Redigerer
Rekursivt nummererbare språk
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
I [[matematikk]], [[informatikk]] og [[logikk]] er et '''rekursivt nummererbart språk''' (også kalt '''turinggjenkjennelig språk''') et [[Formelt språk|språk]] som kan gjenkjennes av ei [[turingmaskin]]. Sagt på en annen måte, hvis det eksisterer ei turingmaskin som vil kunne ta alle gyldige strenger for det gitte språket. En annen definisjon på det er hvis språket er en rekursivt nummererbar delmengde av mengden av alle mulige ord over alfabetet av språket. I [[Chomskyhierarkiet]] er turinggjenkjennelige språk kjent som type-0 språk og utgjør det ytterste laget i hierarkiet. Det betyr at alle [[Regulært språk|regulære språk]], [[Kontekstfritt språk|kontekstfrie språk]], [[kontekstsensitive språk]] og [[rekursive språk]] er turinggjenkjennelige. == Eksempler == [[Stoppeproblemet]] er turinggjenkjennelig, men ikke [[Rekursive språk|turingavgjørbart]]. Det betyr altså at man kan lage ei turingmaskin som tar ei turingmaskin N som input og som aksepterer om N stopper. Men det finnes inga turingmaskin som bestemmer om N vil stoppe eller ikke. Da ville det også vært turingavgjørbart. Et annet velkjent eksempel på et turinggjenkjennelig språk er [[posts korrespondanseproblem]]. Dette er heller ikke turingavgjørbart fordi det finnes inga turingmaskin for å bestemme problemet, med mindre det er over et alfabet bestående av et symbol. == Egenskaper == Turinggjenkjennelige språk er lukket under følgende operasjoner. Det vil altså si at for to turinggjenkjennelige språk L og P, så vil resultatet av operasjonen fortsatt være et turinggjenkjennelig språk. * [[Kleenestjerne|Kleenestjerna]] av L * [[Konkatenering|Konkateneringa]] av L og P * [[Union]]en av L og P * [[Snitt (mengdelære)|Snittet]] av L og P == Litteratur == * Sipser, M. (1996), ''Introduction to the Theory of Computation'', PWS Publishing Co. * Kozen, D.C. (1997), ''Automata and Computability'', Springer. [[Kategori:Formelle språk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon