Redigerer Reinli stavkirke

{{Infoboks kirke
 | bilde     = Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG
 | bildetekst = {{foto|John Erling Blad, 2005}}
 | sted      =
 | dato      =
 | byline    = 
 | byggeår   = Andre halvdel 1200-tallet eventuelt etter 1326
 | endringer = Ombygginger 1600- og 1700-tall, restaureringer i 1880- og 1970-årene, størstedelen av middelalder bevart
 | viettil   = 
 | periode   = Romansk
 | teknikk   = Stavkirke
 | materiale = Tre
 | mål       = 
 | tårn      = 
 | støpul    = Adkomst inn til kirkegården gjennom stor støpul
 | takrytter = Liten takrytter over skipet, [[romansk]] klokke
 | portal    = Skipet har portaler mot vest og sør koret mot sør, portalene flankert av halvsøyler og pilastre med gotiserende dekor, vestportalen dørblad middelaldersk jernbeslag
 | kor       = Kor og skip samme bredde, satt inn to mellomstaver mellom skip og kor som feste for et korskille av tre som deler kikebygget i skip og kor forhold 1:2
 | skip      = Enskipet hallkirke, ''type A'', kor og skip samme bredde
 | prekestol = 
 | døpefont  = [[Romansk]] døpefont av kleberstein
 | alter     = Alter med rester av et [[gotisk arkitektur|gotisk]] alterskap
 | diverse   = På veggene utvendig er det flere innrissede figurer og tegn som trolig stammer fra middelalderen. Utenfor kirken er det reist en gammel gapestokk.
 | kirkegård = Gammel kirkegård på delvis oppmuret tomt
 | kategori  = Reinli stave church
}}
<onlyinclude>{{thumb|align=none|Reinli Stavkyrkje, Sør-Aurdal.JPG}}'''[[Reinli stavkirke]]''' er en [[Stavkirke#Enskipede kirker (type A)|enskipet stavkirke]] (''langkirke'') som ligger i bygda [[Reinli]]<noinclude> i [[Sør-Aurdal]] kommune i [[Innlandet]]</noinclude>.

Det har vært vanlig å datere [[stavkirke]]n til siste halvdel av [[1200-tallet]] eller på begynnelsen av [[1300-tallet]]</onlyinclude><ref>Ahrens 2001 katalog s. 315. Dietrichson 1892 s.398 daterer den til etter 1200</ref><onlyinclude> mens en nyere [[Dendrokronologi|åringsdatering]] av deler av kirken indikerer etter [[1326]].</onlyinclude><ref>Sivilarkitekt Dr. ing. Jørgen H. Jensenius jobber med oppmåling og dokumentasjon av middelalderens trekirker i Norge og har arbeidet hos både Riksantikvaren og ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning i Oslo.</ref><onlyinclude> Under en [[arkeologi]]sk utgraving</onlyinclude><ref>Riksantikvaren ved Håkon Christie</ref><onlyinclude> under kirkegulvet ble det i [[1971]]/[[1972]] funnet spor etter det som kan være to tidligere kirker. Det ble også funnet mynter fra [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid [[1250]]&ndash;[[1263]].
</onlyinclude>

==Historie==
På folkemunne har denne kirken gått under tilnavnet «Gamle Guri». De første skrevne kilder som omtaler en kirke på denne plassen er fra [[Olav den hellige|Olaf Haraldsson]]s reise gjennom [[Valdres]] i [[1023]]. Han skal ha besøkt Reinli. Det er antatt at det fantes et [[Hov (kultplass)|hov]] av noe slag på samme sted før den første kirken, en eller annen gang før år [[1000]].

Deler av kirkens tømmerkonstruksjon skal ha fått en [[karbondatering|radiologisk datering]] (også kalt ''karbondatering'' eller ''C14-datering'') til omkring 1190. Selv om slike dateringer ofte er unøyaktige i forhold til [[dendrokronologi|årringdateringer]], kan dette peke mot at materialer fra en tidligere kirke på stedet har vært benyttet. De pavelige [[nuntius]] (sendebud) til Valdres nevner også kirken i sine regnskaper fra [[1327]]. Kanskje var den nettopp blitt bygget?

Under bygningsarbeide i [[1850]] (?) så er det fortalt at snekkerne Eilef Bakkene og Ole Johnson fant en figur på veggen ved hoveddøra, som det stod et tall på som de tolket til [[1157]].

<gallery class="gleft">
Image:Reinli.jpg|Tegning av [[Georg Andreas Bull]] med rekonstruksjon av korskillet 1853
Image:Reinli stavkirke 1855.jpg|Reinli stavkirke tegnet av [[Georg Andreas Bull]] omkring 1855
Image:Reinli stavkyrkje.jpeg|Reinli stavkirke {{byline|fotograf=Axel Lindahl|dato=1880&ndash;1890}}
</gallery>

==Kirkebygningen==
Reinli stavkirke er en enskipet ''hallkirke'', en langkirke med høyt tak og høy innvendig himling, der skipet og koret har samme bredde. Skip og kor, veggplanker og takverk er opprinnelige.
[[File:Reinli stavkirke, signingskors.jpg|thumb|upright|Et av flere [[signingskors]] på nordveggen i kirken {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
[[File:Reinli stavkirke, luke.jpg|thumb|upright|En luke på sørveggen som tradisjonen sier det ble gitt [[nadverd]] gjennom {{byline|fotograf=John Erling Blad|dato=2007}}]]
Skipet har fire hjørnestolper som bærer takkonstruksjonen. To ekstra stolper bærer taket over koret, som har apsidal avslutning som trolig har kommet til på et senere tidspunkt. Kirken er ellers bygget over same lest som kirkene i [[Haltdalen stavkirke|Haltdalen]], [[Undredal stavkirke|Undredal]], [[Rollag stavkirke|Rollag]], [[Hedal stavkirke|Hedalen]], og [[Eidsborg stavkirke|Eidsborg]].<ref>Anker, Leif ''Middelalder i tre, Stavkirker'' i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6</ref>

Reinli stavkirke følger en grunnplan gitt av kontinentale kirker som f. eks Saint-Chapelle  [[1242]]–[[1248]] i [[Paris]], en enskipet hallkirke der skipet og koret har samme bredde. Koret har også en [[apside]].

Det hevdes at det var ''Sira Thord'' som fikk bygget kirken. Sagnet sier også at han skal være begravet under sørportalen. En inskripsjon i svalgangen like utenfor understøtter denne teorien, i det den sier: ''Her hviler Sira Thord som lod forberede denne kirke, pater noster''.<ref>Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, ''Stavkirker'', Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1</ref>

===Eksteriør og interiør ===
Bygningsmessig er trolig kirken forandret flere ganger. Både eksteriør og interiør ble restaurert så sent som i [[1976]]&ndash;[[1977]]. Trekorsene på gavlene og de små dragene ble sannsynligvis lagt til under restaureringen i 1880. En tegning av G. A. Bull fra omkring 1855 viser kirken uten disse.<ref>[[:Bilde:Reinli stavkirke 1855.jpg|Reinli stavkirke tegnet av G. A. Bull omkring 1855]]</ref>

Kirkens interiør ble også forandret i [[1884]]&ndash;[[1885]]. Det finnes ikke elektrisk oppvarming eller belysning i kirken.

Altertavlen er et helgenskap fra ca. 1300. Det er seinere blitt bemalt av ''Siwerts'' i [[1923]]. Hovedmotivet er Jesu himmelfart. Alterskapet kan ha rommet en Mariafigur lignende den en finner i [[Hedal stavkirke]] som har hatt en baldakinkroning i form av en kirkemodell. Kirkemodellen fra Reinli er bevart i Oldsaksamlingen.

Alle de tolv [[innvielseskors]]ene er intakte – malt i tjære på kirkeveggen. Slike, greske kors i en sirkel, kors forekom ikke i Norge før etter 1200 og kan være med å datere kirken.<ref>Dietrichson, L., ''De norske Stavkirker'' s. 398, Kristiania 1892</ref>

== Annet ==
På utsiden av kirken står det en gammel [[gapestokk]], som naturligvis ikke lenger er i bruk. Bruk at gapestokk ble forbudt i Norge [[17. mai]] [[1845]], da de gamle middelalderlovene ble revidert.

==Sagn==
Det er flere sagn knyttet til kirken.<ref>''Reinli Stavkyrkje'' (informasjonsblad)</ref>

''Det første siger, at kirken er en lovekirke, og at mens den var under opførelse flyttede de underjordiske den fra «Kirkevolden» nede ved elven til det sted hvor den nu staar, et sagn der rimeligvis skriver sig fra navnet «Kirkevolden» om et sted, hvor ingen kirke staar, men hvor muligens sognets ældste kirke kan have staaet.'' 

''Det andet sagn fortæller at da den første messe læstes i kirken, stod huldren i Langeberget og blæste en slaat, «Langebergslaaten» saa vent, at den lokkede folket ud af kirken; men en vædder stangede hende ihjel. Man fandt siden hendes laarben og vædderens ene horn, som længe bevaredes paa gaarden Lunde i Søndre Aurdal; rimeligvis er sagnet bygget over disse 2 gjenstande, der muligens oprindelig kan have været opbevarede i Reinli kirke, siden sagnet knytter dem til denne. Det var jo ikke usedvanligt i middelalderen at opbevare merkelige gjenstande, især af naturhistorisk art, i kirkene.''

Et gammelt vers lyder:
:''Ho er gamal, Reinlikyrkja no,''
:''Ja, mange hundre år.''
:''Og huldrefolket flytte ho,''
:''til staden der ho står.''

Kanskje kan dette gamle verset være en indikasjon på at kirken, eller en av de tidligere kirkene, har blitt flyttet eller blitt satt opp av materialer fra en annen kirke. Avvik i tidfesting av materialer brukt i kirken kan tyde på dette.
{{Flere bilder
| justering    =  venstre
| retning      = vertikal
| bredde       =

| bilde1=  Reinli stavkyrkje Stave-Church Norway 2017-03-28 distorted cropped panorama 03.jpg
| bredde1= 500
| alt1= 
| bildetekst1  =

| bilde2= Reinli stavkyrkje Stave-Church Norway 2017-03-28 distorted cropped panorama 02.jpg
| bredde2= 500
| alt2= 
| bildetekst2  =

| bilde3= Reinli stavkyrkje Stave-Church Norway 2017-03-28 distorted cropped panorama 01.jpg
| bredde3= 500
| alt3= 
| bildetekst3  =

| bilde4= Reinli stavkyrkje Stave-Church Norway graveyard 2017-03-28 distorted cropped panorama 04.jpg
| bredde4= 500
| alt4= 
| bildetekst4  =

| undertekst =Reinli [[stavkirke]] ligger i bygda [[Reinli]] i [[Sør-Aurdal]] kommune i [[Oppland]], ca. 3 km vest for [[Bagn]]. Eldste kjente omtale er fra [[1327]], og store deler av kirken er trolig fra da. Portalen inn til [[kirkegård]]en er en [[støpul]] (et klokketårn). På den andre sida av Reinlivegen ([[Fylkesvei 221 (Oppland)|Fylkesveg 221]]) ligger [[Reinli kapell]] (Reinli nye kirke) fra 1964. {{byline|Fortegnede panoramabilder fra mars 2017}}
| justering_undertekst = left 
}}
{{Clear}}

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
* Ahrens, Claus, ''Die frühen Holzkirchen Europas'', Stuttgart 2001. ISBN 3-8062-1397-6
* Anker, Leif ''Middelalder i tre, Stavkirker'' i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
* Dietrichson, L., ''De norske Stavkirker'', Kristiania 1892

==Eksterne lenker==
* {{Kirkesøk}}
* [https://web.archive.org/web/20170607204109/http://www.stavkirke.info/stavkirker/reinli/ Reinli stavkirke i Stavkirke.info]
* [https://web.archive.org/web/20050901023120/http://www.reinli.no/stavkirka/stavkirka.htm Lokal side om stavkirken]
* [http://www.miljostatus.no/reinli Miljøstatus i Norge: Reinli stavkirke ]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.hedalen.no/underveis/ Kirkespel og kirkevandring fra Reinli til Hedalen]
* [https://web.archive.org/web/20051215230243/http://www.valdressamband.org/churches/reinli.html Reinli Church] i [[Valdres Samband]] (engelsk)
* Sigrid Christie, Ola Storsletten og Anne Marta Hoff. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Reinli_gamle_kirke Reinli gamle kirke] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* {{Kulturminne|85281}}

{{Kirker i Valdres prosti}}
{{stavkirker}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavkirker]]
[[Kategori:Kirker i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Kirker i Valdres prosti]]
[[Kategori:Kulturminner i Sør-Aurdal]]
[[Kategori:Arkitektur på 1200-tallet]]
[[Kategori:Georg Andreas Bull]]
[[Kategori:Langkirker i Hamar bispedømme]]