog'', Thaning og Appel, s. 22. Sitat: «basrelief, ''lavt relief''; i modsætning til: ''hautrelief''.»</ref> også omtalt som mellomrelieff (italiensk: ''mezzo-rilievo''), «planrelieff» eller «malerisk relieff» (italiensk: ''basso-rilievo'', fransk: ''bas relief'', uttales «ba-reljeff»). Her er framstillingen bare svakt opphøyd fra bakgrunnen og ingen figurer står helt fritt fra denne. Dybdeforholdene er sterkt forkortet og sammenpresset og relieffet kan nærme seg tegningen i uttrykk. En slik type ble brukt i for eksempel [[assyrisk kunst]]. * '''Høyrelieff''' eller '''hautrelieff''' (italiensk: ''alt-rilievo'', fransk: ''haut-relief'', uttales «å-reljeff»),<ref>[https://naob.no/ordbok/hautrelieff «hautrelieff»], ''NAOB''. Sitat: «''hautrelieff'' via fransk ''haut-relief'' (første ledd ''haut'' 'høy')...»</ref> der mer enn 50 % av dybden vises og det kan være underskårne områder. Her trer motivet kraftig fram og figurene står helt eller delvis fritt fra bakgrunnen. Dette gjelder relieffer i for eksempel [[romersk kunst]] og innen [[nyklassisisme]]n. * '''Grunt relieff''' eller '''demi-relieff''' (italiensk: ''rilievo schiacciato''),<ref name="Murray">Murray (1989), oppslagsord «relief», s. 348</ref> er en mellomform mellom høy- og lavrelieff der flaten bare er kun litt lavere enn de skulpturerte elementene. * '''Nedsenket relieff''', også omtalt som «dyprelieff» eller «hulrelieff» (på italiensk: ''intaglio''; fransk: ''relief en creux'') som hovedsakelig var begrenset til [[oldtidens Egypt]]. Skillet mellom høy relieff og lav relieff er imidlertid det klareste og viktigste, og disse to er generelt de eneste begrepene som brukes for å diskutere det meste av arbeid. Definisjonen av disse begrepene er noe varierende, og mange verk kombinerer områder i mer enn ett av dem, og glir sjelden mellom dem i en enkelt figur; følgelig foretrekker noen forfattere å unngå alle distinksjoner.<ref> For eksempel Charles Avery i ''Grove Art Online'' (internettutgaven av det trykte ''Grove Dictionary of Art''), hvor hans lange artikkel om «Relief sculpture» knapt nevner eller definerer dem, bortsett fra senket relieff.</ref> Det motsatte av relieffskulptur er motrelieff, ''intaglio'' eller ''cavo-rilievo'',<ref name="Murray"/> der formen kuttes inn i feltet eller bakgrunnen i stedet for å reise seg fra den; dette er svært sjelden i monumental skulptur. == Historie == [[Fil:10 2023 - Palazzo Altemps, Roma, Lazio, 00186, Italia - Sarcofago Grande Ludovisi (Grande Ludovisi sarcophagus) - Arte Romana - Photo Paolo Villa FO232047 ombre gimp bis.jpg|thumb|Dette ''høyrelieffet'' fra en [[romersk]] [[marmor]][[sarkofag]] fra omkring [[250|250 e. Kr.]] viser en kampscene mellom [[romersk]]e soldater og [[germanere]].]] [[Fil:Chute-du-Gange.jpg|thumb|Det store relieffet ved huletempelet i kystbyen [[Mamallapuram]] i [[India]] er hogd ut direkte i steinblokkene på stedet og stammer fra [[600-tallet|600-]] til [[800-tallet]]. Hele byen står på [[UNESCO]]s liste over [[verdens kulturarv]].]] [[Fil:Ovnsplater.JPG|thumb|Gamle tremodeller dekorert med relieffer av [[den norske løve]] og grevelig [[monogram]] til [[ovn]]splater av støpejern laget ved [[Fritzøe jernverk]] i [[Larvik]]. Fra [[Fritzøe museum]]]] De eldste relieffene en kjenner, stammer fra kunstneriske representasjoner i [[steinalderen]]. Siden har de fleste kulturfolk hatt en eller annen form for relieffer eller skulpturell flatekunst. Både [[sumererne]], [[assyrerne]] og [[Oldtidens Egypt|egypterne]] lagde relieffer i karakteristisk stil som de dekorerte sine [[monument|steinmonument]]er, [[stele]]r, byggverk og kunstgjenstander med. Det samme gjaldt [[oldtiden]]s middelhavsfolk, grekere og romere. De smykket alt fra [[gravminne]]er og [[tempel|templer]] til medaljonger og mynter med utskårne, uthogde eller pregede relieffer. Av utallige eksempler kan nevnes de greske [[Parthenon]]relieffene og den 40 meter høye [[Trajansøylen]] av [[marmor]] i [[Roma]]. Relieffer er også kjent fra templer og byggverk ellers i verden, for eksempel på øya [[Elephanta]] ved [[Mumbai]] i [[India]] og tempelruinen [[Borobudur]] på [[Java (øy)|Java]] i [[Indonesia]]. I [[renessansen]] fra [[1350]] til [[1650]] lærte kunstnerne seg nye teknikker for å gjengi [[anatomi]] og [[perspektiv]] riktigere både i malerier og relieffer. Fra tidlig i denne perioden er [[Lorenzo Ghiberti]]s berømte relieffutsmykkede bronsedører ''Porta del Paradiso'' til [[baptisteri]]et i [[Firenze]] i [[Italia]]. I Norge finner en relieffkunst både i [[vikingtiden]]s [[dyreornamentikk]] på smykker og i [[treskurd]] og i [[støpejernsovn]]er med typiske relieffer av dyremotiver og kongelige emblemer. == Kjente relieffkunstnere == Mange [[billedhogger]]e, [[skulptør]]er, [[treskjærer]]e, [[gullsmed]]er og [[keramiker]]e, men også [[maler]]e og andre [[billedkunstner]]e har arbeidet med relieffer. Listene viser et utvalg personer ordnet kronologisk etter fødselsår. === Norske === * [[Christopher Borch]] (1817—1896), billedhogger * [[Lars Utne]] (1862—1922), billedhogger * [[Gustav Vigeland]] (1869—1943), Norges viktigste billedhogger, høyrelieff blant annet på [[Monolitten]] * [[Dagfin Werenskiold]] (1892—1977), maler, billedhogger og grafiker * [[Ørnulf Bast]] (1907–1974), billedhogger, maler, grafiker og forfatter * [[Finn Christensen]] (1920–2009), grafiker, maler og billedhogger * [[Per Ung]] (1933–2013), billedhugger fra Oslo * [[Dagny Hald]] (1936—2001) og [[Finn Hald]] (1929–) samarbeidet blant annet om små relieffer * [[Ole Rinnan]] (1940-), bildekunstner === Utenlandske === * [[Andrea Pisano]] (1270–1348), italiensk billedhogger og arkitekt * [[Jacopo della Quercia]] (1374—1438), italiensk billedhogger * [[Lorenzo Ghiberti]] (1378–1455), italiensk gullsmed og arkitekt * [[Donatello]] (1386–1466), italiensk skulptør * [[Luca della Robbia]] (1400–1482) og [[Andrea della Robbia]] (født 1435-1525), billedhoggere og keramikere fra Firenze, onkel og nevø * [[Alessandro Algardi]] (1598–1654), italiensk billedhogger * [[Giovanni Lorenzo Bernini]] (1598–1680), italiensk billedhogger, arkitekt og barokkmaler. * [[Pierre Puget]] (1620—1694), fransk barokkmaler, billedhogger og arkitekt * [[Rombout Verhulst]] (1624–1698), nederlandsk billedhogger * [[Paul Gauguin]] (1848–1903), fransk maler * [[César Domela]] (1900—1992), nederlandsk maler og installasjonskunstner == Referanser == <references /> == Litteratur == * Avery, Charles [https://www.oxfordartonline.com/groveart/view/10.1093/gao/9781884446054.001.0001/oao-9781884446054-e-7000071316 «Relief sculpture»], ''Grove Art Online'' * Kleiner, Fred S.; Mamiya, Christin J. (2006): [https://archive.org/details/gardnersartthrou00fred ''Gardner's Art Through the Ages: The Western Perspective – Volume 1''], 12. utg., Belmont, California, USA: Thomson Wadsworth. ISBN 0-495-00479-0 * Murray, Peter & Linda (1989): ''Penguin Dictionary of Art & Artists'', London == Se også == * [[Skulptur]] * [[Statue]] * [[Byste]] * [[Gresk skulptur]] * [[Monument]] * [[Preg]] eller [[blindtrykk]], reliefftrykk uten trykkfarge * [[Plakett]] – [[segl]] – [[medaljong]] – [[mynt]] * [[Stukkatur]], gipsutsmykninger på vegger og tak * [[Stele]], oppreist minneplate med innskrift eller relieffer * [[Trompe l'oeil]], malte, «falske» relieffer og annet) * [[Diorama]], tredimensjonalt utstillingstablå == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * Heilbrunn Timeline of Art History: [http://www.metmuseum.org/toah/hd/amrs/hd_amrs.htm «American Relief Sculpture»], Metropolitan Museum of Art, New York City. {{Portal|kunst}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Skulptur]] [[br:Torosennadur]] [[fr:Relief]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon