Redigerer Rasmus Rasmussen (færøysk forfatter)

{{Infoboks politiker
| verv = [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtingsmedlem]]
| valgkrets = [[Norðoyar]]
| periode = [[lagtingsvalget på Færøyene 1914|1914]]–[[lagtingsvalget på Færøyene 1928|1928]]
}}
[[Fil:Skardi, Rasmussen and Konoy.jpg|thumb|[[Símun av Skarði]] (t.v.), Rasmus Rasmussen og [[Símun Pauli úr Konoy]]]]
[[Fil:Faroe stamp 364 rasmussen and skardi.jpg|thumb|Rasmus Rasmussen (t.v.) og Símun av Skarði på et frimerke]]

'''Rasmus Rasmussen''' (1871–1962) var en [[Færøyene|færøysk]] [[folkehøyskole]]lærer, forfatter og selvstyreaktivist. Han viet hele sitt yrkesliv til [[Føroya Fólkaháskúli]], som han var med å grunnlegge i 1899. Han hadde ellers sterke kulturelle og politiske interesser. Han var innvalgt på det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] 1914–1928, som representant for [[Sjálvstýrisflokkurin]]. 

Rasmus Rasmussen skrev flere læreverk, fremfor alt innen [[botanikk]]. I 1909 utgav han ''Bábelstornið'', den første [[Romaner skrevet på færøysk|romanen på færøysk]], under pseudonymet «Regin í Líð».

== Liv og virke ==
Han ble født i [[Miðvágur]] på [[Vágar]]. Foreldrene var [[fiskerbonde|fiskerbøndene]] Ata (født Haraldsdatter) og Johannes Rasmussen. Oppveksten ble ikke annerledes enn den var for barn flest på Færøyene på den tiden, da han tok del i forefallende arbeid når han ikke gikk på skole. Læreren hans var Jacob Jacobsen, som hadde gått i det første kullet på [[Føroya Læraraskúli|lærerseminaret i Tórshavn]] og en vinter på folkehøyskole i Danmark. Jacobsens kone, Anna Kjelnæs, hadde også gått på folkehøyskole, og det var gjennom dem at Rasmus Rasmussen fikk kjennskap til folkehøyskolebevegelsen.<ref name="snar" />

I 1892 forlot han slektsgården som han hadde odelsretten til, så han kunne begynne på håndverksavdelingen ved [[Vallekilde højskole]]. Han ble værende her i to vintre, og om somrene arbeidet han som snekker. Vinteren 1896/1897 dro han til [[Askov højskole]], hvor han stiftet bekjentskap med landsmannen [[Símun av Skarði]]. De skulle bli nære venner og medarbeidere. Rasmussen gikk også ett år ved [[Statens Lærerhøjskole]] i København med naturfag som hovedfag.<ref name="snar" />

Símun av Skarði og Rasmus Rasmussen grunnla Føroya Fólkaháskúli i [[Klaksvík]] i 1899. Dette ble den første skolen som underviste på færøysk. Husbestyrer var Símuns søster, [[Anna Suffía Rasmussen|Anna Suffía av Skarði]], som Rasmussen giftet seg med i 1904. Skolen flyttet til Tórshavn i 1909. Rasmussen var folkehøyskolelærer frem til han gikk av med alderspensjon i 1947. På folkemunne ble han gjerne kalt «Rasmus á Háskúlanum» – «Rasmus på Høyskolen».<ref name="snar" />

=== Politisk arbeid ===
Rasmussen var innvalgt på Lagtinget fra [[Norðoyar]] 1914–1928. Han tilhørte Sjálvstýrisflokkurin. Han anså arbeidet med folkehøyskolen som et ledd i å utvikle den færøyske ungdommen, som var essensielt i arbeidet for færøysk selvstyre. Rasmussen var dessuten med å stifte [[Føroya Fiskimannafelag]] sammen med [[Símun Pauli úr Konoy]] i [[1911]], var fagforeningens første organisasjonssekretær, og fortsatte som styremedlem frem til 1947.

== Bibliografi ==
* 1909 – ''[[Bábelstornið]]''
* 1910 – ''Plantulæra''
* 1912 – ''Glámlýsi''
* 1922–1923 – ''[[Voluspá|Voluspå]]'', oversatt
* 1928 – ''Høvdingar hittast'', skuespill
* 1936 – ''Føroya Flora''
* 1942 – ''Tvær fornsøgur''
* 1943 – ''Tvær skaldsøgur''
* 1945 – ''Fornmálasagnir og fornmálaljóð''
* 1945 – ''[[Håvamål|Hávamál]]'', oversatt
* 1946 – ''Gróðrarnýtsla fyrr''
* 1949 – ''Sær er siður á landi'', erindringer
* 1950 – ''Føroysk Plantunøvn''
* 1951 – ''Yvirlit yvir Føroya søgu''
* 1952 – ''Gróður og gróðrarvánir''
* 2001 – ''Rakul – og aðrar søgur'', også [[lydbok]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="snar">{{Kilde www|url=http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/li_regin_i/|tittel=Rasmus Rasmussen (1871–1962)|utgiver=snar.fo|språk=færøysk}}{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
</references>

== Litteratur ==
* Brix, Kirsten: ''Dialog i Babelstårnet: analyse af Regin í Líðs prosaforfatterskab''. Doktorgradsavhandling. Tórshavn: Fróðskaparsetur Føroya, 2001.
* Brix, Kirsten: «Regin í Líð und der Durchbruch – eine kurze Darstellung einiger Kapitel in der Prosadichtung von Regin í Líð». I: ''Tjaldur'' 30, s. 22–26.
* Lenvig, Tummas: ''Fyrsta føroyska skaldsøgan : Regin í Líð: Bábelstornið : hvat hevur høvundurin serliga viðgjørt og lýst, og hvussu er tað gjørt?''. Tórshavn: 1991.
* «Rasmus Rasmussen». I: ''Løgtingið 150 – Hátíðarrit'', bind 2 (2002), s. 350. ([http://www.logting.fo/Ymiskt/Løgtingssøgan%202.pdf PDF] {{Wayback|url=http://www.logting.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |date=20120717011801 }})

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.snar.fo/alfroei/alfroei/rithoevundar/li_regin_i/ Rasmus Rasmussen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} på ''snar.fo'' {{Språkikon|færøysk|færøysk}}
* [https://web.archive.org/web/20100412080434/http://www.flb.fo/Babelstornid-innleiding/framsyningin.html Bábelstornið 100 ár] hos Føroya landsbókasavn {{Språkikon|færøysk|færøysk}}

{{Portal|litteratur|Færøyene}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rasmussen, Rasmus}}
[[Kategori:Færøyske lagtingsmedlemmer]]
[[Kategori:Færøyske forfattere]]
[[Kategori:Færøyske pedagoger]]
[[Kategori:Personer fra Miðvágur]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]
[[Kategori:Fødsler i 1871]]
[[Kategori:Dødsfall i 1962]]