Redigerer Reichsarbeitsdienst

{{infoboks organisasjon}}
'''Reichsarbeitsdienst''' (''Riksarbeidstjeneste''), forkortet '''RAD''', var en statlig institusjon i [[Tysklands historie (1933–1945)|det nazistiske Tyskland]] som organiserte en lovpålagt [[arbeidstjeneste]] for unge voksne<!-- underlagt [[Tysk arbeidsfront]] (''Deutsche Arbeitsfront'', forkortet DAF)-->. Samfunnstjenesten omfattet kroppsarbeid i landbruket og på offentlige, sivile og militære anlegg. Hensikten med en nasjonal, samfunnsnyttig arbeidsinnsats var å bekjempe negative virkninger av [[arbeidsløshet]] og å gi ungdommene ideologisk opplæring og militær trening som forberedelse til vernepliktstjenesten.<ref name="SNL Arbeidstjeneste">Oppslagsordet «arbeidstjeneste» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 12. november 2020 fra https://snl.no/arbeidstjeneste</ref> 

Sommeren 1935 ble arbeidstjeneste i et halvt år obligatorisk for tyske menn i alderen fra 18 til 25 år, mens tjenesten var frivillig for kvinner.<ref name="Lebendiges"/> Under [[andre verdenskrig]] ble RAD gjort om til et hjelpekorps som støttet ''[[Wehrmacht]]'', det tyske militærapparatet.<ref name="Lebendiges">[https://www.dhm.de/lemo/kapitel/ns-regime/ns-organisationen/reichsarbeitsdienst-rad.html ''Deutsches Historisches Museum, Berlin'' / ''Lebendiges Museum online'' om ''Reichsarbeitsdienst'' (på tysk)]</ref><ref name="Bundesarchiv">[https://www.bundesarchiv.de/DE/Content/Virtuelle-Ausstellungen/Vom-Braunen-In-Den-Grauen-Rock-Der-Reichsarbeitsdienst/vom-braunen-in-den-grauen-rock-der-reichsarbeitsdienst.html ''Vom braunen in den grauen Rock - der Reichsarbeitsdienst: Fotos und Dokumente zum Reichsarbeitsdienst aus dem Bundesarchiv'' (virtuell utstilling av bilder og arkivmateriale tilknyttet RAD)]</ref> [[Konstantin Hierl]] (1875–1955) var «riksarbeidsfører», landsleder i RAD, fram til organisasjonen ble oppløst ved slutten av krigen i [[1945]].{{tr}} 

RAD hadde flere avdelinger i [[andre verdenskrig i Norge|Norge under krigen]].<ref name="Håndbok for Riksarkivet">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1992 | tittel = Håndbok for Riksarkivet | isbn = 8241701373 | forlag = Ad Notam Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007100904015 | side = 486}}</ref> Under den tyske okkupasjonen ble det også innført en norsk arbeidstjeneste, fra høsten 1940 underlagt Quislings fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS) som [[NS Arbeidstjeneste]].

== Historikk ==
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2003-1215-506, Berlin, Maifeier auf dem Tempelhofer Feld.jpg|thumb|[[Konstantin Hierl]], «riksarbeidsfører» i den sivile, men militært organiserte arbeidstjenesten ''Reicharbeitsdienst'' (RAD), hilser sine arbeidstjenestefolk [[1. mai]]  på ''Tempelhofer Feld'' i Berlin 1934. Et halvt års arbeidsplikt gjaldt menn fra 18 til 25 år.{{Byline|[[Deutsches Bundesarchiv]]}}]]

5. juni [[1931]] ble Konstantin Hierl (1875–1955) utpekt som leder for den frivillige arbeidstjenesten (''Freiwilliger Arbeitsdienst, FAD''), en organisasjon som skulle skape sysselsetting i Tyskland under [[den store depresjonen]]. Flere mindre arbeidsorganisasjoner som hadde blitt dannet under [[Weimarrepublikken]], ble slått sammen. Etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertakelse]] ble arbeidstjenesten en del av den nazistiske planøkonomien og skiftet navn til ''Nationalsozialistischer Arbeitsdienst'' og senere ''Reichsarbeitsdienst''. RAD ble opprettet i juli [[1934]] og fikk ansvar for å skaffe arbeidskraft til en rekke offentlige prosjekter innenfor sivil og militær konstruksjon. 

Hierl var landsleder for RAD (''Reichsarbeitsführer'') helt til våren 1945.

Arbeidsplikten i RAD ble lovfestet for unge menn gjennom ''Reichsarbeitsdienstgesetz'' 26. juni 1935.<ref name="Bundesarchiv"/> De tyske riksarbeidstjenesten omfattet i 1935 rundt 200 000 og i 1939 350 000 personer.<ref name="Lebendiges"/> 

I propagandaen for riksarbeidstjenesten het det at «arbeidsmenn er friske, glade, selvbevisste arbeidssoldater» (''Arbeitsmänner sind frische, frohe, selbstbewußte Soldaten der Arbeit''), mens «arbeidstjeneste for unge kvinner er mødretjeneste» (''Arbeitsdienst für die weibliche Jugend ist Mütterdienst'').{{tr}}

RADs opprinnelige formål som et tiltak mot arbeidsløshet var på linje med for eksempel [[Civilian Conservation Corps]] i USA, [[Arbeidsfylkingen]] i Norge og andre frivillige ordninger som fantes i europeiske land på 1930-tallet.

=== Organisasjon ===
RAD var inndelt i to hovedseksjoner: ''Reichsarbeitsdienst Männer'' (RAD/M) for menn og ''Reichsarbeitsdient der weiblichen Jugend'' (RAD/wJ) for unge kvinner. 

Geografisk var RAD inndelt i 30 distrikter, ''Arbeitsgaue''.<ref name="Lebendiges"/> Hvert distrikt ble ledet av en offiser med en hovedkvartersstab og et vaktkompani. Under hvert distrikt var det seks til åtte ''Arbeitsgruppen'' på 1200&ndash;1800 mann ([[bataljon]]s størrelse). Disse ble delt inn i seks kompanier, ''RAD-Abteilungen'' ([[kompani]]s størrelse).

=== Krigstjeneste ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-J30355, Ostpreussen, Schutzwallbau durch RAD.jpg|left|thumb|RAD-arbeidere graver [[skyttergrav]] og vernegrøft i et skogsområde i [[Øst-Preussen]] i [[august]] 1944.{{byline|Bundesarchiv}}]]

RAD ble klassifisert som ''Wehrmachtsgefolge'', det vil si reserve- eller hjelpetropper. Slike enheter var ikke del av de væpnede styrker, men var så nært knyttet til hæren at de hadde beskyttelse under [[Genèvekonvensjonen]]. RAD var en av de militariserte hjelpestyrkene. 

Tidlig i krigen, under felttogene i [[Norge]] og [[Vest-Europa]] ble flere hundre RAD-enheter satt inn for å forsyne frontlinjene med mat og ammunisjon, reparere veier og konstruere og reparere flystriper. Etterhvert ble de også satt til å konstruere befestninger, blant annet i [[Atlanterhavsvollen]]. De la også minefelt, bemannet vaktposter i festningsverker og i noen tilfeller ble de brukt som vakter på viktige posisjoner eller som fangevoktere. 

Mange RAD-enheter fikk også trening på anti-luftskyts og ble utplassert som RAD-flakbatterier. En del enheter ble også satt inn i bakkekamp på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]]. Etterhvert som Tyskland kom på vikende front ble stadig flere RAD-enheter satt inn i kamp, og mot slutten av krigen var det seks store RAD-enheter i fronttjeneste. 

<gallery widths=170>
Fil:Bundesarchiv Bild 183-C12671, Nürnberg, Reichsparteitag, RAD-Parade.jpg|<!--38 000 medlemmer i den sivile, men paramilitært organiserte arbeidstjenesten ''Reicharbeitsdienst'' (RAD) --> Unge RAD-menn defilerer for den tyske, nazistiske rikskansleren [[Adolf Hitler]] under «[[Rikspartidag for arbeid|Rikspartidagen for arbeid]]» i Nürnberg i september 1937. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}

Fil:Bundesarchiv B 145 Bild-P022078, Reichsarbeitsdienst, Straßenbau.jpg|RAD-arbeidere bygger vei [[1936]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}

Fil:Bundesarchiv Bild 146-1987-085-19, Ostpreußen, RAD-Erntehelfer.jpg|RAD-arbeidere hjelper til med kornhøsten i [[Øst-Preussen]] juli [[1938]]. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}

Fil:Bundesarchiv Bild 146-2003-0047, RAD-Männer bei Schießübung im Schnee.jpg|RAD-arbeidere på obligatorisk skytetrening [[1941]]. Mennene er uniformert som [[bergjeger]]e. {{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}
</gallery>

=== Symboler, uniformer og utstyr ===
[[File:Nazi Germany uniforms etc. RAD (helped org.Todt in Norway) Unterfeldmeister der Reichsarbeitsdienst Gorget, NSDAP, Gautag 1939, Gausiger 1938, Luftrennen 1940 pins, swastika armband, Emsland cufftitle, dagger etc Lofoten krigsminnemuseu.jpg|thumb|Paradeuniform for leder (''Unterfeldmeister'') i 
riksarbeidstjenesten. Drakten har «bondelue» med RAD-merke, [[armbind|hakekorsbind]] for medlemmer i [[NSDAP]], ermeskjold med avdelingsnummer, paradedolk og [[ringkrage]] med mottoet «arbeid adler».{{byline|Fra utstilling i [[Lofoten krigsminnemuseum]] 2019}}]]
I likhet med mange andre statlige og partipolitiske grupper i det tredje rike, bar også RAD-folkene uniform etter militære forbilder. Medlemmene ble dessuten utstyrt med spade og sykkel.

RAD-emblemet bestod av et [[hakekors]], nazistenes hovedsymbol, plassert på et spadeblad  med to kornaks under.

Uniformen var jordfarget. Jakka hadde åpen krage med skjorte og slips under. RAD-merket ble båret foran på en karakteristisk skyggelue inspirert av en tradisjonell bondeluetype, en «gammelhøytysk» ''Spessartmütze''.  På venstre overarm på jakker og frakker var RADs spadeformede skjold med nummer på lokal og regional avdeling. Alle bar hakekorsbind som medlemmer av [[NSDAP]], det tyske nazistparti. Tjenestegrader ble vist gjennom gradtegn på kragespeil og skulderklaffer.  

==== Grader ====
{|
|[[Fil:RAD ranks.jpg|thumb|left|500px|[[Militær grad|Gradmerker]] (distinksjoner) på [[kragespeil]] og [[skulderklaff]]er på uniformene til medlemmer av RAD. Høyeste grad til venstre.]]
{| border="0" style="font-size:85%"
!Menn
!Kvinner
|-
|
# Reichsarbeitsführer
# Obergeneralarbeitsführer
# Generalarbeitsführer
# Oberstarbeitsführer
# Oberarbeitsführer
# Arbeitsführer
# Oberstfeldmeister
# Oberfeldmeister
# Feldmeister
# Unterfeldmeister
# Obertruppführer
# Truppführer
# Untertruppführer/Hauptvormann
# Obervormann
# Vormann
# Arbeitsmann
|
# – 
# – 
# – 
# Stabshauptführerin
# Stabsoberführerin
# Stabsführerin
# Maidenhauptführerin
# Maidenoberführerin
# Maidenführerin
# Maidenunterführerin
# Jungführerin
# Kameradschaftsälteste
# – 
# – 
# – 
# Arbeitsmaid
|}

==== Flagg og vimpler ====
<gallery widths="100" heights="100" mode=nolines>
Fil:RAD Allgemeine Flagge.svg|''All&shy;ge&shy;meine Flagge des RAD'' (vanlig flagg for RAD)
Fil:RAD Hausflagge.svg|''Lager&shy;fahne des RAD Männer'' (flagg for RAD/M - RADs seksjon for menn).-->
Fil:RAD Weibliche Jugend.svg|''RAD weib&shy;liche Jugend'' (flagg for RAD/jW - RADs seksjon for unge kvinner) 
Fil:RAD Allgemeiner Wimpel.svg|''All&shy;ge&shy;meiner Wimpel des RAD'' (vanlig [[vimpel]] for RAD)
Fil:Reichsführer RAD.svg|''Flagge des Reichs&shy;arbeits&shy;führers'' (flagg for RAD-lederen)
Fil:RAD Abteilungsflagge.svg|''RAD Ab&shy;tei&shy;lungs&shy;flagge'' (avdelingsflagg for RAD)
File:Frauen Arbeitsdienst.svg|Flagg for FADs kvinnelige avdeling ca. 1933
</gallery>
|}

==RAD og arbeidstjenester i Norge==
{{Utdypende|NS Arbeidstjeneste|Nasjonal Arbeidsinnsats}}
[[File:Fo30141711070062 WW2 Norway Drittes Reich Reichsarbeitsdienst RAD Third Reich Nazi Germany Labour Service Tyske arbeidstjenestegutter Universitetsplassen Oslo ca 1940–1943 NTBs krigsarkiv Riksarkivet CC BY Rettighetshaver etc krediter.jpg|thumb|«Tyske arbeidstjenestegutter» i givakt foran [[Universitetet i Oslo]] under en mønstring under [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]]. Eksersisen foregikk med spade istedenfor gevær.<ref name="SNL Arbeidstjeneste"/> RAD hadde flere avdelinger i Norge under krigen, blant annet på veianlegg nord i landet.<ref name="Håndbok for Riksarkivet"/> {{byline|[[Riksarkivet]]}}]]

[[File:Fotos und Dokumente zum Reichsarbeitsdienst aus dem Bundesarchiv - 030 stab-des-beauftragten-des-arbeitsdienstfuhrers-norwegen-ca-1940-41 Gen. Arbf. Bormann etc German Labour Service in Norway during WW2 No known copyright restriction.jpg|thumb|Staben ved Reichsarbeitsdienst i Norge med ''Generalarbeitsführer'' Herbert Bormann midt på første rad.{{byline|[[Bundesarchiv]]}}]]

Fra juni 1940 var det 14 RAD-avdelinger og tre RAD-staber i Norge.<ref name="Håndbok for Riksarkivet"/> Avdelingene hjalp den halvmilitære [[Organisasjon Todts virksomhet i Norge|Organisation Todt]] (OT) å bygge veier og anlegg,{{tr}} blant annet [[riksvei 50 (1931-1965)|riksvei 50]] i Nord-Norge.<ref name="Håndbok for Riksarkivet"/> RAD ble trukket ut av Norge i 1943.<ref name="Håndbok for Riksarkivet"/> 

I tyskokkuperte land ble det i varierende grad innført arbeidstjeneste tuftet på den tyske modellen.{{tr}}

[[Administrasjonsrådet]] i Norge under krigen opprettet frivillig arbeidstjeneste, ofte omtalt som AT, for å hjelpe til i skog- og jordbruket fra sommeren 1940.<ref name="SNL Arbeidstjeneste"/> Etter «[[nyordning]]en» av Norge fra 25. september 1940 skulle samfunnet [[nazifiseribg|nazifiseres]], og [[NS Arbeidstjeneste]] kom i stand. Organisasjonen var underlagt Quislings fascistparti [[Nasjonal Samling]] (NS), og de fleste lederne i AT var partimedlemmer.<ref name="SNL Arbeidstjeneste"/> På tysk initiativ fikk Norge en lov om [[Nasjonal Arbeidsinnsats]] i februar 1943. Tiltaket møtte imidlertid stor motstand og aktiv sabotasje, og tvangsutskrivingen stoppet i 1944.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Nasjonal arbeidsinnsats|url=https://snl.no/Nasjonal_arbeidsinnsats|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-11-26|besøksdato=2024-11-26|språk=no|fornavn=Gunnar D.|etternavn=Hatlehol}}</ref> 

På tyske anlegg arbeidet det både frivillige og tvangsutskrevne nordmenn i tillegg til tyske soldater og ingeniører. Dessuten hentet tyskerne over hundre tusen [[russerfanger]] og andre krigsfanger til slavearbeid i Norge, blant annet til NSBs utbygging av [[Nordlandsbanen]].<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945|url=https://snl.no/sovjetiske_krigsfanger_i_Norge_1941-1945|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2024-06-18|besøksdato=2024-11-26|språk=no|fornavn=Marianne Neerland|etternavn=Soleim}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tekniskmuseum.no/grossraum/grossraum-ot-i-norge?highlight=WyJwb2xhcmplcm5iYW5lIl0=|tittel=Grossraum_OT i Norge|besøksdato=2024-11-26|fornavn=Dag|etternavn=Brekke|språk=nb-no|verk=Teknisk museum}}</ref>

== Se også ==
* [[Tysk arbeidsfront]]
* [[Organisation Todt]]
* [[NS Arbeidstjeneste]], Nasjonal Samlings arbeidstjeneste under andre verdenskrig i Norge
* [[Nasjonal Arbeidsinnsats]]
* [[Arbeidstjeneste]]

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Organisasjoner i det tredje rike]]
[[Kategori:Etableringer i 1934]]
[[Kategori:Opphør i 1945]]
[[Kategori:Paramilitære organisasjoner]]