Redigerer
Reinhard Heydrich
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks militær person|navn2=Reinhard Tristan Eugen Heydrich}} '''Reinhard Tristan Eugen Heydrich''' (1904–1942)<ref name="Newton">Newton, M. (2014). ''Famous Assassinations in World History: An Encyclopedia.'' ABC-CLIO, s. 223.</ref> var en tysk offiser i ''[[Schutzstaffel]]'' (SS) og sjef for ''[[Reichssicherheitshauptamt|Reichs­sich­er­heits­haupt­amt]]'' fra opprettelsen i 1939 til sin død. Han var sammen med [[Heinrich Himmler]], toppsjef i SS, en av de sentrale personene i organiseringn av ''[[holocaust]]'' og regnes som en av [[Det tredje riket]]s mektigste menn. Heydrich var i praksis Himmlers nestkommanderende. Han var mer direkte involvert i holocaust enn Himmler fordi Heydrich var den som koordinerte ''[[Einsatzgruppen]]e.''<ref name="heydrich"/> Han var opprinnelig offiser i marinen og var kampflyver.{{sfn|Fest|1972|s=142}} Han var sjef for ''[[Sicherheitsdienst]]'' (SD) 1931–1941, for [[Gestapo]] (det hemmelige politiet) fra 1934 til 1936 og for ''[[Sicherheitspolizei]]'' (Sipo) 1936–1942. Etter at nazistene kom til makten forfulgte han nådeløst antatte fiender av riket inkludert [[Frimureri|frimurere]], jøder og kirkens tjenestemenn. Heydrich overdrev ofte truslene fra politiske fiender for å kunne utvide nazi-regimets sikkerhetsapparat.<ref name="USHMM" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} I 1939 ble SD og Sipo forent under Heydrich ledelse i [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA) som var den sentrale etaten med størst ansvar for gjennomføring av ''[[holocaust]]''. Som sjef for RSHA var han ansvarlig for nazistenes terror gjennom Gestapo og SD i Tyskland og okkuperte områder. Samtidig var han fungerende «riksprotektor» og praktisk talt tysk [[diktator]] over det okkuperte [[Böhmen-Mähren]] (i dag [[Tsjekkia]]).<ref name="USHMM">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/reinhard-heydrich-in-depth|tittel=Reinhard Heydrich: In Depth|besøksdato=2022-02-13|dato=2021-05-17|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=United States Holocaust Memorial Museum}}</ref><ref name="Epstein" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} Heydrich døde 4. juni av skadene ved et [[Attentatet på Reinhard Heydrich|attentat]] i Praha 27. mai 1942.<ref name="Newton" /> Ved [[massakren i Lidice]] ble alle menn i landsbyen Lidice henrettet og landsbyen jevnet med jorden som [[hevn]] for Heydrichs død. Heydrichs åtte måneder som leder i Praha og tiden etter attentatet minnes som en særlig mørk tid i moderne tsjekkisk historie.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} Himmler tok selv over ledelsen av RSHA inntil [[Ernst Kaltenbrunner]] kom inn som sjef for RSHA i januar 1943.{{sfn|Gerwarth|2011|s=29}} [[Kurt Daluege]] fungerte som protektor sommeren 1942 etter Heydrichs død.<ref name=":14">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kurt Daluege|url=https://snl.no/Kurt_Daluege|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-01-20|besøksdato=2023-08-08|språk=no}}</ref><ref name=":15">Fay, S. B. (1942). [https://www.jstor.org/stable/45306080 The Nazi Hangman's End]. ''Current History'', 2(11), 361-365.</ref><ref name="Wistrich" /><ref name=":16">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1952 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon. Supplementsbind | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700015 | side = }}</ref> Heydrich var i utgangspunktet ikke særlig opptatt av politikk og var lite ideologisk orientert.{{sfn|Fest|1972|s=135}} Det er uklart om han var personlig overbevist om gjennomføring av holocaust.{{sfn|Fest|1972|s=141}} Heydrich var en opportunist og maktsøkende, sosial klatrer.{{Sfn|Kristofersen|2008|s=9}}<ref name="introduction"/><ref name="Mullender">{{Kilde artikkel|tittel=Book Review: The SS: A New History by Adrian Weale|publikasjon=War in History|doi=10.1177/0968344511422316e|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0968344511422316e|dato=2012|fornavn=Richard|etternavn=Mullender|serie=1|språk=en|bind=19|sider=107–110|issn=0968-3445|besøksdato=2023-08-03}}</ref> Han kom fra en kultivert og borgerlig middelklassefamilie.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xx}} Heydrich ble nazist i stor grad ved tilfeldigheter etter at han i 1931 ble arbeidsledig, og Himmler rekrutterte ham til det nazistiske partiet i Tyskland [[NSDAP]]. Sammen bygget de to opp nazistenes sikkerhetsapparat innenfor rammen av SS.<ref name="Epstein"/> == Bakgrunn == ===Familiebakgrunn=== Reinhard Tristan Eugen Heydrich ble født [[7. mars]] [[1904]] i [[Halle (Saale)|Halle]] ved elven [[Saale]] i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt.<ref name="Newton"/> Moren Elisabeth Anna Amalia Krantz kom fra en fremstående familie i [[Dresden]]. Morfaren Eugen Krantz var leder for musikkonservatoriet ''Hochschule für Musik Carl Maria von Weber'' i Dresden.<ref name="heydrich"/> Moren Elisabeth var pianist og arbeidet blant annet som pianolærer på konservatoriet i Halle. Det tredje fornavnet hadde Reinhard Heydrich etter morfaren som var Bruno Heydrichs mentor.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=14}} Faren Bruno Heydrich var en anerkjent komponist og operasanger som hadde grunnlagt og var direktør for musikkonservatoriet i Halle, hvor moren Elisabeth var pianolærer.<ref name="rg42">{{Kilde bok|forfatter=Robert Gerwarth|tittel=Hitlers bøddel. Historien om Reinhard Heydrich|utgivelsesår=2014|forlag=Historie og kultur|utgivelsessted=Oslo|isbn=978-82-92870-95-2|kapittel=Den unge Reinhard|side=42}}</ref> Faren hadde skrevet flere operaer, deriblant ''Amen'', som ble uroppført i [[Köln]] i 1895 ni år før sønnen ble født og med en [[profeti]]sk tittel på [[prolog]]en: «Reinhards forbrytelse».<ref name=":11"/> I ''Amen'' fremstår Reinhard som en germansk helt med solid moral og fysiske og intellektuell begavelse. Operaen var en stor suksess og ga Bruno en viss økonomisk trygghet. Bruno hadde det økonomisk vanskelig som ung etter at faren døde tidlig. Brunos mor giftet seg etter noen år med den 13 år yngre låsesmeden Gustav Robert Süss.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=15-17}} Heydrichs to første [[fornavn]] skriver seg fra ''Amen'' og fra [[Richard Wagner|Wagners]] opera ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan og Isolde]]''.<ref name="Newton"/> Foreldrene hadde nokså ulik familiebakgrunn, men delte interessen for musikk. Moren var oppdratt som katolikk, og Bruno konverterte til katolisismen etter hennes ønske. I 1898 flyttet de til Halle som på den tiden gjennomgikk en sterk vekst. Elisabeth arvet en god del etter faren, og dette medvirket til at Bruno kunne etablere en korskole i Halle. I 1901 ble korutdanningen et fullverdig musikkonservatorium med spesialisering i piano og sang.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=18}} Musikkonservatoriet var en stor suksess, og hadde da Reinhard ble født, 190 elever og 11 lærere, og i 1908 var det 300 elever og 19 ansatte.<ref>Gerwarth, side 53</ref> Familien var etter hvert økonomisk og sosialt blant byens fremste<ref>Gerwarth, side 50</ref> og holdt seg med flere tjenere. De pleide omgang med byens ledende personer; krigshelten [[Felix von Luckner]] var en venn av familien. Da konservatoriet ekspanderte, flyttet det inn i nye lokaler sentralt i byen, og lokalene omfattet også en romslig bolig for Heydrich-familien.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=20}} Heinz Siegfried, Reinhardts yngre bror, tok sitt eget liv i 1944 under uklare omstendigheter. Heinz Siegfried forhindret ved to anledninger deportasjon av jøder ved å skaffe dem falske utreisevisum. Selvmordet kan skyldes frykt for etterforskning for korrupsjon.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}} ===Utdanning og unge år=== Heydrich selv var dyktig til å spille både [[cello]] og [[fiolin]], og som familien ellers glad i musikk.<ref name="Newton"/> Han var [[Ministrant|altergutt]] i den katolske kirken.<ref name="heydrich"/> Som gutt var han tynn og sjenert og ble oppfordret til trening og fysisk fostring, noe som gjorde ham fysisk sterk og i god form. Han utmerket seg som idrettsmann,<ref name="Newton" /> særlig i [[fekting]] og svømming. Han var en dyktig rytter og skytter.{{sfn|Fest|1972|s=142}} Heydrich var avholdsmann og røykte ikke.<ref name="heydrich" /> Mens han var travelt opptatt som riksprotektor i Böhmen-Mähren opprettholdt han sin treningsrutine. Han deltok høsten 1941 på landslaget i fekting mot Ungarn.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=230}} I ettertid ble han omtalt som en enstøing.<ref>[https://www.spiegel.de/geschichte/heydrich-biografie-a-949446.html Omtalt som en ''Einzelgänger'' = «enstøing»], ''[[Spiegel]]'' 21. september 2011</ref> Han var hengslete, litt skjeløyd og hadde en fistelstemme<ref name="Newton" /> som gav ham økenavnet «Geiten». Selv på toppen av sin karriere kvidde han seg for å holde offentlige taler, av frykt for å bli gjort til latter på grunn av stemmen sin.<ref>[https://stevenlehrer.com/heydrich_talks.htm Steven Lehrer: ''Heydrich talks'']</ref> Han var ikke politisk aktiv i 1920-årene,<ref>Gerwarth, s. 21</ref> selv om han senere prøvde å påberope seg en periode i et [[frikorps]], noe som ikke lar seg bevise.<ref name=":6">Gerwarth, s. 22</ref> I 1919, 15 år gammel, meldte han seg inn i en paramilitær enhet for å «gjenerobre» Halle fra kommunistiske demonstranter og for å delta i ordensvern i byen.<ref name="Newton" /><ref name=":6" /> Heydrich ble som tenåring tiltrukket av den [[nasjonalisme|nasjonalistiske]] [[Völkischbevegelsen|''Völkisch''-bevegelsen]].<ref name="USHMM" /> Heydrich fullførte [[Gymnasium|gymnas]] våren 1922.<ref name="USHMM" /> Første verdenskrig og den urolige økonomien i 1920-årene medførte at en stor del av familiens formue gikk tapt.<ref name="heydrich" /> På grunn av det økonomiske krakket etter verdenskrigen var det uaktuelt for Heydrich å overta ledelsen av konservatoriet slik tanken opprinnelig var.<ref name="heydrich" /> I militæret lærte Heydrich seg en del engelsk, fransk og russisk.{{Sfn|Kristofersen|2008|s=33, 78}} [[Fil:Wolfgang Willrich (1897-1948) Familienbildniss (Family) GDK 1938 (1939 reproduction) Third Reich racial propaganda No known copyright restrictions.jpg|thumb|Kvinnen i propagandabilde av [[Wolfgang Willrich]] ligner på Lina Heydrich. Heydrich stanset ytterlige publisering av delvis avkledd Lina.<ref name="Dougherty">Dougherty, N. (2022). ''The Hangman and His Wife: The Life and Death of Reinhard Heydrich.'' Alfred Knopf publisher/Penguin Random House.</ref>]] [[Fil:HimmlerAndHeydrich 1938.jpeg|miniatyr|SS-sjefen [[Heinrich Himmler]] og Heydrich (til høyre) i [[Wien]] etter ''[[Anschluss]]''» i 1938.]] === Ekteskap === Heydrich traff Lina von Osten fra [[Fehmarn]] på en dansetilstelning i [[Kiel]] i 1930. De giftet seg i desember 1931. I sin skoletid i byen var Lina blitt overbevist [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialist]] (nazist) på et partimøte i 1929, og hun meldte seg inn i nazipartiet [[NSDAP]] i 1929, som resten av sin familie. Heydrich delte ikke hennes begeistring og ville som marineoffiser holde seg utenfor partipolitikk.<ref name="USHMM" /><ref name="Kristofersen" /> I januar 1942 flyttet Lina og barna til slottet i Praha der Heydrich residerte som riksprotektor. Der levde hun bekvemt og staselig med en stor stab av tjenere. Lina ble lei av slottet i sentrum av Praha og ved påsketider 1942 flyttet de til lukseriøse Panenské Břežany (tysk: Jungfern-Breschan) omkring 20 km fra Praha. Residensen tilhørte Ferdinand Bloch-Bauer, en tsjekkoslovakisk forretningsmann og kunstsamler av jødisk opphav, og eiendommen hadde blitt konfiskert av nazistene. Slavearbeidere ble hentet fra [[Theresienstadt]] for å anlegge svømmebasseng i hagen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=231}} Lina og Reinhard fikk til sammen fire barn og Lina var gravid da Heydrich døde i 1942.<ref name="heydrich" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}} Lina tok sønnen Heider ut av ''[[Hitlerjugend]]'' i 1944 av frykt for fremtiden.<ref>[https://www.deutschlandfunkkultur.de/unbequemes-denkmal-was-passiert-mit-heydrichs-schloss.976.de.html?dram:article_id=402944 Det tsjekkiske slottet der familien Heydrich bodde]</ref> === Påstander om jødisk avstamning === [[Fil:Bundesarchiv Bild 152-50-10, Reinhard Heydrich.jpg|miniatyr|Reinhard Heydrich som [[SS-Brigadeführer]] og leder for politiet i [[Bayern]] i 1934, året etter at [[Adolf Hitler|Hitler]] og [[NSDAP|nazistene]] [[Machtergreifung|kom til makten i Tyskland]]. Stor V på høyre erme er ''Ehrenwinkel der Alten Kämpfer'' og viser at Heydrich ble partimedlem før maktovertakelsen i 1933. {{byline|Friedrich Franz Bauer, [[Deutsches Bundesarchiv]]}}]] Det gikk i samtiden rykte om at Heydrich var av jødisk opphav. Bakgrunnen var at hans farmor Ernestine Wilhelmine Heydrich fikk flere barn i sitt første ekteskap med Reinhold Heydrich, deriblant Heydrichs far Bruno. Som enke giftet hun seg igjen med [[låsesmed]]en Gustav Robert Süss. Han var medlem av den [[evangelisk-luthersk]]e menighet og ikke jøde. Süss er vanlig et jødisk etternavn, som i [[Lion Feuchtwanger]]s roman ''Jud Süss'' fra 1926.<ref name="Epstein" /> I 1926 var Heydrichs bror Heinz blitt nektet medlemskap i en fekteklubb i [[Dresden]] fordi han ble regnet som jøde.<ref name=":11">Guido Knopp: ''SS'', forlaget Historie og kultur, Oslo 2008, ISBN 978-82-92870-02-0</ref> Heydrichs far ble, på grunn av sin stefar, iblant kalt Bruno Heydrich-Süss.<ref name=":4" /> Dersom noen av hans besteforeldre var jødisk<ref name="heydrich" /> ville Heydrich blitt regnet som en såkalt ''[[Mischling]]'' i nasjonalsosialistisk raseterminologi.<ref name="heydrich" /> På grunn av påstander om jødisk avstamning gjennomførte i 1932 partiet ved [[Gregor Strasser]] en ydmykende gransking.<ref name="heydrich" /><ref name=":4">Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews''</ref>{{sfn|Fest|1972|s=134}}{{efn|Heydrichs enke forteller i sin selvbiografi at bare noen uker etter [[bryllup]]et anmeldte Heydrichs lagkamerater fra marinen ham til Rudolf Jordan, [[gauleiter]] i Halle-Merseburg, fordi de mente at han egentlig het Süss til etternavn og var [[jøde]]. 6. juli 1932 skrev distriktslederen til ledere av NSDAP, [[Gregor Strasser]], at «det er grunn til å tro at Halle-mannen som er utpekt som vedkommendes far, er jøde.»<ref name=":11" />}} Ryktet om at familien var av jødisk opphav fulgte Heydrich hele livet,<ref name="Epstein" /> og til 1940 førte han saker mot personer som fornærmet ham med antydninger om «uren» avstamning.{{sfn|Fest|1972|s=134}} == Militær karriere == Våren 1922 begynte han befalsopplæring i ''[[Reichsmarine]]'', og han fullførte denne i 1926 med spesialisering innenfor radiosignal og kommunikasjon, og tjenestegjorde deretter som radiooffiser med grad som [[løytnant]].<ref name="USHMM"/><ref name="Kristofersen">[[Knut Kristofersen]]: ''Den musikalske bøddel'' (s. 40), forlaget Arneberg, 2008, ISBN 978-82-91614-60-1</ref> I marinen ble han venn av sin overordnete [[Wilhelm Canaris]], senere sjef for [[Abwehr]], blant annet med utgangspunkt i felles interesse for musikk.{{Sfn|Kristofersen|2008|s=33, 78}} === Avskjed fra marinen === I 1931 ble Heydrich avskjediget fra marinen etter å ha hatt et forhold til datteren av en innflytelsesrik mann, samtidig som han forlovet seg med en annen ung kvinne, Lina von Osten.<ref name="USHMM"/><ref name="Kristofersen"/> Heydrich og Lina ble forlovet, og avisnotisen om dette klippet han ut og viste til flere venner og bekjente, også den kvinnen han hadde et forhold til og som selv mente hun hadde fått ekteskapsløfte. Hun fikk et nervøst sammenbrudd, da Heydrich tidligere hadde overtalt henne til å overnatte hjemme hos seg i Kiel i stedet for å ta inn på et [[hotell]]. Hennes far skal ha klaget til marinens overkommando. I æresretten innrømmet Heydrich at han var blitt kjent med piken på et ball etter Kiel-[[regatta]]en, men at hun dukket opp på rommet hans av seg selv. Han kunne sluppet unna med en reprimande for en «kvinnehistorie», men var arrogant og lite oppriktig i sin forklaring overfor den militære æresretten, hvor han la ansvaret på kvinnen,{{Sfn|Gerwarth|2011|s=xvii}}<ref name="heydrich"/> i tillegg til en foraktelig holdning til marinens æreskodeks. På bakgrunn av dette ble saken sendt videre til admiral [[Erich Raeder]].<ref name=":8" /> Raeder konkluderte: «Enkel avskjed i unåde» på grunn av skammelig oppførsel.<ref name=":17" /><ref name="Gallo" />{{efn|Heydrich hadde også ved tidligere anledninger oppført seg upassende mot kvinner. Ved et besøk i den tyske klubben i [[Barcelona]] i 1928 hadde han tedd seg slik mot en ung dame ute i hagen at hun fiket til ham og dessuten skrev en klage. Heydrich unngikk æresretten for hendelsen i 1928 ved å komme med en offisiell beklagelse, men han var svært forurettet.<ref name=":8">Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 37)</ref>}} Etter krigen fremkom at Heydrich ikke hevnet seg på de som sto bak avskjeden trolig fordi han fryktet mer snakk om saken som kan vært alvorlig. Dokumenter fra saken er forsvunnet, og kvinnen og hennes far har ikke latt seg identifisere.<ref name=":17">Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 43)</ref><ref name="Gallo">{{ Kilde bok | forfatter = Gallo, Max | utgivelsesår = 1971 | tittel = De lange knivers natt | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070405016 | side = }}</ref> Avskjeden fra ''Reichsmarine'' var et stort prestisjemessig nederlag og slag mot Heydrichs selvtillit, og han sto arbeidsløs med bare et begrenset månedlig sluttvederlag fra marinen. Han ble med dette arbeidsledig uten utsikter til karriere og hadde ingen familieformue å støtte seg på.<ref name="heydrich" /> == Parti- og SS-karriere == I 1931 begynte SS-sjef [[Heinrich Himmler]] å opprette en etterretningstjeneste underlagt SS. Etter forslag fra sin forlovede, Lina von Osten, søkte Heydrich en administrativ stilling i SS. På denne tiden var Lina mye mer politisk engasjert enn ham, og Heydrich søkte seg til SS blant annet for å vise seg som en god ektemann overfor Lina og hennes nasjonalistiske familie. SS’ kvasimilitære organisering tiltrakk Heydrich. Heydrich reiste i juli 1931 til [[Hamburg]] for å arbeide i SS der. Heydrich hadde ingen erfaring med det arbeidet SS drev med, og det radikale politiske miljøet var nytt for ham. Heydrich ble radikalisert mens han gjorde karriere i SS og nazipartiet.<ref name="heydrich"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=52}} [[Fil:Gründung der Harzburger Front. Bad Harzburg 1931-10-11 NSDAP delegation, evangelical cathedral preacher Bruno Doehring, Korsemann Himmler Röhm Ulrich Hörauf Hühnlein (Göring) Narodowe Archiwum Cyfrowe 3 1 0 17 12230 3 1 33587.jpg|miniatyr|Himmler, [[Ernst Röhm]] (i midten foran) og [[Hermann Göring]] (uten lue helt til høyre), 11. oktober 1931 i Bad Harzburg, nord i [[Harz]], [[Niedersachsen]].]] Heydrichs utvikling etter 1931 var påvirket av dette miljøet av unge radikale menn med fantasier om voldelig rensing av Tyskland for dets indre fiender; samtidig avviste disse unge ideologene den foregående generasjons borgerlige etikk som avleggs og uegnet til å sikre en nasjonal gjenfødelse. Heydrich gikk opprinnelig inn i SS av [[opportunisme|opportunistiske]] grunner, men var etter få år overbevist nazist.<ref name="heydrich"/> Da Himmler og Heydrich begynte å arbeide sammen, var SS en ubetydelig organisasjon og underordnet ''[[Sturmabteilung]]'' (SA) ledet av [[Ernst Röhm]].{{sfn|Fest|1972|s=138}} SS hadde 280 medlemmer da Himmler tok over i 1929. Himmler krevde at alle som søkte medlemskap i SS måtte legge ved foto slik at han personlig kunne kontrollere at de holdt god rasemessig standard. SS hadde et elitepreg, og det tiltrakk mange arbeidsløse unge akademikere. SS appellerte til tidligere [[Freikorps]]-offiserer hvorav mange var fra lavadelen blant annet [[Erich von dem Bach-Zelewski]] og [[Udo von Woyrsch]]. I 1931 hadde SS vokst til {{formatnum:10000}} mann mens SA hadde {{formatnum:100000}} medlemmer.{{sfn|Gerwarth|2011|s=53}} === Rekruttering til SS === Heydrich møtte Himmler første gang 14. juni 1931 på Himmlers hønsefarm utenfor München.{{sfn|Gerwarth|2011|s=50}} Himmler, som ønsket seg høye menn med blå øyne og [[anetavle]] uten «mindreverdig» innslag, ble imponert over Heydrichs fremtoning. Himmler fortalte Heydrich at han planla en etterretningstjeneste innenfor SS.{{sfn|Gerwarth|2011|s=51}} Det viste seg at intervjuet om ansettelse 14. juni var basert på en misforståelse: Heydrich hadde vært radiooffiser i marinen, ikke etterretningsoffiser, og han var derfor ikke kvalifisert til det ledige vervet i SS. Himmler ga i stedet Heydrich i oppgave å skissere et etterretningskontor innenfor SS. Heydrich fikk 20 minutter på seg og baserte seg på overfladisk kunnskap om temaet fra billig krimlitteratur som han leste hyppig. Himmler ble imponert og valgte Heydrich fremfor den tidligere politimannen Horninger (som viste seg å være en agent for det bayerske politiet).{{klargjør|En agent som ønsket å infiltrere den nazistiske bevegelsen på vegne av Weimarrepublikken myndigheter? Vurder å fjerne denne informasjonen. Leserens hode kan lett bli overbelastet av sekundær/tertiær informasjon som surrer og går mens en prøver å konsentrere seg om fortsettelsen. Forslag: «Himmler ble imponert og valgte Heydrich fremfor mer kvalifiserte søkere.»}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=51}} === Tidlig virke i SS === Himmler og Heydrich fant raskt tonen. Himmler ble så imponert av Heydrichs ideer at Heydrich fikk i oppdrag å bygge opp den interne etterretningstjenesten i partiet, senere kjent som ''[[Sicherheitsdienst]]'' (''SD'').<ref name="USHMM" /> Himmler ga Heydrich en ny sjanse etter den avbrutte offiserskarrieren og sikret seg slik en lojal medarbeider. Heydrich viste seg å ha utmerkede administrative ferdigheter, var ambisiøs og brutalt målrettet. Himmler og Heydrich utfylte hverandre og bygget opp SS fra en ubetydelig enhet innenfor NSDAP til det sentrale organet for nazistenes maktutøvelse.<ref name="heydrich" /> I desember 1931 ble Heydrich forfremmet til ''[[SS-Sturmbannführer]]'' (tilsvarende major i militæret).<ref name="Newton" /> Heydrich fikk relativt lav lønn, mindre enn vanlige arbeidere i industri og varehandel. Etterretningsavdelingen var opprinnelig liten og nokså ubetydelig og Heydrichs hovedoppgave var å bygge opp et arkiv over alle motstandere av partiet. I 1932 ble avdelingen organisert som ''Sicherheitsdienst''. Heydrich reiste i juli 1931 til [[Hamburg]] for å arbeide i SS der.{{sfn|Gerwarth|2011|s=52}}<ref name=":7" /> I Hamburg var SS dominert av fanatiske nazister, og Heydrich ble der kjent med [[Bruno Streckenbach]] som ble Heydrichs nære medarbeider.{{sfn|Gerwarth|2011|s=54}} ===Etter nazistenes maktovertakelse=== Himmler var etter [[maktovertakelsen|den nazistiske maktovertakelsen]] politisjef i Bayern og med støtte av innenriksminister [[Wilhelm Frick]] og oppmuntret av Heydrich tok han fra 1933 raskt over kontrollen med det hemmelig politiet i alle delstater, unntatt Preussen. I april 1934 ga også Reichsminister [[Hermann Göring]] etter og overførte kontrollen med [[Gestapo]] fra [[Rudolf Diels]] til Himmler. Heydrich ble 22. april 1934 sjef for Gestapo samtidig som han var sjef for SDs hovedkontor. Hitler ga samtidig Himmler kontroll over alt tysk politi utenom Preussen. I 1936 ble hele det tyske politiet lagt under Himmler med Heydrich som toppsjef for kriminalpolitiet. Heydrich var da 32 år gammel og en av regimets mektigste.<ref name="Gallo" />{{sfn|Fest|1972|s=139}}{{Sfn|Hegner|1961|s=102}} Til stillingen som sjef for Gestapo bragte han med seg SS-ideologien. Blant annet betraktet han beskyttelse av den tyske rase mot jødene som en viktig oppgave. Gestapo brukte etterhvert store ressurser på etterforskning av ulovlig seksuell omgang mellom jøder og «[[ariere]]». Etter maktovertakelsen ble SS en blanding av avdeling i et politisk parti og en statlig etat.<ref name="Mullender" /> Heydrich bygget stadig ut sitt apparat for overvåkning, med særlig vekt på politiske motstandere innenlands. Heydrich havnet etter hvert i strid med admiral [[Wilhelm Canaris|Canaris]] som var sjef for den militære etterretning og kontraspionasje om ansvarsfordeling; for å bilegge striden utarbeidet Werner Best i 1935–1936 en tipunktsavtale om ansvarsområder. Avtalen fastsatte at Abwehr skulle drive militær spionasje og kontraspionasje, mens Gestapo og SD skulle holde seg til politiarbeid og politiske saker. Imidlertid fortsatte rivaliseringen mellom de to lederne og deres etater.{{sfn|Fest|1972|s=140}}{{Sfn|Kristofersen|2008|s=83}} Som sjef forlangte Heydrich at medarbeiderne iblant fulgte ham på runder i Berlins barer og [[bordell]]er. Det likte de dårlig, da han var ustabil i alkoholpåvirket tilstand og hadde et dårlig rykte blant de prostituerte, slik at han trengte sine underordnede som mellommenn.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 118)</ref> I sitt kontor i [[Niederkirchnerstraße|Prinz-Albrecht-Straße]], var det skjulte [[mikrofon]]er overalt, i vegger og lamper, og [[skrivebord]]et hadde innebygd [[automatvåpen]] som kunne utløses om man trykket på en knapp.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 16–18)</ref> Heydrich og Himmler arbeidet godt sammen, noe som tjente til begges fordel etter hvert. Heydrich baserte sin angiverstat på «loven om ondsinnethet» av 20. desember 1934, som gjorde det straffbart å fremføre påstander egnet til å undergrave folks tillit til partiledelsen. Bare i løpet av 1937 ble {{formatnum:17168}} personer anmeldt etter denne loven.<ref name=":7">Guido Knopp: ''SS''</ref> I 1935 traff [[Carl Jacob Burckhardt]] fra [[Røde Kors]] i [[Sveits]] Heydrich hos hertugen av [[Coburg]] (far til dronning [[Sibylla av Sverige]]) i et forsøk på å skaffe Røde Kors innpass i tyske [[konsentrasjonsleir]]e. Tyskerne ville bare tillate samtaler mellom fanger og Røde Kors-personale om SS-voktere fikk være til stede. Dette godtok ikke Burckhardt.<ref name=":7"/>{{efn|Burckhardt beskriver Heydrich slik: «''Et par [[mongol]]øyne tittet frem fra det skarpe, bleke og asymmetriske ansiktet, hvor de to ansiktshalvdelene virket helt ulike.''» Hendene hans var «''[[prerafaelitt]]iske, liljehvite hender, som skapt for langsom [[kvelning]].''» Uten videre opplyste han Burckhardt om at «''I Deres land hersker [[frimureri|frimurerne]]''» som han mente var «''redskaper for jødenes [[hevn]]. Bakerst i templene deres står en [[galge]] foran et svart forheng som tildekker det aller helligste''(...)''Bak forhenget står bare det ene ordet [[Jahve]], det er nok.''» Han begynte nå å bli opphisset. Bare en gang så han Burckhardt inn i øynene i en brøkdel av et sekund: «''Det var to personer som så på meg samtidig''.» Og ønsket om et besøk i leirene etter eget valg ble avvist: «''De besøker nøyaktig de leirene som vi foreslår.''» Heydrich forlot selskapet med en bitter avskjed: «''Mye senere kommer man til å takke oss for hva vi har påtatt oss.''» Burckhardt satt tilbake med inntrykket av å ha møtt «''en ung, ond dødsgud''».<ref name=":7"/>}}[[Fil:Pruchtnow and Himmler.jpg|miniatyr|Fra SS-offiseren Richard Pruchtnows bryllup 29. januar 1937. Lina Heydrich (født von Osten, en ivrig nazist) ytterst til venstre, [[Karl Wolff]] (Himmlers stabssjef), [[Heinrich Himmler]], frøken Henrichsen, Pruchtnow med brud, og Heydrich.]] ==== Forholdet til Röhm og SA ==== Heydrich medvirket ved mordaksjonen 30. juni 1934 ([[De lange knivers natt|lange knivers natt]]) mot SA-leder [[Ernst Röhm]] og andre SA-folk.<ref name="Steffahn">{{Kilde bok|forfatter=Steffahn, Harald|utgivelsesår=1989|tittel=Hitler|isbn=8251612586|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906159}}</ref> Heydrich var dus med Röhm som var [[fadder]] til hans eldste sønn, Klaus. Heydrich var i ledtog med Himmler og Göring samtidig en viktig brikke i spillet som førte til [[De lange knivers natt|likvidasjonen av Röhm i 1934]]; Heydrich avdekket eller fabrikkerte «bevis» for at Röhm hadde mottatt 12 millioner [[Reichsmark|mark]] fra [[Frankrike]] for å ta makten fra Hitler i et [[statskupp]]. Hitlers rolle er uklar<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Purge of the SA Reconsidered: “An Old Putschist Trick”?|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938911000689|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938911000689/type/journal_article|dato=2011|fornavn=Eleanor|etternavn=Hancock|serie=4|språk=en|bind=44|sider=669–683|issn=0008-9389|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>Latour, C. F. (1974). The Night of Long Knives. By Max Gallo. (New York: Harper & Row, 1972. Pp. 310.) ''American Political Science Review,'' 68(1), 300-301.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-11-26|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081211190436/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm|arkivdato=2008-12-11}}</ref> og trolig var han ubesluttsom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitler: A Biography. By Peter Longerich. Translated by Jeremy Noakes and Lesley Sharpe. New York: Oxford University Press, 2019.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938921000947|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938921000947/type/journal_article|dato=2021|fornavn=Nathan|etternavn=Stoltzfus|serie=3|språk=en|bind=54|sider=516–527|issn=0008-9389|besøksdato=2023-08-03}}</ref> SS var opprinnelig underordnet SA og Röhm. Himmler, trolig tilskyndet av Heydrich, ønsket å få slutt på denne organiseringen blant annet fordi SS i deres øyne tross alt var elitetroppene.{{Sfn|Hegner|1961|s=102}} Heydrich overbeviste Himmler om at Röhm og hans klikk måtte likvideres.<ref name="Gallo" /> ==== Overvåking av politiske motstandere ==== Etter NSDAPs maktovertagelse hjalp Heydrich [[Adolf Hitler]] med å grave frem hemmeligheter om politiske motstandere, og han hadde på dette tidspunkt et stort [[arkiv]] over personer og organisasjoner med opposisjonelle standpunkter. Heydrich skal ha holdt muligheten åpen for at Hitlers farfar kunne ha vært jøde, og at det kunne være jødisk blod i Himmlers egen slekt. Propagandaminister [[Josef Goebbels]]' sidesprang og Görings fråtsing og [[korrupsjon]] ble notert. Heydrich skal tidlig ha begynt å samle kompromitterende materiale om andre sentrale personer i nazipartiet, inkludert Himmler og Goebbels. Han hadde sendt brev fra [[Alfred Rosenberg]] til en jødisk venninne og han skal ha dokumentert at leder av [[Tysk arbeidsfront|Deutsche Arbeitsfront]], [[Robert Ley]], var av direkte jødisk avstamning.<ref name="Steffahn" /><ref name="Steinmetz" /> Heydrich sørget for overvåkning av visekansler [[Franz von Papen]].<ref name="Gallo" /> Heydrich åpnet et [[bordell]] kalt ''Salong Kitty'' i Giesebrechtstrasse 11<ref name=":5">[https://www.kittys-salon.de/ Salong Kitty, Giesebrechtstrasse]</ref> i Berlin, der alle rom var avlyttet, i håp om at de prostituerte kunne avlokke de celebre gjestene betroelser som kunne gi ham taket på dem, men dette kom det aldri noe ut av dette. Innehaversken, Kitty Schmidt, hadde jevnlig ved hjelp av [[flyktning]]er sendt penger til engelske [[bank]]er. 28. juni 1939 dro hun selv, men ble arrestert på grensen til [[Nederland]] og forelagt et ultimatum: Enten samarbeidet hun, eller så havnet hun i konsentrasjonsleir.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 104)</ref> == Andre verdenskrig == [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-24, Reinhard Heydrich mit Frau crop.jpg|miniatyr|Heydrich med sin kone Lina (født von Osten) som var en ivrig nazist og medvirket til at Heydrich valgte karriere i SS. Foto 26. mai 1942 i [[Praha]] dagen før attentatet.]] Før utbruddet av [[andre verdenskrig]] deltok Heydrich i forberedelsene til [[Anschluss]] (Østerrikes innlemmelse i Tyskland) og til innlemmelsen av [[Sudetenland]] og resten av Böhmen og Mähren. Han deltok i planleggingen av [[Krystallnatten]] i 1938 og [[Invasjonen av Polen]] i september 1939.{{sfn|Fest|1972|s=141}} I slutten av september 1939 ble Heydrich sjef for det nyopprettede [[Reichssicherheitshauptamt]] (RSHA), hvor alle de forskjellige hemmelige tjenester i SS ble samlet. RSHA samlet [[Sicherheitspolizei|SiPo]] (tidligere resultat av sammenslåing av kriminalpolitiet, Kripo og hemmelig statspolitiet, [[Gestapo]]) og [[Sicherheitsdienst]] (SD, partiets egen etterretningstjeneste) under samme ledelse. Hensikten var å rense landet og statsapparet for dets (antatte) fiender, også som et preventivt tiltak.<ref name="heydrich" /> === Okkupasjon av Polen === {{Se også|Invasjonen av Polen|Einsatzgruppen}} Heydrich var direkte involvert i angrepet på [[Polen]] 1. september 1939, ettersom han planla [[Radiosender Gleiwitz|angrepet på Gleiwitz]]. Angrepet på radiosenderen i Gleiwitz ble arrangert for at det skulle se ut som et polsk angrep på Tyskland. Planen ble utarbeidet av Hitler, Himmler og Heydrich.<ref name=":18" /> Dette var Hitlers påskudd for å angripe Polen og med det ble verdenskrigen utløst.{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}} I august 1939 kom Heydrich til Gleiwitz sammen med flere SS-menn. For å gjøre angrepet troverdig, ble seks internerte i [[Sachsenhausen]] henrettet iførte polske uniformer. SS-offiseren [[Alfred Naujocks]] gjennomførte aksjonen på oppdrag fra Heydrich.<ref name=":18">Dederichs, M. R. (2023). ''Heydrich: The face of evil''. Greenhill Books.</ref> ==== Terrorvelde ==== Det tyske regimet iverksatte en brutal okkupasjon helt fra begynnelsen av felttoget i Polen og Einsatzgruppene spilte der en viktig rolle.<ref name="Matthaus2014" /> I de erobrede områdene bak de regulære hærstyrkene gikk fem (senere syv) ''[[Einsatzgruppen|Einsatzgrupper]]'' til verks. Disse «innsatsenhetene» fra SS var underlagt Heydrich og hadde til oppgave å eliminere fiender av okkupasjonsmakten og skyte gisler som gjengjeldelse i tilfelle aksjoner mot okkupasjonen. Enhetene samlet opp politisk «uønskede» polakker (i landets elite) som ble henrettet på stedet eller satt i konsentrasjonsleir.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2023-08-03}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=141}} I løpet av september ble minst {{formatnum:12000}} mennesker henrettet, hovedsakelig av Einsatzgruppene, dels av den tyske hæren og milits av etniske tyskere. Innen utgangen av 1939 var mellom {{formatnum:40000}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} og {{formatnum:60000}} sivile polakker drept i massehenrettelser.<ref name="Matthaus2014" /> Einsatzgruppene i Polen besto av til sammen rundt 2000 mann fra Sipo, kriminalpolitiet og Gestapo under Heydrichs ledelse og underlagt RSHA.<ref name="Matthaus2014" /> Einsatzgruppene ble etablert i forbindelse med planleggingen av invasjonen og skulle i nært samarbeid med Wehrmacht pasifisere de okkuperte områdene.<ref name="Matthaus2014" /> Det store antalle bevæpnede og uniformerte tyskere fra flere ulike deler av statsapparatet gjorde det vanskelig for sivile i Polen å holde rede på hvem de hadde med å gjøre.<ref name="Matthaus2014" /> Operasjon [[Unternehmen Tannenberg]] hadde som mål å ødelegge sjiktet av ledende personer i Polen blant annet med sikte på demografisk omorganisering av det erobrede territoriet. Operasjonen ble beordret av Hitler og organisert av Heydrich og hans assistent [[Werner Best]].<ref name="Rossino2001" /> Himmler og Heydrich reiste på inspeksjon i det vestlige Polen i første del av september, noe som ført til mer ytterliggående tiltak fra Einsatzgruppene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}} I løpet av september 1939 det klart at den anti-jødiske politikken iverksatt av SS hadde to relaterte ingredienser: Terror mot jødiske polakker for raskt å fordrive dem fra den del av Polen som skulle germaniseres og konsentrasjon av jødene i spesielt utpekte områder.<ref name="Rossino2001" /> Heydrich instruerte i slutten av september 1939 om opprettelse av lukkede jødegettoer, om at jødene på landsbygda straks skulle konsentreres i byene og at gettoene skulle styres av et eldreråd, såkalt ''Judenrat''.{{Sfn|Tenenbaum|1955|s=44}}<ref name="Bauer1980" /> Tidlig i felttoget ble etnisk tyske innbyggere angrepet av etnisk polakker der rundt {{formatnum:5000}} ble drept, blant annet ble rundt 100 etniske tyske i byen Bromberg (polsk: [[Bydgoszcz]]) mishandlet og drept. Dette ga SS et påskudd til brutalitet mot polakker, og Heydrich og Himmler mente at Einsatzgruppenes mandat og fullmakter burde utvides.{{sfn|Gerwarth|2011|s=142}} I alt {{formatnum:1300}} sivile innbyggere av Bromberg ble henrettet 5.–12. september inkludert 50 skoleelever.{{sfn|Gerwarth|2011|s=144}} [[File:WoyrschUdovon.jpg|thumb|SS-''[[Obergruppenführer]]'' [[Udo von Woyrsch]]. Etter andre verdenskrig ble han dømt for massakrene i Polen og for mord under [[de lange knivers natt]].<ref name="Matthaus2014" /><ref name="Rossino2001">{{Kilde artikkel|tittel=Nazi Anti-Jewish Policy during the Polish Campaign: The Case of the Einsatzgruppe von Woyrsch|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1433155|url=https://www.jstor.org/stable/1433155|dato=2001|fornavn=Alexander B.|etternavn=Rossino|serie=1|bind=24|sider=35–53|issn=0149-7952|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>Robert Forczyk (2019: ''Case White. The Invasion of Poland 1939''. Bloomsbury publishing.</ref>]] Heydrich instruerte 11. september [[Bruno Streckenbach]] og [[Udo von Woyrsch]] (som ledet hver sin gruppe) om at kraftigst mulige tiltak måtte brukes mot opprørere. Woyrsch intensiverte etter dette innsatsen blant annet ved å massehenrettelser flere steder og i [[Dynów]] ble jøder brent levende i synagogen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=143}} ==== Konflikt med Wehrmacht ==== Mange toppsjefer i den regulære tyske hæren var rasende over SS’ voldsbruk og vurderte [[krigsrett]] mot Udo von Woyrsch. Wehrmacht-kommandanter på lavere nivå samarbeidet ofte med SS og blant annet ved å overlevere fanger til SS for henrettelse.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=143}} Heydrich oppmuntret til henrettelse av mistenkte polakker og jøder, og samtidig var han opprørt over uryddige aksjoner og plyndring utført av blant andre [[Volksdeutscher Selbstschutz]] og etterforsket SS-folk involvert i slikt. Heydrich anså plyndring (også av jødisk eiendom) som et simpelt og uverdig motiv (mens drap på politiske fiender ikke var det); dessuten skulle jødisk eiendom tilfalle den tyske stat.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=144}} Høsten 1939 var det stadig tautrekking mellom SS og hæren om myndighetsforhold. Heydrich var frustrert over hærens manglende forståelse for sikkerhetstiltak i regi av SS bak fronten og han mente at Wehrmachts militære domstoler ikke var ivrig nok med ilegging av dødsstraff. I september 1939 klaget han over at 200 henrettelser daglig var for lite.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} I forbindelse med sin kritikk av militærdomstolene konkluderte Heydrich: Vi vil spare småfolkene, men aristokratiet, prester og jødene må drepes.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|18}} Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], var forskrekket over Heydrichs holdning og rapporterte ham til general [[Franz Halder]]. Halder mente at massehenrettelsene som Heydrich ledet var så ille at hæren burde gripe inn, samtidig noterte Halder at Hitler og Göring ønsket å ødelegge det polske folk. Canaris advarte [[Wilhelm Keitel]], den tyske øverstkommanderende, om at resten av verden ville holde Wehrmacht ansvarlig for overgrepene og Keitel svarte da at saken var avgjort av Hitler og at han (Keitel) overlot dette til SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=145}} Wehrmacht-sjefene skal ikke ha blitt informert om Heydrichs utvidete virksomhet, men aksepterte Himmlers innblanding fordi han ble støttet av Hitler og fordi det bidro til å pasifisere det okkuperte området.<ref name="Matthaus2014" />{{rp|20}} I forbindelse med massakren i Bromberg fikk Wehrmacht klar ordre om å ikke hindre Einsatzgruppenes arbeid: General [[Adolf Strauss]] klaget da til overkommandoen over at ansvarsforholdene på denne måten ble snudd opp ned. [[Walther von Brauchitsch]], hærens øverstkommanderende, minnet 18. september 1939 hærens kommandanter på at Wehrmacht var eneveldig i de okkuperte områdene og at forsøk på innblanding i militærdomstolene fra partiorganer (det vil si SS) skulle ignoreres. Himmler ga samme dag ordre til sikkerhetspolitet om at polske partisaner skulle henrettes.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=146}} Under møte med Hitler, Heydrich og Himmler ble Brauchitsch presset til å la Einsatzgruppene drive sin virksomhet. I slutten av september var det stadig tautrekking om ansvarsområder og hva hærens kommandanter skulle informeres om.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=147}} General [[Johannes Blaskowitz]] fordømte i november Einsatzgruppenes virksomhet som kriminelle overgrep og uttrykk for SS’ primitive og sykelige instinkter. Hitler ble rasende over Blaskowitz’ rapport og avfeide Wehrmacht som patetisk sentimentale; Hitler ga derpå [[amnesti]] for alle overgrep i Polen og fratok Wehrmachts militær domstoler jurisdiksjon over SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=148}} ====Bosettingstiltak==== [[File:Occupation of Poland 1939.png|thumb|Administrativ inndeling av Polen etter tysk og sovjetisk okkupasjon i 1939. Stiplet blå linje er Polen før invasjonen, rød linje er delelinjen mellom Tyskland og Sovjetunionen.]] I slutten av september 1939 var det klart at Polen skulle forsvinne fra kartet ved å deles i tre rasemessig adskilte deler: En tysk og en polsk del samt et lite jødisk «reservat». De vestlige delene inkludert [[Warthegau]], [[Danzig]]/[[Vestpreussen]] og øvre [[Schlesien]] skulle bli etnisk rent tysk ved å fordrive andre og ved å bosette etnisk tyske fra områder erobret av Sovjetunionen. I annekterte områder som skulle «germaniseres» bodde det 9 millioner etnisk polske, {{formatnum:600000}} etnisk tyske og {{formatnum:600000}} jøder. Det polske området og det jødiske reservatet skulle være helt i øst, det såkalte [[Generalguvernementet]] dit jødiske og etnisk polske innbyggere skulle fordrives fra annekterte områder.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}} Hitler erklærte i tale i Riksdagen 6. oktober at den viktigste oppgaven var en etnisk reorganisering av det østlige Sentral-Europa og Himmler ble overraskende utnevnt til ''Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums'' (RKFDV, «rikskommissær for styrking av den tyske nasjon»). SS hadde ingen tidligere erfaring med bosettingstiltak og forflytting av folkegrupper.{{Sfn|Gerwarth|2011|p=149-150}} ===Vestfronten=== [[File:Pierre Laval and Carl Oberg in Paris.png|thumb|Carl Oberg, [[HSSPF]] i Paris, sammen med statsminister i [[Vichy]] [[Pierre Laval]] (til venstre)]] ====== Frankrike og Belgia ====== Den tyske ekspansjonen i Vest-Europa i 1940, inkludert Norge, ga ikke Heydrich særlig utvidet makt slik som etter okkupasjonen av Polen. Belgia, Luxembourg og det nordligste Frankrike ble etter [[slaget om Frankrike]] satt under militær administrasjon med sete i Brüssel og ledet av den konservative generalen [[Alexander von Falkenhausen]]. Heydrichs SD og Sipo spilte en relativt liten rolle i Brüssel.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}} Militæradministrasjonen i Paris, under ledelse av den konservative generalen [[Otto von Stülpnagel]], ville ikke slippe til RSHA i særlig grad i okkupasjonsadminstrasjonen. Etter våpenhvilen i juni 1940 reiste Helmut Knochen med 15 personer fra RSHA til Paris. I mai 1942 ble [[Carl Albrecht Oberg]], Heydrichs tidligere personlige adjutant, innsatt som [[HSSPF]] i Paris. [[Werner Best]], som hadde forlatt RSHA etter uvennskap med Heydrich, ble utnevnt til leder for den sivile administrasjonen i Frankrike.{{sfn|Gerwarth|2011|s=176-177}} ====== Storbritannia ====== Heydrich ventet at Tyskland ville seire i [[slaget om Storbritannia]]. Heydrich instruerte sine folk om å forberede okkupasjonen av de britiske øyer blant annet ved å sette opp lister over personer som skulle arresteres. [[Franz Six]] i RSHA skulle lede en Einsatzgruppe i Storbritannia og Six skulle være sjef for sikkerhetspolitiet der. Heydrich selv deltok under kampene i enkelte flytokt på trygg avstand fra britiske styrker.{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six satte sammen en gruppe på 40 mann og denne skulle landsettes samtidig med luftbårne tyske styrker. Six begynte kartlegging av frimurere, marxister, kirken, liberalere og jøder i Storbritannia.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} [[Walter Schellenberg]]s håndbok ''Informationsheft GB'' ga inntrykk av at Storbritannia var styrt av frimurere, jøder og en håndfull elite fra privatskolene, mens [[erkebiskopen av Canterbury]] og [[Church of England]] sto bak den anti-tyske kampanjen. Håndboken var blant annet basert på forhør av de britiske agentene [[Richard Henry Stevens]] og [[Sigismund Payne-Best]] tatt til fange ved Venlo-episoden i 1939.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} Six og hans menn skulle arrestere og deportere til Tyskland 2820 navngitte ledende personer i Storbritannia. Listen over planlagte arrestasjoner, ''Sonderfahndungsliste G.B.'' (engelsk: ''[[The Black Book]]''), var sammenstilt av Schellenberg i mai 1940.<ref name="Tighe" /><ref name="Bartrop" /><ref>{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050900022|tittel=Det tredje rikes vekst og fall|forfatter=Shirer, William L.|forlag=Cappelen|utgivelsessted=Oslo|side=164|utgivelsesår=1962}}</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=177}} ===Østfronten=== {{se også|Operasjon Barbarossa|Einsatzgruppen}} Før invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 satte Heydrich og [[Bruno Streckenbach]] opp fire Einsatzgrupper som skulle følge bak hver sin armegruppe inn i de erobrede områdene. Lederne ved invasjonstidspunktet var de høyere SS-offiserene [[Franz Walter Stahlecker]], [[Arthur Nebe]], [[Otto Rasch]] og [[Otto Ohlendorf]]. Ledelsen av Einsatzgruppene med underenheter var dominerte av velutdannede, relativt unge menn fra RSHA. I mai og juni 1941 ble mannskap til enhetene samlet ved politiskolen i [[Pretzsch]] der Heydrich kom på besøk mange ganger før invasjonen 22. juni.{{sfn|Gerwarth|2011|s=187}} For Heydrich var invasjonen slutten på en frustrerende periode der SD/Sipo fikk utrettet lite i Vest-Europa og der befolkningsituasjonen i Polen forble uløst.{{sfn|Gerwarth|2011|s=193}} Himmler samlet toppledelsen i SS 11. juni i et slott nær [[Paderborn]]. Til stede var Heydrich, Kurt Daluege, [[Karl Wolff]], [[Hans-Adolf Prützmann]], [[Erich von dem Bach-Zelewski]] og [[Friedrich Jeckeln]]. Tema for møtet var blant annet demografisk omkalfatring av Europa og Himmler nevnte at man måte regne med 30 millioner døde i Øst-Europa. Ifølge Gerwarth var de klar over at de snart ville gå i gang med en rasemessig motivert utryddelse i et omfang ingen hadde sett tidligere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=187}} Einsatzgruppene innledet den første fasten av holocaust ved massakre på sivile i alle erobrede områder av Sovjetunionen straks etter invasjonen. I begynnelsen ble voksne jødiske menn henrettet hundrevis eller tusenvis om gangen.<ref name="Kwiet" /> Til forskjell fra det okkuperte Polen var samarbeidet med Wehrmacht godt og det var ikke omfattende klager over Einsatzgruppenes framferd. Heydrich instruerte lederne i Einsatzgruppene om å ikke hindre massakrer initiert av lokalbefolkningen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=192}} Såkalte politiske kommissærer skulle henrettes på stedet, men Heydrich sørget for forhør i regi av SD og Abwehr før de ble henrettet. På grunn av den raske tyske fremrykkingen ga Heydrich instrukser for Sipos virke når Moskva ventelig raskt ville bli okkupert.{{sfn|Gerwarth|2011|s=193}} [[Alfred Rosenberg]] ønsket å administrere de okkuperte områdene gjennom fire sivile rikskommissærer. Heydrich så disse som rivaler til RSHA og til protest fra Rosenberg ville Heydrich ha myndighet til å instuere den sivile administrasjonen i politisaker. Dessuten anså Heydrich at folk som [[Erich Koch]] og [[Hinrich Lohse]] var uegnede som sivile administratorer.{{sfn|Gerwarth|2011|s=194}} === Luftwaffe === Heydrich fikk på Werneuchen flybase nær Berlin opplæring i [[Messerschmitt Bf 109|Messerschmitt Bf 109D]] jagerfly.<ref name=":9">{{Kilde bok|tittel=Heydrich. The Face of Eveil|etternavn=Dederichs|fornavn=Mario R.|utgiver=Casemate|år=2009}}</ref> Tidlig i krigen deltok han som pilot i ''[[Luftwaffe (Wehrmacht)|Luftwaffe]]''.{{sfn|Fest|1972|s=142}} I juli 1941 deltok han uten Himmlers tillatelse i kamper ved den sørlig fronten ved [[Jampil]] ved [[Dnistr]]. [[Sovjetunionen|Sovjetisk]] luftvern skjøt 22. juli 1941 på Heydrichs fly som nødlandet bak sovjetiske linjer. En fremskutt tysk patrulje reddet den uskadde Heydrich og meldte til hans [[eskadre]]sjef at en av folkene hans var gått fra vettet og påstod han var Reinhard Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=197}}<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 114)</ref> Han ble tildelt flere utmerkelser: [[Jernkorset]] av første og andre klasse, [[Frontflygerspennen]] i sølv og [[Såretmerket]].<ref name=":9"/> Under erobringen av [[Norge]] fløy han et [[Messerschmitt Me 109]]. I 1941 skadet han flymaskinen under manøvrering inne i en hangar.<ref name=":9" /> Under [[Slaget om Frankrike|invasjonen av Frankrike]] fløy han mot ''[[Royal Air Force]]''-piloter over [[Nederland]] og [[Belgia]].<ref name=":7"/> === Heydrich i Norge === [[Fil:Fo30141711030060-2 Bekransning på æreskirkegården på Ekeberg september 1941 Heydrich (cropped).jpg|miniatyr|Heydrich besøkte Norge 3.–6. september 1941. Bildet viser Heydrich (i midten foran) på [[Ekeberg krigskirkegård|Ekeberg «æreskirkegård»]] for tyske soldater, med [[Heinrich Müller]], sjefen for [[Gestapo]], på sin høyre side og [[Heinrich Fehlis]], sjef for ''[[Sicherheitspolizei]]'' (''Sipo'') og ''[[Sicherheitsdienst]]'' (''SD'') i Norge, på sin venstre. {{byline|[[NTB]]/[[Riksarkivet]]}}]] ====== Invasjonen av Norge i 1940 ====== I forbindelse med [[Angrepet på Norge i 1940|invasjonen av Norge 9. april 1940]] fikk Heydrich tillatelse fra Himmler til å reise til Norge og Heydrich ankom 14. april kamuflert som kaptein i Luftwaffe. Heydrich ble værende hos jagerflyskvadron 77 i fire uker og medvirket ved angrep mot norske styrker. På fritiden sosialiserte han med andre offiserer. Heydrich hadde tidligere ikke deltatt i kamp.{{sfn|Gerwarth|2011|s=174}} I forbindelse med besøket i Norge i april–mai 1940 medvirket Heydrich til å sette i gang de første arrestasjonene av politiske motstandere i Oslo og andre byer. Himmler fikk 20. april Hitlers tillatelse til å innsette en [[HSSPF]] i Norge og Heydrich ga straks SS-offiser [[Franz Walter Stahlecker]] ordre om å komme med en [[Einsatzgruppe]] til Norge. Stahlecker var en av Heydrichs mest pålitelige medarbeidere. Stahlecker kom 29. april med 200 mann fra Sipo og SD, og Heydrich instruerte mannskapet om at dette ikke var innsats i fiendtlig territorium. Heydrich understreket at Norge var satt under tysk beskyttelse og at alle tiltak skulle gjennomføres med takt og finfølelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=175}} Under kampene om Norge var Heydrich en tid stasjonert på [[Kristiansand lufthavn, Kjevik|Kjevik]] ved [[Kristiansand]]. Der fikk han høre at to [[diplomat]]er fra USAs [[ambassade]] i Oslo skulle mellomlande på Kjevik, underveis fra [[Bergen]] der de hadde hentet [[kurér]]post som var ankommet med skip. I offisersmessen fikk Heydrich drukket diplomatene fulle, og sendte dem i bil til Kristiansand. På veien ble de stanset av fem bevæpnede menn som sikret seg posten og etterlot diplomatene bakbundet. Heydrich ville åpne den beslaglagte posten, men dette fikk sjef for kontraspionasje, [[Siegfried Wolfgang Fehmer|Siegfried Fehmer]], og andre forhindret. De ønsket ikke å provosere det nøytrale USA.<ref>[[Steinar Brauteset]]: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 28), Cappelen 1986, ISBN 82-02-09261-2</ref> Heydrich veltet 13. mai 1940 med et Messerschmitt-fly under start i [[Stavanger]] da det havnet utenfor rullebanen på grunn av for mye gasspådrag. Heydrich måtte hjelpes ut av vraket med skadet arm og flyet ble skrotet. Heydrich ble tildelt en utmerkelse for å ha gjennomført 20 tokt samt jernkorset andre klasse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=174}} ====== Besøk i 1941 ====== Heydrich kom 3. september 1941 til Norge etter invitasjon av [[Josef Terboven]]. I løpet av et tre dagers besøk inspiserte Heydrich fangene på [[Grini fangeleir|Grini]] og den tyske [[æreskirkegården på Ekeberg]]. [[Melkestreiken]] begynte 8. september blant [[Oslo]]s jernbanearbeidere og 10. september erklærte Terboven militær [[unntakstilstand]] i Oslo. Heydrich rådet Terboven til å innføre unntakstilstand i Norge. [[Viggo Hansteen]] og [[Rolf Wickstrøm]] ble arrestert og senere samme dag dømt til døden ved [[standrett]] og henrettet ved skyting. Om dette skrev Heydrich 13. september til [[Joachim von Ribbentrop]]: «De tiltak som er truffet innen rammen av unntakstilstanden, særlig [[standrett]]dommene, har hatt en overordentlig edrueliggjørende virkning. Befolkningen er rammet og fatter nå først riktig alvoret.»<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel''</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=221}} == Holocaust == {{Se også|Ansvar for holocaust|Wannsee-konferansen}} Etter å ha gått inn i SS og nazipartiet ble Heydrich overbevist om at Tysklands forestilte indre og ytre fiender måtte fjernes. Fra 1933 til 1942 ble ideen om hvordan dette i praksis skulle skje stadig mer radikale. Han ivret opprinnelig for at jødene skulle utvandre. Da andre verdenskrig begynte i 1939 forestilte han seg trolig ikke at jødene skulle fjernes ved massemord. Fra 1939 til 1942 fikk han et stadig mer ekstremt syn på spørsmålet.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" /> Heydrich og Himmler trodde at en rask og effektiv iverksettelse av ''[[Den endelige løsning|Endlösung]]'' («Den endelige løsning på det jødiske problem») ville gi dem et overtak på konkurrerende etater i de okkuperte områdene. På denne måten ville de vise at SS var de som lyktes best og raskest med fullstendig etnisk eller rasebasert omorganisering av Europa etter krigen.<ref name="heydrich" />{{sfn|Fest|1972|s=141}} Selve Tyskland hadde få jødiske innbyggere og en stor del av disse utvandret før krigen. Etter erobringen av Polen i 1939 og senere angrepet på Sovjetunionen (inkludert de baltiske landene) kom flere millioner jøder under tysk herredømme. Heydrich gikk da inn for samling av jødene i gettoer og deportasjon (østover eller til [[Madagascar]]). Etter invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 koordinerte Heydrich ''Einsatzgrupper'' som gjennomførte den første fasen av ''holocaust'', altså massedrap. Disse drapsskvadronene var for en stor del var bemannet av folk fra hans organisasjon.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" /> Under Wannsee-konferansen la Heydrich opp til deportasjon til erobrede områder av Sovjetunionen der jødene ville dø ut på grunn av hardt arbeid og vanskelige leveforhold. Andre aktører i naziregimet gikk for den mer ytterliggående løsningen å drepe alle jødene i leirer i Polen, noe Heydrich etter hvert sluttet seg til. I løpet av de siste ukene før han ble drept våren 1942 hadde han hyppige møter med Hitler og Himmler, trolig var holocaust et viktig tema på disse møtene.<ref name="heydrich" /><ref name="Epstein" /> Holocaust gikk våren og sommeren 1942 inn i sin mest intensive fase særlig i forbindelse med [[Aksjon Reinhardt|Aksjon Reinhard]] som fikk navn etter Heydrichs død.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Quantifying the Holocaust: Hyperintense kill rates during the Nazi genocide|publikasjon=Science Advances|doi=10.1126/sciadv.aau7292|url=https://www.science.org/doi/10.1126/sciadv.aau7292|dato=2019-01-04|fornavn=Lewi|etternavn=Stone|serie=1|språk=en|bind=5|issn=2375-2548|pmc=PMC6314819|pmid=30613773|besøksdato=2023-08-01}}</ref> === Forfølgelser av jødene før krigen === ==== Utvandring ==== Heydrich tok høsten 1938 på eget initiativ ansvaret for å fordrive jødiske innbyggere fra Tyskland. Han ivret opprinnelig for at jødene skulle utvandre.<ref name="Epstein" /> Før krigen hadde «jødespørsmålet» blitt håndtert av sentralkontorene for jødisk utvandring.<ref name="heydrich" /> Det første ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' («Sentral for jødisk utvandring») ble etablert i [[Wien]] i 1938 med [[Adolf Eichmann]] som daglig leder.<ref name="Safrian">Safrian, H. (2000). Expediting Expropriation and Expulsion: The Impact of the “Vienna Model” on Anti-Jewish Policies in Nazi Germany, 1938. ''Holocaust and Genocide Studies'', 14(3), 390–414.</ref><ref name="Niewyk">Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). ''The Columbia guide to the Holocaust''. Columbia University Press.</ref><ref name="Stangneth">Stangneth, B. (2014). ''Eichmann before Jerusalem: The unexamined life of a mass murderer.'' Vintage/Random house.</ref> Utvandringskontoret i Wien skal ha vært Eichmanns ide og ble godkjent av Heydrich.<ref name="Poliakov" /> Eichmann ble 12. november 1938, kort etter [[krystallnatten]], hentet til Berlin til møte med [[Göring]], samt flere toppledere i naziregimet blant andre Heydrich, [[Heinrich Müller]], [[Erich Neumann]] og [[Wilhelm Stuckart]]. Eichmann gjorde rede for sine kreative og uoffisielle måter for å få jødene til å utvandre raskere. Heydrich oppretter i januar 1939 en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland, ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung,'' i Berlin med Heydrich selv som leder.<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" /><ref name="Stangneth" /><ref>Jasch, H. C., & Kreutzmüller, C. (2017). ''The Participants: The Men of the Wannsee Conference''. Berghahn Books.</ref> Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i [[Praha]] etter mønster av kontoret i Wien.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/adolf-eichmann|tittel=Adolf Eichmann|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> ==== Krystallnatten ==== [[Krystallnatten]] 9-10. november 1938 ble iscenesatt av Hitler og Goebbles som ikke informerte Heydrich. Da Heydrich fikk kjennskap til hva som var på gang satte han politi og SS til å beskytte eiendom og arrestere folk som drev plyndring (jødisk eiendom skulle ikke plyndres), mens synagoger kunne brennes ned dersom det ikke var fare for annen bebyggelse. Instruksene fra Heydrich til Gestapo og landets politikontorer ble sendt ut i all hast natt til 10. november.<ref name="Mullender" /><ref>{{Kilde bok|tittel=Kristallnacht 1938|etternavn=Steinweis|fornavn=Alan E.|utgiver=Harvard University Press|år=2009|isbn=9780674036239|utgivelsessted=Massachusetts}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.yadvashem.org/docs/riots-of-kristallnacht-heydrich-instructions.html|tittel=Riots of Kristallnacht – Reinhard Heydrich's Instructions, November 1938|besøksdato=6. august 2023|forlag=[[Yad Vashem]]|sitat=Places of business and apartments belonging to Jews may be destroyed but not looted. The police is instructed to supervise the observance of this order and to arrest looters.}}</ref> Heydrich instruerte om at ødeleggelse av synagoger og jødiske gravlunder ikke skulle straffeforfølges, mens han lovet å straffeforfølge de verste overgriperne (drap, utpressing og plyndring) særlig slike som ikke hadde såkalt idealistiske motiver. Göring var oppbragt over Krystallnatten fordi ødeleggelsene skadet hans anstrengelse for å gjenreise tysk økonomi.<ref>Clark, R. S. (2002). The Interrogation of Karl Hermann Frank & the Kristallnacht Documents. ''Rutgers Journal of Law & Religion'', 4, 90.</ref><ref>McKale, D. (1973). A Case of Nazi" Justice": The Punishment of Party Members Involved in the Kristallnacht, 1938. ''Jewish Social Studies'', 35(3/4): 228-238.</ref> Samtidig beordret Heydrich internering av tusenvis av jøder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/biography/Reinhard-Heydrich|tittel=Reinhard Heydrich {{!}} Life & Assassination {{!}} Britannica|besøksdato=2023-08-05|dato=2023-07-04|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref> === Før invasjonen av Sovjetunionen === Heydrich var frustrert over at [[Nisko-planen]] (april 1940) og deretter (sent i 1940) [[Madagaskarplanen]] ble forlatt. Nisko-planen var et prosjekt igangsatt høsten 1939 om å deportere jøder til et tenkt reservat ved byene Lublin og Nisko sørøst i det okkuperte Polen. Han var derfor på leting etter annet sted å deportere jødene. Vinteren 1940-1941 og våren 1941 fortsatte deportasjoner, blant annet fra det annekterte [[Alsace-Lorraine]], til Generaguvernementet i liten skala. Etter initiativ fra lokale myndigheter sørget Heydrich for å deportere 6000 jøder fra [[Baden]] og [[Saarpfalz]] til [[Vichy-Frankrike]] 22–23. oktober 1940. Myndighetene i Vichy, som ikke ville ta i mot tyske jøder og internerte dem ved grensen til Spania, klaget fånyttes til Ribbentrop.{{sfn|Gerwarth|2011|s=182}}<ref name="Bauer1980">{{Kilde artikkel|tittel=Genocide: Was it the Nazis' Original Plan?|publikasjon=The ANNALS of the American Academy of Political and Social Science|doi=10.1177/000271628045000105|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/000271628045000105|dato=1980|fornavn=Yehuda|etternavn=Bauer|serie=|språk=en|bind=450|hefte=1|sider=35–45|issn=0002-7162|besøksdato=2023-09-24}}</ref><ref>Weinbaum, L. (2015). Gates of Tears: The Holocaust in the Lublin District. ''Jewish Political Studies Review'', Vol. 27, No. 1/2, pp. 98-105</ref><ref>Pulvermacher, A. (2022). [https://doi.org/10.1093/hgs/dcac026 Early Deportations of Jews in Occupied Poland (October 1939–June 1940): The German and the Soviet Cases]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 36(2), 125-153. «A separate project was called the “Nisko Plan.” In October 1939, Gestapo chief Heinrich Müller commissioned Adolf Eichmann to deport 80,000 Jews from East Upper Silesia in order to gain experience “evacuating large masses.” When the first transports (see Table 1) were not successfully implemented, however, the deportation experiment was abandoned by order of Himmler himself»</ref> Sent i 1940 fikk Heydrich i oppdrag av Hitler (formidlet av Göring) å forberede den endelige løsningen av jødespørsmålet etter krigen. Forslaget Heydrich la frem for Göring 24. januar 1941 er ikke kjent i sin helhet. Et forberedende notat fra Eichmann skisserte forflytning av 5,8 millioner jøder fra tyskkontrollert del av Europa til et territorium som skulle utpekes senere (noe som trolig siktet til områder i Sovjetunionen). Økningen fra det tidligere tallet 4 millioner skyldes at Balkan og franske kolonier var medregnet. Et notat fra [[Theodor Dannecker]], Heydrichs jødeekspert utstasjonert i Paris, beskrev på samme måte fordrivelse av jødene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=183}} Hitler hadde på dette tidspunktet bestemt seg for å invadere Sovjetunionen, derfor anser Robert Gerwarth det som sikkert at Heydrich så for seg omfattende deportasjoner til erobrede deler av Sovjetunionen. Göring møtte Heydrich 26. mars 1941 og godkjente der Heydrichs plan fra januar med forbehold om [[Alfred Rosenberg]]s myndighetsområder (Rosenberg ble etter invasjonen av Sovjetunionen utpekt til [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|minister for de erobrede områdene]] til Heydrichs store skuffelse).{{sfn|Gerwarth|2011|s=183}} På grunn av forberedelse til [[invasjonen av Sovjetunionen]] («operasjon Barbarossa») fikk deportasjoner til Polen et opphold fra mars 1941. Heydrichs overordnete plan var å etterhvert forflytte jødene til den fjerneste utkant av tyskkontrollert område. Gerwarths konkluderer med at Heydrich så for seg forflytning og at det først etter invasjonen av Sovjetunionen 21. juni 1941 foregikk en gradvis overgang til [[folkemord]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=184}} === Madagaskarplanen === {{utdypende|Madagaskarplanen}} Etter [[Slaget om Frankrike|erobringen av Frankrike]] sommeren 1940 åpnet det seg alternativ til deportering av jødene til Polen. [[Madagaskar]] var en fransk koloni, og siden århundreskiftet hadde antisemitter agitert for forflytting av jøder fra Tyskland, Frankrike, Polen, Storbritannia og Nederland til Madagaskar (andre forslag var Ecuador, Colombia og [[Palestina (område)|Palestina]]). I 1940 fremsto planen om et jødereservat ved [[Lublin]] som urealistisk, og Madagaskar fremsto som en god løsning for nazistenes bosettingsplanleggere som ikke hadde lykkes med å finne et sted å deportere jødene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=178}} Heydrich fikk kjennskap til at [[Franz Rademacher]] og [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]] i utenriksdepartementet drev planarbeid, og minnet i juni 1940 utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] om at Göring hadde gitt Heydrich ansvar for jødespørsmålet, herunder tvangsutvandring.{{sfn|Gerwarth|2011|s=179}} Heydrich satte [[Adolf Eichmann]] i gang med planlegging og forberedelse med sikte på iverksetting straks krigen var vunnet i 1942. Ribbentrop instruerte Rademacher om å samarbeide med RSHA.{{sfn|Gerwarth|2011|s=180}} Heydrich ville i løpet av fem år etter seier i krigen transportere flere millioner jøder til Madagaskar.{{sfn|Gerwarth|2011|s=181}}<ref name="Poliakov" />{{Sfn|Reynolds|1961|p=97-98}} Heydrich tok Madagaskarplanen på fullt alvor, og [[Hans Frank]], som var sivil administrator i det okkuperte Polen, var lettet over at jødene ikke ville bli deportert ditt.{{sfn|Gerwarth|2011|s=180}} Ifølge den tyske historikeren [[Peter Longerich]] viste Madagaskarplanen en stadig radikalisering innenfor Heydrichs krets, blant annet fordi prosjektet ville innebære enorme dødstall på den ugjestmilde øya. Senhøstes 1940 var det klart at planen ikke var gjennomførbar, fordi den forutsatte seier over, eller fredsavtale med, Storbritannia.{{sfn|Gerwarth|2011|s=181}} === Görings fullmakt til Heydrich === [[Fil:Carta Göring.JPG|thumb|Brev fra den tyske riksmarskalk [[Hermann Göring]] til Reinhard Heydrich datert juli 1941, der Göring ønsker en hovedplan for ''Endlösung der Judenfrage'' og lover full støtte til tiltakene.<ref>https://www.ushmm.org/wlc/en/article.php?ModuleId=10007112</ref> Brevet var trolig utformet av [[Adolf Eichmann]]s avdeling og lagt frem for Göring til godkjenning.<ref name="Overy" />]] [[Hermann Göring]]s signerte et brev til Heydrich datert 31. juli 1941 med oppdrag å forberede ''[[Endlösung]]'', «den endelige løsning på jødespørsmålet». Brevet ga Heydrich myndighet til å kreve samarbeid fra deler av statsapparatet i jødesaker.<ref name="Friedlander" /><ref name=":12" /> Brevet utvidet myndigheten Göring hadde gitt Heydrich i januar 1939.{{sfn|Gerwarth|2011|s=197}} Historikerne er uenige om dette brevet bestilte en plan for mord på alle europeiske jøder eller om det hadde en mindre vidtrekkende betydning.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}} Heydrich la brevet frem for Göring til signering; initiativet kom nedenfra og ikke fra Göring selv. Trolig var det Eichmann som utformet brevet. Under [[Ernst Kaltenbrunner]] (Heydrichs etterfølger) skrev Eichmann periodiske rapporter, adressert til Himmler og signert Kaltenbrunner. Denne måten å kamuflere dokumenteres opphavsperson på var vanlig i Eichmanns avdeling.<ref name="Friedlander" /><ref name=":12" /> Det finnes enda mindre skriftlige dokumentasjon om beslutningen om å drepe [[sigøynerne]], trolig fordi det var en marginal gruppe som ikke skapte rivalisering mellom etatene og dermed ikke hadde behov for skriftlig fullmakt fra toppledelsen.<ref name="Friedlander">{{Kilde artikkel|tittel=Step by Step: The Expansion of Murder, 1939–1941|publikasjon=German Studies Review|doi=10.2307/1431896|url=https://www.jstor.org/stable/1431896|dato=1994|fornavn=Henry|etternavn=Friedlander|serie=3|bind=17|sider=495–507|issn=0149-7952|besøksdato=2023-02-04|sitat=In addition, the loyal SS could hardly attempt CYA [cover your ass] by asking their Fiihrer for an authorization. Still, Reinhard Heydrich needed some form of written commission to compel the cooperation of other government agencies. As we know, it was provided by Hermann Göring. Like Hitler with euthanasia, Göring did not initiate but only signed this authorization}}</ref><ref name=":12">Lozowick, Y. (2005). ''Hitler's bureaucrats: The Nazi security police and the banality of evil''. A&C Black/Bloomsbury.</ref> === Invasjonen av Sovjetunionen === {{utdypende|Einsatzgruppen}} Heydrich informerte lederne for Einsatzgruppene få dager før invasjonen av Sovjetunionen. Det er i ettertid usikkert eksakt hvilke instrukser Heydrich ga. Vitner fortalte etter krigen at Heydrich sa at jødene skulle skytes eller at de skulle behandles på strengest mulig måte. Etter at angrepet var i gang ga Heydrich skriftlig instruks om at Einsatzgruppene hadde i oppdrag straks å pasifisere de erobrede områdene med hensynsløs strenghet; jøder i kommunistpartiet eller i statens tjeneste skulle elimineres sammen med kommunister, politiske kommissærer og andre radikale elementer.{{efn|Even if we take into account the consideration that the post-war testimonies of many Einsatzgruppen members were driven by the desire to whitewash their own direct responsibility for the mass atrocities committed in the Soviet Union by pointing to a comprehensive killing order that they had to obey, it seems plausible that Heydrich did indeed give general orders along these lines. Shortly after the beginning of the German inva-sion, he summarized his oral instructions of 17 June in two written orders to the Einsatzgruppen commanders and the higher SS and police leaders for the newly occupied territories.66 Reminding his men in the field that their immediate task of ‘politically pacifying’ the occupied Soviet Union demanded ‘ruthless severity’, he reiterated that ‘all Jews in the service of the [Communist] Party and the state’ should be ‘eliminated’, along with ‘officials of the Comintern (together with professional Communist politicians in general), top- and medium-level officials and radical lower-level officials of the party... {{Sfn|Gerwarth|2011|s=189}}}}{{Sfn|Gerwarth|2011|s=189}} Innen utgangen av 1941 var over {{formatnum:500000}} jøder i alle aldre, menn, kvinner og barn, drept i de erobrede områdene av Sovjetunionen inkludert de baltiske landene.<ref name="Matthaus2014" /> ==== Opptrapping av massedrapene ==== De første ukene etter invasjonen ble bare menn i stridsdyktig alder massakrert. Einsatzkommando 9 under [[Alfred Filbert]] var de første som også drepte kvinner og barn systematisk, det kan ha vært på direkte ordre fra Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}} Da massakrene mot slutten av juli 1941 ble utvidet til å omfatte alle jøder var det tydelig at et fullstendig folkemord var i gang.<ref name="Kay2013">Kay, A. J. (2013). [https://doi.org/10.1093/hgs/dct048 Transition to Genocide, July 1941: Einsatzkommando 9 and the Annihilation of Soviet Jewry]. ''Holocaust and Genocide Studies'', 27(3), 411-442.</ref> Wehrmacht erobret på få dager store områder og flere viktige byer som [[Vilnius]], [[Lviv]] og [[Smolensk]]. Einsatzgruppene fulgte bak den fremrykkende hæren. Heydrich og Himmler reiste 30. juni på inspeksjon blant annet til Grodno og [[Augustow]]. [[Arthur Nebe]] i Einsatzgruppe B beklaget at bare 96 jøder var henrettet i [[Grodno]] og Lida, og forsikret om at drapstakten under enhver omstendighet skulle økes. Da Heydrich kom til Grodno og Vilnius to uker senere drev Einsatzgruppene utstrakt skyting av sivile.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=190-191}} I Augustow traff Himmler og Heydirch ''Einsatzkommando Tilsit'' under ledelse av Hans-Joachim Böhme. Böhme og hans menn innledet [[holocaust i Litauen|massehenrettelser av sivile i Litauen]] straks invasjonen{{efn|De første systematiske massakrene i Litauen ble gjennomført etter initiativ av en lokal politisjef i Øst-Preussen uten konkret ordre fra Berlin. [[Stapo]]-kontoret (''Staatspolizeistelle'') i [[Tilsit]] hadde mottatt generelle direktiver fra [[Heinrich Müller]], sjefen for [[Gestapo]] innenfor RSHA, og disse direktivene var grunnlaget for ordrene utstedt av [[standartenführer]] [[Hans-Joachim Böhme]]. Kontoret fikk tillatelse til å etablere en ''Einsatzkommando Tilsit'', og denne krysset grensen like bak Wehrmacht. Massakrene ble kamuflert som «opprydningsaksjoner» (''Säuberungsaktionen'') eller «straffetiltak» (''Strafaktionen'').<ref name="Kwiet" />{{rp|3–5}}<ref name="Donskis">Donskis, Leonidas. ''The vanished world of Lithuanian Jews''. Vol. 1. Rodopi, 2004.</ref> }} startet og i Augustow fortsatte de massemordet som i sin helhet ble bifallt av Heydrich. Etter denne oppmuntringen fra toppledelsen henrettet Böhmes kommando 300 personer dagen etter. I løpet av de første ukene av invasjonen av Sovjetunionen var Himmler, Heydrich og andre ledende SS-folk på inspeksjonsrunder i de erobrede områdene. Disse inspeksjonsturene sammenfalt med eller ble etterfulgt av opptrapping av massakrer.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=191}}<ref name=":13" /> I [[Holocaust i Litauen|Litauen]] ble massedrapet trappet raskere opp enn andre steder, fordi jødene der spilte liten rolle i krigsøkonomien og fordi matmangel gjorde det gunstig å kvitte seg med «unyttige spisere».{{sfn|Gerwarth|2011|s=199}} ==== Dokumentasjon ==== Det finnes ikke håndfaste bevis for at Heydrich beordret massedrap på sivile uten hensyn til alder og kjønn. Det at Himmler og Heydrich viste seg synes å ha vært nok til opptrapping av drap på jødiske sivile. Heydrich bifalt massakrene som ble gjennomført og oppfordret Einsatzgruppene til å ta mer initiativ, og oppfordret slik til rask opptrapping til folkemord.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=191}}<ref name=":13">{{Kilde artikkel|tittel=Tilintetgjørelsen av de europeiske jødene|publikasjon=Nytt Norsk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3053-2002-02-01|dato=2002-05-26|fornavn=Odd-Bjørn|etternavn=Fure|serie=2|språk=no|bind=19|sider=111–140|issn=0800-336X|besøksdato=2023-07-20}}</ref> [[Otto Ohlendorf]], leder for Einsatzgruppe D, fikk ordrer direkte fra Heydrich, andre fikk generell oppmuntring av Himmler som reiste i de erobrede områdene sommeren 1941.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=196}} ==== Drapsmetoder ==== Massedrapene skjedde ved skyting ansikt til ansikt med ofrene og Heydrich fikk jevnlige rapporter om alkoholmisbruk og sammenbrudd blant mannskapet. Eichmann formidlet forslag om bruk av gift på jødene i Lodz og Arthur Nebe eksperimenterte med gass. På bakgrunn av dette ga Heydrich Walter Rauff i RSHA i oppdrag å undersøke alternative metoder for drap. I oktober 1941 ble [[gassvogn]]er testet i [[Sachsenhausen]] hvorpå 30 vogner ble bestilt og sendt østover til bruk i Minsk og [[Mahiljow]] samt i [[Warthegau]] og i [[Serbia]]. Massedrap med [[karbonmonoksid]] i gassvogner var lite effektivt og ble ikke populært, og henrettelse ved skyting forble den vanlige metoden for massedrap i Sovjetunionen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=200}} ==== Rapporter til Tyskland ==== Høsten 1941 nådde rykter om massemordene selve Tyskland og ble fanget opp av SD. Ryktene skapte uro og Heydrich instruerte sine medarbeidere om å opptre forsiktig og holde hemmelig hva de drev med. Rapporter fra Einsatzgruppene ble redigert i RSHA og distribuert til lederne i statsapparatet (kretsen av informerte ledere ble utvidet utover høsten). RSHA la ved fotografier når rapportene ble presentert for Hitler.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201}} ===Holocaust i Tyskland=== {{se også|Holocaust i Tyskland}} [[File:Bundesarchiv Bild 183-B04491, Frau mit Judenstern und Kind.jpg|thumb|Kvinne med jødestjerne i Berlin, 26. september 1941, kort etter at krav om stjerne ble innført. {{byline|Bundesarchiv, Bild 183-B04491}}]] Jødiske borgere av Tyskland hadde formelt anledning til å utvandre også etter krigsutbruddet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Encyclopedia of the Holocaust|etternavn=Rozett|fornavn=Robert|etternavn2=Spector|fornavn2=Shmuel|utgiver=Routledge|år=2013|isbn=1-57958-307-5|utgivelsessted=New York|kommentar=med [[David Cesarani]] og David Silberklang}}</ref> Heydrich foreslo i juli/august 1941 fullstendig og rask deportasjon av jødene fra selve Tyskland (''Altreich'').{{sfn|Gerwarth|2011|s=201}} Hitler var i utgangspunktet tilbakeholden med deportasjoner og jødetransporter godt synlig for andre tyskere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201-203}} I august 1941 var Hitler på glid og jødene hjemme ble utsatt for strengere tiltak, blant annet bruk av gul «[[jødestjerne]]» fra september 1941. Heydrich iverksatte også regler for hvor jøder kunne reise og oppholde seg i Tyskland.{{sfn|Gerwarth|2011|s=201-203}} Heydrich og Himmler besluttet at fra 23. oktober var det ikke tillatt for jøder å forlate Tyskland eller andre deler av det tysk-kontrollert Europa.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=204}} Spørsmålet om ''[[Mischling]]e'', nazistenes betegnelse på personer av delvis jødisk opphav, var viktig for å kunne avgjøre hvem som skulle deporteres fra Tyskland. Hitler selv vegret seg for å inkludere disse, fordi det ville skape stor motstand blant de over 100.000 «halvjødenes» slektninger.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=214-215}} Den planlagte deportasjonen av jøder fra Tyskland ble forhindret av overbefolkning i de planlagte mottaksområdene. [[Gauleiter]] [[Arthur Greiser]] i Warthegau sa i oktober/november seg villig til å ta imot de tyske jødene mot at Heydrich og Himmler sørger for å drepe {{formatnum:100000}} lokale jøder, blant annet fra [[Ghetto Litzmannstadt]], i løpet av noen måneder. [[Tilintetgjørelsesleir]]en [[Kulmhof]] ble anlagt til dette formålet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=206}} === Wannsee-konferansen === {{utdypende|Wannsee-konferansen}} Heydrich ledet i januar 1942 [[Wannsee-konferansen]] hvor fjerning av jødene, ''[[Endlösung]]'', den såkalt endelige løsning av jødespørsmålet, ble ytterligere koordinert og planlagt videre. Massedrap av jøder hadde da pågått siden sommeren 1941 og mellom {{formatnum:500000}} og 1 million jøder var myrdet i de erobrede områdene i øst. Hensikten med Wannsee-konferansen var å koordinere og forsterke den pågående innsatsen samt ordne opp i mangfoldet av anti-jødiske tiltak i Tyskland og okkuperte områder.<ref name="heydrich" /><ref name="Gerlach1998" /><ref name="Hagtvet2000" /><ref name="Schleunes" /><ref name="Zukier" /><ref name="Boyd" /><ref name="Roseman" />{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}} Heydrichs ville knesette at SS{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}} og RSHA hadde ledelsen av prosjektet.{{efn|«Today, it is widely held that the conference was convened either to ensure the efficient and European-wide implementation of a murderous programme that had already been decided upon or—and this is more an extension of this hypothesis than an alternative—to bring the participants to accept the co-ordinating role of the SS. Both interpretations, however—and here they don't differ from Kempner's early view—accept that the Wannsee Conference initiated the final phase of Nazi antisemitic policies and therefore has to be analysed in this context.»<ref name="Wolf2015"/>}}<ref name="Wolf2015" /> Heydrich minnet deltakerne om at Göring hadde gitt ham i oppdrag å forberede løsning av jødespørsmålet.<ref name="heydrich" /> Heydrich ønsket å bringe det sivile statsappartet inn i innsatsen noe som også kunne medvirke til ytterligere bistand fra ''Wehrmacht''.<ref name="heydrich" /><ref name="Hagtvet2000" />{{rp|xvi}}<ref name="Wolf2015" /> Møtet varte omtrent 90 minutter og trolig tok Heydrichs monolog opp store deler av tiden.<ref name="heydrich" /> {{Sitat|Under velordnet ledelse vil jødene i løpet av ''Endlösung'' utplasseres til passende arbeid i øst. Arbeidsdyktige jøder, separert etter kjønn, vil bli sendt i store arbeidskolonner til disse østområdene for veiarbeid, og i løpet av dette tiltaket vil utvilsomt en stor del elimineres av naturlige årsaker. Den mulige siste resten vil, fordi den utvilsomt vil bestå av den mest motstandsdyktige delen av jødene, måtte behandles deretter, fordi de er et produkt av naturlig utvalg, så de ville, hvis de ble løslatt, fungere som et frø til ny jødisk vekkelse.{{efn|Oversatt fra engelsk: ''Under proper guidance, in the course of the Final Solution the Jews are to be allocated for appropriate labor in the East. Able-bodied Jews, separated according to sex, will be taken in large work columns to these areas for work on roads, in the course of which action doubtless a large portion will be eliminated by natural causes. The possible final remnant will, since it will undoubtedly consist of the most resistant portion, have to be treated accordingly, because it is the product of natural selection and would, if released, act as a seed of a new Jewish revival''.<ref name="heydrich"/>}}|Heydrich budskap til Wannsee-konferansen<ref name="heydrich"/>|align=right}} Wannsee-konferansen var en viktig hendelse under holcaust spesielt på grunn av [[Adolf Eichmann]]s møtereferat («protokoll»), ettersom planleggingen av holocaust er lite dokumentert.<ref name="Gerlach1998" /> Protokollen var i praksis retningslinjer godkjent av Heydrich.<ref name="Roseman" /><ref name="Wolf2015" /><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/wannsee-protocol|tittel=Wannsee Protocol|besøksdato=2022-01-01|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref name="Roseman2002" /><ref name="Frank">{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/archives/la-xpm-2002-jul-07-bk-frank7-story.html|tittel=Smoking Gun|besøksdato=2022-09-16|forfattere=Michael Frank|dato=2002-07-07|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref name="Kay2021">{{Kilde artikkel|tittel=Speaking the unspeakable: the portrayal of the Wannsee Conference in the film Conspiracy|publikasjon=Holocaust Studies|doi=10.1080/17504902.2019.1637492|url=https://doi.org/10.1080/17504902.2019.1637492|dato=2021-04-03|fornavn=Alex J.|etternavn=Kay|serie=2|bind=27|sider=187–200|issn=1750-4902|besøksdato=2022-09-17}}</ref> Protokollen understreket at den øverste ledelsen, uten hensyn til geografiske grenser, lå hos Himmler og Heydrich, for å poengtere at hverken [[Alfred Rosenberg]] (som [[Reichsministerium für die besetzten Ostgebiete|minister for de okkuperte områdene i øst]]) eller [[Hans Frank]] ([[Generalguvernementet|generalguvernør for the okkuperte Polen]]) hadde myndighet til å styre jødepolitikken. Bakgrunnen var stadig strid om myndighet i de erobrede områdene. Heydrich la fortsatt til grunn sitt opprinnelig syn at en fullstendig og endelig løsning på jødespørsmålet først ville være mulig etter krigen, i mellomtiden var planen å trappe opp massedrapene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}} Flere av deltakerne på møtet var mulige rivaler eller motstandere av Heydrich, blant andre [[Wilhelm Stuckart]], [[Roland Freisler]] og [[Martin Luther (diplomat)|Martin Luther]]. Representantene for administrasjonen av de okkuperte områdene ([[Alfred Meyer]], [[Georg Leibbrandt]] og [[Josef Bühler]]) var Heydrich ikke på bølgelengde med.<ref name="heydrich" /><ref name="Roseman2003" /> Fra Heydrichs eget apparat var blant andre Eichmann, [[Heinrich Müller]] og [[Rudolf Lange]] tilstede.{{sfn|Gerwarth|2011|s=209-210}} Heydrich og [[Hans Frank]]s utsending ble i stor grad enige om at antallet jøder i [[Generalguvernementet]] skulle reduseres ved massedrap før nye kunne deporteres dit. Heydrich løste ikke spørsmålet om hvordan ''[[Mischling]]e'' skulle håndteres. I 1943 bestemte Himmler, blant annet på grunn av folkelig motstand mot aksjoner mot ''Mischlinge'' og jøder i blandingsekteskap, ikke skulle deporteres.{{sfn|Gerwarth|2011|s=214-217}} ===Slovakia=== {{se også|Holocaust i Slovakia}} I april 1942 var Heydrich i Bratislava der statsminister [[Vojtech Tuka]] så seg villig til å deportere alle de {{formatnum:77000}} i [[Republikken Slovakia]]. Dagen etter møtet ble deportasjonene fra Slovakia utvidet alle jøder og hele familier. Slovakia var ikke okkupert og deporterte sine jødiske borgere frivillig. De slovakiske jødne ble ofte plassert på steder der den lokale jødiske befolkningen allerede var drept i Belzec eller Sobibor. Tidlig i juni 1942 ble kvinner, barn og andre «unyttige» sendt rett til drapsanlegget i [[Sobibór|Sobibor]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=261}}<ref name="Longerich2010">Longerich, P. (2010). ''Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews''. Oxford University Press, Oxford.</ref> ===Generalguvernementet=== Heydrich så i utgangspunktet for seg at jødene skulle deporteres til erobrede deler av Sovjetunionen. I mars 1942 tok SS, ved [[HSSPF]] [[Friedrich-Wilhelm Krüger]], kontroll over håndteringen av de da rundt 1,7 millioner jødene i [[Generalguvernementet]]. Krüger og [[Odilo Globocnik]] hentet jøder fra alle deler av Polen til drapsanleggene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=262}} == Riksprotektoratet Böhmen-Mähren == {{Se også|Böhmen-Mähren|Holocaust i Riksprotektoratet}} [[Fil:Panenské Břežany - dolní zámek (1).jpg|miniatyr|Godset i Panenské Břežany utenfor Praha som Heydrich brukte som residens for seg og familien.]] I september 1941 ble Heydrich utnevnt til fungerende protektor for [[Böhmen-Mähren]], formelt som stedfortreder for ''riksprotektor'' [[Konstantin von Neurath]], med alle [[fullmakt]]er. Neurath ble satt til side fordi Hitler mente han ikke var hard nok. Heydrich ble praktisk talt diktator for disse okkuperte områdene og han var fremgansrik som [[stattholder]].<ref name="heydrich"/><ref name="Pykel"/><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref> Rollen som riksprotektor var fjernere fra maktens sentrum i Berlin. Samtidig sto han direkte ansvarlig overfor Hitler som han fikk direkte adgang til uten å måtte gå via Himmler.{{sfn|Fest|1972|s=142}} Heydrich ankom Praha 27. september for å tiltre embetet og SS' sorte flagg ble heist over byen. Karl Hermann Frank var skuffet over å ikke ha blitt riksprotektor selv, men forble en svært lojal medarbeider for okkupasjonsmakten.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=225}} Heydrich var på samme tid sjef for RSHA og pendlet mellom Berlin og Praha med tog eller fly 2-3 ganger i uken. I Berlin holdt han tett kontakt med blant andre [[Goebbels]] og særlig [[Herbert Backe]]. {{Sfn|Gerwarth|2011|s=232-233}} Det administrative området Riksprotektoratet Böhmen-Mähren ble opprettet 16. mars 1938, dagen etter at Hitler tvang den tsjekkoslovakiske regjeringen i Praha til å gi Tyskland kontroll over Böhmen og Mähren etter at [[Sudetenland]] var avstått året før. Området var viktig for den tyske krigsinnsatsen og var på sikt tenkt som en fullt integrert (økonomisk, politisk og etnisk) del av et stor-tyske rike.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}} I protektoratet ble det iverksatt et program for raseklassifisering og kulturell imperialisme.<ref name="heydrich" /> Før krigen ble innbyggere som lett kunne skifte etnisk identitet kalt «germaniserte tsjekkere» eller «tsjekkifiserte tyskere». Omkring {{formatnum:300000}} etniske tsjekkere registrerte seg som tyske borgere under okkupasjonen.<ref name="Bryant" /> ===Styringsordning for Riksprotektoratet=== [[File:Von Neurath, Hierl, Frank.jpg|thumb|Fra venstre [[Konstantin von Neurath]], [[Konstantin Hierl]] og [[Karl Hermann Frank]], 1941.]] Styringen via en riksprotektor var tenkt som en midlertidig ordning mens krigen pågikk og formelt beholdt tsjekkerne en egen selvstendig regjering (mens [[Sudettyskere|sudettyskerne]] ble tyske borgere). Tsjekkoslovakias demokratiske institusjoner, inkludert parlamentet, ble avviklet og bare en liten tsjekkisk administrasjon ledet av president [[Emil Hácha]] og statsminister [[Alois Eliáš]] ble beholdt. Rundt {{formatnum:400000}} tsjekkiske statsansatte beholdt for det meste stillingene sine og ble underordnet {{formatnum:11000}} tyske sivile tjenestemenn. Denne styreformen reflektere trolig at den avanserte tsjekkiske økonomien var for viktig til å bli uroet av et brutalt okkupasjonsregime.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}} === Under Neurath === Inntil utbruddet av krigen var Neuraths regime lite hårdhendt.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}} I 1939 ble styringen av protektoratet strammet kraftig til sammenlignet med den milde styringen året før. De tre ikke-kommunistiske motstandsgruppene slo seg i 1940 sammen under en felles ledelse, ÚVOD. Motstandsarbeidet hadde ikke særlig omfang før [[invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941 og kommunistene var tidligere paralysert av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].{{Sfn|Gerwarth|2011|s=220}} === Under Heydrich === ====Utnevnelse av Heydrich==== Heydrichs omdømme som en effektiv bekjemper av regimets fiender var avgjørende for at [[Martin Bormann]], Hitlers sekretær, anbefalte ham overfor Hitler som riksprotektor for Böhmen og Mähren.{{sfn|Gerwarth|2011|s=222}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lang, Jochen von | utgivelsesår = 1979 | tittel = Martin Bormann | isbn = 8203100627 | isbn = 8203100635 | utgivelsessted = no# | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072607183 | side = }}</ref> På grunnlag av informasjon innsamlet av hans agenter ga Heydrich klart inntrykk av at Neurath ikke hadde kontroll over situasjonen i riksprotektoratet. På grunn av økende motstandsaktivitet (ifølge Heydrich) og fallende produksjon i den viktige tsjekkiske våpenindustrien bestemte Hitler seg for å erstatte Neurath i slutten av september 1941. Neurath ble offisielt sykmeldt på ubestemt tid.{{sfn|Gerwarth|2011|s=223}} Hitler hadde opprinnelig planlagt å deportere jødene etter seier mot Sovjetunionen; i september 1941 var Hitler klar til å gjøre om på den opprinnelige planen. Heydrichs forslag om delvis «evakuering» av jødene fra riksprotektoratet og selve Tyskland passet Hitlers endrede holdning. Flere gauleitere presset på for å lage jødefrie soner blant annet for å løse boligmangelen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=223}} Heydrich tok over ledelsen i Praha samtidig som naziregimet trappet opp den anti-jødiske politikken.{{sfn|Gerwarth|2011|s=224}} Heydrichs stilling som riksprotektor kom i tillegg til at han hadde ansvar for ledelsen av RSHA. Denne måten å legge flere urelaterte verv til samme person var typisk for måten naziregimet ble drevet. Fordelen var at han som riksprotektor kunne gjennomføre SS' politikk uten å måtte overtale motvillige administratorer.{{sfn|Gerwarth|2011|s=225}} Heydrich skulle bekjempe motstanden og ha oppsyn med rasepolitikken i riksprotektoratet med deportasjon av jøder til utryddelsesleirene og fullstendig germanisering av Böhmen og Mähren med sikte på full integrasjon i det tyske riket.<ref name="heydrich"/> Heydrich understreket etter tiltredelsen at hans styre av protektoratet ville skille seg grunnleggende fra Neuraths. Heydrichs oppdrag var å «pasifisere» protektoratet og for å sikre Tysklands økonomiske og sikkerhetsmessige interesser i området.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=226}} ====Unntakstilstand og effektivitet==== Heydrich innførte unntakstilstand, noe som gjorde summariske rettssaker mulig. Disse domstolene besto av folk fra SD og Sipo, og kunne bare avsi tre dommer: dødsstraff, konsentrasjonsleir eller løslatelse. På de tre første dagene av Heydrichs styre ble 92 dømt til døden og bare i løpet av 30. september 1941 ble 58 henrettet. For å gi inntrykk av ro og orden var gjennopprettet ønsket Heydrich antall offisielle henrettelser å avta gradvis. Innen utgangen av året var rundt {{formatnum:6000}} arrestert og over 400 henrettet. Den tsjekkiske motstandsbevegelsen ble satt kraftig tilbake.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=227-228}}<ref name="Macklem" /> Vinteren 1941-1942 ble 1300 tsjekkere sendt til Mauthausen og nær 1500 sendt til Auschwitz anklaget for politisk virksomhet. Det patriotiske idrettsforbundet Sokol ble oppløst og 1,1 milliarder kroner av forbundets midler beslaglagt. UVOD, den samordnete motstandsbevegelsen, ble nesten helt lammet og det ble slutt på streiker og gå-sakte-aksjoner. Statsminister [[Alois Eliáš]] ble arrestert (Heydrich kjente til at han kommuniserte med UVOD). Eliáš og Otakar Klapka (borgermester i Praha) ble dømt til døden. President Hácha ba om nåde for Eliáš: Hitler utsatte henrettelsen for å beholde Eliáš som gissel.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=227-228}}<ref name="Macklem" /> President Hácha anla en samarbeidslinje for å spare befolkningen og kritiserte [[Edvard Beneš]] for skape problem hjemme fra sitt trygge eksil i London. Beneš svarte med å kalle Hácha en landssviker over BBC. Heydrich var strålende fornøyd med å ha brutt forbindelsen mellom Praha og London.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=229}} Heydrich kom til Praha som amatør når gjaldt å drive den sivile administrasjonen av et land. Heydrich improviserte, arbeidet konstant og lærte raskt i sin nye rolle.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=230}} Heydrich styre av Riksprotektoratet var økonomisk effektivt og Tsjekkoslovakia sto til sammen for 10 % av industriproduksjonen under tysk kontroll. For å holde den viktige tsjekkiske våpenindustrien i gang, sørget Heydrich for at tsjekkiske arbeidere fikk like god behandling som tyske arbeidere blant annet i form av matrasjoner, tobakk, klær og ferie. Heydrich brukte kombinasjon av gulrot og pisk blant annet ved at arbeiderne i de tsjekkiske våpenfabrikkene fikk større matrasjoner og bedre lønn enn i tyske områder.{{sfn|Douglas|2012|loc=kapittel 1}}<ref name="Hauner" /> Heydrich ga gjennom pressen samtidig klar beskjed om at rasjonene ville bli kuttet igjen om de ikke jobbet og holdt fred.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=235}} Andre tiltak hadde til hensikt å splitte tsjekkerne og korrumpere noen av dem til samarbeid.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=236}} Heydrich sørget for propaganda som angivelig viste de forferdelige levekårene i Sovjetunionen og dermed hvor heldige tsjekkerne var som ble reddet fra bolsjevismen av Wehrmacht.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=236}} I november 1941 begynte han sensurere Háchas offentlige taler. Heydrich innsatte 19. januar 1942 en ny tsjekkisk regjering som var redusert til syv ministre som sto direkte ansvarlige overfor riksprotektoren. Statsrådet ledet av [[Jaroslav Krejčí]] hadde i praksis bare til oppgave å iverksette ordrer fra Heydrich. [[Walter Bretsch]], minister for arbeid og økonomi, fungerte som Heydrichs informant: Bretsch snakket angivelig ikke tsjekkisk og regjeringen måtte bruke tysk.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=239}} Herbert Backe var en av Heydrichs få nære venner og hadde stor innflytelse på Heydrichs ideer om den økonomiske siden ved tysk okkupasjonspolitikk. Backe sto bak «sultplanen» for Øst-Europa der tanken var å skape en hungersnød som ville fjerne opp til 30 millioner «unyttige spisere». Backes ide var helt i tråd med [[Generalplan Ost]] utarbeidet av SS.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=232-233}} Heydrich og andre ledende nazister så for seg tett økonomisk integrasjon mellom protektoratet og det tyske riket, blant annet ved tydelig arbeidsdeling. Det tsjekkiske næringslivet skulle blant annet få særlig ansvar for forretningsvirksomhet i Sør-Øst-Europa. Under en internasjonal konferanse i desember 1941, med [[Walther Funk]] til stede, fremhevet Heydrich det akutte behovet for planlegge den økonomiske ordningen for et forent Europa.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=234}} Heydrich sørget for at [[Albert Speer]] fikk tilført et stort antall tsjekkiske bygningsarbeidere til Tyskland. Den tyske ledelsen hadde på grunn av krigføringen et akutt behov for arbeidskraft. I mai 1942 innførte Heydrich obligatorisk arbeidstjeneste for alle friske tsjekkiske menn over 14 år. Okkupasjonsmakten raidet offentlige steder på utkikk etter arbeidskraft som kunne sendes til Tyskland.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=237}} Heydrich oppretthold en fasade av tsjekkisk selvstyre samtidig som han avviklet selvstyret fra innsiden.{{sfn|Gerwarth|2011|s=240-241}} Tsjekkoslovakia opplevde mindre materielle tap enn andre østeuropeiske land i løpet av krigen. Okkupasjonsmakten hadde beslaglagt en del eiendom tilhørende tsjekkoslovaker, blant annet to store banker, samt jøders og utlendingers eiendeler i landet.<ref name="Herman" /> Den tyske okkupasjonen av Polen var langt mer brutal for sivilbefolkningen enn okkupasjonen av Tsjekkoslovakia. Hitlers plan om å fordrive tsjekkere fra Böhmen-Mähren ble aldri iverksatt.<ref name="Naimark" /> Ifølge den tyske historikeren [[Joachim Fest]] lykkes Heydrich i stor grad å utmanøvrere de intellektuelle nasjonalistene og innførte sosiale tiltak til fordel for arbeiderklassen. Særlig arbeidere i rustningsindustrien fikk fordeler som mer matrasjoner, tobakk, gratis sko og betalt ferie. Heydrichs styre skal ha vært mer velordnet enn forgjengeren og han lykkes et godt stykke på vei å skape en viss politisk apati blant folk flest i riksprotektoratet. I løpet av Heydrichs tid ble matforsyningene knappere og våren 1942 var misnøyen tiltagende.{{sfn|Fest|1972|s=142}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=242}} Inntil juni 1941 konkluderte en britisk rapport med at i riksprotektoratet var det minst motstand av alle okkuperte områder i Europa.<ref name="Hauner" /> Våren 1942 erkjente Heydrich at motstandsbevegelsen hadde tatt seg opp igjen. For å unngå negativ omtale stanset han daglige og månedlige etterretningsrapporter fra riksprotektoratet og sørget for at ''Meldungen aus dem Reich'' i praksis ikke innholdt informasjon av betydning om riksprotektoratet. Han sendte istedet egne rapporter direkte til [[Martin Bormann]] som skulle formidle dem til Hitler. Goebbels' notater i dagboken tyder på at Heydrichs positive fremstilling ble akseptert i Berlin.{{sfn|Gerwarth|2011|s=243-244}} ====Germanisering==== I oktober 1941 kunngjorde Heydrich en ambisjon om fullstendig germanisering av protektoratet, og slo fast at mange tsjekkere måtte bli tyske slik at tsjekkernes nasjonale særpreg etterhvert ville forsvinne og smelte sammen med det tyske. Heydrich anslo at halvparten av tsjekkerne skulle bli tyske, resten skulle steriliseres eller fjernes. Han ville ha slutt på at personene selv kunne velge etnisitet, i stedet skulle såkalte raseeksperter ta beslutningen basert på objektive kjennetegn. Såkalte ''Kennkarte'' (legitimasjonskort) ble distribuert, og befolkningen ble ved hjelp av disse delt i «germaniserbare» og «ikke-germaniserbare» tsjekkere. Heydrichs kriterier for inndeling av befolkningen var uklare og førte til forvirring og tautrekking. Tidligere (april 1940) hadde tyske myndigheter bestemt at ekteskap mellom tsjekkere og etnisk krevde særskilt tillatelse. Under Neuraths styre ble i oktober 1940 ulike planer drøftet blant annet deportering av alle tsjekkere til et foreløpig ukjent sted og forflytning av omkring halvparten samtidig med assimilering av den gjenværende halvparten. Hitler foretrakk assimilering av omkring halvparte og høsten 1941 skisserte Heydrich etnisk rensing i tidligere uprøvd omfang.<ref name="Bryant"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=245-246}} Antropologen Karl Valentin Müller mente at tsjekkerne hadde en stor andel tysk blod som hadde blitt forurenset av slavisk blod; Müller anslo i rapport til Heydrich at 50 % av tsjekkerne hadde verdifullt tysk blod.{{sfn|Gerwarth|2011|s=250}} [[Walter König-Beyer]],{{efn|I Bryants artikkel (2002) er han omtalt som Hans Joachim Beyer,<ref name="Bryant"/> mens Bryant i boken fra 2007 rettet navnet til Walther König-Beyer<ref>Bryant, C. (2007). ''Prague in black: Nazi rule and Czech nationalism.'' Harvard University Press, s. 126</ref> «Drawing on information from interwar conscription records, Dr. Walter König-Beyer wrote a forty-two-page report for Heydrich and top protectorate officials, affirming Frank and Neurath's claims that over half the Czech population could be assimilated. [...] König-Beyer, in fact, contended that the Czechs possessed more 'German blood' than did their Sudeten German rivals». Isabel Heinemann (2013) diskuterer Walter König-Beyers rapport.<ref>Heinemann (2013): ''Rasse, Siedlung, deutsches Blut. Das Rasse- und Siedlungshauptamt der SS und die rassenpolitische Neuordnung Europas'', Wallstein Verlag, s.176f</ref>}} [[antropolog]] i SS, undersøkte utseende og kroppsbygning hos tsjekkerne og konkluderte overraskende med at etniske tsjekkere i gjennomsnitt hadde mer «tyske» trekk enn sudettyskerne. De etnisk tyske i Tsjekkoslovakia bestred konklusjonen og hevdet at det var et spørsmål om personen var «verdig» å bli tysk (''Eindeutschungswürdigkeit'', «fortyskningsverdighet»), mens tyskere fra selve Tyskland mente at rasetrekk (''Eindeutschungsfähigkeit'', «fortyskningsevne») var avgjørende.<ref name="Bryant"/> Mange tyske antropologer antok at en god del av tsjekkerne hadde opphav i etnisk tyske som hadde blitt integrert i tsjekkisk kultur.<ref>Wendt, A. W. (2010). ''Eradicating Differences: The Treatment of Minorities in Nazi-Dominated Europe.'' Cambridge Scholars Publishing, s. 70.</ref> Beyer arbeidet i Heydrichs RSHA og kom til Praha som Heydrichs demografirådgiver. Beyer argumenterte for den østeuropeiske befolkningen skulle rangeres etter grad av genetisk tysk påvirkning. Heydrich gjorde Beyers og Müllers raseteorier til sine egne.{{sfn|Gerwarth|2011|s=250-251}} Det var en enorm oppgave å ordne hele den tsjekkiske befolkningen, flere millioner, i kategorier etter «germaniserbarhet». Heydrich mente at tyske trekk var lett gjenkjennelig i form av blå øyne, pen kroppsfasong og høyde samt ikke-fysiske egenskaper som rene hus, seksualmoral og atferd ellers. Tsjekkiske kvinner gift med etnisk tysk var forpliktet til å oppdra barna som tyske.{{sfn|Gerwarth|2011|s=252-253}} Heydrich iverksatte fordriving av tsjekkiske bønder og eksproprierte jorden for å gi plass til etnisk tyske bosettere fra blant annet Sudetenland, Bukovina og Transilvania. Planen var å bosette 150.000 etnisk tyske, men bare 6.000 bosettere ankom i løpet av okkupasjonen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=254}} Heydrich hevdet at mange etniske tsjekkere hadde meldt seg som tyske for å få større rasjoner og forlangte i april 1942 en revurdering av alle som hadde oppnådd tyske borgerskap. I februar 1942 kom han med nytt tiltak for germanisering: alle 17-18-år gamle tsjekkere skulle samles i leirer for rasetesting og gode kandidater skulle sendes til Tyskland for omskolering til tyske. Heydrich la opp til deportering av rasemessig uønskede tsjekkere. Heydrich så for seg at omtrent halvparten av tsjekkerne, jødene ikke medregnet, til slutt ville være germanisert.{{sfn|Gerwarth|2011|s=255-256}} I mai 1942 rapporterte Heydrich til Berlin at arbeidet med å sortere ut tsjekkere for germanisering var i gang. Under dekke av å foreta [[tuberkulose]]undersøkelser, begynte raseeksperter kartleggingen. Arbeidet stanset etter attentatet mot Heydrich 27. mai 1942, det tyske [[slaget om Stalingrad|nederlaget ved Stalingrad]] og oppblomstring av tsjekkisk [[patriot]]isme.<ref name="Bryant" /> Avdeling IV i riksprotektorens administrasjon hadde til oppgave å koordinere kulturlivet med sikte på å skape velvilje for tysk kultur. Tsjekkisk språk skulle begrenses til privatlivet før det ville forsvinne. Heydrich forlangte høsten 1941 at president [[Emil Hácha]] anerkjente protektoratet som del av det tyske riket og Hácha overrakte Heydrich de symbolske 7 nøklene til kronjuvelene. Heydrich ga ordre om undervisning i tsjekkisk historie skulle erstattes av tysk. [[Karlsuniversitetet]] ble stengt i 1939 og det tyske universitet i Praha, helt dominert av nazister, var det eneste i byen. Sammen med [[Albert Speer]] begynte han i desember 1941 å skisser omdanning av Praha til en tysk by.{{sfn|Gerwarth|2011|s=263-268}} === Holocaust i riksprotektoratet === {{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet}} {{sitat|Jødedommen utgjør en rasemessig og åndelig fare for folket. Erfaringene fra Tyskland, og for de som er fornuftige, også erfaringene fra Protektoratet, bekrefter dette synet. Rikets mål vil og må ikke bare være å eliminere jødedommens innflytelse blant Europas folk, men i den grad dette er mulig, å bosette dem utenfor Europa. Alle andre tiltak er ... etapper på veien mot dette endelige målet. Jeg har besluttet å forfølge disse etappene i Protektoratet så konsekvent og så raskt som mulig. Det første skrittet i den nærmeste fremtid vil være konsentrasjonen av jødedommen i en by eller i en del av en by.{{efn|Oversatt fra engelsk: «Judaism poses a racial and spiritual danger to the peoples. The experi-ences of Germany and, for those who are reasonable, the experiences of the Protectorate as well, confirm this view. The Reich’s objective will and must be not only to eliminate the influence of Judaism within the peoples of Europe but, to the extent to which this is possible, to resettle them outside of Europe. All other measures are . . . stages on the path to this final aim. I have decided to pursue these stages in the Protectorate as consistently and as quickly as possible. The first step in the immediate future will be the concentration of Jewry in a town or in part of a town.»{{Sfn|Gerwarth|2011|s=257}}}}|Heydrich, pressekonferanse, høsten 1941{{Sfn|Gerwarth|2011|s=257}}|align=right}} [[Nürnberglovene]] ble innført straks etter okkupasjonen. Jøder kunne emigrere fra protektoratet inntil september 1939 da krigen begynte. [[Adolf Eichmann]], Heydrichs ekspert på jødesaker, hadde tilsyn med politikken overfor jødene i protektoratet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=220}} I 1930 var det registrert {{formatnum:117551}} jødiske borgere av Bøhmen og Mähren.<ref name="USHMM2">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/jewish-losses-during-the-holocaust-by-country|tittel=Jewish Losses during the Holocaust: By Country|besøksdato=2019-08-10|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=US Holocaust Memorial Museum|sitat=}}</ref> Omkring 90 % av jødene og 50 % av [[romanifolket]] ble deportert av okkupasjonsmakten.<ref name="Bryant" /> Ved begynnelsen av okkupasjonen var det {{formatnum:92199}}. jødiske innbyggerne. Av disse ble {{formatnum:78154}} ble drept av okkupasjonsmakten, {{formatnum:14045 overlevde}}.<ref name="Bryant" /> <ref name="Macklem" /><ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' JHU Press.</ref>{{rp|168}} Holocaust i Riksprotektoratet ble innledet med at Heydrich kom til [[Praha]] som fungerende riksprotektor. Heydrich instruerte 1. oktober de jødiske menighetene om på nytt å registrere enhver jøde; Heydrich stolte ikke på registreringen under Neuraths «slappe» regime. Han trakk tilbake fritak for å bære [[jødestjerne]] for blandingsekteskap. [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]] rapporterte at det var {{formatnum:118000}} jøder i protektoratet da den tyske okkupasjonen begynte, av disse hadde {{formatnum:26000}} emigrert og det var {{formatnum:88000}} igjen. Heydrich annonserte offentlig 11. oktober at målet var å bosette jødene utenfor Europa så raskt som mulig; 15. oktober begynte deportasjonene fra Praha med opp til 1000 personer daglig. Våren 1942 strammet Heydrich og innførte blant annet forbud mot blandingsekteskap.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=204, 256-257}} Heydrich så for seg at de {{formatnum:50000}} minst nyttige jødene kunne deporteres til Riga og Minsk for internering. I midten av oktober 1941 fant han på å bruke garnisonsbyen [[Terezín]] (Theresienstadt) som transittleir, kamuflert som en leir for eldre og svake fra Wien, Böhmen og Tyskland. Etter at {{formatnum:500000}}-{{formatnum:800000}} var massakrert i sovjetiske områder i 1941, kom holocaust inn i fastere former i alle okkuperte områder blant annet etter [[Wannsee-konferansen]]. Av {{formatnum:87000}} deportert til videre fra Theresienstadt overlevde 3000.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=259-260}} Heydrich ønsket å håndtere sigøynere på lignende måte og sørget for at identitskort ble stemplet Z for ''Zigeuner''. Omkring {{formatnum:6500}} ble registert og halvparten av disse ble drept under okkupasjonen. Den raske iverksetting av tiltak mot sigøynere og jøder i protektoratet var for en stor del resultat av Heydrich energiske arbeid på bakgrunn av Hitlers generelle ordre.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=258}} Høsten 1941 gjorde den tyske okkupasjonsmakten [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|gettoen Theresienstadt]] i den tsjekkiske byen [[Terezín]] om til en konsentrasjonsleir etter beslutningen tatt av Heydrich, Eichmann og SS-offiser [[Hans Günther (SS-offiser)|Hans Günther]]. Eichmann ville gjøre leiren til en «mønstergetto». Theresienstadt fungerte for en stor del som transittleir og jøder ble transportert videre til drapsanleggene i det okkuperte Polen, de fleste til [[Auschwitz]].<ref>[[Holocaust i Riksprotektoratet#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|serie=2|bind=24|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref> I månedene etter Heydrichs død gikk 29 toglaster med {{formatnum:30000}} tsjekkiske jøder til utryddelsesleirene.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=287}} Innen utgangen av 1944 var {{formatnum:74000}} deportert til Theresienstadt. Omkring {{formatnum:14000}} tsjekkiske jøder overlevde den tyske okkupasjonen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=258}} == Attentat og død == [[Fil:Heydrich funeral.jpg|miniatyr|[[Adolf Hitler]] gjør nazihilsen til Heydrichs kiste.]] {{utdypende|Attentatet på Reinhard Heydrich}} === Motiv og planlegging === [[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-44, Heydrich-Attentat.jpg|mini|Heydrich ble utsatt for et [[attentat]] 27. mai 1942 i [[Praha]]-forstaden Libeň. Bomben traff høyre bakhjul på Heydrichs bil, en Mercedes-Benz 320 Convertible B. Heydrich døde av skadene noen dager senere (4. juni). {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]] President [[Edvard Beneš]] med sin eksilregjering i London og ''[[Special Operations Executive]]'' (SOE) sto bak aksjonen mot Heydrich. Britisk og tsjekkoslovakiske myndigheter anså attentat og drap på en fremstående nazist av stor symbolsk verdi. De mente at attentatet ville vise at den tsjekkoslovakiske motstandsviljen var uforminsket, og at tyske ledere kunne bli angrepet bak frontlinjene når som helst.<ref name="heydrich"/>{{sfn|Fest|1972|s=142}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=4}} Den hemmelige planleggingen om å drepe Heydrich begynte i september 1941. Opprinnelig var datoen for attentatet satt til 29. oktober 1941, årsdagen for opprettelse av den tsjekkoslovakiske [[republikk]]. Beneš, britiske myndigheter og SOE benektet, også etter 1945, at de hadde noe med attentatet å gjøre, blant annet fordi de ikke ville vedkjenne seg politiske attentat som ledd i krigføring og fordi de visste at drap på en fremstående nazist trolig ville føre til gjengjeldelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=2}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=4}}<ref name=":7"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=6}} Britiske myndigheter anså tsjekkerne som særlig samarbeidsvillige overfor okkupanten og ble regnet som det okkuperte landet med minst motstandsaktivitet. Beneš’ posisjon ble svekket av den labre tsjekkiske motstanden mot okkupasjonen og skapte tvil om hans endelige mål om gjenetablere Tsjekkoslovakia innenfor grensene av 1937. En forhandlet fredsavtale mellom Storbritannia og Tyskland kunne føre til at Böhmen ble tapt for godt. På dette tidspunktet hadde ikke Storbritannia trukket seg fra [[Münchenavtalen]] som innebar at [[Sudetenland]] ble overtatt av Tyskland.{{sfn|Gerwarth|2011|s=3}} I London så man for seg at brutal tysk gjengjeldelse ville tilskynde et tsjekkisk opprør mot nazistyret. Den britiske regjeringen ville ikke bli tatt i å bryte normer for krigføring ved å støtte terror og det var ønske om å fremstille attentatet som en spontan aksjon utført av den lokale undergrunnsbevegelsen.{{sfn|Gerwarth|2011|s=5}}{{sfn|Gerwarth|2011|s=6}} Da ÚVOD, ledelsen for motstandsbevegelsen, ble kjent med aksjonen under forberedelse ba de innstendig Benes om å avbryte aksjonen av frykt for omfattende tysk gjengjeldelse.{{sfn|Gerwarth|2011|s=8}} === Attentatet === [[Special Operations Executive]] (SOE) lærte opp tsjekkiske attentatmenn og slapp dem i fallskjerm over landet.<ref name="Hauner" />{{sfn|Douglas|2012}} Heydrich slakket av på sikkerheten{{sfn|Fest|1972|s=142}} og kjørte rundt i åpen bil uten livvakter eller annet sikkerhetsoppbud til stede<ref name="heydrich" /> Attentatmenne lå 27. mai 1942 i bakhold i Praha ved en skarp sving hvor Heydrichs bil sakket ned farten.{{sfn|Gerwarth|2011|s=1}} En attentatmenn sprang frem for å skyte, men våpenet hadde låst seg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=2; 10}}<ref name="Hauner" /> Heydrich ga ordre om å stoppe bilen og da kastet en annen attentatmann en bombe som eksploderte ved høyre bakhjul.{{sfn|Gerwarth|2011|s=10}} Eksplosjonen var så kraftig at noen splinter trengte gjennom setet og såret Heydrich dødelig i ryggen. === Død og begravelse === Heydrich døde av [[sepsis]] på sykehuset 4. juni 1942<ref>Guido Knopp. ''SS''</ref>{{sfn|Gerwarth|2011|s=10}}<ref name="heydrich"/> Med [[penicillin]] ville han trolig overlevd. [[Joseph Goebbels|Goebbels]] skrev 2. juni i dagboken sin at tapet av Heydrich vil være en katastrofe.{{sfn|Gerwarth|2011|s=13}} Heydrich lå på ''[[lit de parade]]'' først på slottet i Praha, deretter i [[Rikskanselliet]] i Berlin. Begravelsen på ''[[Invalidenfriedhof]]'' i Berlin ble direktesendt over ''Grossdeutscher Rundfunk''.<ref>Roger Moorhouse: ''Berlin i krig'' (s. 238), forlaget Dinamo, Oslo 2011, ISBN 978-82-8071-244-8</ref> I den storslagne statsbegravelsen, den største avholdt under det tredje rike, var Hitler til stede og roste Heydrich som «mannen med et hjerte av jern».<ref name="heydrich" /><ref>Lucy Dawidowicz: ''The war against the Jews'', Penguin books, 1975</ref><ref>Fabrice d'Almedia: ''Med pisk og champagne'' (s. 236), forlaget Dinamo, ISBN 978-82-8071-141-0</ref> Lina Heydrich var ikke til stede ved begravelsen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}} Gravmarkøren forsvant i 1945, og graven på ''Invalidenfriedhof'' er stadig umerket.<ref>[http://stevenlehrer.com/heydrich_grave.htm Steven Lehrer: Heydrichs gravsted]</ref> [[Fil:Reinhard_Heydrich's_attentatsmænds_skjulested.JPG|miniatyr|Skuddmerker ved attentatmennenes skjulested i katedral-krypten.]] === Jakt på gjerningsmennene === [[Fil:Bundesarchiv Bild 121-1354, Kurt Daluege in Prag.jpg|miniatyr|Kurt Daluege (fungerende riksprotektor) stående til venstre og [[Karl Hermann Frank]] til høyre, [[Emil Hácha]] sittende, september 1942. {{byline|Bundesarchiv, Bild 121–1354}}]] I forvirringen som oppsto kom de to attentatmennene seg unna åstedet.<ref name="Hauner"/> [[Kurt Daluege]], sjef for det tyske kriminalpolitiet, ble beordret som fungerende riksprotektor. Daluege satte i gang en av de største politiaksjonene i Europa: {{formatnum:12000}} mann fra politiet, hæren og SS ble satt inn i Praha som ble helt avstengt mens {{formatnum:36000}} bygninger ble gjennomsøkt i jakt på attentatmennene.{{sfn|Gerwarth|2011|s=12}} Okkupasjonsmaktens omfattende jakt på gjerningsmennen førte til at den tsjekkiske motstandsbevegelsen for en stor del ble nedkjempet.<ref name="Epstein"/> === Hevn === {{utdypende|Massakren i Lidice}} [[Fil:Lidice 2001 denkmal der kinder von lidice.jpg|miniatyr|300px|Minnesmerke over de drepte barna i [[Lidice]], den tsjekkiske landsbyen som ble utslettet som hevn for mordet på Heydrich.]] Hitler forlangte straks at {{formatnum:10000}} tsjekkere skulle henrettes som hevn. Den tsjekkiske nazi-lederen [[Karl Hermann Frank]] ba Hitler å trekke tilbake ordren om massehenrettelser fordi dette ifølge Frank bare ville tjene eksilregjeringen i London og undergrave Heydrichs okkupasjonspolitikk. Hitler gikk etter hvert med på en mer begrenset hevnaksjon.<ref name="Hauner"/>{{sfn|Gerwarth|2011|s=11–12}} Alle mannlige innbyggere over 15 år i [[Lidice]] ble 10. juni 1942 stilt opp og skutt i puljer på 10. Landsbyen ble brent ned; kvinner og barn ble sendt til konsentrasjonsleir der de fleste døde.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' ( s. 284–285)</ref><ref>Macklem, Patrick (2005). «Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.» ''European Journal of International Law'' (16 (1)): 1–23.</ref><ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 300)</ref> Ialt ble 3188 tsjekkere arrestert sommeren 1942 og 1327 ble dømt til døden.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=285}} Terrorbølgen etter attentatet, kalt ''Heydrichiáda'' blant tsjekkere, avskrekket tsjekkerne fra å gjenoppta motstansarbeidet og den tsjekkiske våpenindustrien produserte for fullt resten av krigen. Attentatet virket motsatt av det Beneš håpet.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=285}} === Minnemarkinger === I hele protektoratet fikk gater og torg nye navn til Heydrichs ære. Det ble satt opp en [[byste]] av ham på attentatstedet med permanente æresvakter. Alle som passerte, måtte ta av seg hodeplagget som tegn på respekt. Bysten ble revet etter krigen. I riksprotektoratet ble det gitt ut et frimerke med Heydrichs dødsmaske.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 302)</ref> ===Reaksjoner internasjonalt=== Tyske propagandamyndigheter kringkastet nyheten om massakren i Lidice. Hendelsen kom på førstesidene i aviser over hele verden, ble til et symbol på tyskernes terrorvelde og fikk stor propagandaverdi for de allierte.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Utenriksminister [[Anthony Eden]] erklærte 5. august 1942 at München-avtalen ikke gjaldt og i fortrolighet forsikret han president Beneš om at etter krigen skulle problemene med etnisk mangfold i Tsjekkoslovakia løses en gang for alle.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Den tyske forfatteren [[Thomas Mann]] kommenterte Heydrichs død over tyskspråklig sending på BBC: Han ble kalt bøddelen og nå er bøddelen selv myrdet.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282-283}} Attentatet gjorde Heydrich kjent internasjonalt blant annet på grunn av omfattende nyhetsdekning av begravelsen. ''Germanische Leithefte'', tidsskrift for ikke-tyske frivillige i SS, priset Heydrich som reinkarnasjonen av kong [[Sverre Sigurdsson]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=279}} === Aksjon Reinhardt === {{utdypende|Aksjon Reinhardt}} Aksjon Reinhardt (''Aktion'' eller ''Einsatz''), som var den dødeligste fasen under holocaust, fikk nytt kodenavn i juni 1942 etter Heydrichs død. Himmler fortalte 19. juni [[Friedrich-Wilhelm Krüger]] at innen utgangen av 1942 skulle de fleste jødene i Generalguvernementet være drept; 22. juni begynte massedeportasjoner fra Warszawa-gettoen til utryddelsesleiren [[Treblinka]]. Heydrichs fornavn ble til dels (også av ham selv) stavet som «Reinhardt».<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/operation-reinhard-einsatz-reinhard|tittel=Operation Reinhard (Einsatz Reinhard)|besøksdato=2022-02-13|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Witte, P., & Tyas, S. (2001). A new document on the deportation and murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 15(3), 468–486.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A New Document on the Deportation and Murder of Jews during “Einsatz Reinhardt” 1942|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/15.3.468|url=https://doi.org/10.1093/hgs/15.3.468|dato=2001-12-01|fornavn=Peter|etternavn=Writte|etternavn2=Tyas|fornavn2=Stephen|serie=3|bind=15|sider=468–486|issn=8756-6583|besøksdato=2022-02-13|sitat=First of all, it has to be stated that Einsatz or Aktion Reinhardt was indeed named after the chief of the RSHA and Göring's "Commissioner for the Total Solution of die Jewish Question in die German Sphere of Influence in Europe," Reinhard Heydrich.}}</ref> == Ettertiden == [[Fil:GraveReinhardHeydrich-InvalidenfriedhofBerlin RomanDeckert15042023-01.jpg|miniatyr|Heydrichs umerkede grav på [[Invalidenfriedhof]] i Berlin. Den allierte okkupasjonsmyndigheten fjernet i 1945 gravsteiner for ledende nazister. Den nøyaktige plasseringen ble offentlig kjent i 2019 da ukjente gjerningsmenn åpnet graven som forble umerket etter hendelsen i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/grave-of-high-ranking-nazi-reinhard-heydrich-opened-in-berlin/a-51685541|tittel=Grave of Nazi criminal Heydrich opened in Berlin – DW – 12/15/2019|besøksdato=2023-04-16|språk=en|verk=dw.com}}</ref>]] Han ble kjent som «den blonde Moses», «slakteren fra Praha», «det blonde udyret» og «der Henker» (''Henker'' er [[tysk]] for en [[bøddel]] som henretter ved [[hengning]]). Heydrich var høyreist, blond, atletisk, intelligent og målbevisst, og fremsto som den ideelle SS-mann.{{sfn|Fest|1972|s=134}}{{Sfn|Kristofersen|2008|s=13}} Formodningen om Heydrichs jødiske bakgrunn ble gjentatt i etterkrigstiden blant annet i Charles Wightons biografi (1962), [[Wilhelm Höttl]] i sin selvbiografi (1950) og [[Felix Kersten]] i sine memorarer. [[Joachim Fest]] og [[Hugh Trevor-Roper]] gjentok ryktene og antakelsen om jødisk bakgrunn.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xv}} [[Kurt Daluege]] fungerte som protektor sommeren 1942 etter Heydrichs død. Deretter tok Karl Hermann Frank over (fra 1943 med tittelen ''Reichminister'') for Böhmen og Mähren.<ref name=":14" /><ref name=":15" /><ref name="Wistrich" /><ref name=":16" /> Under rettssaken mot Kurt Daluege i Tsjekkoslovakia i 1946 innrømmet han at 1331 tsjekkere ble henrettet etter attentatet, hvorav 201 kvinner. Daluege og Karl Hermann Frank ble henrettet i Praha. Daluege regnes som ansvarlig for massakren i Lidice.<ref name="Wistrich">Wistrich, R. S. (2013). ''Who's who in Nazi Germany''. Routledge.</ref><ref>Jaggers, R. C. (1960). The Assassination of Reinhard Heydrich. ''Studies in Intelligence'', 4(1), 1-19.</ref> Ifølge Gerwarth bidro attentatet på Heydrich trolig til radikalisering av tyske anti-jødiske tiltak, det førte til en ekstra villskap i nazistenes jødeforfølgelse, selv om Heydrichs død ikke hadde noen avgjørende betydning pågående holocaust. Jødene fikk skylden for Heydrichs død.<ref name="Epstein" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=286}} ====Enken==== Etter mannens død ble familien boende i residensen i Panenské Břežany (tysk: Jungfern-Breschan) nær Praha. Hitler skjenket eiendommen som gave til de etterlatte. Lina Heydrich hadde der rundt 30 jødiske [[tvangsarbeid]]ere til disposisjon etter Himmlers ordre. Lina beordret pisking av arbeidere som ikke gjorde god nok innsats. I januar 1944 ble jødene sendt til utryddelsesleir og erstattet av 15 [[Jehovas vitner]] fra kvinneleiren [[Ravensbrück]]. SS-offiseren [[Adolf Eichmann]]s familie bodde også i Praha.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=289}} I krigens sluttfase [[Praha-offensiven|rykket sovjetiske styrker mot Praha]] og Lina Heydrich flyktet til Tyskland med barna. Elizabeth Heydrich bodde hos svigerdatteren i Praha og flyktet til Dresden der hun døde av sult.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}} Ved [[Avnazifiseringen i Tyskland|avnazifiseringen]] etter krigen ble Lina Heydrich offisielt renvasket og fikk kontroll over familiens eiendeler i Tyskland.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=290}} Den britiske okkupasjonsmakten avslo i 1947 forespørsel om utlevering av Lina Heydrich til Tsjekkoslovakia. En tsjekkoslovakisk domstol dømte henne ''[[in absentia]]'' til livstid i fengsel i 1948. Lina drev Heydrichs tidligere sommerhus på Fehmarn som restaurant og pensjonat (til huset brant ned i februar 1969) og der møttes jevnlig Heydrichs gamle SS-kamerater og mimret om «gode gamle dager». Fra 1956 mottok hun enkepensjon etter mannen etter å ha gått til sak mot [[Forbundsrepublikken Tyskland|Forbundsrepublikken]] (Vest-Tyskland). Domstolen fikk rikelig bevis for Heydrichs rolle i ''holocaust'', men la avgjørende vekt på at han ble drept i kamp. Dommen var omstridt og offentlig kritisert i Vest-Tyskland.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref name=":3" /><ref name=":10">Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 304)</ref><ref>[https://ww2gravestone.com/people/heydrich-von-osten-lina-manninen/ Lina von Osten Heydrich Manninen]</ref> Lina Heydrich giftet seg i 1965 med den finske teaterdirektøren Mauno Manninen (død 1969), han var sønn av forfatteren [[Otto Manninen]] og nevø av komponisten [[Jean Sibelius]]. Hun fikk da nytt etternavn.<ref>Stephen Lehrer: ''Wannsee House and the Holocaust'' (s. 196), forlaget McFarland, 2008, ISBN 978-0-7864-0792-7</ref><ref>[https://seura.fi/ilmiot/historia/mauno-manninen-ja-natsin-leski-lina-heydrich-olivat-aikansa-skandaalipari/ Foto av Manninen og Lina Heydrich]</ref> Enken ga i 1976 ut ''Leben mit einem Krigsverbrecher'' der hun forsøkte fri seg selv for skyld.<ref name="heydrich" /><ref name="Stangneth" /><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://spartacus-educational.com/Lina_Heydrich.htm|tittel=Lina Heydrich|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=Spartacus Educational}}</ref><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/did-reinhard-heydrich-aspire-to-replace-hitler/a-39108720|tittel=Did Reinhard Heydrich aspire to replace Hitler? – DW – 06/03/2017|besøksdato=2022-11-12|språk=en|verk=dw.com}}</ref><ref name=":3">Himmler, K., & Wildt, M. (red.). (2016). ''The Private Heinrich Himmler: Letters of a Mass Murderer.'' Macmillan.</ref> Til det siste var Lina Heydrich besatt av tanken på at det tyske samfunnet ikke hadde anerkjent hvor mye hennes familie hadde ofret under krigen. Få tyskere delte hennes forvrengte oppfatning av historien.<ref name="heydrich" /> I 1979 fortalte hun til ''[[New York Times]]'' at Reinhard Heydrich ikke hadde noe med ''holocaust'' å gjøre; ifølge henne var det noe som feilaktig ble tilskrevet ham.<ref>{{Kilde bok|tittel=The Hangman and His Wife: The Life and Death of Reinhard Heydrich|etternavn=Dougherty|fornavn=Nancy|utgiver=Knopf Doubleday|år=2022}}</ref> Hun hevdet at Heydrich ikke hadde «problemer med jødene politisk eller sosialt. Det var i [[sjel]]en, i psyken, at jødene var virkelig uutholdelige, både for ham og meg.»<ref name=":7"/> Lina Heydrich døde i 1985 på Fehmarn. ===Relasjon til andre i regimet=== Heydrich hadde en vennlig, men [[hierarki]]sk relasjon til sine kolleger. Han hadde få venner, og hans nærmeste allierte i naziapparatet var [[Herbert Backe]] som ble minister for matforsyning i 1942.<ref name="heydrich" /> Fiendskapet og den gjensidige forakten mellom Kurt Daluege og Heydrich var velkjent. Maktkampen hadde pågått siden tidlig på 1930-tallet da Daluege hadde base i Berlin under Göring og Heydrich og Himmler hadde utgangspunkt i München.<ref name="MacDonald">Macdonald, C. (2011). ''The Assassination of Reinhard Heydrich''. Birlinn.</ref><ref>Browder, G. C. (2004). ''Foundations of the Nazi police state: The formation of Sipo and SD.'' University Press of Kentucky.</ref> Admiral [[Wilhelm Canaris]], sjef for [[Abwehr]], og Heydrich var rivaler i nazistaten og hadde vennskapelig omgang privat.<ref name="Steinmetz">{{Kilde bok|forfatter=Steinmetz, Eigil|utgivelsesår=1967|tittel=Attentater og politiske mord|utgivelsessted=Oslo|forlag=Schibstedt|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042700028}}</ref> Göring skal ha ment at Himmler bare var et redskap for Heydrich som skal ha vært hjernen bak Himmlers virksomhet. Ifølge [[Joachim Fest]] var det Heydrichs ide å utvikle politimakten i Det tredje riket fra SS.{{sfn|Fest|1972|s=138}} Ifølge Robert Gerwarth biograf var Heydrich lojal mot Himmler og ikke en rival som forsøkte å skyve Himmler til side slik tidligere fremstillinger la til grunn.<ref name="Epstein" /> Relasjonen mellom de to var preget av nært samarbeid, tillit og gjensidig respekt. [[Felix Kersten]], Himmlers massør, var hovedkilde til bildet av rivalisering mellom de to topplederne i SS: Mens Himmler fremsto puslete, ubesluttsom og usikker, fremsto Heydrich som en «arier» av herdet stål. Ifølge Gerwarth er det en myte at Heydrich forsøkte å tilrane seg makten ved å skyve Himmler til side. Med Heydrichs død mistet Himmler sin nærmeste og viktigste samarbeidspartner.{{sfn|Gerwarth|2011|s=50, 286}} Heydrich forble fullstendig lojal mot Himmler resten av livet. Himmler hadde offisielt ingen nestkommanderende og stedfortreder, men Heydrich hadde i realiteten denne rollen fra 1933. Gerwarth fremholder at Himmler på ingen måte var en svak leder og hadde store ferdighet i å opptre strategisk, mens Heydrich var den som i stor grad gjennomførte politikken. Himmler var målrettet og ideologisk overbevist og manøvrerte i de politiske intrigene i naziregimet.{{sfn|Gerwarth|2011|s=52}} === Psykologiske aspekter=== [[Walter Schellenberg]], ''SD''s utenrikssjef, beskrev Heydrich som en mann med uhyggelig makt, en makt basert på intelligens, instinkt og innsikt i andre menneskers svakhet. Trolig var det flere i naziledelse, Himmler inkludert, som følte en viss lettelse over at Heydrich var borte.<ref name="Steinmetz" /> Schellenberg beskrev hendene hans, som «fikk en til å tenke på beina til en [[edderkopp]]», og «de brede hoftene, et feminint trekk som bare fikk ham til å virke enda skumlere», mens «stemmen lå for høyt for en så stor mann og talen var [[stakkato]] og nervøs».{{Sfn|Kristofersen|2008|s=15}} Schellenberg, hevder at Heydrich straks så et annet menneskes svakheter og «''registrerte dem både i sin egen fenomenale hukommelse og i sitt kartotek''» som også omfattet partifeller.<ref name=":5" /> Heydrich kombinerte et instinktivt maktbegjær med rasjonell planlegging.{{sfn|Fest|1972|s=139}} Fest skriver at Heydrichs hard overflate skjulte en nervøs og sammensatt personlighet der den samvittighetsløse atferden var tillært.{{sfn|Fest|1972|s=134}} Heydrich etterlot seg ikke noen dokumenter som viste om han hadde moralske betenkeligheter ved virksomheten sin. Ifølge enken Lina Heydrich var Heydrich klar over at han brøt radikalt med samfunnets normer og de verdiene som ble dyrket hjemme i oppveksten.{{sfn|Gerwarth|2011|s=198}} Günther Dreschners biografi (1977) over Heydrich avviste Joachim Fests psykologiske tilnærming. Dreschner beskrev istedet Heydrich som den typiske teknokrat primært motivert av effektivitet og makt der nazismens ideologi bare ble brukt for å fremme egen karriere.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xvi}} Shlomo Aronson skrev i 1967 på tysk en PhD-avhandling om Heydrichs rolle til 1936. Werner Best, som i flere år var Heydrichs nestkommanderende, beskrev ham som den mest demoniske personligheten i den nazistiske toppledelsen. [[Karl Wolff]], Himmlers adjutant, kalte Heydrich for djevelsk. Disse utsagnene fra etter krigen må ifølge Gerwarth leses med forbehold fordi Best, Schellenberg og Wolff hadde egeninteresse i å skyve mest mulig ansvar over på de tre døde: Hitler, Himmler og Heydrich.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} Heydrich anså massedrapene som en ubehagelig, men nødvendig og historisk oppgave på vegne Tyskland og av hensyn til landets fremtid. Arbeidet skulle derfor utføres på en anstendig måte og ikke for at morderne skulle berike seg selv eller ha sadistisk glede av drapene. Heydrich beskrev seg selv til dels som leder av rikets renovasjonsetat.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=196}} === Ansvar for holocaust === {{utdypende|Ansvar for holocaust}} Ifølge [[Hans Mommsen]] hadde Heydrich og Eichmann skapt et byråkratisk system som ikke trengte ideologisk drivkraft utenfra for å holde utryddelsesarbeidet gående. Den nazistiske forfølgelses- og drapspolitikken skjedde ved en radikaliseringsprosess innenfra.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ideologi, situasjon og personlighet: Om forskningen på nazismens gjerningspersoner|publikasjon=Historisk tidsskrift|doi=10.18261/ht.101.1.5|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ht.101.1.5|dato=2022-03-11|fornavn=Kjetil Braut|etternavn=Simonsen|serie=1|språk=no|bind=101|sider=51–66|issn=0018-263X|besøksdato=2023-07-20}}</ref> Einsatzgruppen under von Woyrsch viste en umåtelig brutalitet under okkupasjonen av Polen noe som ifølge den amerikanske holocaustforskeren Alexander B. Rossino var et resultat av godkjenninger og direkte ordrer fra Heydrich.<ref name="Rossino2001" /> Det var lenge en oppfatning at Heydrich planla holocaust fra tidlig i 1930-årene. Gerwarth skriver at dette ikke er en holdbar konklusjon: Heydrich var en av mange aktører som drev frem stadig mer radikal behandling av jødene. Holocaust var resultat av en ''kumulativ radikalisering'' drevet frem av konkurrerende personer og institusjoner som søkte å behage Hitler ved å forutse hva Hitler ønsket. I 1939 forestilte Heydrich seg trolig ikke massemord på jødene, men hans syn ble radikalisert i de to påfølgende årene på grunn av krigens brutaliserende virkning, frustrasjon over mislykkede bosettingstiltak, press fra lokale administratorer og ideologisk begrunnet forestilling om «jødeproblemet».{{sfn|Gerwarth|2011|s=xvi}} Heydrichs ordre i september 1939 om samlingen av polske jøder i gettoer har blitt tolket både som første trinn i fordrivelse ut av Europa og som et ledd i massemord.<ref name="Bauer1980" /> Blant historikere har det vært antatt at ordbruken under Wannsee-konferansen hadde til hensikt å kamuflere en stor og systematisk plan om å drepe alle jødene. Gerwarth mener at Heydrichs opplegg for tvangsarbeid var reelt og ikke ren kamuflasje, og at tvangsarbeid inngikk som et mange tiltak i hans plan for en endelig løsning.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=212}} === Gerwarths biografi === [[Fil:Robert Gerwarth.JPG|miniatyr|venstre|upright=0.4|Robert Gerwarth med biografien om Heydrich (tysk oversettelse).]] Historikeren [[Robert Gerwarth]] (født 1976), har skrevet en betydelig biografi om Heydrich.<ref name="Epstein" /> Gerwarths biografi fremstiller Heydrich verken som monster eller byråkrat, men som ideologisk aktivist. Heydrich tilhørte den unge generasjonen etter første verdenskrig, en generasjon som var preget av krigen, av turbulens etter krigen, hyperinflasjon og sosialt forfall og som avviste borgerlig moral til fordel for tøffe løsninger på Tysklands problemer. For den unge velutdannede generasjon SS-ledere var ideologi en vesentlig drivkraft.{{sfn|Gerwarth|2011|s=292}} Avskjed fra marinen i 1931 var det store vendepunktet i Heydrichs liv og ifølge Gerwarth kunne hans livsløp ha blitt helt annerledes: Heydrich hadde ingen spesielle kvalifikasjoner eller ideologiske motiv for å bli sjef for SD og Gestapo. Heydrichs radikalisering og omdanning til mønsternazist skjedde etter at han begynt å arbeide for Himmler og etter at han ble involvert i et miljø av unge, velutdannede radikale nazister.<ref name="Epstein" />{{Sfn|Gerwarth|2011|s=xvii}} Heydrich var ikke en person med store ideer og han hadde ikke dystopiske visjoner som Hitler og Himmler. Heydrich omga seg med dyktige fagfolk og administratorer som kompenserte for hans egen mangel på erfaringen fra politi og etterretning.{{sfn|Gerwarth|2011|s=292}} Ifølge Gerwarth var Heydrich ofte på defensiven: I Polen var Wehrmacht sjokkert over SS' overgrep og nektet RSHA noen rolle på vestfronten; den sivile okkupasjonsadministrasjonen i Frankrike motsatte seg innblanding fra RSHA; krigssituasjonen gjorde det vanskelig å deportere tyske jøder. Fra sitt eget perspektiv viste Heydrich en forbilledlig utholdenhet i det ubehagelige, men viktige arbeidet.<ref name="Epstein"/>{{Sfn|Gerwarth|2011|s=286}} Iføge Gerwarth hadde Heydrich tidlig forstått at den beste måte å øke sin og SS’ makt var å overdrive motstanden og trusselen mot nazistenes regime. Dette brukte han i 1932 for å bygge SD og senere i 1930-årene fremstilte nazistenes innenlandske motstand som en stor og farlig fiende som bare kunne overvinnes ved oppbygging av SS og politi. Etter utbruddet av krigen overdrev han trusselen fra partisaner og skapte et narativ om fiender over alt. Heydrich argumenterte med at bare SS var i stand til å nedkjempe motstandsbevegelser før de ble faretruende store.{{sfn|Gerwarth|2011|s=222}} ==== Ansvar for holocaust ifølge Gerwarth ==== Heydrich hadde fra slutten av 1930-årene direkte ansvar for behandling av jødene og for holocaust. Ifølge Gerwarth var det knapt noen som hadde så stort personlig ansvar for den blodige iverksettingen av ideen om jødefritt Europa. Sammen med Hitler og Himmler la Heydrich planen for fjerning av jødene og germanisering av Øst-Europa. Gerwarth skriver at Heydrichs betydning ved opptrappingen høsten 1941 vanskelig kan overvurderes: Heydrich tilskyndet sine medarbeidere til å konkurrere om stadig mer ekstreme løsninger på «problemene», RSHA hadde tilsyn med fordrivelsene og bosettingstiltakene, og Heydrichs jødeeksperter organiserte deportasjoner østover. Hadde Heydrich vært i live i 1945 ville han ifølge Gerwarth vært blant de hovedtiltalte under [[Nürnbergprosessen]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix, 208, 291-293}} I slutten av april og tidlig mai 1942 hadde Heydrich og Himmler syv møter på forskjellige steder; Himmler og Hitler hadde i samme periode to lange møter. Innholdet i møtene er ikke kjent. Gerwarth fremholder at opptrappingen av drapstakten kort etter tyder på at disse tre lederne la en plan for jødeutryddelse over hele Europa.{{sfn|Gerwarth|2011|s=263}} Ifølge Gerwarth ble ordren (gitt ved invasjonen av Sovjetunionen) om å drepe jøder i kommunistparti og statstjenestemenn gjort tilsiktet vag og det var opp til kommandanter i felten å avgjøre hvem som skulle henrettes.{{sfn|Gerwarth|2011|s=190}} Holocaust inngikk i et omfattende program for etnisk omorganisering av Europa ved fordrivelse, bosetting og massemord særlig med sikt på germanisering av det østlige Sentral-Europa. Sammenlignet med de slaviske folkeslagene var jødene en liten folkegruppe som kunne håndteres først og for seg.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xix}} Himmler var frustrert over at Hitler ikke ga ham overordnet ledelse av den demografiske omkalfatringen av de erobrede områdene. Himmler og Heydrich ville dermed komme etableringen av den sivile administrasjonen i forkjøpet og gjennomføre den etniske rensingen før Sovjetunionen var beseiret. Ifølge Gerwarth var ikke et slikt demografisk prosjekt mulig for hele befolkningen, men det ville være mulig for en minoritet som de sovjetiske jødene: Et første trinn ville derfor være å gjøre hele regioner jødefrie i skygge av krigen.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=195}} === Heydrich i fiksjon === * [[Heinrich Mann]]s roman ''Lidice'' (1942) er relatert til landsbyen som ble utslettet.<ref name="heydrich"/> * [[Fritz Lang]]s film ''Hangman also die!'' (norsk tittel: ''Skrekkdager i Praha'', 1943) etter manus av [[Bertolt Brecht]] var inspirert av Heydrichs liv og død (Lang var født i Østerrike med mor av jødisk bakgrunn).<ref name="heydrich"/>.{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} * [[Humphrey Jennings]]: ''The Silent Village'' (1943) om Lidice.{{sfn|Gerwarth|2011|s=282}} * I den [[Alternativ historie|alternativhistoriske]] romanen ''[[The Man with the Iron Heart]]'' av [[Harry Turtledove]] fra 2008 overlever Heydrich attentatet mot ham i 1942. Han klarer seg gjennom krigen og organiserer såkalte [[Werwolf|SS-Varulvenheter]] (som i virkeligheten aldri fungerte som en militær trussel for de allierte) som totalt umuliggjør de alliertes okkupasjon av [[Tyskland]] etter april 1945. [[Werwolf|SS-Varulvene]] klarer å utrette så mye skade at en amerikanske opinion tvinger regjeringen til å oppgi okkupasjonen av [[Tyskland]] og hente soldatene hjem. Det mer enn antydes at [[NSDAP]] står klare i kulissene i Tyskland og at landet aldri vil bli demokratisk. * Han spiller en viktig rolle i [[Margit Sandemo]]s ''[[Sagaen om Isfolket]]'' bok nr 38. * TV-serien ''[[Holocaust (TV-serie)|Holocaust]]'' hadde [[David Warner]] i rollen som Heydrich.<ref name=":2">{{Kilde bok|tittel=The Palgrave Handbook of Britain and the Holocaust|etternavn=Lawson|fornavn=Tom|utgiver=Springer/Palgrave Macmillan|år=2020|sider=277}}</ref> inneholder en scene fra Wannsee-konferansen.<ref>{{Kilde bok|tittel=While America Watches: Televising the Holocaust|etternavn=Shandler|fornavn=Jeffrey|utgiver=Oxford University Press|år=1999|sider=161}}</ref> * Paul Mommertz' drama i kom i 1984 som fjernsynsfilm regi av Heinz Schirk: ''[[Die Wannseekonferenz]]'' med Dieter Mattausch som Heydrich. * Den amerikanske/britiske fjernsynsfilmen ''[[Conspiracy (film)|Conspiracy]]'' (2001) om Wannsee-konferansen var regissert av [[Frank Pierson]] med [[Kenneth Branagh]] i rollen som Heydrich (som han ble tildelt [[Emmy-prisen]] for).<ref>{{Kilde www|url=https://www.jpost.com/opinion/article-692124|tittel=Only solution to evil is its annihilation – opinion|besøksdato=2022-01-16|språk=en-US|verk=The Jerusalem Post {{!}} JPost.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.newyorker.com/recommends/watch/conspiracy-a-withering-study-of-nazis-in-a-room|tittel=The New Yorker Recommends: “Conspiracy,” a Withering Study of the Bureaucracy of the Holocaust|besøksdato=2022-01-16|dato=2018-08-22|språk=en|verk=The New Yorker}}</ref> I Branaghs fremstilling fremstår Heydrich som en figur fra et drama av [[William Shakespeare|Shakespeare]].<ref name="introduction"/> * [[Laurent Binet]]s roman ''[[HhhH – eller slakteren fra Praha]]'' (2010) står for «Himmlers hjerne heter Heydrich». Boken ble tildelt [[Prix Goncourt]].{{sfn|Gerwarth|2011|s=xiv}} * Filmene ''[[Antropoid]]'' (2016) og ''The Man With the Iron Heart'' (2017) handler om attentatet mot Heydrich. == Fotnoter == {{Fotnoter}} == Referanser == <references> <ref name="Bartrop">Bartrop, P. R., & Grimm, E. E. (2019). ''Perpetrating the Holocaust: leaders, enablers, and collaborators''. ABC-CLIO.</ref> <ref name="Boyd">Boyd, K. (Ed.). (1999). ''Encyclopedia of historians and historical writing'' (Vol. 1). Taylor & Francis.</ref> <ref name="Bryant">Bryant, C. (2002). [https://doi.org/10.2307/3090386 Either German or Czech: Fixing Nationality in Bohemia and Moravia, 1939–1946]. ''Slavic Review,'' 61(4), 683–706.</ref> <ref name="Epstein">{{Kilde artikkel|tittel=Review of Hitler's Hangman: The Life of Heydrich|publikasjon=The English Historical Review|url=https://www.jstor.org/stable/24474734|dato=2013|fornavn=CATHERINE|etternavn=EPSTEIN|serie=534|bind=128|sider=1303–1306|issn=0013-8266|besøksdato=2023-02-02}}</ref> <ref name="Gerlach1998">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=The Journal of Modern History|doi=10.1086/235167|url=http://www.jstor.org/stable/10.1086/235167|dato=1998|fornavn=Christian|etternavn=Gerlach|serie=4|bind=70|sider=759–812|issn=0022-2801|besøksdato=2019-11-18|sitat=“The most remarkable thing about the meeting at Wannsee (which was not called the ‘Wannsee Conference’ until after the war) is that we do not know why it took place.” So wrote the celebrated German historian Eberhard Jackel in 1992. … Since we still know too little about the central planning for the extermination of the Jews, the relative significance of the Wannsee meeting is difficult to gauge.}}</ref> <ref name="Hagtvet2000">{{Kilde bok|forfatter=Arendt, Hannah og Bent Hagtvet|utgivelsesår=2000|tittel=Eichmann i Jerusalem: en rapport om ondskapens banalitet|isbn=8252537367|utgivelsessted=Oslo|forlag=Bokklubben dagens bøker|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008120800040|sitat=Fra Hagtvets introduksjon til 2000-utgaven.}}</ref> <ref name="introduction">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvw0498r|kapittel=Introduction. The Participants. The Men of the Wannsee Conference|forfatter=Hans-Christian Jasch og Christoph Kreutzmüller|redaktør=Kreutzmüller-Hughes, Charlotte og Jane Paulick|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|år=2017|isbn=978-1-78533-671-3|tittel=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|doi=10.2307/j.ctvw0498r.6|sider=1–20}}</ref> <ref name="Hauner">{{Kilde artikkel|tittel=Terrorism and Heroism: The Assassination of Reinhard Heydrich|publikasjon=World Policy Journal|url=https://www.jstor.org/stable/40210095|dato=2007|fornavn=Milan|etternavn=Hauner|serie=2|bind=24|sider=85–89|issn=0740-2775|besøksdato=2023-02-01}}</ref> <ref name="Herman">{{Kilde artikkel|forfatter=Herman, Samuel|tittel=War Damage and Nationalization in Eastern Europe|publikasjon=Law and Contemporary Problems|url=http://www.jstor.org/stable/1190167|år=1951|nummer=16(3)|sider=498–518}}</ref> <ref name="heydrich">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.9|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Gerwarth, Robert|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Reinhard Heydrich. Reich Main Office. The Nazi Terror Enforcer|sider=57–74|redaktør1-fornavn=Hans-Christian|redaktør1-etternavn=Jasch|redaktør2-etternavn=Christoph|redaktør2-fornavn=Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.9}}</ref> <ref name="Kwiet">Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 12(1), 3-26. «When the Nazis launched their assault on the Soviet Union in June 1941, they targeted Jews and communists in the Lithuanian border villages for immediate liquidation. The Germans carried out the mass executions, disguised as cleansing operations (Säuberungsaktionen) and retaliatory actions (Strafaktionen), smoothly and without any interference, thus signaling the beginning of the "Final Solution."»</ref> <ref name="Matthaus2014">Matthäus, J., Böhler, J., & Mallmann, K. M. (2014). ''War, pacification, and mass murder, 1939: the Einsatzgruppen in Poland.'' Rowman & Littlefield (i samarbeid med United States Holocaust Memorial Museum og med Deutsches Historisches Institut Warschau og Universität Stuttgart).</ref> <ref name="Overy">Overy, R. (2014). [https://doi.org/10.1111/josi.12075 “Ordinary men,” extraordinary circumstances: Historians, social psychology, and the Holocaust]. ''Journal of Social Issues,'' 70(3), 515-530.</ref> <ref name="Poliakov">Poliakov, L. (1949): [https://www.commentarymagazine.com/articles/eichmann-administrator-of-exterminationthe-definitive-solution-of-the-jewish-problem/ Eichmann. Administrator of Extermination]. ''Commentary'' 8 (1949): 439.</ref> <ref name="Pykel">{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref> <ref name="Macklem">{{Kilde artikkel|forfatter=Macklem, Patrick|tittel=Rybná 9, Praha 1: Restitution and Memory in International Human Rights Law.|url=https://academic.oup.com/ejil/article/16/1/1/459062|publikasjon=European Journal of International Law|doi=10.1093/ejil/chi101|år=2005|nummer=16 (1)|sider=1–23}}</ref> <ref name="Naimark">Naimark, N. M. (2002). ''Fires of hatred: Ethnic cleansing in twentieth-century Europe''. Harvard University Press/University of Washington, 2000.</ref> <ref name="Roseman">{{Kilde artikkel|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.7|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|forfattere=Roseman, Mark|dato=2017|utgiver=Berghahn Books|isbn=978-1-78533-671-3|utgave=1|tittel=Biographical approaches and the Wannsee Conference|sider=21–39|redaktør1-fornavn=Hans-Christian|redaktør1-etternavn=Jasch|redaktør2-etternavn=Christoph|redaktør2-fornavn=Kreuttzmüller|doi=10.2307/j.ctvw0498r.7}}</ref> <ref name="Roseman2002">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/books/2002/jan/05/books.guardianreview4|tittel=Cognac and genocide|besøksdato=2022-09-16|dato=2002-01-05|fornavn=Mark|etternavn=Roseman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> <ref name="Roseman2003">Roseman, M. (2003). ''The villa, the lake, the meeting: Wannsee and the final solution''. Penguin UK.</ref> <ref name="Schleunes">Schleunes, K. A. (1970). ''The twisted road to Auschwitz: Nazi policy toward German Jews, 1933–1939.'' University of Illinois Press.</ref> <ref name="Tighe">{{Kilde artikkel|tittel=Six, Franz Alfred|publikasjon=Journal of European Studies|doi=10.1177/0047244107067481|url=https://doi.org/10.1177/0047244107067481|dato=2007|fornavn=Carl|etternavn=Tighe|serie=1|bind=37|sider=5–50|issn=0047-2441|besøksdato=2022-02-04}}</ref> <ref name="Wolf2015">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference in 1942 and the National Socialist living space dystopia|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623528.2015.1027074|url=https://doi.org/10.1080/14623528.2015.1027074|dato=2015-04-03|fornavn=Gerhard|etternavn=Wolf|serie=2|bind=17|sider=153–175|issn=1462-3528|besøksdato=2022-09-15}}</ref> <ref name="Zukier">{{Kilde artikkel|tittel=Diversity and Design: The “Twisted Road” and the Regional Turn in Holocaust History|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dct057|url=https://academic.oup.com/hgs/article/27/3/387/766672|dato=2013-12-01|fornavn=Henri|etternavn=Zukier|serie=3|språk=en|bind=27|sider=387–410|issn=8756-6583|besøksdato=2019-11-18|sitat=«The metaphor of the “twisted road” plausibly refuted the then-dominant first-generation intentionalist accounts of a “straight-and-narrow” trajectory of the Holocaust. Lucy S. Dawidowicz, for instance, had written of the “line of antisemitic descent from Martin Luther to Adolf Hitler,” and Gerald Fleming had emphasized that “the line that leads” from Hitler's early antisemitism to the Final Solution was “direct,” with a “striking” and “unbroken” continuity.28 The “twisted road” metaphor, by contrast, suggested that diversity was a process and a major cause of anti-Jewish policies. Most significantly, however, the new trope framed a paradigm of diversity that has tacitly and spuriously informed all sides of the debates on Holocaust intentionality. The metaphor set up a dichotomy between a “twisted” and a “straight-and-narrow” road to the Final Solution.}}</ref> </references> == Litteratur == * {{Kilde bok|ref={{SfnRef|Douglas2012}}|forfatter=Douglas, R.M.|utgivelsesår=2012|tittel=Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War|utgivelsessted=New Haven, CT|forlag=Yale University Press|isbn=978-0300198201|språk=en}} * {{Kilde bok|forfatter=Fest, Joachim C.|utgivelsesår=1972|tittel=Det Tredje rikes ansikt|isbn=8205052948|isbn=8205052921|forlag=Gyldendal|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012011708017|ref={{SfnRef|Fest|1972}}}} * {{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vm09x|tittel=Hitler's Hangman: The Life of Heydrich|etternavn=Gerwarth|fornavn=Robert|dato=2011|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-11575-8|ref={{SfnRef|Gerwarth|2011}}}} *{{ Kilde bok | forfatter = Hegner, H.S. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Det tredje rike 1933-1945 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014082107056 | ref ={{SfnRef|Hegner1961}} }} * {{ Kilde bok | forfatter = Kristofersen, Knut (innledning ved Jan Otto Johansen) | utgivelsesår = 2008 | tittel = Den musikalske bøddel. Reinhard Heydrich og Det tredje rike | isbn = 9788291614601 | forlag = Arneberg | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061706006 | ref= {{SfnRef|Kristofersen2008}}}} * {{ Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | ref={{SfnRef|Reynolds1961}} }} *{{Kilde artikkel|tittel=The Einsatzgruppen|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4465300|dato=1955|fornavn=Joseph|etternavn=Tenenbaum|serie=1|bind=17|sider=43–64|issn=0021-6704|besøksdato=2022-11-23|ref={{SfnRef|Tenenbaum1955}}}} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * {{Språkikon|de}} [https://www.dhm.de/lemo/biografie/biografie-reinhard-heydrich.html «Reinhard Heydrich 1904–1942»] fra [[Deutsches Historisches Museum]] * {{Språkikon|en}} [https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/reinhard-heydrich-in-depth Heydrich in Depth] fra [[United States Holocaust Memorial Museum]] {{Start boks}} {{Verv|Forgjenger=''Ingen''|Hva=[[Reichssicherheitshauptamt|Sjef for RSHA]]|Startår=[[1939]]|Sluttår=[[1942]]|Etterfølger=[[Ernst Kaltenbrunner]]}} {{Slutt boks}} {{Holocaust}} {{Autoritetsdata}} {{anbefalt}} {{STANDARDSORTERING:Heydrich, Reinhard}} [[Kategori:Personer fra Halle]] [[Kategori:Tyske nazister]] [[Kategori:SS-generaler]] [[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]] [[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]] [[Kategori:Personer som deltok på Wannsee-konferansen]] [[Kategori:Medvirkende til Holocaust]] [[Kategori:Einsatzgruppe-personell]] [[Kategori:Medlemmer av frikorps]] [[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]] [[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1939)]] [[Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Reichswehr)]] [[Kategori:Tysk militærpersonell (Flyvåpenet i Wehrmacht)]] [[Kategori:Tyske marineoffiserer]] [[Kategori:Tyske flyvåpenoffiserer]] [[Kategori:Personer drept i attentat]] [[Kategori:Tysk militærpersonell drept i andre verdenskrig]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Reinhard Heydrich
(
rediger
)
Mal:Anbefalt
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Delink question hyphen-minus
(
rediger
)
Mal:Efn
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Fotnoter
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:Holocaust
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks militær person
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde avis
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde oppslagsverk
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klargjør
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Replace
(
rediger
)
Mal:Rp
(
rediger
)
Mal:S-aft
(
rediger
)
Mal:S-aft/check
(
rediger
)
Mal:S-aft/filter
(
rediger
)
Mal:S-bef
(
rediger
)
Mal:S-bef/check
(
rediger
)
Mal:S-bef/filter
(
rediger
)
Mal:S-end
(
rediger
)
Mal:S-start
(
rediger
)
Mal:S-ttl
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Sfn
(
rediger
)
Mal:SfnRef
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Slutt boks
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Start boks
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Succession box
(
rediger
)
Mal:Succession box/check
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Uordnet liste
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Verv
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Filmperson
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Footnotes
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list
(
rediger
)
Modul:Footnotes/anchor id list/data
(
rediger
)
Modul:Footnotes/whitelist
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:List
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:MultiReplace
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:TableTools
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Kategori:CS1-vedlikehold: PMC-format
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon