Redigerer Rasjonalisme

'''Rasjonalisme''' er en [[filosofi]]sk strømning som anser ''[[fornuft]]en'' (latin ''ratio'') og ''tenkningen'' som grunnlaget og hovedforutsetning for all [[Erkjennelsesteori|erkjennelse]]. Den står dermed i motsetning til [[empirisme]]n (og dens ekstremform, [[sensualisme]]n), som anser ''erfaring'' og ''sansing'' for å være den viktigste forutsetningen for erkjennelse.

Av [[antikken]]s filosofer regnes både [[Platon]] og til en viss grad [[Aristoteles]] og [[Sokrates]] som forløpere av rasjonalismen. Platons [[idélære]] antar for eksempel at det ligger uforanderlige essenser bak alle fenomener, og at disse bare er tilgjengelige gjennom tenkning, mens sansingen bare forteller noe om enkelttingene ([[essensialisme]]).

Rasjonalismen hadde sin blomstringstid i [[opplysningstiden]]. De viktigste representantene var [[René Descartes]], [[Baruch Spinoza]] og [[Gottfried Wilhelm Leibniz]]. Descartes' kjente utsagn ''[[cogito ergo sum]]'' («jeg tenker, altså er jeg») tydeliggjør viktigheten han tilla tenkningen: Det er bare tenkningen som er sikker. Virkeligheten av alt annet kan skyldes sansebedrag og kan betviles ([[cartesianisme]]). [[Naturvitenskap]]ene (fremfor alt [[fysikk]] og [[kjemi]]) og spesielt [[matematikk]]en ble på grunn av deres [[logikk|logiske]] og [[deduksjon|deduktive]] natur sett på som idealvitenskapene. Også [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] forfektet en form for rasjonalisme, mens [[Immanuel Kant]] gjorde forsøk for å «forsone» rasjonalismen med empirismen ([[kritisisme]]). Kants forestilling om at noen erkjennelser er uavhengig av erfaringen (''[[a priori]]'') har for eksempel klart rasjonalistiske trekk.

På 1700- og 1800-tallet ble rasjonalismen koblet med den rådende [[teknologi]]- og fremtidsoptimismen: Ikke bare ble menneskets erkjennelse ansett for å være prinsipielt ubegrenset, også verden ble ansett for å kunne beherskes av menneskets forstand. Kritikken mot denne optimismen gjorde seg gjeldende i løpet av 1800-tallet og resulterte bl.a. på 1930-tallet i den [[kritisk rasjonalisme|''kritiske'' rasjonalismen]] ([[Karl Popper]] m.fl.).

== Rasjonalisme i teologien ==
Som [[teologi]]sk retning krever rasjonalismen at troen skal baseres på fornuft og er tilbøyelig til å avvise begrunnelser som overstiger den menneskelige fatteevne. Rasjonalismen preget i stor utstrekning 1700-tallets [[protestantisme|protestantiske]] teologi.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vitenskapsteori]]
[[Kategori:Teologi]]