Redigerer Regensburg-klassifikasjon

[[Fil:Signatur mehrbändig.jpg|thumb|Bøker ordnet etter Regensburg-klassifikasjon. For de to bøkene i fokus er «50» en samlings/lokasjonskode, «NS 3293» er klassifikasjonskoden som representerer bøkenes hovedemne, «W642» er et forfattermerke, og «-1» og «-2» viser til at det er bind 1 og 2.]]

'''Regensburg-klassifikasjon''' eller '''Regensburger Verbundklassifikation''' ('''RVK''') er et [[klassifikasjonsskjema]] for ordning av biblioteksmateriale utviklet i 1964 ved universitetsbiblioteket ved det nyopprettede [[Universität Regensburg]]. I 2003 var skjemaet i bruk i over 70 universitetsbibliotek og over 70 andre bibliotek.<ref name="Lorenz">{{Kilde www|forfatter=Bernd Lorenz|tittel=The Regensburg Classification: An introduction|url=http://www.bibliothek.uni-regensburg.de/Systematik/Bibliographie/regensburg_classification.pdf|utgiver=Universitätsbibliothek Regensburg|dato=2003|besøksdato=2016-12-18|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20161220201243/http://www.bibliothek.uni-regensburg.de/Systematik/Bibliographie/regensburg_classification.pdf|arkivdato=2016-12-20}}</ref> Utover Tyskland har det også brukere i nærliggende land som Østerrike, Sveits og Italia.<ref name="Lorenz" />

== Historie ==

[[Universität Regensburg]] i [[Regensburg]], [[Bayern]] åpnet i 1964. Normen i tyske fagbibliotek på den tiden var lukkede boksamlinger, men Regensburg-biblioteket satset på åpne samlinger der akademikerne selv skulle kunne gå langs bokhyllene og plukke bøker.<ref name="Lorenz" /> Ved å ordne bøkene etter emne ved hjelp av et klassifikasjonsskjema skulle brukerne kunne gjøre uventede og nyttige funn når de besøkte hyllene for sine interesseområder. Angloamerikanske skjemaer som [[Library of Congress Classification|Kongressbibliotekets klassifikasjon]] og [[Deweys desimalklassifikasjon]] ble vurdert og forkastet før biblioteket bestemte seg for å utvikle sitt eget skjema.<ref name="Lorenz" />

I 1970 begynte et samarbeid med universitetsbiblioteket ved [[Universität Augsburg|Augsburg]] om bruk og videreutvikling, og noen år senere ble også [[Universität Bavaria|Bavaria]], [[Universität Erlangen|Erlangen]] og [[Universität Würzburg|Würzburg]] med. Utover 1980-tallet økte antallet brukere ytterligere, særlig i [[Bayern]]-regionen, men også i andre deler av [[Den tyske demokratiske republikk|DDR]], [[Sveits]], [[Østerrike]] og [[Liechtenstein]].<ref name="Lorenz" />

Antallet brukere fortsatte å øke utover 1990-tallet, og i 2001 tilkom viktige universitet som [[Technische Universität Chemnitz|Chemnitz]], [[Technische Universität Dresden|Dresden]], [[Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald|Greifswald]], [[Universitetet i Leipzig|Leipzig]] og [[Universität Rostock|Rostock]], [[Humboldt-Universität zu Berlin|Humboldt-universitetet i Berlin]] og [[Herzogin-Anna-Amalia-Bibliothek]] i Weimar.<ref name="Lorenz" />

I 1998 ble skjemaet tatt i bruk ved det nyopprettede universitetsbiblioteket i [[Bolzano]] i [[Syd-Tyrol]], som siden har oversatt skjemaet til italiensk og engelsk. Noen år tidligere hadde universitetsbiblioteket i Frankfurt/Oder begynt på en polsk oversettelse.<ref name="Lorenz" />

== Oppbygging ==

Notasjonen i RVK er inspirert av [[Library of Congress Classification]] (LCC).<ref name="Lorenz" /> [[Oppstillingssignatur]]en består av tre elementer: samlings/lokasjonskode, klassifikasjonskode og forfattermerker. I tillegg kan det hektes på symboler for å skille mellom bind eller utgaver.

Klassifikasjonskoden, som uttrykker dokumentets hovedemne, består av to store bokstaver fulgt av tre til fem siffer. RVK består av 33 hovedklasser, som er delt inn i en rekke nivåer av underklasser. De to øverste nivåene representeres med store bokstaver, mens resten av hierarkiet representeres med tall. I likhet med LCC og i motsetning til [[desimalklassifikasjon]]sskjemaer som [[Deweys desimalklassifikasjon|Dewey]] er det ingen sammenheng mellom lengden på klassifikasjonskoden og hvor dypt klassen befinner seg i hierarkiet.

For å samle dokumenter fra samme forfatter innenfor et emne legges det i oppstillingssignaturen på et eller flere forfattermerker bestående av en stor bokstav og tre tall. Koden lages fra forfatternes navn med den såkalte [[Cutter-Sanborn-metoden]].

== Eksempler ==

Eksempel: Antike Bibliotheken AN 59100 H694
*A – ''Allgemeines'' (Allment)
**AN – ''Buch- und Bibliothekswesen, Informationswissenschaft'' (Bok og bibliotekvesen, informasjonsvitenskap)
***AN 50000 – AN 89900 ''Bibliothekswesen'' (Bibliotekvesen)
****AN 58000 – AN 64950 ''Biographie, Geschichte'' (Biografier, historie)
*****AN 59000 – AN 59600 ''Bibliotheksgeschichte'' (Bibliotekshistorie)
******AN 59100 ''Altertum'' (Antikken)
*******H694 – forfattermerke fra etternavnene – Hoepfner, Wolfram [red.]

== De 33 hovedklassene ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 100%;"
|- valign="top"
|
*A Allment
*B Teologi og religionsvitenskap 
*CA – CI Filosofi
*CL – CZ Psykologi 
*D Pedagogikk
*E Allmenn og sammenlignende språk og litteraturvitenskap, indoeuropeiske språk, utenomeuropeiske språk og litteratur
*F Klassisk filologi. Bysants' historie. Middelalderlatin og nygresk filologi. Nylatin
*G Germansk, nederlandsk og skandinavisk filologi
*H Engelsk og amerikansk filologi
*I Romansk filologi
*K Slavisk filologi
*LA – LC Etnologi
*LD – LG Klassisk arkeologi
*LD,LH – LO Kunsthistorie, arkitektur og byggekunst
*LD,LP – LY Musikkvitenskap
*MA – ML Statsvitenskap
*MN – MW Sosiologi
| 
*MX – MZ Militærvitenskap 
*N Historie
*P Rettsvitenskap 
*Q Samfunnsøkonomi 
*R Geografi
*SA – SP Matematikk 
*SQ – SU Informatikk
*TA – TD Allmenn naturvitenskap 
*TE – TZ Geologi og paleontologi 
*U Fysikk
*V Kjemi og farmasi 
*W Biologi
*WW – YV Medisin 
*ZA – ZE Landbruk, skogsbruk og fiskeri.
*ZG – ZS Teknikk
*ZX – ZY Sport
|}

== Se også ==
* [[Deweys desimalklassifikasjon]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klassifiseringssystemer]]
[[Kategori:Bibliotekvesen]]