Redigerer Redalen

{{infoboks geografi|zoom=12}}
'''Redalen''' er et område i [[Gjøvik|Gjøvik kommune]]. 

I middelalderen var Redalen del av «Mannheims herad» som også omfattet nordre del av Vardal (muligens Braastad sogn).<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= P. Blom | tittel= Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu | publikasjon= Hamar 1899 | språk= | dato= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010083023013 | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>

Redalen var fra eldre tid en del av [[Ringsaker prestegjeld]], Redalens fjerding, men ble overført til [[Biri prestegjeld]] i 1821 (ved kongelig resolusjon av 6 jan 1821). Området inkluderte da gårdene Undset og Skjønsby i nord, Sveen i sørøst, Lien og Kvattum i vest, dvs gårdene med nummer 97-104 i Biri og Snertingdal iht. matrikkelutkastet av 1950.  Se [[Liste over gårder i Gjøvik]]. Litt grovt kan man si at området var en trekant avgrenset av Kremmerodden (i Mjøsa, ca. 2 km nord for Mjøsbrua) i nord, Stokkelva i sør og elva Pukua i vest. Redalen grenser i nord mot [[Biri]], i sør mot [[Vardal]], i øst mot [[Mjøsa]] ([[Ringsaker]]) og i vest mot [[Snertingdal]]. 

I verdslig (dvs annen enn geistlig/kirkelig) sammenheng hørte Redalen til Biri, med unntak av gården Undset som i eldre tid hørte til Ringsaker – dvs den eneste gård på vestsida av Mjøsa som i denne sammenheng hørte til Hedmark.

Redalen Annexkirke, ved gården Bjørke, er nevnt på 1300-tallet.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Helge Sæther | tittel= Redalen annexkirke / Bjørkeboe capell | publikasjon=  Årbok for Gjøvik historielag - Tverrdalene Nr. 15. Gjøvik 1999 | språk= | dato= | url= | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>

I [[1910]] ble Redalen delt mellom Biri og Snertingdal herreder. I postal sammenheng inngikk på 1900-tallet også den nordligste delen av Vardal i Redalen.

I 2007 finnes Redalen skolekrets som omfatter et noe mindre område enn det som er beskrevet over.

Sentralt i området finnes tettstedet Redalen, som inntil ca. 1990-tallet hadde eget postkontor  2824 Redalen. Tettstedet hadde tidligere meieri, butikk, kafe, gjestgiveri, bensinstasjon og bilverksted.

I dag har Redalen en barnehage, skole og idrettslag.

[[Høgfallet kraftverk|Høgfællet]] i Redalen, som har blitt en turistattraksjon. Denne fossen får folk fra Gjøvik, Hamar og Lillehammer til å komme å bade på grunn av de fine omgivelsene og den relativt varme kulpen som har blitt dannet der. Kulpen pleier som regel å ha 1 til 2 grader varmere vann enn hva [[Mjøsa]] har, grunnet steinene rundt som holder seg varme etter en solskinnsdag. Høgfællet sin popularitet tok fart da de siste scenene av filmen [[Askeladden - I Dovregubbens hall|Askeladden i dovregubbens hall]] ble filmet der. Dette skapte stor oppmerksomhet rundt Høgfællet.

==Referanser==
<references/>
3. Oscar Rolid Aas. Født og oppvokst i Redalen.{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bosetninger i Gjøvik]]