Redigerer Rauma

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks norsk kommune
| navn = Rauma
| innbyggernavn = [[Raumaværing]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Innbyggjarnamn/#r|tittel= Innbyggjarnamn|besøksdato=2017-01-31|verk=[[Språkrådet]]}}</ref>
| fylke = [[Møre og Romsdal]]
| senter = [[Åndalsnes]]
| høyeste_topp = [[Puttegga]] (1999,2 moh.)
| url = www.rauma.kommune.no
| ordførernavn = [[Yvonne Wold]]<ref>https://www.nrk.no/mr/yvonne-wold-blir-ordforer-i-rauma-1.14699272</ref>
| ordførerparti = [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]
| ordførerår = 2019, 2023
}}
'''Rauma''' er en kommune i [[Romsdal]] i [[Møre og Romsdal]]. Den grenser i nord og øst til [[Molde]], i sørøst til [[Lesja]], i sør til [[Skjåk]], i sørvest til [[Fjord (kommune)|Fjord]], og i vest til [[Vestnes]]. Over fjorden til nordvest ligger [[Molde]] kommune. I kommunen ligger bygdene [[Måndalen]], [[Innfjorden]], [[Isfjorden (bygd i Rauma)|Isfjorden]], [[Eidsbygda]], [[Rødven]], [[Åfarnes]] og [[Mittet]]. I selve [[Romsdalen]] ligger bygdene [[Medalen]] og [[Verma]], strandstedet [[Veblungsnes]] og kommunesenteret [[Åndalsnes]].

Rauma kommune ble opprettet [[1. januar]] [[1964]] ved sammenslåing av herredene [[Eid i Møre og Romsdal|Eid]], [[Grytten]], [[Hen (Rauma)|Hen]], [[Voll (Møre og Romsdal)|Voll]] og deler av [[Veøy]] (unntatt [[Sekken]], [[Nesjestranda]] og [[Veøya]]).<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/OV/forskrift/1963-06-21-15|tittel=Forskrift om gjennomføring av samanslåinga av Voll, Grytten, Hen, Eid og Veøy kommunar, Møre og Romsdal - Lovdata|besøksdato=2016-06-18|verk=lovdata.no}}</ref> Kommunevåpenet ble godkjent i 1983. Symbolikken skal gjenspeile Raumas topografiske forhold og viser tre stiliserte fjell, som tre oppovervendte spisser, på en blå bakgrunn. Kommunens [[tusenårssted]] er ''Jernbanetorget'', sentralt beliggende på Åndalsnes. [[Togkapellet]], Rallarmonumentet, et rullebrettanlegg og en [[gjestehavn]] finnes i samme område.

== Geografi ==
[[Fil:Rauma Kommune Schild.jpg|thumb|left|Kommunens våpen på grensen til [[Fjord kommune]] ved [[Trollstigen]], [[Bispen]] og [[Kongen (Rauma)|Kongen]] bak]]
Rauma har en allsidig natur med mange ulike [[naturtype]]r. I ytre deler av kommunen, som Vågstranda og Åfarnes er naturen litt slik som ved kysten. Fjellene er lavere og liene slakkere. Ytre deler av kommunen har oseanisk klima, og vintrene er relativt milde, mens somrene er noe kjøligere. I indre deler av kommunen er liene brattere og mange fjell har loddrette vegger. De indre delene er preget av relativt tørt innlandsklima med for eksempel omkring 700&nbsp;mm årlig nedbør på Verma, mot omkring 1500&nbsp;mm langs fjorden. Ved fjorden er middeltemperaturen i januar omkring 0 C.<ref>''Ei bok om Rauma.'' Utgitt av Rauma kommune, 1990.</ref> Landskapet og naturen i indre strøket er preget av dype daler og høye fjell. Vinterstid er det vanligvis mye snø og kaldt, mens det om sommeren er varmt på grunn av soloppvarmingen mellom de bratte fjellsidene. Store deler av kommunen er fjellområder, som østover og innover platået mot [[Dovrefjell]]. Mer enn halvparten av kommunens areal ligger høyere enn 900 moh.

Det høyeste fjellet, [[Pyttegga]] med 1999 [[moh]], ligger sør i kommunen på grensa til [[Fjord (kommune)|Fjord]], dette er også det høyeste fjellet i fylket. Andre kjente fjelltopper er [[Romsdalshorn]], [[Trollveggen]], [[Vengetind]], [[Bispen]], [[Dronninga (Rauma)|Dronninga]], [[Kongen (Rauma)|Kongen]] og [[Karlskråtind]] - samlet i et forholdsvis lite område nederst i Romsdalen og sidedalen Isterdalen.

[[Fil:Marstein-Kalskraatind-Norway-HH.jpg|thumb|Kalskråtind er mye brukt av basehoppere {{byline|Halvard Hatlen}}]]
[[Fil:Trollstigen, norway, mountain street.jpg|miniatyr|Trollstigen]]

I kommunestyret den [[30. mai]] [[2006]], vedtok Rauma kommune en «visjon», som ledd i merkevarebyggingen av kommunen. Den lyder slik: ''Vi skal bli verdens beste kommune for naturglade mennesker.'' Dette har medført økt bevisstgjøring og bruk av naturen. Turistnæringen har hatt en bevisst markedføring mot naturbaserte opplevelser, blant annet ved tilrettelegging av [[Romsdalseggen]] som tursti. Tidligere var det et utbredt fiske etter [[laks]] i de større elvene, men etter at flere elver ble smittet av lakseparasitten ''[[Gyrodactylus salaris]]'', er laksefisket sterkt redusert.

== Samferdsel ==
Rauma kommune med tettstedet [[Åndalsnes]], er knutepunktet mellom byene [[Molde (by)|Molde]] og [[Ålesund (by)|Ålesund]] og den indre delen av [[Romsdal]]. Åndalsnes er også knutepunkt for vei- og jernbanetrafikk mellom store deler av fylket og Østlandet. 

[[Raumabanen]], med [[Åndalsnes stasjon]], er den eneste jernbanestrekning i Møre og Romsdal. Raumabanen knytter Møre og Romsdal til [[Dovrebanen]], som går mellom [[Trondheim]] og [[Oslo]].

[[Europavei 136|E 136]] gjennom Romsdalen fortsetter til Ålesund. På [[1990-tallet]] ble det utført et omfattende sikringstiltak på E 136, mellom Åndalsnes og Måndalen ved at [[Innfjordtunnelen]] og [[Måndalstunnelen]] ble bygget. Fra Åndalsnes går [[Fylkesvei 64|Fv64]] på nordsiden av Isfjorden til Molde med forbindelse til [[Kristiansund]]. Sørover, gjennom [[Isterdalen]] og over [[Trollstigen]] går [[Fylkesvei 63|Fv63]] over til [[Valldal]] på [[Sunnmøre]]. 

Busstrafikken i Rauma kommune utføres av [[Veøy Buss]], bortsett fra ruta Ålesund-Åndalsnes (togbuss) som utføres av [[Vy Buss]]. Tidligere rutebilselskaper i Rauma var [[Måndalen og Innfjorden Billag]], [[Rauma Billag]], [[Veøy Billag]] og [[Valldal-Åndalsnes Rutebillag]]. Gjennom flere tiår hadde en rekke selskaper person- og/ eller godsruter til Åndalsnes i samtrafikk med Raumabanen.

==Befolkning==
{| class="wikitable"
|-
! År!! Folketall<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/kortnavn/fobhoved/tab-2012-06-21-01.html|tittel=Tabell 1 Folkemengde ved folketellingene 1801, 1910 og 2011, etter fylke og kommune|besøksdato=2016-06-18|forfattere=SSB|verk=Folke- og boligtellingen, hovedtall, 2011}}</ref>
|-
| 1801|| 3306
|-
| 1910 || 5930
|-
| 2011 || 7422
|}
== Næringsliv ==
[[Fil:3 fosser - NB MS G4 0697 (cropped).jpg|thumb|[[Vermafossen]] er en av fossene påvirket av kraftutbygging i Rauma]]
Jordbruk har tradisjonelt vært den viktigste næringen i Rauma, men antall gårdsbruk er sterk redusert fra siste halvdel av [[1900-tallet]]. Særlig i bygdene langs fjordene og lengst ned i dalene finnes de største gårdbrukene, de fleste driver med husdyrhold og/eller grasproduksjon. Det er litt produktiv skog i Rauma, med en skogavvirkning på omkring 3700 m<sup>3</sup> i [[2003]]. 

Den moderne norske [[konfeksjonsindustri]]en (industriell ferdigproduksjon av sko og klær) hadde sin begynnelse i [[Isfjorden]] omkring 1860. I begynnelsen var råvarene lokale og med bakgrunn i tradisjonelt skomaker- og skredderhåndverk som var utbredt i indre Romsdal. Omsetningen skjedde blant annet gjennom den såkalte nordlandshandelen. På Veblungsnes ble [[Rauma Ullvarefabrikk]] etablert i 1927. [[O.A. Devolds Sønner]] ble etablert av en utflyttet romsdaling med tilknytning til [[haugianerne]]. I 1900 var det registrert 80 sysselsatte skredderier og 90 skomakere bare i Isfjorden. Omkring 1930 var over 30 % av befolkningen i Hen sysselsatt eller tidligere sysselsatt i næringen. I 1950 var 2500 ansatte i 150 konfeksjonsbedrifter i Romsdal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Søvik, Edmund | utgivelsesår = 1996 | tittel = Konfeksjonens vogge og Norges kleskammer: 130 år med konfeksjon i Isfjorden og Romsdal | isbn = 8291317038 | utgivelsessted = [Åndalsnes] | forlag = Rauma kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008072900020 | side = }} </ref> Rundt 1940 var omkring 900 personer sysselsatt i næringen i nåværende Rauma kommune. I Måndalen ble konfeksjonsfabrikken [[Wenaas]] etablert, som ga opphav til eiendomsselskapet [[Wenaasgruppen]].<ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Ei Bok om Rauma | utgivelsessted = Åndalsnes | forlag = Rauma kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110504096 | side = }} </ref> Det er lite igjen av den tradisjonelle konfeksjonsindustrien i Rauma.

Viktige industrinæringer er innen [[tekstil]], [[møbel]], [[transport]], [[betong]], [[plast]] og ulik verkstedindustri. [[Tollpost Globe]] hadde opphav på Åndalsnes. Plastindustrien består blant annet av Westnofa (kjent under merkenavnet [[Wonderland]]). På Øran Vest ble det på 1970-tallet bygget en [[Condeep-plattform|Condeep]]-plattform.<ref name=":1" /> 

Kommunen har tre større kraftverk. Størst er [[Grytten kraftverk]], som henter noe av vannet fra [[Mardalsfossen]] i [[Eikesdalen]]. Utbygningen av Grytten, ble forsøkt stoppet i [[Mardøla-aksjonen]] i 1970. Planer for kraftutbygging av Rauma med [[Ulvådalsvatnet|Ulvåa]] var et stort stridsspørsmål på 1970-tallet og utbyggingen ble ikke noe av.<ref name=":1" />

''[[Åndalsnes Avis]]'' er eneste avis, den utkommer tre ganger i uken. [[Radio Rauma FM]] er [[nærradio]], med sendinger helt tilbake til [[1990]].

I «hollendertida» på 1600-tallet ble det saget en del tømmer solgt hovedsakelig til nederlandske oppkjøpere. Deler av driften var basert på tømmer fra Lesja og Gudbrandsdalen. Virksomheten stanset opp da det bla knapphet på god skog.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Grüner, Otto R. | utgivelsesår = 1972 | tittel = Hollendertida i Romsdal: sagbruk og trelasthandel på 1600-tallet | isbn = 8252300138 | utgivelsessted = [Trondheim] | forlag = [Rune forlag] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090848009 | side = }} </ref>

Kommunen deler hvert år ut [[Rauma kommunes næringspris]].

== Politikk ==

Se også utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Rauma]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune 		
|parti5 =	[[Arbeiderpartiet]]	
|parti3 =	[[Fremskrittspartiet]]	
|parti4 =	[[Høyre]]	
|parti6 =	[[Industri- og Næringspartiet]]	
|parti2 =	[[Senterpartiet]]	
|parti1 = 	[[Sosialistisk Venstreparti]]	
|parti9 =	Andre	
|parti7 =	[[Miljøpartiet De Grønne]]
|parti8 =	
|parti1prosent = 	43,6	
|parti2prosent =	18,1	
|parti3prosent =	13,5	
|parti4prosent =	12,5	
|parti5prosent =	7,2	
|parti6prosent =	2,8	
|parti7prosent =	2,4		
|parti8prosent =	
|parti9prosent =	
|parti1stemmer = 	1 632	
|parti2stemmer = 	676
|parti3stemmer = 	506	
|parti4stemmer = 	466	
|parti5stemmer = 	270	
|parti6stemmer = 	104	
|parti7stemmer = 	88	
|parti8stemmer = 		
|parti9stemmer = 		
|parti1stemmerendring =	+726	
|parti2stemmerendring =	−78
|parti3stemmerendring =	+306
|parti4stemmerendring =	−347
|parti5stemmerendring =	−394
|parti6stemmerendring =	+104
|parti7stemmerendring =	−77	
|parti8stemmerendring =	
|parti9stemmerendring =	−400
|parti1prosentendring = +20,4
|parti2prosentendring = −1,3
|parti3prosentendring = +8,4
|parti4prosentendring = –8,4
|parti5prosentendring = –9,8
|parti6prosentendring = +2,8
|parti7prosentendring =	−1,9
|parti8prosentendring = 		
|parti9prosentendring = −10,2		
|parti1seter = 	12	
|parti2seter = 	5	
|parti3seter = 	4	
|parti4seter =	3	
|parti5seter =	2	
|parti6seter =	1	
|parti7seter =		
|parti8seter=		
|parti9seter=		
|parti1seterendring =	+5	
|parti2seterendring =		
|parti3seterendring =	+3
|parti4seterendring =	−3	
|parti5seterendring =	–3	
|parti6seterendring =	+1	
|parti7seterendring =	−1
|parti8seterendring =	
|parti9seterendring =	−2
|parti1formannskap =	4	
|parti2formannskap =	2	
|parti3formannskap =	1	
|parti4formannskap =	1	
|parti5formannskap =	1	
|parti6formannskap =		
|parti7formannskap =		
|parti8formannskap =		
|parti9formannskap =	
|valgdeltakelse =	68,1	
|sumstemmer = 	3 773	
|sumseter = 	27	
|sumformannskap = 	9	
|ordfører = [[Yvonne Wold]]
|ordførerparti = SV
|varaordfører = Jan Peter Valde
|varaordførerparti = Sp	
|merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref><ref>{{kilde www |url=https://www.rauma.kommune.no/politikk/oversikt-over-medlemmer-i-alle-utvalg-2023-2027/ |utgiver= Rauma kommune|tittel=Medlemmer i utvalg, råd og nemnder}}</ref>	
}}
[[Fil:Åndalsnes - panoramio.jpg|thumb|Kommunesenteret [[Åndalsnes]] sett fra [[Romsdalsfjorden]] med [[Trolltindene]] bak]]

=== Ordførere ===
* [[Peder Mork]], [[Krf]], 1964-1969
* [[Kenneth Bruaseth]], [[Sp]], 1970-1971
* [[Lars Ramstad (ordfører)|Lars Ramstad]], [[H]], 1972-1973
* [[Oddvar Morstøl]], [[Krf]], 1974-1985
* [[Knut Hauge (Rauma)|Knut Hauge]], [[Ap]], 1986-1987
* [[Ole S. Dahle]], [[V]], 1990-1991
* [[Nils Valde]], [[Krf]], 1988-1989 og 1992-1993
* [[Torbjørn Bruaset]], [[Sp]], 1994-1999
* [[Torbjørn Rødstøl]], [[Sp]], 1999-2011
* [[Lars Olav Hustad]], [[H]], 2011-2019
* [[Yvonne Wold]], [[SV]], 2019-

[[Fil:Adolph Tidemand & Morten Müller - Sinclairs landing i Romsdal.jpg|thumb|Skottetoget 1612 {{byline|Kunstner|Adolph Tidemand}}]][[Fil:Romsdalshorn.jpg|thumb|Romsdalshorn og Veblungsnes {{byline|Kunstner|Johan F. Eckersberg}}]]

== Kultur ==
Rauma har et allsidig kulturliv. [[Rauma kulturhus]] på Åndalsnes, ble åpnet sommeren [[2007]] og har [[bibliotek]], [[konsertsal|konsert-]] og [[kino]]sal. Innen musikk har [[folkemusikk]]en lange tradisjoner, som blant annet blir tatt vare på av Rauma Spelemannslag. Trollblues finner sted i februar hvert. Årlig deler kommunen ut [[Rauma kommunes kulturpris]]. 

=== Festivaler ===
* [[Norsk Fjellfestival]] &ndash; for «naturglade mennesker i alle aldre». Arrangeres årlig i juli.
* [[RaumaRock]] &ndash; arrangeres årlig, første helga i august.  
* [[Sinclairspelet]] på [[Klungnes]] &ndash; [[friluftsskuespill]] om [[Skottetoget 1612]], settes ikke opp årlig.

=== Romsdalsmartnan ===
Martnatradisjonene i Romsdalen ([[Romsdalsmarkedet]]) er over kjent fra 1500-tallet, men er trolig eldre. Markedet ble etter tradisjonen holdt i oktober. Markedet ble beskrevet av blant andre [[Peder Claussøn Friis]] i 1590. Bøndene fra innlandsdalene (hovedsakelig [[Gudbrandsdalen]], i mindre grad [[Hedmark]]<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Norsk bondeøkonomi 1650-1850 | isbn = 8252142257 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051008073 | side = }} </ref>) kom til markedet og kjøpte blant annet tørrfisk, saltfisk, salt og andre varer fra kysten.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johannessen, Finn Erhard | utgivelsesår = 1990 | tittel = Folkevekst og levekår 1530-1830 | isbn = 8290439431 | utgivelsessted = [Gausdal] | forlag = Gausdal kommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007092400009 | side = }} </ref> Bøndene fra innlandet solgte blant annet korn og produkter av [[treskjæring]] og rosemaling.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Folkekunst i Gudbrandsdalen | isbn = 8290241127 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = De Sandviske samlinger | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061408199 | side = }} </ref> På [[Hans Strøm]]s tid ble det solgt en god del saltet kveite på markedet, før Strøms tid var også [[pigghå]] et ettertraktet produkt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Molaug, Svein  | utgivelsesår = 1985 | tittel = Vår gamle kystkultur | isbn = 8209102141 | isbn = 8250421779 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Dreyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111707519 | side = }} </ref> Bøndene fra Lesja og Dovre byttet til dels fiskeproduktene mot korn på Hedmarken og Toten om vinteren når det var sledeføre.<ref name=":0" /> Markedet var det viktigste mellom Lærdal og Trondheimsfjorden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Molaug, Svein  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Vår gamle kystkultur | isbn = 8250421760 | isbn = 8250421779 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Dreyer [i.e. Grøndahl Dreyer] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008021200010 | side = }} </ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Innenlands samferdsel i Norge siden 1800 | isbn = 8250402235 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Transportøkonomisk institutt : I kommisjon hos Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062904035 | side = }} </ref> På Vestlandet ble markedene avholdt sommer eller høst, mens innlandet hadde markeder om vinteren når det var sledeføre og vann og myrer var tilfrosset.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hodne, Fritz  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norsk økonomi i det nittende århundre | isbn = 8276743528 | utgivelsessted = Bergen | forlag = Fagbokforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013080708000 | side = }} </ref>

=== Billedkunst ===
Romsdalsnaturen har inspirert flere kunstnere, [[Johan F. Eckersberg]], [[Adolph Tidemand]] og [[Thomas Fearnley]] er noen av disse. [[Halvard Hatlen (1899)|Halvard Hatlen]] (1899–1957) vokste opp i Isfjorden. Han har blant annet malt flere portretter i Hen kirke. Noen andre billedkunstnere med tilknytning til Rauma er [[Gunn Nordheim Morstøl]], [[Britt Ragna Westhagen]], [[Gunvor Amdam]], [[Heidi Rødstøl]] og [[Guri Berg]]. Rauma Grafikkgruppe var aktiv fra 1995 til 2011, den var først og fremst et [[fellesverksted]] på Grøtta i Isfjorden. Gruppen bestod av Gunn Nordheim Morstøl, [[Åse Rangnes Søvik]] og [[Halvard Hatlen (1962)|Halvard Hatlen]] (1962).

==Dialekt==
{{listen
|filename=Måndalen1.2.ogg|title=kvinne fra Måndalen, stedsnavn nevnes ikke
|filename2=Måndalen1.1.ogg|title2=kvinne fra Måndalen, stedsnavn nevnes
|pos=left|style=float:none;clear:none;}}

== Museer ==
* [[Konfeksjonsmuseet]] i Oddfred Tokles konfeksjonsfabrikk i Isfjorden gir kunnskap om norsk [[konfeksjon]]sindustris historie, og plasserer Romsdal i denne sammenhengen. 
* [[Norsk Tindemuseum]] viser utviklingen innen norsk tinde- og klatresport.

== Kirker ==
[[Grytten prestegjeld]] er [[prestegjeld]] i Rauma kommune, og underlagt [[Indre Romsdal prosti]], i [[Møre bispedømme]]. Det er 12 kirker og kapeller i kommunen. [[Togkapellet]] er unikt og er innredet i en jernbanevogn på Åndalsnes. [[Kors kirke]] i Romsdalen er en liten kirke med dramatisk natur tett innpå. Andre nevneverdige kirker er den åttekantede [[Grytten kirke]] og [[Hen kirke]] i tykke gråsteinsmurer. [[Rødven stavkirke]] har en lang historie, nesten tusen år bakover i tid. 
* [[Eid kirke (Rauma)|Eid kirke]] [[Fil:2007 06 10 Rodven stavkirke.jpg|thumb|Rødven stavkirke med Rødven kapell i bakgrunnen {{byline|Frode Inge Helland}}]]
* [[Grytten kirke]] 
* [[Hen kirke]] 
* [[Holm kirke]] 
* [[Innfjorden bedehuskapell]] 
* [[Kors kirke]] 
* [[Rødven kapell]] 
* [[Rødven stavkirke]]
* [[Togkapellet]]
* [[Voll kirke]] 
* [[Vågstranda kirke]] 
* [[Øverdalen kirke]]

==Kjente raumaværinger==
[[Fil:Oddgeir Bruaset.jpg|thumb|Journalisten [[Oddgeir Bruaset]] kommer fra [[Måndalen]] i Rauma]]
*[[Ole Endresen Kolflot]] (1843-1908) fjellklatrer.
*[[Henning Nygård]] (1870-1941) fjellklatrer og fjellfører.
*[[Ole Nygård]] (1885-1956) fjellklatrer og fjellfører.
*[[Fred G. Aandahl]] (1897-1966), guvernør i [[Nord-Dakota]] 1945-1951, med far fra [[Åndalsnes]]
*[[Arne Randers Heen]] (1905-1991) fjellklatrer.
*[[Nils Bølset]] (1928-2015), [[ambassadør]], født i [[Åfarnes]]
*[[Asbjørn Lerheim]] (1931-2018), [[generalmajor]]  
*[[Einar Skorgen]] (1940-2016), [[viseadmiral]], øverstkommanderende i Nord-Norge
*[[Oddgeir Bruaset]] (f. 1944) [[programleder]] [[NRK]],  bl.a. kjent for serien ''[[Der ingen skulle tru at nokon kunne bu]]''
*[[Erling Pedersen]] (f. 1947) [[forfatter]] og [[dramatiker]].
*[[Stein P. Aasheim]] (f. 1951) forfatter og ekspedisjonsmann
*[[Lars Wenaas]] (f. 1951), forretningsmann, hotelleier
*[[Siri Skare]] (1958-2011) [[oberstløytnant]] i [[Luftforsvaret]] og Norges første kvinnelige militærflyger.
*[[Kjetil Siem]] (f. 1960) tidl. direktør i [[Vålerenga Fotball]], generalsekretær i [[Norges Fotballforbund]]. 
*[[Gaute Grøtta Grav]] (f. 1979) [[programleder]] i [[TV 2]], vinner av [[Farmen]] [[2001]].  
*[[Karoline Grøvdal Bjerkeli]] (f. 1990) [[friidrettsutøver]]]

Se ''[[:Kategori:Personer fra Rauma kommune|Kategori: Personer fra Rauma]]'', for alle personer fra Rauma med omtale på Wikipedia.

== Litteratur ==
* ''Ei bok om Rauma'', Rauma kommune. 1990.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [http://www.rauma.no/ Rauma - velkommen]
* {{Språkikon|no}} [http://romsdal.com Romsdal.com turportal] 
* {{Språkikon|no}} [http://www.romsdalsalpene.com Romsdalsalpene] 
* {{Språkikon|no}} [http://norskfjellfestival.no/ Norsk fjellfestival]
* {{Språkikon|no}} [http://www.raumarock.com/ Raumarock]
* {{Språkikon|no}} Kommunale arkiv fra Rauma kommune på [https://www.arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&repository=IKAM&municipality=1539 Arkivportalen]

{{Møre og Romsdal}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Rauma| ]]