Redigerer Rasmus Schjølberg

{{Infoboks politiker
| verv = [[Liste over ordførere i Bodø|Ordfører i Bodø]]
| periode = 1887–1889
| forgjenger = [[Jacob Olsen Vig]]
| etterfølger = [[Thor Grøner]]
| periode2 = 1892
| forgjenger2 = [[Christian Albrigt Jakhelln]]
| etterfølger2 = [[Otto Koch (1844–1908)|Otto Koch]]
| periode3 = 1894
| forgjenger3 = [[Otto Koch (1844–1908)|Otto Koch]]
| etterfølger3 = [[Otto Koch (1844–1908)|Otto Koch]]
| periode4 = 1896
| forgjenger4 = [[Bertrand Gundersen]]
| etterfølger4 = [[Bertrand Gundersen]]
| periode5 = 1898
| forgjenger5 = [[Bertrand Gundersen]]
| etterfølger5 = [[Christian Albrecht Jakhelln]]
| periode6 = 1903
| forgjenger6 = [[Christian Albrecht Jakhelln]]
| etterfølger6 = [[Oskar Thue]]
}}
'''Rasmus Martinus Blackstad Schjølberg''' (født [[4. april]] [[1860]] i [[Nordfjordeid]], død [[8. april]] [[1943]]) var en norsk overrettsaksfører og politiker ([[Venstre|V]]), som var [[Liste over ordførere i Bodø|ordfører i Bodø]] i årene 1887–1889, 1892, 1894, 1896, 1898 og 1903.

Han flyttet til [[Bodø]] i 1884, og drev saksfører forretning sammen med broren. I 1895 startet broren med produksjon og eksport av fisk of fiskeprodukter. Regnar fortsatte som jurist og ble etterhvert oppnevnt til fast forsvarer i [[lagmansretten]], da [[juryordningen]] ble innført.  Han var også med i flere kongelige kommisjoner og var blant annet med å utarbeide ny lov om skreifiske og ny bergverkslov. Han var svært interessert i bergverk og gruvedrift og var med på de fleste bedriftsetableringer inen bergverk i Nord-Norge. Både han og broren bodde i mange år i [[Bodin]], men engesjerte seg hovedsakelig i Bodøs utvikling.

==Familieliv ==
Schjølberg ble født [[4. april]] [[1860]] i [[Nordfjordeid]], som sønn av sakfører, ordfører og senere sorenskriver [[Hans Anton Staboe Schjølberg]] (1830–1886) og Marie Blackstad (1834–1915). Han vokste opp i Nordfjordeid og i [[Ålesund]], der han tok [[examen artium]] i 1878. Deretter studerte han jus ved [[universitetet i Kristiania]] og ble [[cand.jur.]] i [[1883]]. Etter en kort periode som advokatfullmektig i [[Kristiania]] etablerte han seg som overrettssakfører i [[Bodø]] i 1884, en forretning som han drev sammen med broren.<ref>[[#Ytreberg1952|Ytreberg (1952) s. 50]]</ref> Han giftet seg [[25. februar]] [[1886]] i Bodø med Hilda Marie Koch som var datter av kjøpmann og konsul [[Jens Cornelius Koch]] og sypike Pernille Olsdatter.

== Karriere ==
Brødrene Schjølberg så mange mange muligheter innen fiskeforedling og eksport som følge av det gode sildefisket fra 1860-årene og fremover. De etablerte ulike virksomheter i bransjen og tjente gode penger på dette. Engasjementet førte blant annet til banebrytende arbeid med kunstig klippfisktørking og havgående [[trålfiske]]. Schjølberg beholdt hele livet et nært forhold til fiskerinæringen, og han var medlem av kommisjonen som 1891–1893 utarbeidet forslag til ny lov om [[lofotfisket]]. Kommisjonens arbeid førte til at en ny lofotlov trådte i kraft i 1897 med bakgrunn i at en hadde innsett at den tidligere friloven ikke fungerte.<ref>[[#Ytreberg1952|Ytreberg (1952) s. 52]]</ref>

Rasmusfortsatte som jurist og ble etterhvert oppnevnt til fast forsvarer i [[lagmansretten]], da [[jury]]ordningen ble innført.<ref>[[#Bodo1966|Bodø by 1816-1966 s. 261-262]]</ref>

Rasmus var mest interessert i [[bergverk]] og fossekraft og tok etterhvert del i etableringen og finansiering av slik virksomhet. Han drev med skjerping og kjøpte opp en rekke fossefall som kunne utnyttes til kraftproduksjon. Han var styremedlem og juridisk konsulent for en rekke gruveforetak i landsdelen, og han la ned særskilt mye arbeid i [[Sulitjelma gruber]], der han førte prosessen som endte med at gruveselskapet i 1933 ble norskeid som A/S Sulitjelma Gruber. Hans innsikt og erfaring fra bransjen, gjorde at han ble med på å utforme en ny bergverkslov i 1906. Blant de mange fossefallprosjekter bør nevnes [[Glomfjord]], der han sammen med andre investorer skaffet seg rettighetene til store kraftressurser som senere ble grunnlaget for den store industrielle virksomheten i Glomfjord.

===Lokalpolitiker===
Schjølberg var fenget av den politiske mobiliseringen i 1880-årene og var ivrig venstremann. Han ble valgt inn i Bodø bystyre 1886, to år etter at han kom til byen og han var [[Liste over ordførere i Bodø|ordfører i Bodø]] i årene 1887–1889, 1892, 1894, 1896, 1898 og 1903.

Parallelt med forretninger og aktiv samfunnsinnsats drev Schjølberg sin advokatpraksis i Bodø, fra 1920 i kompaniskap med sin svigersønn, overrettssakfører Rolf Thorne. Han hadde også tid og interesse for ideelle organisasjoner, blant annet var han i en årrekke leder for [[Røde Kors]] i Nordland. Han var også leder for Salten Skogselskap.

Vanskelige kredittforhold fikk Schjølberg til å gå i spissen for etablering av en nordnorsk forretningsbank, [[Nordlands Privatbank]] i 1893. Han satt som styreleder for banken fra stiftelsen frem til 1923.<ref>[[#Ytreberg1952|Ytreberg (1952) s. 53]]</ref>

===Samferdsel===
Schjølberg var også meget opptatt av kommunikasjonene i landsdelen og la ned en ned en stor innsats for [[Nordlandsbanen]]. Han var også delaktig i at [[Hurtigruten]] ble startet opp. [[Richard With]] var i Kristiania i 1892 for å overbevise statsråd [[Wollert Konow (H)|Wollert Konow]] om at han han skulle klare å seile mellom Trondheim og Svolvær på 36 timer. Departementet hadde liten tro på planene og kontaktet Schjølberg, som var i Oslo og som kjente til både With og regionenen godt. Schjølberg mente at dette var mulig og at Richard With var riktig mann til å få dette til.<ref>[[#Svanberg1990|Svanberg(1990) s. 107]]</ref>

Rasmus Schjølberg ble med i [[Nordland]]s amts jernbanekomité 1903 som nestleder, og ble leder i komitéen fra 1912, etter at daværende leder [[Anton Omholt]] hadde blitt utvent [[Liste over Norges finansministre|finansminister]] i [[Gunnar Knudsens andre regjering|Gunnar Knudsens regjering]]. Han satt som leder av jernbanekomitéen i 30 år, helt fram til han døde i 1943. Han fikk likevel ikke oppleve at Stortingets vedtak fra 1923 om å bygge Nordlandsbanen lenger enn til [[Mo i Rana]], ble fullt ut realisert. Det ble sagt at [[Ole Tobias Olsen]] var Nordlandsbanens far, mens Rasmus Schjølberg var den som bar barnet fra.<ref>[[#Svanberg1990|Svanberg(1990) s. 351]]</ref>

Schjølberg ble utnevnt til ridder av 1. klasse av [[St. Olavs Orden]] 1931 «for fortjeneste av Nordlandsbanen». Han var også ridder av den svenske [[Nordstjärneorden]].

Han var ordførende forstander av [[St. Johanneslogen Midnatsol]] i perioden 1908-1922.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Axel Coldevin]] | utgivelsesår = 1937 | tittel = Bodø bys historie | utgivelsessted = Bodø | forlag = [[Bodø kommune]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061808215 | side = }}
*{{ Kilde bok |ref=Ytreberg1952 | forfatter = Ytreberg, Nils A. | utgivelsesår = 1952 | tittel = A/S Nordlands privatbank | forlag = Bodø boktrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042800128 | side = }}
*{{ Kilde bok |ref=Bodo1966 | forfatter = [[Axel Coldevin]] | utgivelsesår = 1966 | tittel = Bodø by 1816-1966 | utgivelsessted = Bodø | forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042401105 | side = }}
*{{ Kilde bok |ref=Svanberg1990 | forfatter = Svanberg, Erling | utgivelsesår = 1990 | tittel = Langs vei og lei i Nordland | isbn = 8274160215 | forlag = Nordland fylkeskommune | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110308003 | side = }}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schjølberg, Rasmus}}
[[Kategori:Ordførere i Bodø]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Nordland]]
[[Kategori:Venstre-ordførere i Nordland]]
[[Kategori:Personer fra Stad kommune]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Norske frimurere]]