Redigerer Reformasjonen

[[Fil:Martin_Luther,_1529.jpg|miniatyr|Den tyske [[teolog]]en [[Martin Luther]] ([[1483]]&ndash;[[1546]]) utløste reformasjonen i [[1517]].]]
'''Reformasjonen''' var en religiøs omveltning fra [[Den katolske kirke|katolisisme]] til [[protestantisme]] i deler av Europa på [[1500-tallet]], utløst av [[Martin Luther]], som utferdiget 95 teser mot sider av [[avlat]]shandelen lørdag [[31. oktober]] [[1517]]. Luther understreket betydningen av den individuelle tro på Kristus i forhold til sakramentene som eneste vei til frelse. Han plasserte mennesket mer i direkte relasjon til Gud enn hva man gjorde i den katolske kirke. Reformasjonen spredte seg etter hvert fra [[Tyskland|Nord-Tyskland]] til [[Skandinavia]], [[Sveits]] og [[Frankrike]]. I [[England]] oppsto det parallelt en reformasjon basert på politiske hensyn, som etter hvert tok mye av den samme retning som reformasjonen på kontinentet. Ideen ble begjærlig grepet av en rekke nordeuropeiske monarker, da den sammenfalt med ideen om det kongelige enevelde.

Bakgrunnen for reformasjonen var en tidligere reformbevegelse innen [[den katolske kirke]], samt [[renessansen]] med sine studier av de gamle tekster og vekt på individet. Utviklingen ble også stimulert av [[Trykkpresse|trykkekunstens oppfinnelse]], den økende handel og framveksten av en middelklasse. Det hadde også vært tidligere forsøk på å reformere den katolske kirke av blant annet [[Jan Hus]], [[Pierre Valdes]], [[John Wyclif]], og [[Girolamo Savonarola]], men det er [[Martin Luther]] som er anerkjent for å startet reformasjonen med sine [[Luthers 95 teser|''Nittifem teser'']]. Luther begynte å kritisere salget av [[avlat]]sbrev, og videre med å insistere at paven hadde ingen autoritet over [[skjærsilden]], og at den katolske lære om helgenes forbønn hadde intet grunnlag i Bibelen. Den protestantiske reformasjon kom med endringer som innebar en fullstendig tillit til bibellesningen som den eneste kilde til ren tro (''sola scriptura'', «gjennom skriften alene») og overbevisningen om at troen på Jesus, og ikke gode dyder, er den eneste måten å få Guds tilgivelse for [[synd]] (''sola fide'', «tro alene»). Det var i teologiske spørsmål at reformasjonen sådde tvil om kirkens autoritet. En konsekvens var likevel et klima for tvil på autoritetene også i andre spørsmål, som i filosofi og vitenskap (for eksempel [[geosentrisme|det jordsentrerte verdensbilde]]). I reformasjonstiden oppsto den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske]], den [[Den reformerte kirke|reformerte]], [[den anglikanske kirke]], [[Anabaptister|døperbevegelsen]] (anabaptister) og den [[unitariske]] (antitrinitarier) kirke.

Den katolske kirke reagerte med en [[Motreformasjonen|motreformasjon]], initiert av [[konsilet i Trient]], og med en ny [[Religiøs orden|ordensbevegelse]], [[Jesuittordenen|jesuittene]]. Sistnevnte ble opprettet i 1541, og som tidvis ble betegnet som «Guds soldater» og med det formål å bekjempe protestanter og kjettere.<ref>[https://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=124357786 «Poverty And Chastity For Every Occasion»], ''National Public Radio''. Washington, D.C. 5. mars 2010.</ref> Nord-Europa, med unntak av [[Irland]], [[Polen]] og [[Litauen]], ble preget av protestantismen, mens det sørlige Europa forble katolske. Sentral-Europa ble et område preget av bitter konflikt, noe som kulminerte i [[Tredveårskrigen]].

== Historie ==
[[Fil:Birth and Origin of the Pope by Lucas Cranach.jpg|miniatyr|En av [[Lucas Cranach den eldre]]s illustrasjoner til [[Martin Luther]]s ''Wider das Papsstum vom Teufel gestiftet'' fra [[1545]] [[karikatur|karikerer]] [[Pave]]kirkens uhyrligheter.]]
=== Bakgrunn ===
[[Fil:Muttich, Kamil Vladislav - Mistr Jan Hus na hranici v Kostnici 1415.jpg|miniatyr|Henrettelsen av [[Jan Hus]], en betydningsfull forløper til reformasjonen, i 1415.]]

De eldste protestantiske kirkene, slike som [[de bøhmiske brødre]] og [[Brødremenigheten]], har datert deres opprinnelse til [[Jan Hus]] tidlig på [[1400-tallet]]. Da de ble ledet av et flertall blant adelen i [[Böhmen]], var den husittiske reformasjonen den første «magistratreformasjonen» i Europa, ettersom magistrater, det vil si verdslige autoriteter som fyrster, magistrater og byråd, støttet den.<ref>McGrath, Alister (1998): ''Historical Theology'', Oxford: Blackwell Publishers, ISBN 0631208437, s. 159</ref> Det i kontrast til [[den radikale reformasjon]] som myndighetene ikke støttet, og som [[Martin Luther]] kalte «svermere».<ref>Rydh, Sten (10. august 2013): [http://www.evluth.se/dokument/luther_och_svarmarna.pdf ''Luther och svärmarna''] (PDF), Föredrag vid Lutherska Konkordiekyrkans kyrkhelg i Finnåker</ref> En del radikale reformistene, slik som [[Thomas Müntzer]], var politisk radikale og støttet bøndene, men andre, som ulike [[Anabaptister|døpergrupper]] var isteden [[Pasifisme|pasifister]].<ref>Williams, George Huntston (1992): [https://books.google.no/books/about/The_radical_Reformation.html?id=qIcKAQAAMAAJ&redir_esc=y ''The Radical Reformation'']. Sixteenth Century Journal Publishers, Kirksville MO, ISBN 0-940474-27-1.</ref>

De senere protestantiske kirkene har generelt datert deres adskillelse fra den katolske kirke til 1500-tallet. Reformasjonen begynte som et forsøk på å bedre og reformere den katolske kirke av prester som motsatte seg det de oppfattet som falsk lære og kirkelig misligheter. De motsatte seg særlig mot læren om og salget av avlater, og det misbruk som det førte med seg; og av [[simoni]], praksisen med å selge og kjøpe kirkelige posisjoner. De som ville reformere kirken så på disse som bevis på en systematisk korrupsjon i kirkens hierarki, som også inkluderte [[Den hellige stol|paven]] selv.

Uroen over [[Det vestlige skisma|det store skisma i den vestlige kristenhet]] (1378–1416) førte til krig mellom fyrstene, opprør blant bøndene og utstrakt bekymring over korrupsjonen i kirken. Nye perspektiver kom fra [[John Wyclif]] ved [[Universitetet i Oxford]] og fra [[Jan Hus]] ved [[Karlsuniversitetet]] i [[Praha]]. Hus protesterte på en del av den katolske kirkes praksis og ønsket føre kirken i [[Bøhmen]] og [[Mähren]] tilbake til tidligere praksis, det vil si at liturgien i kirken skulle være på morsmålet, det vil si [[tsjekkisk]], la lekfolk motta [[nattverd]]en i begge former (brød og vin – som på latin er ''communio sub utraque specie''), la prestene gifte seg og fjerne avlat og konseptet med [[skjærsilden]]. En del av disse, som bruken av morsmålet i liturgien, var tidligere akseptert av paven så tidlig som 800-tallet.<ref>Mahoney, William (2011): [https://books.google.no/books?id=5qgHE29pikMC&redir_esc=y ''The History of the Czech Republic and Slovakia''], Santa Barbara, CA: Greenwood. ISBN 978-0-313-36306-1.</ref>

I et forsøk på forsoning og få slutt på stridighetene innkalte [[Sigismund av Det tysk-romerske rike|Sigismund]], konge av Ungarn og senere [[tysk-romersk keiser]], til et [[Konsilet i Konstanz|konsil i Konstanz]] fra og med 5. november 1414. Jan Hus ble lovet trygghet, men de katolske kirkelederne krevde at han måtte ta avstand fra sine tidligere uttalelser, noe hans samvittighet ikke kunne.<ref>Oberman, Heiko Augustinus (2006): [https://books.google.no/books?id=vuES0JdltfcC&pg=PA54&dq=&hl=en&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false ''Luther: Man Between God and the Devil''], Yale University Press, s. 54–55</ref> Kirkemøtet dømte deretter Hus til døden ved [[brenning på bål]]. Henrettelsen ble utført den 6. juli 1415.<ref>Fudge, Thomas (1998): [https://e-publications.une.edu.au/vital/access/manager/Repository;jsessionid=28AA30F1BE556E9922FF3D9A4232E984/une:15441?f0=sm_subject%3A%22Christian+Studies+%28incl+Biblical+Studies+and+Church+History%29%22 «Infoelix Hus: The Rehabilitation of a Medieval Heretic»] {{Wayback|url=https://e-publications.une.edu.au/vital/access/manager/Repository;jsessionid=28AA30F1BE556E9922FF3D9A4232E984/une:15441?f0=sm_subject%3A%22Christian+Studies+%28incl+Biblical+Studies+and+Church+History%29%22 |date=20170217134747 }}, ''Fides et Historia''. '''1''' (30), s. 57–73.</ref> John Wyclif, som hadde dødd i 1384, ble posthumt dømt som kjetter og hans skrifter skulle brennes, og hans lik skulle graves opp og bli brent. Denne ordren ble bekreftet av pave [[Martin V]].<ref>[https://plato.stanford.edu/archives/win2011/entries/wyclif/ «John Wyclif»], ''Stanford Encyclopedia of Philosophy''.</ref><ref>Douglas, J.D. (1978): «Wycliffe, John», ''New International Dictionary of the Christian Church'', rev. utg., Grand Rapids, MI: Zondervan Publishing House</ref> Konsilet i Konstanz bekreftet og styrket den tradisjonelle middelalderoppfatningen av kirken og det verdslige rike. Konsilet tok ikke opp de nasjonale og regionale uro og de teologiske spenningene som hadde oppstått i løpet av det siste tiåret, og kunne således heller ikke forhindre en [[skisma]] (uenighet/splittelse) og den påfølgende [[Den husittiske krig|husittiske krig]].<ref>Lützow, František (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Hussites «Hussites»], Chisholm, Hugh: ''Encyclopædia Britannica''. '''14''' (11. utg.). Cambridge University Press, s. 7–9.</ref> Denne krigen, som har navn etter Jan Hus, ble utkjempet mellom opprørske husitter og den kombinerte katolske hærstyrkene til keiser Sigismund, pavedømmet, og ulike europeiske monarker som var lojal til den katolske kirke. Denne krigen (eller flere kriger) varte fra 1419 og fram til rundt 1434.<ref>Kaminsky, Howard (2004): [https://books.google.com/?id=98U-RAAACAAJ ''A History of the Hussite Revolution'']. Wipf and Stock. ISBN 978-1-59244-631-5.</ref><ref>[https://www.museeprotestant.org/en/notice/jan-hus-1369-1415-and-the-hussite-wars-1419-1436/ «Jan Hus (1369-1415) and the Hussite wars (1419-1436)»], ''Virtual Museum of Protestantism''/''Musée virtuel du Protestantisme''</ref>

Pave [[Sixtus IV]] (1471–1484) etablerte praksisen med å selge avlat med agenter over hele Europa, for således å skape nye inntektskilder for kirken.<ref>Patrick, James (2007): ''Renaissance and Reformation'', Marshall Cavendish, s. 1231</ref> Som en reaksjon på pavedømmets korrupsjon, særskilt salget av avlat, skrev [[Martin Luther]] sine [[Luthers 95 teser|''Nittifem teser'']] i 1517 som utfordret den katolske kirkes nattsverdslære og markerer begynnelsen på den lutherske reformasjon.<ref>Luther, Martin (1887): [https://no.wikisource.org/wiki/De_95_teser De 95 teser], dansk oversettelse av Kristian Olsen, ''Wikikilden''</ref>

=== Den tidlige reformasjonen i Tyskland ===
[[Fil:Luther at the Diet of Worms.jpg|miniatyr|upright=1.3|''Martin Luther ved [[riksdagen i Worms]]'', hvor han nektet å tilbakekalle sine verker som deretter ble dømt kjetterske av den katolske kirke. Maleri av [[Anton von Werner]], 1877, Staatsgalerie Stuttgart]]
Reformasjonen er vanligvis datert til 31. oktober 1517 i [[Wittenberg]] i den tyske delstaten [[Sachsen-Anhalt]] da Martin Luther, en katolsk prest og professor i bibelteologi ved [[universitetet i Wittenberg]], sendte sin teser om avlatshandelen til den stedlige biskop, [[Hieronymus Schultz]] av [[Brandenburg (katolsk bispedømme)|Brandenburg]], og til erkebiskop [[Albrecht von Brandenburg|Albrecht]] av Magdeburg. Tesene konsentrerte seg om misbruket og gikk i begrenset grad inn på dypereliggende teologiske spørsmål. Men da de 95 tesene ble kjent i hele Tyskland, ble det etterhvert klart at en konsekvent refleksjon over Luthers teser også reiste spørsmål ved avlatsteologien, pavens myndighet og kirkens sakramentalteologi i det hele tatt. Luther kom senere, i perioden 1517–1521, til mer radikale og gjennomgripende refleksjoner og skrev verker om den katolske hengivenhet til [[jomfru Maria]], forbønn til og hengivenheten til [[helgen]]er, [[sakrament]]ene, påbudt [[sølibat]] for prestene, klosterliv, om pavens autoritet, og kirkeloven, [[sensur]] og [[ekskommunikasjon]], rollen til sekulære herskere i religiøse saker, forholdet mellom kristenheten og personlig dyd («Å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for Herren enn offer.»)<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=mKLqs5jrV6HbobG74/9mozUufIu+54B3lZ1/L5wGWv2LYz8kzOW36fSWD/q5K/B2 ''Salomos ordspråk'' 21:3]</ref><ref>Schofield, John (2010): ''Martin Luther: A Concise History of His Life & Works'', The History Press, s. 122</ref>

Striden mellom Luther og hans motstandere utviklet seg, både dens stadig eskalerende form og i dens gravitasjon mot teologisk mer sentrale anliggender enn kun sider ved kirkelig botspraksis, og førte til et ugjenkallelig brudd i løpet av få år. I 1521 ble Luther lyst fredløs, og han tok tilflukt hos en velvillig og mektig fyrste. Luthers oversettelser av Bibelen til tysk, slik Wyclif tidligere hadde oversatt teksten til engelsk, fikk stor betydning da lekfolk fikk ta del i bibellesningen. Denne utviklingen kom omtrentlig samtidig med oppfinnelsen av [[trykkpresse]]n som gjorde det mulig å spre bøker og pamfletter i store opplag relativt billig. Hans salmediktning inspirerte til en oppblomstring av kristen menighetssang. Hans ekteskap med nonnen [[Katharina von Bora]] ga presteekteskapet legitimitet innen flere kristne tradisjoner. Luthers reformasjon sprengte den kirkelige enhet på det kontinentale Vest-Europa og i Nord-Europa, og fikk også store og varige politiske og kulturforandrende konsekvenser.<ref name="Rubin">Rubin, Jared (mai 2014): [https://www.mitpressjournals.org/doi/abs/10.1162/REST_a_00368 «Printing and Protestants: An Empirical Test of the Role of Printing in the Reformation»], ''Review of Economics and Statistics'', '''96'''(2), s. 270–286</ref><ref>Atkinson, Benedict; Fitzgerald, Brian (2014): «Printing, Reformation and Information Control», ''Short History of Copyright'', Springer, ISBN 978-3-319-02075-4, s. 15–22</ref>

=== Reformasjonsbevegelsen ===
[[Fil:Reformation.gif|miniatyr|Reformasjon og [[motreformasjon]]. Protestantiske land i blått (med seire og tap i forbindelse med motreformasjonen). Katolske områder i olivengrønt.]]
Parallelt til hendelsene i Tyskland begynte en bevegelse i Sveits under lederskap av [[Ulrich Zwingli]], en prest i [[Grossmünster]] i [[Zürich]] fra [[1519]]. Han var fra begynnelsen av tilhenger av [[Erasmus|Erasmus av Rotterdam]], men utviklet etter 1519 en reformatorisk oppfatning i forbindelse med sine studier av [[Apostelen Paulus|Paulus]] og [[Augustin av Hippo|Augustin]]. Den tysk og den sveitsiske bevegelsene forsøkte å komme til enighet ved [[Marburger Religionsgespräche|religionssamtalene i Marburg]] (Marburger Religionsgespräche) i [[1529]] mislyktes på grunn av ulikt syn om [[nattverden]]. En del tilhengere av Zwingli mente at reformasjonen var for konservativ og bevegde seg uavhengig mot mer radikale posisjoner, en del av disse eksisterer fortsatt som [[anabaptister]] (døperbevegelse). Andre protestantiske bevegelser vokste fram rundt ulike grader av [[Mystikk|mystisisme]], og som brøt med enten Roma eller med andre protestanter.<ref>[https://www.christianitytoday.com/history/people/moversandshakers/ulrich-zwingli.html «Ulrich Zwingli»], ''Christianity Today''</ref><ref>[https://www.luther2017.de/en/reformation/and-its-people/ulrich-zwingli/ Radical reformer, inspired by Luther] {{Wayback|url=https://www.luther2017.de/en/reformation/and-its-people/ulrich-zwingli/ |date=20180527201349 }}, ''Luther 2017''</ref>

Etter de første stadiene av reformasjonene fulgte bannlysningen av Luther og fordømmelsen av reformasjonen av paven. Arbeidet og skriftene til fransk-sveitsiske [[Jean Calvin]] var innflytelsesrik i etableringen av en løs enighet mellom ulike grupper i Sveits, Skottland, Ungarn, Tyskland og andre steder. Calvin var selv påvirket av [[Martin Luther]]. Calvin forlot [[Frankrike]] i [[1534]] på grunn av forfølgelse og oppholdt seg deretter hovedsakelig i [[Genève]] i [[Sveits]]. Jean Calvins lære går gjerne under betegnelsen [[kalvinisme]] og som mener at ''[[Bibelen]]'' er [[Gud]]s lov, og dens særegne [[soteriologi]]sk frelselære: noen mennesker er forutbestemt av Gud til evig frelse, andre til evig fortapelse.<ref>[http://www.reformed.org/calvinism/index.html?mainframe=/calvinism/index_calv.html «The Five Points of Calvinism»] {{Wayback|url=http://www.reformed.org/calvinism/index.html?mainframe=%2Fcalvinism%2Findex_calv.html |date=20180528051853 }}, ''CRTA''</ref>

Reformasjonens grunnleggere var opptatt av augustinske tanker, og både Luther og Calvin studerte [[Augustin av Hippo|Augustins]] skifter. Augustin var det viktigste [[Patristikk|patristisk]] kilden for reformasjonen.<ref>[https://theglobalchurchproject.com/augustines-influence-calvin-luther-zwingli/ «Augustine’s Influence on Calvin, Luther, and Zwingli»] {{Wayback|url=https://theglobalchurchproject.com/augustines-influence-calvin-luther-zwingli/ |date=20200817181731 }}, ''The Global Church Project'', 8. juli 2016</ref> I løpet av denne religiøse oppsvulmingen raste [[den tyske bondekrigen]] (1524–1525) over de [[Bayern|bayerske]], [[Thüringen|thüringske]] og [[Schwaben|schwabiske]] fyrstedømmene, inkludert en elitestyrke på noen hundre mann som ble kalt for «Den svarte hop» (Schwarzer Haufen) til [[Florian Geyer]], en ridder fra [[Giebelstadt]] som slo seg sammen med bøndene i et generelt raseri mot det katolske hierarki. Tankene til Zwingli og Luther hadde påvirket predikanter i de regionene hvor bondeoppstanden raste, og av tekster som de såkalte «tolv artikler».<ref>Whaley, Joachim (2012): ''Germany and the Holy Roman Empire: Volume I: Maximilian I to the Peace of Westphalia, 1493–1648'', Oxford History of Early Modern Europe, Oxford University Press. ISBN 978-0198731016., s. 222–23, 226</ref> Hvor disse artiklene kom fra og hvem forfatteren var er uklart, men i dem ble bøndenes krav for første gang enhetlig formulert. De var økonomiske, sosiale og religiøse. Luther selv fordømte oppstanden i ulike skrifter. Zwingli og Luthers allierte [[Philipp Melanchthon]] støttet heller ikke oppstanden,<ref>Whaley, Joachim (2012): ''Germany and the Holy Roman Empire'', s. 222–223</ref><ref>Yarnell III, Malcolm B. (2014): ''Royal Priesthood in the English Reformation''. Oxford University Press. ISBN 978-0199686254, s. 95–96</ref> som bøndene til sist tapte. Rundt 75 000 til 100 000 bønder var blitt drept mot slutten av krigen.<ref>Whaley, Joachim (2012): ''Germany and the Holy Roman Empire'', s. 220</ref>

Den radikale reformasjon var en reaksjon på hva som var antatt å være en korrupsjon i den katolske kirke og utvidelse av den foregående protestantiske bevegelse som var ledet av Luther og andre. Den begynte i Tyskland og Sveits på 1500-tallet og førte til etablering av mange radikale protestantiske grupper over hele Europa. Betegnelsen dekker radikale reformatorer som [[Thomas Müntzer]] og [[Andreas Karlstadt]], grupper som [[Zwickau-profetene]], og anabaptistgrupper som [[hutteritter]] og [[mennonitter]].

I deler av Tyskland, Sveits og Østerrike var det et flertall som sympatiserte med den radikale reformasjonen til tross for intens forfølgelse.<ref>Horsch, John (1995): ''Mennonites in Europe''. Herald Press, ISBN 978-0836113952, s. 299.</ref> Selv om den andelen av den europeiske befolkningen som gjorde opprør mot de katolske, lutheranske og zwinglianske kirkene var liten, skrev og publiserte de radikale reformatorene voldsomt og litteraturen fra den radikale reformasjonen er uforholdsmessig stor, delvis som et resultat av spredningen av deres tekster og lære i USA.<ref>Euan Cameron (1991): ''The European Reformation''. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-873093-4.</ref>

=== Lese- og skriveferdigheter ===
[[Fil:Lutherbibel.jpg|miniatyr|Martin Luthers Bibel fra 1534 i tysk oversettelse. Luthers oversettelse påvirket i stor grad utformingen av standard tysk språk.]]
Reformasjonen ga en stor vekst til lese- og skriveferdigheter hos befolkningen, og en vekst til trykkepressen.<ref>Pettegree, Andrew; Hall, Matthew (desember 2004): [http://www.jstor.org/stable/4091657 «The Reformation and the Book: A Reconsideration»], ''The Historical Journal'' '''47'''(4), s. 543</ref><ref name="Media_Markets">Dittmar, Jeremiah; Seabold, Skipper (august 2015): [http://cep.lse.ac.uk/pubs/download/dp1367.pdf «Media, Markets and Institutional Change: Evidence from the Protestant Reformation»] (PDF), ''CEP Discussion Paper'' '''1367''', ISSN [tel:2042-2695 2042-2695]</ref> Luthers oversettelse av Bibelen til tysk var avgjørende i spredningen og utviklingen av lese- og skriveferdigheter blant befolkningen, og stimulerte både trykking og spredning av religiøse bøker og pamfletter. Fra 1517 og framfor oversvømmet religiøse pamfletter Tyskland og store deler av Europa.<ref>Edwards, Jr.; Mark U. (1994): ''Printing, Propaganda, and Martin Luther''.</ref><ref>Pettegree, Andrew; Hall, Matthew (desember 2004): [http://www.jstor.org/stable/4091657 «The Reformation and the Book: A Reconsideration»], ''The Historical Journal'' '''47'''(4), s. 786</ref>

Ved 1530 er mer enn 10 000 publikasjoner kjent i et antall av ti millioner kopier. Reformasjonen var således en mediarevolusjon. Luther forsterket sine angrep på Roma ved å framstille en «god» mot en «dårlig» kirke. Fra der ble det klart at trykte utgivelser kunne være velegnet for reformasjonens propaganda. Skribentene benyttet seg stiler, klisjer og stereotyper fra tiden før reformasjonen og endret saker etter behov i henhold til den rådende agenda.<ref>Edwards, Jr., Mark U. (2004): [https://books.google.no/books/about/Printing_Propaganda_and_Martin_Luther.html?id=toXLsJ28BvAC&redir_esc=y ''Printing, Propaganda, and Martin Luther''], Fortress Press, «Introduction», s. 1-13</ref> Særlig effektivt var skrifter på tysk, inkludert Luthers oversettelse av ''Bibelen'', hans [[Luthers lille katekisme|''Lille katekisme'']] for foreldre som underviste sine barn, og hans [[Luthers store katekisme|''Store katekisme'']] som var rettet mot prestene.

På Luthers besto det tyske språket av flere regionale dialekter, og ved framveksten av middelklassen, vekst i handelen, og [[Johann Gutenberg|Gutenbergs]] oppfinnelse av trykkepressen spilte en stor rolle, men den fremste faktoren var Luthers ''Bibel'' på tysk.<ref name="Zecher">Zecher, Henry: [https://www.christianitytoday.com/history/issues/issue-34/bible-translation-that-rocked-world.html «The Bible Translation That Rocked the World»], ''Christian History'' 34</ref> I 1521 hadde kurfyrste [[Fredrik III av Sachsen]], Luthers beskytter, plassert ham i trygghet i borgen i Wartburg. Luther trosset mørke dager, dårlig belysning og sin egen dårlige helse og oversatte [[Erasmus]] ''[[Nye testamente]]'' på gresk til tysk i løpet av kun elleve uker. ''Das Newe Testament Deutzsch'' ble utgitt i september 1522. Det var et typografisk mesterverk med tresnittene fra verkstedet til [[Lucas Cranach den eldre]] og et utvalg av [[Albrecht Dürer]]s berømte Apokalypse-serie. Det er beregnet at ''Bibelen'' solgte fem tusen kopier i løpet av de to første månedene alene.<ref name="Zecher"/>

Ved å benytte tysk morsmål uttrykte de [[den apostoliske trosbekjennelse]] på en enklere, mer personlig måte i å fremme [[den hellige treenighet]]. Illustrasjonene i den tyske Bibelen og de mange avhandlingene og pamflettene populariserte Luthers tanker på en kraftfull og gjennomgripende måte. Lucas Cranach illustrerte Luthers teologi for et folkelig publikum og dramatiserte Luthers syn på forholdet mellom det gamle og det nye testamente mens han beholdt Luthers bestemte skjelning mellom egnet og uegnet bruk av visuelle forestillinger.<ref>Weimer, Christoph (2004): «Luther and Cranach on Justification in Word and Image», ''Lutheran Quarterly''. '''18''' (4), s. 387–405.</ref><ref>Schmeling, Tim : [https://2017.gowm.org/sessions/artschmeling/ «Art and the Reformation - Martin Luther and the Plastic Arts»], ''Gospel Outreach with Media''</ref>

== Reformasjonens årsaker ==
De følgende faktorer har blitt identifisert som årsaker til reformasjonen:<ref name="Becker">Becker, Sascha O.; Pfaff, Steven; Rubin, Jared (2016): [https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0014498316301085 «Causes and Consequences of the Protestant Reformation»], ''Explorations in Economic History''. doi:[https://doi.org/10.1016%2Fj.eeh.2016.07.007 10.1016/j.eeh.2016.07.007].</ref>

* Tilstedeværelse av trykkeri i en by ved år 1500 førte til en protestantisk framgang og tilpassing ved 1600 langt mer sannsynlig.<ref name="Rubin"/> 
* Den protestantiske litteraturen ble produsert i langt større grad i byer hvor mediamarkedet var langt mer konkurransedyktig og førte til at disse byene i større grad adopterte protestantismen.<ref name="Media_Markets"/>
* Fiendtlige angrep fra det [[muslim]]ske [[Det osmanske rike|osmanske]] riket økte konfliktene mellom protestanter og katolikker, og bidro til reformasjonen fikk fotfeste.<ref>Iyigun, Murat (1. november 2008): [http://qje.oxfordjournals.org/content/123/4/1465 «Luther and Suleyman»], ''The Quarterly Journal of Economics''. '''123''' (4), s. 1465–1494. doi:[https://doi.org/10.1162%2Fqjec.2008.123.4.1465 10.1162/qjec.2008.123.4.1465]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0033-5533 0033-5533].</ref>
* Større politisk selvstyre økte sannsynligheten for at protestantismen ville bli adoptert.<ref name="Rubin"/><ref name="Cantoni">Cantoni, Davide (1. mai 2012): [http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1468-0297.2012.02495.x/abstract «Adopting a New Religion: the Case of Protestantism in 16th Century Germany*»], ''The Economic Journal''. '''122''' (560), s. 502–531. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1468-0297.2012.02495.x 10.1111/j.1468-0297.2012.02495.x]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/1468-0297 1468-0297]</ref>
* Hvor de protestantiske reformatorene hadde støtte fra fyrstene var det langt større sjanse for at de lyktes.<ref name="Kim">Kim, Hyojoung; Pfaff, Steven (1. april 2012): [http://asr.sagepub.com/content/77/2/188 "Structure and Dynamics of Religious Insurgency Students and the Spread of the Reformation"] {{Wayback|url=http://asr.sagepub.com/content/77/2/188 |date=20210908155511 }}, ''American Sociological Review''. '''77''' (2), s. 188–215. doi:[https://doi.org/10.1111%2Fj.1468-0297.2012.02495.x 10.1177/0003122411435905]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0003-1224 0003-1224].</ref>
* Nærheten til naboer som hadde adoptert protestantismen økte sannsynligheten for selv å adoptere protestantismen.<ref name="Cantoni"/>
* Byer som hadde et økt antall studenter innrullert i heterodokse (annerledestenkende) universiteter og et lavere antall i heterodokse universiteter var mer sannsynlig å adoptert protestantismen.<ref name="Kim"/>

De følgende sidefaktorer har blitt identifisert som årsaker som for reformasjonen:<ref name="Becker"/>
* Byer med sterk helgenkult var mindre sannsynlig å gå over protestantismen.<ref>Pfaff, Steven (12. mars 2013): [https://link.springer.com/article/10.1007/s11186-013-9188-x «The true citizens of the city of God: the cult of saints, the Catholic social order, and the urban Reformation in Germany»], ''Theory and Society''. '''42''' (2), s. 189–218. doi:[https://doi.org/10.1007%2Fs11186-013-9188-x 10.1007/s11186-013-9188-x]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0304-2421 0304-2421].</ref>
* Byer med [[primogenitur]] (førstefødselsrett) var mindre sannsynlig for å gå over til protestantismen.<ref>Ekelund, Jr., Robert B.; Hébert, Robert F.; Tollison, Robert D. (1. juni 2002): [http://www.journals.uchicago.edu/doi/10.1086/339721 «An Economic Analysis of the Protestant Reformation»], ''Journal of Political Economy''. '''110''' (3), s. 646–671. doi:[https://doi.org/10.1086%2F339721 10.1086/339721]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0022-3808 0022-3808].</ref>
* Regioner som var fattige, men som hadde et stort økonomisk potensial og dårlige politiske institusjoner var mer sannsynlig for å velge protestantismen.<ref name="Curuk">Curuk, Malik; Smulders, Sjak (15. juli 2016): [https://docs.google.com/a/tilburguniversity.edu/viewer?a=v&pid=sites&srcid=ZGVmYXVsdGRvbWFpbnxtYWxpa2N1cnVrfGd4OjUwMWYwNTkzMGM1MDcxNjE "Malthus Meets Luther: the Economics Behind the German Reformation"] (PDF)</ref>
* Tilstedeværelsen av bispedømme gjorde det mindre sannsynlig for å velge protestantismen.<ref name="Rubin"/> 
* Tilstedeværelsen av klostre gjorde det mindre sannsynlig for å velge protestantismen.<ref name="Curuk"/>

==Reformasjonen i Danmark-Norge med Holstein==
{{utdypende|Reformasjonen i Norge}}
Reformasjonen ble gjennomført samtidig i [[Danmark-Norge]] og [[Holstein]], som da var i [[personalunion]] med hverandre, styrt av [[huset Oldenburg]]. Ved reformasjonen ble den [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelisk-lutherske kristendommen]] (ofte bare kalt lutherdommen) innført som [[statsreligion]]. Dette hadde gjennomgripende politisk, religiøs og kulturell betydning.

Ved riksmøtet i [[København]] i [[1536]] foranlediget av [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], ble [[Norge]] ''[[de facto]]'' et [[lydrike]] under [[Danmark]]. Dette var i første rekke et politisk knep fra kongen for å øke sin makt i en periode da enevoldstanken sto sterkt. For kongemakten medførte reformasjonen blant annet at adgangen til å inndra kirkegodsene ble åpnet.{{tr}} Uten en slik kongelig intervensjon er det mulig at Norge hadde forblitt katolsk, slik som Irland.{{tr|Ser ut som spekulasjon, slettes uten faglige kilder}} Reformasjonen i Norge skjedde på et tidspunkt da Norge stod uten eget lederskap, og var fullstendig avhengig av det danske kongehus.

1. april [[1537]] flyktet erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] ut [[Trondheimsfjorden]], og etterlot [[St. Olavs skrin]] på [[Steinvikholm]]. Flere år med tronstridigheter i [[Danmark]]-[[Norge]] kombinert med allmenneuropeiske religionsbrytninger, hadde dratt erkebiskopen inn i en maktkamp han til slutt hadde tapt. Erkebiskopens ferd fra [[Nidaros]] markerte derfor slutten for den katolske kirkes tid i [[Norge]]. Olav Engelbrektsson var imidlertid ikke ferdig med sitt politiske spill. Som sin siste kjente gjerning på norsk jord gikk erkebiskopen og hans menn i land på [[Austrått]] på [[Ørland]]. Her plyndret de herregården til adelskvinnen [[Ingerd Ottesdatter]], en kvinne som i årene frem mot reformasjonen hadde fremstått som en av erkebiskopens fremste motstandere. Denne mektige kvinnen og hennes rolle i det politiske spillet i reformasjonsårene er utgangspunktet for Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537<ref>[https://web.archive.org/web/20110901100701/http://web.me.com/danandersson/Reformasjonen/Velkommen.html Reformasjonsprosjektet – Austrått 1537]</ref>,som arrangeres i regi av Ørland Kultursenter<ref>[http://orlandkultursenter.no Ørland Kultursenter]</ref> på [[Brekstad]] i [[Ørland kommune]].

Reformasjonen medførte at [[Middelalderen]]s kirkelige rettssystem ble erstattet av nye bestemmelser om stillinger og handlinger i kirken, fattigomsorg og undervisning. Den dansk-norske kongen opprettet et rent luthersk kongedømme og byttet gradvis ut de katolske biskopene med lutherske biskoper, og norske tjenestemenn ble byttet ut med danske. Reformasjonen hadde fra begynnelsen svakt feste i den norske befolkningen, og langt utover 1600-tallet ble det klaget over at man fortsatt tilbad jomfru Maria. 
<!--
«Det kan være grunn til å spørre om trosskiftet var tilstrekkelig forberedt, om ikke den menige mann stod helt uforstående overfor dette at den kirke man tidligere hadde satt sin lit til, nå ble beskyldt for å være ukristelig og «avgudisk», mens det tidligere fordømte «luthri» skulle holdes høyt i ære» 
<br /><br />«Vårt folks historie» av 1963. Upresis referanse. -->

Kirkegodset, som ved reformasjonen ble overført til staten, økte kongens andel av dobbeltmonarkiets jord fra 1/6 til ca. 1/2. Store deler av dette godset ble siden solgt til borgere og embetsmenn da staten trengte penger på [[1600-tallet]].

Med den lutherske reformasjonen kom også [[Bibelen]] på [[dansk]]. Dette trengte tilbake [[norsk språk]] og la, sammen med dansk forvaltning, grunnlaget for moderne [[riksmål]]. (Norsk riksmål hadde nok allerede ved dette tidspunktet forandret karakter, og det er temmelig sikkert at språkførselen slik vi ser den i rettslige dokumenter fra tidlig 1300-tall allerede hadde fjernet seg en hel del fra muntlig norsk på samme tid. Tidligere teorier om et språklig sammenbrudd på 1300-tallet er derfor ikke like sikre som før antatt.)

==Reformasjonen==
{{utdypende artikkel|Reformasjonen i England}}
Reformasjonen i England var en religiøs omveltning som sammenfaller i tid med reformasjonen i andre deler av Europa, men som allikevel er svært forskjellig i sin karakter og sitt opphav.

Den var først og fremst en politisk hendelse. Teologiske argumenter stod i utgangspunktet ikke i høysetet. Den ytre foranledningen var at kong [[Henrik VIII]] insisterte på at paven skulle sørge for at hans ekteskap ble erklært ugyldig. Bruddet med Roma kom motvillig, etter at andre midler for å få kongens vilje gjennom var prøvet. Først da [[Edvard VI av England|Edvard VI]] kom på tronen ble det gjennomført et omfattende teologisk brudd med den katolske tro. Etter en tilbakevenden til katolisismen under Maria I ble reformasjonen gjenopptatt og styrket under [[Elizabeth I av England|Elizabeth I]].

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} [https://history.hanover.edu/link-lists/prot.html Relaterte tekster og dokumenter om reformasjon], ''Internet Archive''
* {{Språkikon|en}} [https://reading-rooms.tyndale.ca/16th-century-reformation Century Reformation Reading Room], omfattende ressurser online, ''Tyndale Seminary''
* {{Språkikon|nb}} [https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1110-reformasjon-og-statskirke.html Reformasjon og statskirke], artikkel hos ''[[Norgeshistorie.no]]''
* {{Språkikon|nn}} [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1122-synd-og-kyrkjestraff-etter-reformasjonen.html Synd og kykjestraff etter reformasjonen], artikkel hos ''[[Norgeshistorie.no]]''
* {{Språkikon|da}} [https://web.archive.org/web/20210613000252/https://danmarkshistorien.dk/perioder/adelsvaelden-1536-1660/kirkepolitik-og-moralpolitik/ «Kirkepolitik og moralpolitik»] [https://danmarkshistorien.dk/fileadmin/filer/E-boeger_-_pdf/4-Adelsvaelden.pdf side 20], om Danmark-Norge i tiden under og etter reformasjonen(år 1400-1600), ''Danmarkshistorien.dk''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Reformasjonen| ]]
[[Kategori:Kirkehistorie]]
[[Kategori:Hendelser på 1500-tallet]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Antikatolisisme]]