Redigerer Rasjonering

'''Rasjonering''' er en måte å fordele [[knapphetsgode]]r på, ofte sammen med prisregulering, slik at innkjøp utover tildelt mengde er et [[lovbrudd]] («[[svartebørs]]salg»). Rasjonering kan være 
*kvantumsbegrensning ved hjelp av [[rasjoneringskort]], eller
*individuell fordeling etter søknad.<ref>«Rasjonering» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra [https://snl.no/rasjonering]</ref> 

== Norge ==
=== Første verdenskrig ===
Da [[første verdenskrig]] etter hvert medførte mangel på en rekke varer i Norge, innførte norske myndigheter rasjonering. [[Drivstoff]] var en av de første varegruppene som ble rammet. Fra januar 1918 til sommeren 1919 var også matvarer rasjonert.<ref>''Århundrets hvem hva hvor'', side 97, side 98, Schibsted (1999) ISBN 82-516-1759-6</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Under [[andre verdenskrig]] ble rasjonering innført av [[okkupasjonsmyndighet]]ene. På [[kommune]]plan hadde man [[forsyningsnemnd]]er som utstedte rasjoneringskort for det meste av livsnødvendigheter som fortsatt fantes. Mye var utilgjengelig på grunn av stopp i importen, og lite utviklet industri på enkelte felter. Dette førte med seg økt [[matauk]] og selvberging. Importert [[te]] ble erstattet med tørkede blader av [[geitrams]] og andre vekster, mens [[kaffeerstatning]] tok over da et kaffeforbruk på over 15 tonn i 1940 sank til null tonn etter 1942.<ref>[https://bygdekvinnelaget.no/slik-lagde-de-kaffe-og-te-av-grofteplanter-under-krigen «Slik lagde de kaffe og te av grøfteplanter»,] [[Norges Bygdekvinnelag]]</ref>  

Strategisk viktige varer kunne bli inndradd, slik som [[gummistøvler]]. Det kunne søkes om «trebunnfottøy med gummiskafter»  når f.eks forsyningsnemndens [[torv]]utstikkere på [[Flesland]] stod «i gjørme til opp på leggene».<ref>Mappe 1439/1943, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref> [[Bergen kommune]] ble i [[rundskriv]] av 28. oktober 1942 pålagt å innsamle befolkningens sjøstøvler mot godtgjørelse. Til gjengjeld ble det trykt rekvireringskort til bruk for den som trengte slikt fottøy.<ref>A-501 «Rekvireringskort for gummistøvler», Bergen byarkiv</ref>

Reglene for rasjonerte varer endret seg ofte og var vanskelige å holde rede på. De opprinnelige regler for erstatning av tapte kort var fra oktober [[1939]], da erstatningskort ble utlevert etter skriftlig søknad attestert av to troverdige personer, men i januar 1941 måtte dette endres: Foruten skriftlig søknad måtte tapet nå meldes til [[politi]]et, og det kom regler for «straffeklipp» av kaffe-, te- og sukkerkort når de var tapt pga ren skjødesløshet. I mai 1944 ble reglene ytterligere skjerpet, da type kort som ikke kunne erstattes etter ordinært tap, ble betydelig utvidet, med «straffeklipp» av kjøpekort for vin-, [[brennevin]]-, [[tobakk]]s- eller kaffeerstatningskort. I desember 1942 kom det melding fra departementet at samtlige erstatningssøknader skulle nummereres fortløpende. Kommunens kontorer stod for bytte av kaffekort til sjokoladekort på grunnlag av legeattest. Bytte av hvetekort ble utført av hovedutleveringskontoret etter særskilt legitimasjon utskrevet av korrespondansekontoret. I juni 1940 ble også fett rasjonert, og i juli 1940 kom regler for anvisning av fett til syke. I februar 1941 ble [[kakao]] og [[sjokolade]] rasjonert, og til juni 1942 ble syke tildelt fint hvetemel, kakao, sjokolade, [[diabetiker]]kakao, ekstrarasjon av smør, sukker, melk, mel og brød, fin hvete, toalettsåpe og vaskepulver. Forordning 17. av juni 1942 endret reglene for syketildeling. Ekstrarasjoner av mel og brød bortfalt, unntatt til gravide; likeså ekstrarasjon av hvetemel, kakao og sjokolade, unntatt diabetikerkakao. Nå fikk syke søke om egg og flesk, og høsten 1942 også om hermetiske fiskeboller, [[tran]] og [[maltekstrakt]]. Fra juli 1943 fikk bare gravide ekstrarasjoner av mel, brød og fin hvete, mens tobakkskort for en rekke sykegrupper ble inndratt ved tildeling av rasjonerte matvarer.<ref>Mappe 1495/1946: «Forsyningsnemndens virke - korrespondansekontoret», A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Man fikk [[nyord]]et «[[orging]]» om «organisering» av [[smugling]] eller [[tyveri]] fra ''[[Wehrmacht]]''. 

Den rasjonerte såpen, kalt [[B-såpe]], inneholdt 70 % fyllmasse som kritt og [[talkum]], og skummet ikke.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052108239?page=41 Arne Borren: ''Krigsgenerasjonen forteller'']</ref> 

«Kyssekort» var en ren spøk, som det ikke skaffet innehaveren annet enn - kanskje - [[kyss]].<ref>[https://www.totensblad.no/2021/nyheter/klar-for-rasjonering-av-kyss-sukker-mel-og-sko/ Kyssekort]</ref>

[[Gustav Vigeland]] skal ha søkt om [[bronse]] til noen større arbeider, men ble oversett til fordel for tysk våpenindustri. (Han slapp dermed å måtte se noen av sine andre arbeider smeltet ned.){{tr}}

=== Avvikling av krigsrasjoneringen ===
Rasjoneringen fortsatte under de første gjenoppbyggingsårene etter krigen og ble gradvis avviklet frem til 1953.<ref>''Grunntrekk i norsk historie'' (s. 299), Universitetsforlaget, Oslo 1991, ISBN 82-00-21273-4</ref> 
*[[Vaskemiddel|Vaskepulver]] ble frigitt i 1946
*[[Melk]] og melkeprodukter, [[egg]] og [[sko]] i 1949
*[[Trikotasje]] - bortsett fra damestrømper - i 1951
*[[Kjøtt]], [[kaffe]] og [[sukker]] i 1952
*[[Biler]] i 1960

== Se også ==
* [[B-såpe]]
* [[Kaffeerstatning]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20130403190130/http://www.nordiki.no/Rasjonering.html Om rasjonering på NORDIKI, Norske digitale kilder 1940-45]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:historie]]