Redigerer Recusant

[[Fil:Distribution of English Recusant Catholics, 1715-1720.png|mini|310px|Andel av engelske katolske recusanter i årene 1715–20]]
'''Recusant''' er et begrep som ble brukt for å beskrive de som etter [[reformasjonen i England|reformasjonen]] i [[England]] ikke lot seg innordne i [[Den engelske kirke]]. I begynnelsen ble det brukt kun om [[Den katolske kirke|katolikker]], men etterhvert ble det også tatt i bruk om andre [[dissenter]]e. 

Fra det [[16. århundre|16.]] til det [[19. århundre]] risikerte recusanter å bli utsatt for sanksjoner, både sivilrettslig og strafferettslig. Lovene fantes fra [[Elizabeth I av England|Elizabeth Is]] til [[Georg III av Storbritannia|Georg IIIs]] regjeringstid, men ble ikke alltid håndhevet med samme intensitet. 

Den første loven som omhandlet dissentere ble vedtatt i [[1593]] under Elizabeth I, under tittelen ''An Act for restraining Popish Recusants''. Definisjonen på recusantene var de som «blir dømt for ikke å gå til en kirke, et kapell eller et vanlig bønnested for å høre gudstjenesten, men lar være å gjøre dette i strid med lover og statutter». Ytterligere lover ble vedtatt under [[Jakob I av England|Jakob I]] og [[Karl I av England|Karl I]]. 

De fleste av lovene ble fjernet av [[Georg IV av Storbritannia|Georg IV]], flere av dem allerede mens han var prinsregent. Ikke-katolske dissentere ble unntatt fra lovene noe tidligere. Fra [[Karl II av England|Karl IIs]] tid sluttet man å kalle dem recusanter, og gikk over til å bruke begrepet ''non-conformists'' (tilsvarende det norske «dissentere»), Katolikker fikk full toleranse fra [[1829]], med unntak av at en katolikk ikke kan sitte på tronen eller være gift med den britiske monarken. 

Begrepet brukes i dag om et svært lite antall engelske katolikker som nedstammer direkte fra en av de opprinnelige recusantslekter og hvor båndet til Den katolske kirke aldri har vært brutt. Den mest fremtredende recusantslekten er [[hertug av Norfolk|hertugene av Norfolk]]s slekt, Howard (eller Fitzalan-Howard). Acton-slekten (eller Acton-Dalberg) er også svært kjent. Blant andre slekter finner man Ainscough, Throckmorton, Cary-Elwes eller Elwes, Berkeley (fra Spetchley), Weld, Weld-Blundell (eller Weld Blundell), Ward, Holman, Fitzherbert (fra Swynnerton), Fitzherbert-Brockholes, De Trafford (eller de Trafford), Stourton, Vavasour, Clifford (fra Chudleigh), Bedingfeld, Petre (noen grener), Scarisbrick (noen grener), Talbot, Hornyold, Towneley og Stonor, samt noen grener av slekter med mer vanlige etternavn som Pope, Payne, Wilson, Young, Simpson, Blount, Turner med flere. I [[Wales]] er det også noen slekter, blant annet Herbert fra Treowen og Vaughan fra Courtfield; kardinal [[Herbert Vaughan]] var fra sistnevnte slekt.

Enkelte andre slekter som lenge var recusanter har siden konvertert til [[Den anglikanske kirke|anglikanismen]]. Dette inkluderer [[jarl av Shrewsbury|jarlene av Shrewsbury]] og [[visegreve Gage|visegrevene Gage]], samt Gifford-slekten fra Chillington.

Det er også noen britiske [[sedevakantisme|sedevakantister]] som benytter begrepet om seg selv. 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Den katolske kirke i England og Wales]]
[[Kategori:Englands historie]]