Redigerer
Rasjonalisme
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
'''Rasjonalisme''' er en [[filosofi]]sk strømning som anser ''[[fornuft]]en'' (latin ''ratio'') og ''tenkningen'' som grunnlaget og hovedforutsetning for all [[Erkjennelsesteori|erkjennelse]]. Den står dermed i motsetning til [[empirisme]]n (og dens ekstremform, [[sensualisme]]n), som anser ''erfaring'' og ''sansing'' for å være den viktigste forutsetningen for erkjennelse. Av [[antikken]]s filosofer regnes både [[Platon]] og til en viss grad [[Aristoteles]] og [[Sokrates]] som forløpere av rasjonalismen. Platons [[idélære]] antar for eksempel at det ligger uforanderlige essenser bak alle fenomener, og at disse bare er tilgjengelige gjennom tenkning, mens sansingen bare forteller noe om enkelttingene ([[essensialisme]]). Rasjonalismen hadde sin blomstringstid i [[opplysningstiden]]. De viktigste representantene var [[René Descartes]], [[Baruch Spinoza]] og [[Gottfried Wilhelm Leibniz]]. Descartes' kjente utsagn ''[[cogito ergo sum]]'' («jeg tenker, altså er jeg») tydeliggjør viktigheten han tilla tenkningen: Det er bare tenkningen som er sikker. Virkeligheten av alt annet kan skyldes sansebedrag og kan betviles ([[cartesianisme]]). [[Naturvitenskap]]ene (fremfor alt [[fysikk]] og [[kjemi]]) og spesielt [[matematikk]]en ble på grunn av deres [[logikk|logiske]] og [[deduksjon|deduktive]] natur sett på som idealvitenskapene. Også [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] forfektet en form for rasjonalisme, mens [[Immanuel Kant]] gjorde forsøk for å «forsone» rasjonalismen med empirismen ([[kritisisme]]). Kants forestilling om at noen erkjennelser er uavhengig av erfaringen (''[[a priori]]'') har for eksempel klart rasjonalistiske trekk. På 1700- og 1800-tallet ble rasjonalismen koblet med den rådende [[teknologi]]- og fremtidsoptimismen: Ikke bare ble menneskets erkjennelse ansett for å være prinsipielt ubegrenset, også verden ble ansett for å kunne beherskes av menneskets forstand. Kritikken mot denne optimismen gjorde seg gjeldende i løpet av 1800-tallet og resulterte bl.a. på 1930-tallet i den [[kritisk rasjonalisme|''kritiske'' rasjonalismen]] ([[Karl Popper]] m.fl.). == Rasjonalisme i teologien == Som [[teologi]]sk retning krever rasjonalismen at troen skal baseres på fornuft og er tilbøyelig til å avvise begrunnelser som overstiger den menneskelige fatteevne. Rasjonalismen preget i stor utstrekning 1700-tallets [[protestantisme|protestantiske]] teologi. {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Vitenskapsteori]] [[Kategori:Teologi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon