Redigerer Reklame

[[Fil:Advertisingman.jpg|miniatyr|Å betale fattige mennesker til å holde opp et reklameskilt er en av de eldste formene for reklamering.]]
'''Reklame''' er en form for budskap for å gjøre et [[Produkt (økonomi)|produkt]], et [[varemerke]] eller en [[tjeneste]] kjent for potensielle kunder.<ref name="bokmaalsordboa">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=reklame&bokmaal=+&ordbok=nynorsk «Reklame»], ''Bokmålsordboka''. Sitat: «virksomhet for å utbre kjennskap til eller for å anbefale en vare, forretning, virksomhet eller lignende.»</ref> Reklame kan defineres som «betalt kommunikasjon av et budskap i et massemedium med identifiserbar sender i den hensikt å forberede en økonomisk transaksjon».<ref>Cundiff, Edward W.; Still, Richard R. (1971): ''Basic Marketing, Concepts, Decisions, and Strategies'', 2. utg., Prentice Hall</ref><ref>Kotler, Philip (1984): ''Marketing Management, Analysis, Planning and Control'', 5. utg., Prentice Hall</ref><ref>Grønhaug, Kjell (1987): ''Grunnkurs i markedsføring'', Oslo: Universitetsforlaget</ref> I videre sammenheng er det en del av enhver [[virksomhet]]s [[forretningsutvikling]] som kan skje med flere former for [[promotering]].

Hensikten med å reklamere, avertere, og annonsere kan ha flere årsaker: å gjøre noe kjent slik at man får økt salg, og sikre at et selskapet er visuelt og kjent. Reklamering benyttes i media som aviser, blader, radio og TV, men også på Internett og via egne utsendinger i postkassen eller på [[e-post]]. Mennesker opplever reklame ulikt, avhengig av hva det reklameres for og hvor påtrengende reklamen er. Av den grunn er det mulig å verge seg mot reklame i postkassen og ved oppringing på telefon. For den enkelte virksomhet er reklame ett av flere virkemidler i den samlede markedsføringen. Reklamen er ofte den mest synlige delen av virksomhetenes utadrettede aktiviteter. Reklame skiller seg fra redaksjonelt stoff i massemedier ved at den er plassert, betalt og styrt av et firma som driver kommersiell virksomhet – og ikke av redaksjonen. Reklame i massemedier skal derfor merkes slik at den ikke kan forveksles med redaksjonelt innhold.

Moderne reklame ble skapt ved innovative teknikker introdusert med [[tobakk]]reklame i [[1920-årene]],<ref name="Studlar2002p55">Studlar, Donley T. (2002): [http://books.google.com/books?id=GmN9-GXTu4wC&pg=PA55 ''Tobacco Control: Comparative Politics in the United States and Canada''], s. 55 sitat: «...froms. the early days advertising has been intimately intertwined with tobacco. The man who is sometimes considered the founder of modern advertising and Madison Avenue, Edward Bernays, created many of the major cigarette campaigns of the 1920s, including having women march down the street demanding the right to smoke.»</ref><ref name="Gifford2010p15">Gifford, Donald G. (2010): [http://books.google.com/books?id=6UYzFt5Qgk4C&pg=PA15 ''Suing the Tobacco and Lead Pigment Industries''], s.15 sitat: «...during the early twentieth century, tobacco manufacturers virtually created the modern advertising and marketing industry as it is known today.»</ref> mest påtagelig med reklamekampanjene skapt av [[Edward Bernays]] (1891–1995) <ref name="Opinion">[http://www.nytimes.com/books/98/08/16/specials/bernays-obit.html «Edward Bernays, 'Father of Public Relations' And Leader in Opinion Making, Dies at 103»]. ''The New York Times''. 10. mars 1995.</ref> som benyttet seg av [[psykologi]]ske ideer for målrettet reklamekampanjer. Reklame er blitt en vesentlig del av samfunnsøkonomien. I [[2010]] ble forbruket på reklame beregnet til 143 milliarder dollar i [[USA]] og 467 milliarder verden over.<ref>[http://www.wpp.com/wpp/press/2011/dec/05/groupm-forecasts-global-ad-spending-to/ «GroupM forecasts 2012 global ad spending to increase 6.4%»]. ''WPP''.</ref>

== Etymologi ==
[[Fil:Hamlin's Wizard Oil poster.jpg|miniatyr|Amerikansk reklameplakat som lover å kurere [[revmatisme]], leddsmerter, tannpine og andre plager. «Hamlin's Wizard Oil», 1890]]
Ordene reklame og reklamere kommer fra [[latin]]ske ''reclamare'', «å rope ut»<ref name="Caprona">Caprona, Yann de (2013): ''Norsk etymologisk ordbok'', Oslo: Kagge forlag, s. 1213</ref> og til [[norsk]] fra [[fransk]] i betydningen «tilkallelse».<ref name="bokmaalsordboa" /> Et annet ord for å reklamere er å avertere,<ref name="avertere">[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=advertere&begge=+&ordbok=begge «avertere»], ''Nynorskordboka''</ref> som også har opphav i latin, ''ad vertere'', «å vende seg til», i betydningen «kunngjøre», eksempelvis ved annonsere,<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=annonsere&begge=+&ordbok=begge annonsere], Bokmålsordboka</ref> igjen fra latin ''ad'' «til» og ''nuntius'' «sendebud».  Betegnelsen «å reklamere» har også betydningen «å klage på», «kreve tilbake», igjen opphav i det latinske ''reclamare'', «rope til» i betydningen «protestere».<ref name="Caprona" />

Et annet mer snevert begrep er ''avertissement''. Det henviser en innsendt beskjed til en [[avis]] eller [[periodikum|magasin]] som inneholder et tilbud (reklame) av nærmere angitte varer eller tjenester ([[annonse]]).  I sin eldste form besto norske aviser hovedsakelig av innsendte [[inserat]]er og avertissementer.<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Avertissement&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk «Avertissement»], ''Bokmålsordboka''</ref>

== Begrensning av reklame ==
Grunnloven setter rammer for hva som kan tillates av ytringer, noe også reklame må forholde seg til. I Norge avgrenses reklame juridisk i henhold til ''lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår'' («[[markedsføringsloven]]») fra 2009 slik at den bare kommer til anvendelse overfor virksomheter som driver [[næringsvirksomhet]], det vil si markedsføring, handelspraksis og avtalevilkår i forbrukerforhold og stiller krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende.<ref name="loven">[Lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven)]; LOV-2014-06-20-27, Lovdata</ref>

Markedsføringsloven bestemmer at reklame ikke skal stride mot god skikk, virke krenkende eller benytte støtende virkemidler, og skal ikke være strid med [[likestilling|likeverdet]] mellom kjønnene. Heller ikke skal det markedsføres egenskaper eller virkninger som ikke kan dokumenteres. Villedende utelatelser er også forbudt. Markedsføringslovens kapittel 4 krever særlig beskyttelse av barn. Reklame rettet direkte mot barn er i praksis ulovlig.<ref name="loven" /> Det er også det forbudt med [[TV-reklame]] rettet direkte mot [[barn]], politisk reklame på TV, reklame for produkter som [[Alkoholer|alkohol]] og [[tobakk]], og det er heller ikke lov med reklame på [[skole]]ne.<ref name="loven" />

== Historie ==
=== Oldtiden ===
[[Fil:Edo period advertising in Japan.jpg|miniatyr|Tidlig japansk reklame fra Edo-perioden (mellom 1603 og 1868) som markedsførte en tradisjonell medisin kalt ''Kinseitan''.Edo Tokyo Museum.]]
[[Oldtidens Egypt|Oldtidens egyptere]] benyttet [[papyrus]] for budskap om slag og plakater på vegger. Utstilling av kommersielle budskap og politiske kampanjer har blitt funnet i ruinene av [[Pompeii]] og i [[oldtiden]]s [[Arabia]]. Reklamering av «tapt og funnet» på papyrus har blitt avdekket i [[antikkens Hellas]] og [[Romerriket]]. Maling på murvegger eller på berg for kommersiell reklamering er en annen manifestasjon av en reklameform fra oldtiden, og som fortsatt eksisterer til denne dag i mange deler av [[Asia]], [[Afrika]] og [[Sør-Amerika]]. Tradisjonen med murmalerier kan bli sporet tilbake til [[Indianere|indianernes]] malerier og [[bergkunst]] som er datert til rundt 4000 f.Kr.<ref>Bhatia, Tej K. (2000): ''Advertising in Rural India: Language, Marketing Communication, and Consumerism'', Institute for the Study of Languages and Cultures of Asia and Africa, Tokyo University of Foreign Studies, s. 62, 68</ref>

I [[Kinas historie|oldtidens Kina]] er den tidligste kjente reklameringen muntlig, slik som den er nedtegnet i ''[[Shijing]]'', den klassiske poesien (1000- til 600-tallet f.Kr.), framført av bambusfløytespillere for å selge [[godteri]]. Reklamering skjedde vanligvis i form av [[kalligrafi]]ske oppslagstavler og på papir med blekk. En trykkeplate av kobber som er datert tilbake til [[Song-dynastiet]] (600-1200-tallet e.Kr.) ble benyttet for å trykke plakater i form av kvadratiske papirflak med en [[logo]] av en [[kanin]] og overskriften «Jinan Lius fineste nålbutikk» og skrevet over og under: «Vi kjøper stålstenger av høyeste kvalitet og lager nål av fineste kvalitet, klare for å bli brukt i hjemmet med en gang.» Det er betraktet som verdens eldste kjente og identifiserbare trykte reklame.<ref>Liu, Hong (2013): ''Chinese Business: Landscapes and Strategies'', s. 15.</ref>

I Europa etter hvert som byene i [[middelalderen]] begynte å vokse, og det store flertallet av befolkningen ikke kunne lese ble det isteden benyttet skilt som reklamerte for «lappeskomaker», «skredder», eller «smed» ved hjelp av et særskilt symbol for disse tjenestene, et tegn som assosierte deres handel med en sko, jakke, hatt, klokke, hestesko, og selv en sekk med mel. Frukt og grønnsaker ble solgt i byens marked fra vogner og grønnsaksselgerne kunne benytte seg av egne utropere for å annonsere deres beliggenhet for kundene.

På [[1700-tallet]] begynte reklame å opptre i de ukentlige avisene i England. Disse tidlig trykte reklamene ble først benyttet for å promotere bøker og annet lesestoff som ble økende billige grunnet framgangen med trykkepressene. Medisiner var et annet salgsobjekt som folk var villige til å betale for da ulike sykdommer jevnlig herjet Europa. Imidlertid var falsk reklame, løfter om mirakelkurer, et økende problem som til sist førte en regulering av innholdet i reklamen.

=== 1800-tallet ===
[[Fil:Furniss Soap.jpg|miniatyr|venstre|«Et såpesertifikat», tegneren Harry Furniss' satire over Thomas J. Barratts bruk av vitnesbyrd i reklame. (1902)]]
[[Fil:Langtry cartoon.png|miniatyr|Den engelske skuespilleren og sangeren Lillie Langtry (1853–1929) tok imot betaling for å anbefale et bestemt produkt.]]
[[Thomas J. Barratt]] fra London har blitt karakterisert som «den moderne reklamens far».<ref>Han ble først beskrevet som «den moderne reklamens far» i Coates, T. F. G. (September 1908): «Mr Thomas J Barratt, 'The father of modern advertising'» i: ''Modern Business'', s. 107–115.</ref><ref name="mat">Haig, Matt (2005): ''Brand failures: the truth about the 100 biggest branding mistakes of all time'', Kogan Page Publishers, s. 219, 266.</ref><ref name="nick">Mirzoeff, Nicholas (2002): ''The visual culture reader'', Routledge, s. 510.</ref> Barratt arbeidet for selskapet [[Pears Soap]] hvor han skapte en effektiv reklamekampanje for selskapets produkter, hvilket involverte bruken av målrettede [[slagord]], bilder og fraser. Et av hans slagord var «God morgen, har du brukt Pears' suppe?» som ble berømt i sin tid og inn i 1900-tallet.<ref name="obit">[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=F70A13FE3C5E13738DDDAE0A94DC405B848DF1D3 «Obituary, Thomas J. Barratt Dead: Chairman of the Firm of A. & F. Pears an Advertising Genius»]. ''New York Times''. 27. april 1914. s. 11.</ref><ref name="part">Partridge, Eric & Beale, Paul (1986): ''A Dictionary of Catch Phrases: British and American, from the Sixteenth Century to the Present Day'', Routledge, s.164.</ref>

En reklametaktikk som han benyttet var å assosiere varemerket Pears med [[høykultur]] og kvalitet. Mest berømt benyttet han maleriet «Bubbles» av [[John Everett Millais]] som en reklame ved å legge til en bjelke med Pears suppe i forgrunnen. Millais protesterte over denne endringen av hans verk, men forgjeves da Barrat hadde skaffet seg rettighetene til det.<ref>[http://www.liverpoolmuseums.org.uk/picture-of-month/displaypicture.asp?venue=7&id=299 «Lady Lever Gallery, 'Bubbles'»], av John Everett Millais. ''Liverpoolmuseums.org.uk''</ref> Barratt fortsatte med dette temaet med en rekke av reklamer av veloppdragne middelklassebarn og assosierte Pears suppe med hjemlig hygge og streben for høyere klassestatus.
[[Fil:Blue Master Reklame 23 BG.jpg|miniatyr|Tobakksreklame ble forbudt i Norge i 1975]]
Barrat etablerte ''Pears Annual'' i [[1891]] som et avleggermagasin som fremmet samtidig illustrasjoner og fargetrykk, og i [[1897]] utga han ''Pears Cyclopedia'', et [[leksikon]] i et bind.<ref>[http://www.nzmuseums.co.nz/index.php?option=com_nstp&task=showDetail&recordIdSet=2844&objectContext=Te+Awamutu+Museum+-+LIBRARY «Pears' Cyclopaedia; Thomas J. Barrett; early 1900s; 12987 – Te Awamutu Museum on NZMuseums»] {{Wayback|url=http://www.nzmuseums.co.nz/index.php?option=com_nstp&task=showDetail&recordIdSet=2844&objectContext=Te%20Awamutu%20Museum%20-%20LIBRARY |date=20081018041931 }}. ''Nzmuseums.co.nz''</ref> Fra tidlig på 1900-tallet var Pears berømt for den årlige skjønnhetskonkurransen «Miss Pears» hvor foreldre melde på sine barn til en høyprofilert søken etter en ung merkevare-representant på innpakninger og i konsumentpromoteringer. Han rekrutterte forskere og kjendiser for offentlig å anbefale produktet. [[Lillie Langtry]], en britisk skuespiller og [[varieté]]sanger med en berømt [[elfenbein]]shud (og senere kjent som prinsen av Wales' (den senere kong [[Edvard VII av Storbritannia|Edvard VII]]s) elskerinne), hadde inntekter som den første kvinne som anbefalte et kommersielt produkt ved å reklamere for Pears Soap: «Jeg foretrekker Pears' Soap framfor noen annen.»<ref>{{Kilde www |url=https://thelegendsoflondon.wordpress.com/2013/04/19/lillie-langtry-the-talk-of-london/ |tittel=«Lillie Langtry – the Talk of London» |besøksdato=2015-03-29 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402091200/https://thelegendsoflondon.wordpress.com/2013/04/19/lillie-langtry-the-talk-of-london/ |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://www.antipodean.com/cgi-bin/antipodean/20125.html |tittel=Lillie Langtry albumen portrait, Pears' Soap advertising: «I prefer Pears' Soap to any other» |besøksdato=2015-03-29 |arkiv-dato=2015-04-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150402122815/http://www.antipodean.com/cgi-bin/antipodean/20125.html |url-status=yes }}</ref>

Barratt introduserte mange av de avgjørende ideer som ligger bak suksessfull reklame og disse ble sirkulert bredt i hans tid. Han jevnlig understreket viktigheten av et sterkt og eksklusivt merkevare for Pears og framhevet produktets tilgjengelighet via kampanjer. Han forsto også viktigheten av jevnlig revaluering av markedet for endrede smak, og uttalte i [[1907]] at «smaken endrer seg, moten endrer seg, og reklamen må endre seg med dem. En ide som var effektiv en generasjon siden falle flatt, forslitt og ulønnsom om den ble presentert for publikum i dag. Ikke at ideen i dag er alltid bedre enn den gamle ideen, men den er annerledes – den treffer dagens smak.»<ref name="mat" />

Da økonomien ekspanderte over verden i løpet av 1800-tallet, vokste reklamen med den. I USA førte suksessen med reklame til sist til framveksten av postordrereklame.

I juni [[1836]] var den [[Frankrike|franske]] dagsavisen ''La Presse'' den første som hadde betalt reklame på sine sider, noe som ga avisen økte inntekter, gjorde det mulig å senke utsalgsprisen, øke antallet lesere og utvide sin lønnsomhet. Denne formelen ble raskt plukket opp av andre aviser. Rundt [[1840]] etablerte Volney B. Palmer i [[Philadelphia]] det som var utgangspunktet eller røttene til senere reklamebyråer. To år senere kjøpte Palmer store mengder med plass i ulike aviser ved å få rabatt på mengden, og deretter solgte plassen videre med profitt til forretninger som reklameplass. Den faktiske reklamen, utformingen og framstillingen, ble fortsatt gjort av selskapet som ønsket å reklamere. Palmer var kun en megler av plass i avisene. Denne situasjonen endret seg på slutten av 1800-tallet da reklamebyrået N.W. Ayer & Son ble opprettet. Dette firmaet tilbød å planlegge, skape og utføre fullstendige reklamekampanjer for sine kunder. Ved 1900 hadde reklamebyråene blitt selv navet i kreativ planlegging, og reklame var blitt solid etablert som et fag og en profesjon.<ref name="eskilson-pg58">Eskilson, Stephen J. (2007): ''Graphic Design: A New History''. New Haven, Connecticut: Yale University Press. ISBN 978-0-300-12011-0. s. 58</ref> På omtrent samme tid i [[Frankrike]] hadde [[Charles-Louis Havas]] utvidet tjenestene for sitt nye byrå. Hans firma, [[Havas]], som fortsatt eksisterer, tilbød handel med reklame,<ref>[http://www.entrepreneur.com/businessideas/advertising-broker Advertising Broker], ''Entrepreneur.com''</ref> og ble den første franske gruppen som organiserte reklame.<ref name="eskilson-pg58" />

=== 1900-tallet ===
[[Fil:Pears Soap 1900.jpg|miniatyr|venstre|En reklame for Pears' suppe anno 1900.]]
[[Fil:Ad Encyclopaedia-Britannica 05-1913.jpg|miniatyr|En trykt reklame for 1913-utgaven av leksikonet ''[[Encyclopædia Britannica]]'']]
Reklame økte dramatisk i USA da [[industrialisering]]en ekspanderte tilgangen på fabrikkerte produkter. For å skaffe seg profitt fra den økte produksjonen, trengte industrien å rekruttere arbeidere som konsumenter av fabrikkvarer. Den gjorde så via oppfinnelsen av massereklame designet for å påvirke befolkningens økonomiske oppførsel i større skala.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): [http://web.mit.edu/allanmc/www/ewen.captainsconsciousness.pdf ''Captains of Consciousness''] (PDF), Basic Books, s. 33. Sitat: «As Ford's massive assembly line utilized 'extensive single-purpose machinery' to produce automobiles inexpensively and at a rate that dwarfed traditional methods, the costly machinery of advertising that Coolidge had described set out to produce consumers, likewise inexpensively and at a rate that dwarfed traditional methods.»</ref> I [[1910-årene|1910-]] og [[1920-årene]] tilpasset reklamevirksomhet i USA seg til læren om at man kunne bearbeide og høste gevinst på menneskelige instinkter. Menneskelig oppførsel kunne bli bearbeidet til å ønske å anskaffe seg bestemte varer som produsentene ønsket å selge; hva som i psykologien kalles for [[sublimering]].<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 34. Sitat: «While agreeing that 'human nature is more difficult to control than material nature,' ad men spoke in specific terms of 'human instincts' which if properly understood could induce people 'to buy a given product if it was scientifically presented. If advertising copy appealed to the right instincts, the urge to buy would surely be excited'.»</ref> [[Edward Bernays]], en nevø av [[Sigmund Freud]], benyttet seg av ideer om [[massepsykologi]] i kombinasjon til de [[Psykoanalyse|psykoanalytiske]] ideene til sin onkel. Bernays ble assosiert med metoden om å gjennomføre en form for manipulasjon i henhold til [[Wilfred Trotter]]s begrep om flokkmentalitet.<ref>Trotter, Wilfred (1919): ''Instincts of the Herd in Peace and War - 4th impression, with postscript''. New York, MacMillan.</ref> Bernays er i dag ofte blitt oppfattet som en grunnlegger av moderne målrettet reklamevirksomhet.<ref name="Opinion" />
[[Fil:National1918Cognac.jpg|miniatyr|Norsk reklame for varmeovner, 1918]]
[[Tobakk]]sindustrien var blant de første som utnyttet moderne [[masseproduksjon]] med introduksjonen av [[James Albert Bonsack|Bonsack-maskinen]]. Denne maskinen gjorde det mulig å masseprodusere [[sigarett]]er for et stort marked, og tobakksindustrien hadde behov for å få stor avsetning på sine produkter ved å skape et behov hos konsumentene via reklame.<ref>Brandt, Allan (2009): [http://books.google.no/books?id=yybaN6j4IpEC&pg=PA31&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Cigarette Century: The Rise, Fall, and Deadly Persistence of the Product that Defined America''], Basic Books, s. 31</ref> Tobakksselskapene ble foregangsskapende og pionerer i nye reklameteknikker da de ansatte Bernays for å skape positive assosiasjoner til tobakksrøyking hos det store publikum.<ref name="Studlar2002p55" /><ref name="Gifford2010p15" /><ref name="GlantzModernAds">Stanton Glantz i TV-serien ''[[Mad Men]]'', sesong 3, Extra – ''Clearing the Air – The History of Cigarette Advertising'', part 1, min 3:38 sitat: «...development of modern advertising. And it was really the tobacco industry, from the beginning, that was at the forefront of the development of modern, innovative, advertising techniques.»</ref>

Reklame ble også benyttet som et virkemiddel for kulturell tilpasning ved å oppmuntre arbeidere til å endre deres tradisjonelle vaner og samfunnsstruktur til fordel for en delt «moderne» livsstil.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 68–59. Sitat: «Widespread within the socially oriented literature of business in the twenties and thirties is a notion of educating people into an acceptance of the products and aesthetics of a mass-produced culture. [...] Beyond this, and perhaps more important to the consciousness of many, were the indigenous networks of social structure which generated mistrust or open opposition to corporate monopolization of culture.»</ref> Et viktig redskap for å påvirke immigrantarbeidere var [[American Association of Foreign Language Newspapers]] (AAFLN). Det var hovedsakelig et reklamebyrå, men skaffet seg stor sentralisert kontroll over mye av immigrantpressen.<ref>Ewen, Stuart ([1976] 2001): ''Captains of Consciousness'', s. 62–65.</ref><ref>Petit, Jeanne D. (2010): [http://books.google.no/books?id=sTubHqECr84C&lpg=PP1&pg=PA66&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''The Men and Women We Want''], University Rochester Press, s. 66–68.</ref> AAFLN fungerte som et mellomledd og formidler av «respektable nasjonal reklame» og utenlandskspråklige aviser som profitterte på reklamevirksomhet.<ref>Sleeper, Jim (1999): ''Should American Journalism Make Us Americans?'', USA: Harvard University, Joan Shorenstein Center on the Press, Politics and Public Policy</ref>

Ved århundreskiftet til 1900-tallet var det få karrierevalg for kvinner i forretningslivet. Reklamevirksomhet ble raskt et av de få hvor kvinner kunne arbeide tilnærmet likestilt med menn. Ettersom kvinner var ansvarlig for det mest av husholdningen i familien, anerkjente reklamen og reklamebyråene viktigheten av kvinners innsikt og kunnskap i den kreative prosessen. Det ble viktig å rette reklamen mot den reelle målgruppen for innkjøp til familien, som i mange tilfeller var kvinner. Faktisk var den første amerikanske reklamen som spilte på seksuelle over- eller undertoner skapt av en kvinne. Det var for et såpeprodukt i [[1911]]. Den var tam og lite krenkende etter dagens standard: reklamen viste et par med budskapet ''«A skin you love to touch»'' («En hud du vil elske å ta på»).<ref>[https://archive.today/20120530044539/http://www.tvacres.com/adslogans_w.htm ''Advertising Slogans''], Woodbury Soap Company, «A skin you love to touch», J. Walter Thompson Co., 1911</ref>

=== Påvirkning fra tidlig psykologi ===
[[Fil:A skin you love to touch.png|miniatyr|venstre|«En hud du vil elske å berøre!» Lette seksuelle undertoner i 1917.]]
[[Fil:Cocacola-5cents-1900 edit1.jpg|miniatyr|Reklame for leskedrikken [[Coca-Cola]] fra 1890-årene.]]
Tidlig på [[1900-tallet]] bidro psykologene [[Walter D. Scott]] og [[John B. Watson]] med anvendt psykologisk teori til reklamevirksomheten. Scott uttalte at «Mennesket har blitt kalt for et fornuftsvesen, men han kan med større sannhet bli kalt for et vesen av suggesjon. Han er fornuftig, men han er i langt større grad lett påvirkelig.»<ref>Benjamin, L.T., & Baker, D.B. (2004): ''Industrial-organizational psychology: The new psychology and the business of advertising. From Séance to Science: A History of the Profession of Psychology in America''. California: Wadsworth/Thomson Learning. s. 118-121</ref> Han demonstrerte dette gjennom sin reklameteknikk om direkte befaling av konsumenten. [[John B. Watson]] ved [[Johns Hopkins University]] var en meget anerkjent psykolog i 1920-årene. Han hadde blant annet forsket på psykologiske aspekter av seksuelle reaksjoner. Watson ble tvunget til forlate sin professorposisjon grunnet en «offentlig taktløshet» med en 21 år kvinnelig student som førte til hans skilsmisse. Da Watson ikke kunne finne en ny akademisk posisjon henvendte han seg til reklamebransjen i New York.<ref>Chamberlin, Jamie (2012): [http://www.apa.org/monitor/2012/10/scandal.aspx «Notes on a scandal. How a racy rumor about the father of behaviorism made its way into 200 psychology textbooks»]. ''American Psychological Association'', Vol 43, No. 9, s. 20</ref> I den kommersielle verden innførte han de [[psykologi]]ske konseptene om [[behaviorisme]] på reklame. Det fokuserte på å benytte seg av konsumentens grunnleggende følelsesregister: kjærlighet, hat, og frykt. Denne formen for reklame viste seg å være meget effektiv da den var tilpasset den sosiale sammenheng i stadig endring og førte til en stor innflytelse på framtidige reklamestrategier og sementerte en posisjon for psykologi i reklamearbeidet.<ref>Tartakovsky, Margarita: [http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/15/the-psychology-of-advertising/ «The Psychology of Advertising»] {{Wayback|url=http://psychcentral.com/blog/archives/2011/02/15/the-psychology-of-advertising/ |date=20150402123810 }}, ''Psych Central''</ref><ref>Bartholomew, Abigail (2013): [http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1042&context=journalismdiss «Behaviorism's Impact on Advertising: Then and Now»] (PDF), University of Nebraska - Lincoln</ref>.

=== På radio fra 1920-årene ===
Tidlig i [[1920-årene]] ble de første [[radiostasjon]]er etablert i USA av fabrikanter av radioutstyr og detaljister som tilbød programmer for å kunne selge radioer til konsumentene. Etter hvert som tiden gikk var det flere [[Ideell organisasjon|ideelle organisasjoner]] som fulgte opp ved å opprette deres egne radiostasjoner, inkludert skoler, klubber og sivile klubber.<ref name="uouynv">McChesney, Robert (1999): ''Educators and the Battle for Control of U.S. Broadcasting, 1928–35'', Rich Media, Poor Democracy, ISBN 0-252-02448-6</ref>

Da praksisen med sponsede radioprogrammer ble populært ble hvert enkeltprogram på radioen vanligvis sponset av en enkelt forretningsvirksomhet i bytte for en kort omtalte av forretningens navn i begynnelsen og slutten av programmet. Imidlertid innså eierne av radiostasjonene snart at de kunne tjene mer penger ved å selge rettigheter til sponsing i små allokerte tider gjentatte ganger i løpet av programmet til et mangfold av selskaper.<ref>[http://www.radioshowweb.com/portal/participation/sponsorship.asp «Sponsorship»] {{Wayback|url=http://www.radioshowweb.com/portal/participation/sponsorship.asp |date=20150312171354 }}, ''Partnership Opportunities, RadioShow''</ref> Sponsing av radioprogram var den fremste formen for finansiering av amerikanske radio i mellomkrigstiden. Ved slutten av [[1950-årene]] var det kun et mindretall av programmene som var det. En årsak var [[fjernsynet]]s økende popularitet, en annen årsak var at sponsing ikke lenger var effektivt da publikum i økende grad ble fremmedgjort av tung sponsing, noe som gikk ut over programmets iboende kvaliteter.<ref>Meyers, Cynthia B. (september 2011): [http://www.academia.edu/924053/The_problems_with_sponsorship_in_us_broadcasting_1930s_1950s_perspectives_from_the_advertising_industry «The Problems with Sponsorship in US Broadcasting, 1930s–1950s: Perspectives From the Advertising Industry»], ''Historical Journal of Film, Radio and Television'', Vol. 31, No. 3, s. 355–372</ref>

=== Offentlig propaganda under den andre verdenskrig ===
[[Fil:Free Classes in English.jpg|miniatyr|Gratis undervisning i engelsk for jødiske innvandrere. [[Jiddisch]] tekst med hebraisk alfabet over en [[Davidstjerne]]. Mellom 1936 og 1941.]]
Reklameteknikker benyttet til promotere kommersielle varer og tjenester kan også brukes til å informere, utdanne og motivere offentligheten om ikke-kommersielle saker og emner, eksempelvis om strømsparing og [[naturvern]], [[fjellvett]]regler, og om offentlig helse som viktigheten av [[vaksinasjon]] og råd mot smittsomme sykdommer. Slike ikke-kommersielle tiltak faller utenfor den egentlige reklamedefinisjonen.

Massekommunikasjon kan være et [[Pedagogikk|pedagogisk]] virkemiddel som kan nå ut til store folkemengder. Frasen om at «reklame rettferdiggjør sin eksistens når det benyttes i offentlighetens interesse – det er altfor mektig virkemiddel for kun å bli brukt i kommersiell hensikt,» er tilskrevet Howard Gossage.<ref>[http://www.boredpanda.com/powerful-social-advertisements/ 40 Of The Most Powerful Social Issue Ads That'll Make You Stop and Think], Bordedpanda</ref><ref>Ma, Tony (2014): [https://books.google.no/books?id=cCSpAwAAQBAJ&pg=PT207&lpg=PT207&dq=Howard+Gossage+%2B+%22Advertising+justifies+its+existence+when+used+in+the+public+interest+%E2%80%93+it+is+much+too+powerful+a+tool+to+use+solely+for+commercial+purposes%22&source=bl&ots=BvWdWEh5lK&sig=TNPUbWm9S7VAb9dOE_dKDQJRjhs&hl=no&sa=X&ei=X-oRVe7fKcW_ywPNooLACA&ved=0CB8Q6AEwAg#v=onepage&q=Howard%20Gossage%20%2B%20%22Advertising%20justifies%20its%20existence%20when%20used%20in%20the%20public%20interest%20%E2%80%93%20it%20is%20much%20too%20powerful%20a%20tool%20to%20use%20solely%20for%20commercial%20purposes%22&f=false ''Professional Marketing and Advertising Essays and Assignments''] {{Wayback|url=https://books.google.no/books?id=cCSpAwAAQBAJ&pg=PT207&lpg=PT207&dq=Howard+Gossage+%2B+%22Advertising+justifies+its+existence+when+used+in+the+public+interest+%E2%80%93+it+is+much+too+powerful+a+tool+to+use+solely+for+commercial+purposes%22&source=bl&ots=BvWdWEh5lK&sig=TNPUbWm9S7VAb9dOE_dKDQJRjhs&hl=no&sa=X&ei=X-oRVe7fKcW_ywPNooLACA&ved=0CB8Q6AEwAg |date=20150402122222 }}</ref>

Virkemidler hentet fra reklame ble i praksis utnyttet i media som en del av krigsinnsatsen. Slik offentlig propaganda ble brukt i stort monn under første og andre verdenskrig under ledelse av de daværende myndigheter. Under den andre verdenskrig opprettet president [[Franklin D. Roosevelt]] i 1942 en egen organisasjon kalt ''War Advertising Council'' (i dag kjent som [[Advertising Council]]) som er USAs største utvikler av kampanjer for samfunnsinformasjon på vegne av de ulike myndigheter.<ref>Ad Council: [http://www.adcouncil.org/default.aspx?id=68 «About Ad Council»]. Arkivert fra [http://web.archive.org/web/20090220140605/http://adcouncil.org/default.aspx?id=68 originalen] den 20. februar 2009</ref> Tidligere er tilsvarende virksomhet drevet av [[Statens Informasjonstjeneste]] i Norge.

== Kanaler og reklameformer ==
Alle typer massemedia brukes til reklame, inkludert [[TV]], [[radio]], [[kino]], magasiner, [[avis]]er, [[videospill]], [[Internett]] og plakater. Den verbale og visuelle utformingen og produksjonen av reklamebudskapene for store annonsører og produkter utføres som hovedregel av [[reklamebyrå]]er. Reklame kan bli utformet av ulike aktører som annonsøren selv (''inhouse''), trykkerier eller andre. Avhengig av mediet kan budskapene ha form som [[annonse]]r i aviser, blader eller på internettet, som [[plakat]]er, [[skilt]] og boards, [[løpeseddel|løpesedler]], [[brosjyre]]r, [[klistremerke]]r eller [[reklameavis]]er som deles ut eller sendes i [[post]], som reklamefilmer på TV, nett og [[kino]], radioreklame, dekor på [[plastpose]]r, [[T-skjorter]], [[penn]]er og andre varer og forbruksartikler. Fellesnevneren er at budskapet er masseprodusert og distribueres i en standardisert form til alle mottakere gjennom den aktuelle mediekanalen. Reklame på [[Internett]] kan imidlertid være tilpasset den individuelle brukeren gjennom profiler som er oppretter av søkemotorer og lignende. [[Personlig videoreklame]] er en reklameform rettet personlig til den som mottar videoen.

== Reklame som kommunikasjonsform ==
[[Fil:SchraderAp1921.jpg|miniatyr|Reklamebruken av en vakker kvinne og seksuelt innhold har vært et virkemiddel, her et eksempel fra 1921.]]
Reklamen er [[kommunikasjon]] som forsøker å påvirke en målgruppe i en bestemt retning. Reklamen kan kategoriseres som:
#Oppfordrende henvendelse. Eksempel: ''Kjøp bananer nå!'' 
#Informerende henvendelse. Eksempel: ''Sunne og gode bananer hos oss!''
#Spørrende henvendelse. Eksempel: ''Får ikke du lyst på bananer nå?''

Blindheim og Sætrang opererer med en modifisert utgave av DAGMAR-modellen.<ref>Blindheim og Sætrang (1997), s. 78.</ref> Reklamen skal:
#gjøre folk oppmerksomme på at produktet finnes.
#skape positive holdninger til produktet.
#gi informasjon om fordeler og egenskaper.
#sammenlikne produktene med konkurrentenes produkter.
#korrigere gale oppfatninger i markedet.
#bygge opp merkenavnet.
#identifisere potensielle kunder (eksempelvis ved konkurranser som krever opplysninger om deltagerne.)
#bidra til kjøp og gjenkjøp.

Herunder kommer også AIDA-modellen:
# Oppmerksomhet ('''A'''ttention)
# Interesse ('''I'''nterest)
# Begjær eller ønske om produktet ('''D'''esire)
# Handling ('''A'''ction)

En variant av dette er [[AIDAS]] som tilføyde tilfredsstillelse (satisfaction).

Reklamen bruker ofte retoriske virkemidler som [[trope]]r og [[figur]]er. I reklamen er retorikk mer visuell enn i den klassiske, verbale retorikken.<ref>Lippe, Berit von der, (2004), s. 209,</ref> Det vil si at reklamen oftere domineres av bildet, i motsetning til den klassiske retorikkens verbale fremføring.<gallery>
Fil:Nitrato de cal de Noruega.jpg|Spansk reklame for "Norges salpeter", keramiske veggfliser
Fil:Freia reklamskylt Karl Johans gade Oslo.JPG|Freia reklame på Karl Johans gate i Oslo
Fil:1930s Coca-Cola Neon Sign.jpg|Neonskilt
Fil:Enamel advertising sign, Michelin in France.JPG|Metallskilt
Fil:FC Red Bull Salzburg gegen Çaykur Rizespor (Testspiel) 03.jpg|Reklame på fotballdrakt
Fil:Dülmen, Wiesmann Sports Cars, Wiesmann GT -- 2018 -- 9633.jpg|Reklame på løpsbil
</gallery>

== Se også ==
* [[Annonse]]
* [[Markedsføring]]
* [[Propaganda]]
* [[Produktplassering]]
* [[Reklamefilm]]
* [[Spam]]
* [[TV-reklame]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Blindheim, Trond og Sætrang, Gunnar (1997): ''Premisser for påvirkning'', Oslo,  ISBN 82-456-0289-2
* Grønhaug, Kjell (1987): ''Grunnkurs i markedsføring'', Oslo: Universitetsforlaget
* Lippe, Berit von der (2004): «Retorikk og den retoriske situasjon» i: Selfors, Stein Erik (red): ''Annonsen'', Oslo, ISBN 82-7935-142-6

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060916224320/http://www.startsiden.no/okonomi_og_naringsliv/reklame_og_markedsforing/ Norske nettsteder om reklame og markedsføring]
* [https://web.archive.org/web/20110516134451/http://www.forskning.no/naringsliv/markedsforing Forskningsartikler om markedsføring/reklame]
* [https://web.archive.org/web/20070626221214/http://www.forbrukerombudet.no/index.gan?id=11001723 Forbrukerombudets artikler om reklame]
* [http://www.reklamefilmer.com Nettsted med norske TV-reklamer] {{Wayback|url=http://www.reklamefilmer.com/ |date=20190409165341 }}
* [http://www.norgeshistorie.no/forste-verdenskrig-og-mellomkrigstiden/kommunikasjon-og-kunnskap/1612-propaganda-og-reklame.html Propaganda og reklame], om reklame i historisk perspektiv, artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Reklame| ]]