Redigerer Randi Evensmo

{{Infoboks forfatter|navn=|født=}}

'''Randi Evensmo''' (født Schreiner) (1910–2009)<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sigurd Evensmo|url=https://nbl.snl.no/Sigurd_Evensmo|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2024-02-06|språk=no|fornavn=Reidar|etternavn=Hirsti}}</ref> var en norsk journalist, redaktør, lærer og sakprosaforfatter. Etter andre verdenskrig var hun i seks år sekretær i [[Statens Filmkontroll]].<ref name=":4">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=En sterk kvinne gjør opp sitt bo|utgivelsessted=Skien|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19841108_62_260_1|side=|avis=Telemark Arbeiderblad|dato=1984-11-08}}</ref><ref name=":5">{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=75 år : Tidligere undervisningsinspektør Randi Evensmo (---) fyller 75 år 21. desember.|utgivelsessted=Oslo|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_nordstrandostreaker_null_null_19851220_61_97_1|side=|avis=Nordstrand Østre Aker Blad|dato=1985-12-20}}</ref> 

Som ung kom hun inn i et sosialistisk miljø der [[Kyrre Grepp|Kyrre]] og [[Rachel Grepp]] var sentrale skikkelser. Fra 1935 frem til begynnelsen av [[Norge under andre verdenskrig|andre verdenskrig]] arbeidet hun i [[Norsk Film]]<ref name=":0">{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091781194_001|tittel=Aktuell|utgivelsessted=|side=26|kapittel=Hele Norges filmanmelder|utgivelsesår=1955}}</ref> som redaktør for ''[[Norsk Filmblad (tidsskrift)|Norsk Filmblad]].''<ref name=":7" /><ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018030681188_001|tittel=Film & kino|utgivelsessted=xx|side=|sider=41|kapittel=For 50 år siden|sitat=Randi Schreiner heter nå Randi Evensmo. Hun var redaktør i Norsk Filmblad fra 1931 til krigen.|utgivelsesår=1985}}</ref> Fra 1936 var hun også kasserer i [[Kommunale Kinematografers Landsforbund|Kommunale Kinomatografers Landsforbund]] (KKL) – det senere Film & Kino.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052304091|tittel=Det store tivoli : film og kino i Norge gjennom 70 år|forfatter=Evensmo, Sigurd|forlag=Gyldendal|side=|utgivelsesår=1967}}</ref><ref name=":7" /> Etter at Norge var blitt okkupert av tyskerne i 1940, sørget tyskerne og de norske nazistene for å nazifisere hele den norske filmbransjen, og avsette nordmenn som ikke støttet okkupantene. I 1941 var Randi Evensmos karriere i filmbransjen midlertidig over.<ref name=":6" /><ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021021881016_001|tittel=Urd|utgivelsessted=|side=|sider=385|kapittel=Sigurd Evensmo - forfatteren av "Englandsfarere"|utgivelsesår=1945}}</ref> Hun sørget imidlertid for å ta hånd om KKLs arkiv, slik at det ikke skulle kunne komme til nytte for nazistene.<ref name=":6" />

I 1938 hadde hun giftet seg med [[Sigurd Evensmo]]<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011120108073|tittel=Studentene fra 1929|forlag=(Tryggve Juul Møller)|utgivelsessted=|side=|kapittel=EVENSMO, Randi|utgivelsesår=1954}}</ref>, og ekteparet var aktive i motstandskampen under andre verdenskrig. I 1942 ble Sigurd Evensmo tatt til fange av okkupasjonsmakten, og i første omgang dømt til døden. Dødsdommen ble imidlertid ikke satt ut i livet, og etter 22&nbsp;måneder i [[Grini fangeleir]] ble han løslatt.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060100054|tittel=Inn i din tid|forfatter=Evensmo, Sigurd|forlag=Gyldendal|isbn=8205089957|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1976}}</ref> At han unngikk henrettelse, og til sist ble løslatt, skyldtes at Randi Evensmo gjennom hele perioden iherdig hadde troppet opp hos den fryktede Gestapo-lederen [[Wolfgang Fehmer]] og klart å overbevise ham om at hennes mann overhodet ikke hadde deltatt i noe illegalt arbeid. Underveis hadde Sigurd Evensmo to ganger nær blitt sendt til konsentrasjonsleire i Tyskland, og det hadde også vært en overhengende risiko for at han skulle bli henrettet.<ref name=":1" /> I rettsoppgjøret etter andre verdenskrig ble Randi Evensmo stevnet som vitne av forsvarerne til Fehmer, for å fortelle hvordan Fehmer hadde «hjulpet hennes mann».<ref>{{Kilde avis|utgivelsesår=|tittel=Lauritz Sand var langt inn i døden etter torturering av Fehmer.|utgivelsessted=|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_ringerikesblad_null_null_19470619_103_131_1|side=1|avis=Ringerikes Blad|dato=1947-06-19}}</ref><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091408076|tittel=Gestapo-offiseren Fehmer|forfatter=Brauteset, Steinar|forlag=Cappelen|isbn=8202092612|side=139|utgivelsesår=1986}}</ref> I erindringsboken hun utga mange år senere, fortalte Randi Evensmo om hvor ubehagelig hun syntes det hadde vært å måtte stille som forsvarets vitne i Fehmer-saken.<ref name=":2" /><ref name=":3" /><ref name=":4" />

Etter krigen ble hun våren 1945 gjeninsatt i stillingen som sekretær i [[Statens filmkontroll]]<ref name=":7" />, og etter noen år der var hun en periode hospitant som [[filmklipper]] i produksjonsselskapet [[ABC-Film]].<ref name=":0" /> Hun sluttet i Statens filmkontroll i 1951.<ref name=":7" /> I 1955 ble hun ansatt som lærer ved [[Vålerenga skole]] i Oslo, og i 1961 tok hun lærerskoleeksamen.<ref name=":5" /> I 1966 tok hun grunnfag i norsk ved [[Universitetet i Oslo]], og i 1968 tok hun grunnfag i tysk samme sted.<ref name=":5" /> Hun var undervisningsinspektør ved Vålerenga skole i mange år.<ref name=":5" />

På begynnelsen av 1980-tallet var hun medlem av redaksjonen i [[Framtiden i våre hender]]<nowiki/>s tidsskrift ''[[Folkevett (tidsskrift)|Folkevett]]''.<ref>{{Kilde tidsskrift|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2023032180010_005|tittel=Folkevett|utgivelsessted=|side=3|kapittel=Redaksjon|utgivelsesår=1980}}</ref>

== Bibliografi ==

* 1984: ''Spør du meg –'' (erindringer), Gyldendal Norsk Forlag<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060304066|tittel=Spør du meg-|forfatter=Evensmo, Randi|forlag=Gyldendal|isbn=8205150745|utgivelsessted=|side=|utgivelsesår=1984}}</ref><ref name=":4" />
* 1988: ''Peter – en kjærlighetshistorie'' (biografi), Gyldendal Norsk Forlag – om [[Kyrre Grepp|Kyrre]] og [[Rachel Grepp]]<nowiki/>s sønn Peter Andreas Grepp, som døde av tuberkulose i 1933, 22 år gammel<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070405053|tittel=Peter – en kjærlighetshistorie|forfatter=Evensmo, Randi|forlag=Gyldendal|isbn=8205177171|utgivelsessted=no#|side=|utgivelsesår=1988}}</ref>

== Familie ==
Randi Evensmo var datter av handelsreisende Thomas Konrad Hirsch Schreiner og Augusta Caroline Stoesen.<ref name=":7" /><ref name=":3" />

Hun var gift med journalisten og forfatteren [[Sigurd Evensmo]], og mor til blant andre kybernetikeren, økonomen og jazzhistorikeren [[Jan Evensmo]].

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Evensmo, Randi Schreiner}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske biografer]]
[[Kategori:Norske journalister]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]