Redigerer Rasebiologi

[[Fil:Races_and_skulls.png|thumb|Rasebiologien på [[1800-tallet]] ble blant annet brukt for å bevise at den hvite, [[kaukasoide]] rase var overlegen andre [[menneskeraser]]. Denne «[[pseudo-vitenskap|vitenskapelige]]» plansjen fra [[1868]] forsøker å vise at [[mørkhudete mennesker]] er like forskjellig fra hvite som [[sjimpanse]]ne er det.]]
[[Fil:Stoddard race map 1920.jpg|thumb|Dette amerikanske kartet fra [[1920]] viser «fordelingen av hovedrasene» i verden. Menneskene er delt inn i hvite (rød farge på kartet), brune, gule, svarte (grå farge) og amerikansk-indianske (oransje farge).]]
[[Fil:Spreading homo sapiens.svg|thumb|Kart som viser hvordan det moderne menneske, ''[[Homo sapiens]]'', som [[art]] har spredt seg fra [[Afrika]] og videre utover i verden. Rød farge angir ''Homo sapiens sapiens'', mens oransje angir [[neandertaler]]e og grønn tidlige [[hominid]]er (nærmennesker). Tallene viser hvor lenge siden menneskene først ankom forskjellige områder. Kartet baserer seg på [[arkeologi]]ske funn og [[genetikk|genetiske]] undersøkelser. ]]

'''Rasebiologi''' var en vitenskap som forsket på forskjeller mellom [[menneskerase]]r. Rasebiologiens blomstringstid var fra [[1800-tallet]] frem til [[1940-årene]]. I dag er det stor enighet blant biologer om at rasebiologien må betegnes som misbruk av (og ikke som en fagdisiplin innen) [[biologi]]en.

Grunnen til at rasebiologisk forskning ble forlatt, er fordi det [[ideologi]]ske og [[politikk|politiske]] misbruket av resultatene, som resulterte i ufattelige menneskelige lidelser.

Det vitenskapsteoretiske problemet bestod i at rasebiologer ikke satte frem [[falsifikasjon|testbare]] [[hypotese]]r, men selektivt lette etter støtte for sine antakelser &ndash; antakelser som i sin tur var basert på [[fordom]]mer og politiske overbevisninger. At de funnene som ble gjort på denne måten, i neste omgang ble brukt til å rettferdiggjøre politikken, gjorde ikke saken bedre.

Rasebiologiens teoretiske fundament kan sies å ha vært [[sosialdarwinisme]]n, som så dagens lys i [[Storbritannia]] i [[1860-årene]]. Dette utløste blant annet den [[eugenikk|eugeniske]] forskningen som ble gjennomført i store deler av den vestlige verden i begynnelsen av 1900-tallet. Mens man i USA overveiende omtalte den som ''eugenikk'', ble denne betegnet som ''[[rasehygiene]]'' i mange [[Europa|europeiske]] land. Det mest dramatiske eksempelet på rasebiologisk forskning var imidlertid menneskeforsøkene i [[nasjonalsosialisme|nazi]]-[[Tyskland]]s [[konsentrasjonsleir]]er.

==Raseforskning i dag==
Forskningen som i dag skjer på [[etnisitet|etniske]] forskjeller mellom menneskegrupper, har lite til ingenting til felles med 1800- og 1900-tallets rasebiologi, og omtales derfor heller ikke som rasebiologi. Forskningen er i hovedsak [[humangenetikk|genetisk]] og prøver bl.a. å avdekke [[menneske]]artens [[evolusjon]] før og etter at denne utvandret fra opphavsregionen i [[Afrika]]. Resultatene kan langt på vei sies å ha avkreftet rasebiologiens grunnantakelse:
De genetiske forskjellene mellom etniske menneskegrupper er små. I den grad humangenetikere uttaler seg om politiske konsekvenser, tar de vanligvis eksplisitt avstand fra politisk (mis)bruk av funnene.
Tvert imot har enkelte humangenetikere hevdet at det ikke fins noe [[vitenskap]]elig grunnlag for rasebegrepet.

==Se også==
*[[Rase]]
*[[Menneskeraser]]
*[[Eugenikk]], rasehygiene
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Pseudovitenskap]]
[[Kategori:Vitenskapelig rasisme]]