Redigerer Rekvik

{{Infoboks geografi
|navn = Rekvik 
|bilde = 
|bildetekst = 
|kommune = [[Tromsø]]
|fylke = [[Troms]]
|areal = 
|befolkning = 
|befolkningsår = 
|postnummer= 
| breddegrad =
| lengdegrad = 
}}
[[Fil:Rekvik (7479259608) Troms.jpg|thumb|Rekvik tatt fra nærheten av [[Brosmetinden]] {{byline|Lars Tiede}} ]]
[[Fil:Rekvik på Kvarløya - P1.jpg|thumb|Rekvik {{byline|Peter Kaino Jensen}}]]
'''Rekvik''' er ei lita bygd nordvest på [[Kvaløya]] i [[Tromsø]] kommune. For å komme til Rekvik må du kjøre til [[Tromvik]] og så sørvest over fjellet. Rekvika ligger ved [[Sessøyfjorden]], vis-à-vis [[Sessøya]].<ref>[http://www.norgeskart.no/#11/628787/7740109 Rekvik] på Norgeskart.no fra [[Statens kartverk]]</ref> Rekvik [[grunnkrets]] hadde kun to innbyggere i 2015.<ref>{{Kilde www |url=https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=FolkGrunnkrKom&KortNavnWeb=folkemengde&PLanguage=0&checked=true |tittel=Tabell: 04317: Folkemengde, etter grunnkrets |utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] |verk=19024305 Rekvik |utgivelsesdato= |besøksdato=21. oktober 2015}}</ref>, men plassen er i 2017 mye brukt av turfolk.

== Historie ==
Gårdsnavnet kommer trolig av uttrykket «rak» i havet, altså vrakgods som driver i land. Både Rekvik og naboplassen [[Madseng]] ser ut å ha vært bebodd langt tilbake i tid. Rekvik nevnes først i 1614, så det har nok bodd folk i Rekvik fra begynnelsen av 1600-tallet. Etter det har det, som på mange plasser, bodd folk der i perioder. I 1680, 1702 og 1723 lå gården øde.

[[Lokalbåten (Dampen]]) begynte anløpe Rekvik i slutten av 1800-tallet. Den var veldig viktig for bygda. Med den fikk man jo brev, aviser, varer til butikken og annet gods. Båten hadde i en lang periode anløp 2 ganger i uka.

Rundt 1910 var det 5 hus i Rekvik. Dessuten var det nok en del småhus og buer. Det var omgangsskole i Rekvik i gamle dager. Rekvik hørte til Nordøya krets som besto av [[Håja]], [[Røssholmen]], [[Sessøy]] og seinere Rekvik. Folkeskoleundervisningen før 1916 foregikk da i private hus, i 2 til 3 uker ad gangen, og man vekslet også mellom undervisningsbygd.

Skolehuset i Rekvik ble ferdig i 1916. Skoleundervisningen var oppdelt sånn at det var småskole i 2-3 uker og så storskole i 2-3 uker.

I gamle dager var det ikke butikk i Rekvik, kun et lite lager dagligvarer som en person i bygda solgte for butikken i [[Tromvik]]. I 1922 åpnet den første butikken i Rekvik. Det bodde nok 70-80 personer i Rekvik i 1920-årene.

Rekvik fikk telefon i 1929. Det var også post i bygda. Rundt 1940 var det 7 våningshus i Rekvik. Under krigen var det mange evakuerte fra [[Nordreisa]] som bosatte seg i bygda. Innlagt vann eller manuell vannpumpe kom ikke til Rekvik før etter krigsårene i 1945-1946.

Rekvik var kjent for sitt gode uerfiske. Dessverre ble det ikke skikkelig pris på ueren før etter andre verdenskrigen. Det ble startet fiskemottak i krigsårene 1940-1945. Firmaet hette Brødrene Olsen A/S, Rekvik.
 
Etter krigen kom det en større butikk. Rekvik ble en ganske stor plass med fiskebruk og 2 butikker. I 1948 stiftet folket i Rekvik et kraftlag. De søkte om statsstøtte til å bygge kraftverk. I den tiden var det 8 bolighus med 55 barn og voksne. 1953 ble anlegget innviet.

I 1975 var det så få barn på skolen at den måtte legges ned. Samme år ble veien fra Tromvik til Rekvik tatt i bruk.<ref>''Ersfjordbotn i gamle dager'', historie og fortellinger fra
bygdesamfunnet Ersfjordbotn og bosetningene på yttersida, forfatter Henrik Norrie, 2011</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20081204055059/http://www.panoramio.com/photo/15024543 Rekvik på panoramio.com]

{{Portal|Tromsø}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bygder i Tromsø]]