Redigerer Reidar Kjellberg

{{Infoboks biografi}}'''Anders Reidar Kjellberg''' (født [[19. april]] [[1904]] i [[Fredrikstad]], død [[22. februar]] [[1978]] i [[Oslo]]) var en norsk kunsthistoriker og museumsmann. Han overtok som direktør ved [[Norsk Folkemuseum]] etter at grunnleggeren [[Hans Aall]] døde i 1946. Han trådte inn i denne stillingen i 1946 og ble sittende i stillingen til han selv gikk av med pensjon i 1974.

== Oppvekst og familie ==
Reidar Kjellberg var sønn av avdelingssjef Andreas Emil Andersen (1876–1924) og Mina Andersen (1879–1958). Reidar Kjellberg har i ''Gyldendals 50-årsjubileumsbok'' (1974) skildret sin egen slektsbakgrunn og oppvekst i «Huset i Glemmingegaden» i Fredrikstad. I et lite trehus bodde tre familier, og Kjellbergs slekt hadde holdt til der gjennom tre generasjoner, like fra midten av 1870-årene. Farfaren kom fra Sverige og var sjømann. Faren startet sin karriere som visergutt, gikk over til kontorarbeid, og endte til sist opp som avdelingssjef.

I 1938 ble Reidar Kjellberg gift med danseinstruktør Signe (“Vesla”) Bergve (17.11.1915–30.6.2002). Hun var datter av byråsjef Hallvard Bergve (1880–1928) og Asta Marie Løvestad (1886–1977). De fikk tre barn; arkivar ved Statsarkivet i Oslo, Halvor Kjellberg (f. 1940), førstekonservator ved [[Kunstindustrimuseet]], [[Anne Kjellberg]] (f. 1945) og ballettdanserinne [[Ellen Kjellberg]] (f. 1948).

== Utdannelse og karriere ==
Kjellberg tok examen artium i 1924 og begynte å studere teologi. Imidlertid fant han snart ut at han var mer interessert i historiefagene; kunsthistorie og litteraturhistorie, og brøt over tvert med teologistudiene. Likevel er det mange spor av hans religiøse studier i det han skrev. Han behandlet for eksempel «Den hellige natt i kunsten», kåserte «[[stjernespill]]» og nærmest dramatiserte en husandakt i salmedikteren Dorothe Engelbretsdatter regi.

== Norsk Folkemuseum ==
I 1934 tok han magistergraden i kunsthistorie og fikk en stilling som amanuensis ved [[Norsk Folkemuseum]], hvor han ble værende i alle sine yrkesaktive år. Her ble han konservator 1937, underbestyrer i 1940, og konstituert direktør fra 1946, fast fra 1947. Kjellberg gikk først løs på innredningene i de nye gjenstandsmagasinene og de nye utstillingsbygningene. Ordningen viste et sikkert sikkert grep om det estetiske og i formspråket.  Kirkesamlingen på museet har beholdt sitt grunnlag etter det mønsteret som Kjellberg bygde opp.

Under 2. verdenskrig var Kjellberg sentral i en hasteaksjonen som gjorde at store mengder eldre sølvgjenstander ble reddet fra å bli smeltet om. Museumsgjenstandene ble tatt vare på ved at de i siste liten ble levert inn til landets gullsmeder i bytte mot nytt sølv.

To av de nye feltene som Norsk Folkemuseum kastet seg over under Kjellbergs ledelse var de store, systematisk undersøkelsene av arbeidsfolks levekår, som ble påbegynt i 1950 og som i 1954 ble utvidet og supplert med innsamling av husmannsminner. I 1950 overtok dessuten Norsk Folkemuseum de samiske samlingene fra Etnografisk museum ved [[Universitetet i Oslo|UiO]]. I tillegg ble Folkemuseet i 1955 tillagt det museale ansvaret for herskapelige [[Bogstad gård]]. At museet ønsket å favne vidt viste seg ikke bare i geografisk spredning av tun fra norske dalfører, men også ved å ta vare på alle sosiale lag av befolkningen. Fra rurale strøk ble det satt opp en husmannsplass fra Trøndelag. Fra det urbane Norge fantes allerede flere borgerhus, men med arbeiderboligene fra [[Enerhaugen]], som sto ferdig innredet i 1969, kom også industrisamfunnets boliger til å bli innlemmet i samlingene. Slik ble den minst verdsatte delen av historien, den som ikke lenger holdt akseptabel bostandard og komfort, og derfor var sanneringstruet, reddet. I ettertid, så Kjellberg på Enerhaugen som den tilvekst han var mest tilfreds med å ha bidratt til å få etablert på Norsk Folkemuseum på [[Bygdøy]].

I 1974 laget [[NRK Fjernsynet]] et portrett av museumsmannen Reidar Kjellberg, hvor han fikk lov til å presentere ulike deler av Folkemuseets samlinger. Han valgte Leikanger prestegård, [[Ibsenmuseet (Oslo)|Ibsens arbeidsværelse]], Setesdalstunet og Enerhaugen.

== Medlemskap, styreverv og utmerkelser ==
Kjellberg var i en årrekke styremedlem og formann i [[Norsk Museumsforbund]]. Han hadde sin formannstid i Oslo kunstforening, i [[Kringkastingsrådet]] og i [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendals]] styre, var medlem av Statens Folkeopplysningsråd, [[Nasjonalgalleriet]]s råd og var Statens representant i Norges Kunstnerråd. 1957 ble Kjellberg valgt til medlem av Den svenske [[Kungl. Gustav Adolfs Akademien]], og i 1962 av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], hvor han i perioden 1964-1968 også var medlem av styret. Reidar Kjellberg mottok i 1973 [[Oslo bys kulturpris]].

Han var en flott kulturformidler, som også holdt populære radiokåserier. Hvorav flere ble samlet og utgitt post mortem av [[Gordon Hølmebakk]] i artikkelsamlingen At gavne og fornøie. Hans mange velskrevne småartikler i Folkemuseets årbok ''[[By og Bygd (årbok)|By og Bygd]]'' og tilsvarende publikasjoner viser hans nådegaver som folkeopplyser.
Han skrev også Fra senmiddelalder til enevelde i andre bind av Det norske håndverks historie, og leverte flere vektige bidrag til bokseriene ''Norsk kulturhistorie'' og ''Verdens kunsthistorie''.

== Bibliografi ==
* Fra senmiddelalderen til enevelde, i H. Grevenor (red.): ''Det norske håndsverks historie'', bd. 2, 1936.
* Håndverkeren og kjøpmannen, i ''Norsk kulturhistorie'', bd. 2, 1938, s. 94–158.
* Blant laugsbrødre, ibid., bd. 3, 1939, s. 254–291.
* Et halvt århundre. [[Norsk Folkemuseum]] 1894–1944, 1945.
* 1400-årene, i E. Lexow m.fl. (red.): ''Verdens kunsthistorie'', bd. 3, 1951. 
* ''[[Hugo Lous Mohr]]'s takmalerier i Oslo domkirke'', 1952. 
* Døpefonter fra [[Rogaland]] fra middelalderen, [[Stavanger Museum]]s årbok 1953, Stavanger, 1954.
* ''[[Thorbjørn Lie-Jørgensen]]'', 1961.
* ''Den store stasjon og andre kåserier'', 1965.
* ''At gavne og fornøie'', i utvalg ved [[Gordon Hølmebakk]], (posthumt) 1984.
* En rekke artikler i Norsk Folkemuseums årbok ''By og Bygd'', i ulike fagtidsskrift og i dagspressen.

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Martha Hoffmann]]: Minnetale (s. 191-198). ''Det norske Videnskabsakademis Årbok'' 1978.
* Trond Gjerdi: “Reidar Kjellberg 19. mai 1904–22. februar 1978” (s. 151-153). ''By og Bygd'', bd. 28, 1981.
* Gordon Hølmebakk: Forord. I: Reidar Kjellberg: ''At gavne og fornøie''. Gyldendal Norsk Forlag. Oslo 1984.


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kjellberg, Reidar}}
[[Kategori:Norske museumsfolk]]
[[Kategori:Norske kunsthistorikere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Norsk Folkemuseum]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]