Redigerer Red Mitchell

{{infoboks biografi}}
'''Keith More (Red) Mitchell''' (født [[20. september]] [[1927]] i [[New York City]] i [[New York (delstat)|New York]], død [[8. november]] [[1992]] i [[Salem (Oregon)|Salem]] i [[Oregon]]) var en amerikansk jazzmusiker ([[kontrabass]] og [[piano]]), kjent i Norge for sitt samarbeid med flere skandinaviske jazzmusikere.

Mitchell var skolert på piano, saksofon og klarinett, men var i sin første jazztrio utøver på kontrabass (1947), etter å ha studert ved [[Cornell University]] og på en tid da han var i [[US Army]].

Mitchell samarbeidet i sin «østkyst-periode» med [[Jackie Paris]], [[Mundell Lowe]], [[Chubby Jackson]], [[Charlie Ventura]], [[Woody Herman]], [[Red Norvo]], [[Gerry Mulligan]]; på vestkysten arbeidet han med [[André Previn]], [[Shelly Manne]], [[Hampton Hawes]], [[Billie Holiday]], [[Ornette Coleman]], [[Barney Kessel]] o.a., samt medvirket i film- og TV-musikk og i dokumentarer om [[Tal Farlow]] og [[Zoot Sims]]; han var i så måte «førstebassist» hos selskapet [[Metro-Goldwyn-Mayer|MGM]].

På 1960-tallet var han i egen kvintett, og utviklet etterhvert en spesiell bass-stemming, benevnt ''fifth-tuned'' ([[kvint]]-stemt) ala det man finner på fiolin og cello; en teknikk som avstedkom flere nyvinninger i faget og ble adoptert av flere samtidige utøvere.  Mitchell hadde flere seminar rundt bass-spillet, benevnt «Communication», «Bass Workshop» og «The Fifth-Tuned Bass», som ble fulgt av bl.a. [[Charlie Haden]].

I 1968 flyttet han til [[Stockholm]] og innledet sitt lange samarbeid med skandinaviske jazzmusikere, også norske. Mitchell var fast bassist på jazzklubben [[Stampen]] og ga ut plater med bl.a. [[Putte Wickman]] (''Stockholm '81'', 1981).  Han vant den svenske Grammy (1986, 1991) for sine utgivelser som pianist, bassist og også vokalist, samt hans komposisjoner og lyriske nedtegnelser. Mitchell var artist ved [[Kongsberg Jazzfestival]] i 1976 og 1987, og hadde plateinnspillinger med [[Karin Krog]] (1977 og  ''I Remember You'', 1980).  Han bistod i [[Jan Erik Vold]]s memorering rundt [[Billie Holliday]], sammen med [[Nisse Sandström]], [[Terje Venaas]] og [[Egil Kapstad]] (''Den dagen Lady Day døde'', 1986); samt medvirket med [[Ole Jacob Hansen]] (1982).  Med [[Laila Dalseth]] utga han ''Time for love'' (1986).

Andre samtidige som han arbeidet med var amerikanske [[Clark Terry]], [[Lee Konitz]], [[Herb Ellis]], [[Jim Hall]], [[Joe Pass]], [[Kenny Barron]], [[Hank Jones]], [[Bill Mays]], [[Warne Marsh]], [[Jimmy Rowles]], [[Phil Woods]], [[Roger Kellaway]] (åtte utgivelser 1987-1992) og andre.

I 1991 var han med Horace Parlan i en mye omtalt turné til [[Moskva]], og påfølgende utgivelse.
Han bosatte seg i [[Oregon]] 1992, og etter hans død ([[hjerneslag]]) ble hans lyrikk utgitt, og en biografi er også under utarbeidelse av hans kone. «Red Mitchell Memorial Fund Scholarship» ble etablert og først delt ut i 1997 til [[Larry Holloway]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==  
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}

{{Portal|jazz}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mitchell, Red}}
[[Kategori:Jazzkomponister fra USA]]
[[Kategori:Jazzbassister fra USA]]
[[kategori:Alumni fra Cornell University]]
[[Kategori:Personer fra New York City]]