Redigerer Randalselva

{{Infoboks elv
 | navn =  Randalselva<br/>''Goabdesjåhkå'', ''Ruovadajåhkå'' og ''Rándáljuhka''
 | land = Norge
 | land2 = {{flagg|Sverige}} [[Sverige]]
 | posisjonskart = Nordland
 | breddegrad = 66.460000
 | lengdegrad = 15.219444
 }}
'''Randalselva'''<ref name="Randalselva">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/367938 |tittel=Randalselva |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=8. november 2016}}</ref> ([[lulesamisk]]: ''Ruovadajåhkå''<ref name="Ruovadajåhkå">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/524488 |tittel=Ruovadajåhkå |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=8. november 2016}}</ref> og ''Goabdesjåhkå''<ref name="Goabdesjåhkå">{{Kilde www |url=https://stadnamn.kartverket.no/fakta/938323 |tittel=Goabdesjåhkå |utgiver=[[Kartverket]] |verk=Faktaark |besøksdato=8. november 2016}}</ref>, [[umesamisk]]: ''Rándáljuhka''<ref name="Rándáljuhka">BD15 Nasafjället, Fjällkartan 1:100&nbsp;000, [[Lantmäteriet]], Gävle 2012</ref><ref name="ortsnamn">[http://www.lantmateriet.se/Kartor-och-geografisk-information/Ortnamn/Minoritetssprak/ Minoritätsspråk], [[Lantmäteriet]]</ref>) er en [[sverige|svensk]]-[[norge|norsk]] elv. Elven har sin kilde i [[Arjeplog kommune]] i [[Norrbottens län]] i svensk [[Lappland (Sverige)|Lappland]]. På svensk side strekker elven seg 15&nbsp;km under det [[svensk]]e navnet ''Randalsälven''.

Fra kildene i Arjeplog renner elven nordvestover forbi [[Tromberget]] og inn i [[Rana]] kommune på [[Helgeland]] i [[Nordland]], [[Norge]]. Den fortsetter i en nordvestlig retning gjennom [[Sør-Randalen]]. Fra sør mottar den vann fra ''Nordre Andfjelltjønna'', og fra nordøst renner [[Sølvbekken]] ut i elva. I nedre del av [[Randalen]] tar den opp i seg [[Gubbeltåga]] fra [[Saltfjellet]]. Randalselva fortsetter til [[Elvmøtheia (Rana)|Elvmøthei]], hvor møtet med [[Virvasselva]] danner begynnelsen på [[Ranelva]].

På 1960-tallet bygde [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] (NVE) en dam i Sør-Randalen og sendte det meste av elva i tunnel via [[Kallvatnet]] til [[Akersvatnet]]. Det er derfor bare en liten rest av elva som idag renner videre ned til Randalen.

Randalselva nevnes i historiske kilder fra 1742. På tidligere offentlige kart ble Gubbeltåga forvekslet med Randalselva gjennom en navneforveksling. Denne feilen ble rettet opp av [[Statens kartverk]] i 1991.

==Om navnet==
Randalselva omtales i 1742 under navnene ''«Raen-aae»'' og ''«Raens Elv»''.<ref name="Monsen1992_s44"/> [[Iver Ancher Heltzen]] benyttet i 1834 navneformen «Rana Elv»,<ref name="Heltzen1834_s24"/><ref name="Heltzen1834_s48"/> mens han kalte [[Ranelva]] for ''«Iordaae Elv»''.<ref name="Heltzen1834_s48"/> På et kart tegnet av [[Ole Tobias Olsen]] fra 1872, er den inntegnet under navnet ''«Randalselv»''.<ref name="Monsen1992_s44"/> Vi kan herav slutte at ''Ranelva'' var det opprinnelige navnet, og at ''Randalselv'' er av en litt senere dato.

[[Statens kartverk]] godkjente navneformen ''Randalselva'' den 23. november 1984.<ref name="Randalselva"/> Den 1. januar 1975 godkjente kartverket også den alternative navneformen ''Sør-Randalselva'' om den sørøstlige delen av denne elva som passerer gjennom [[Sør-Randalen]].<ref name="Randalselva"/> I norsk språkdrakt er dette én og samme elv, med ulike navn. Stedsobjektet er 2271856 &ndash; for begge navneformene.<ref name="Randalselva"/>

Navneformen ''Sør-Randalselva'' kan være en rest av den gamle navneforvekslingen med [[Gubbeltåga]]. [[Norges geografiske oppmåling]] begikk i 1898 den feil å bytte om på navnene slik at Gubbeltåga feilaktig ble omtalt som Randalselva, og omvendt.<ref name="Monsen1992_s40"/> Denne feilen ble rettet opp på 1990-tallet. Se forøvrig historieavsnittet i artikkelen [[Gubbeltåga#Historie|Gubbeltåga]] for en drøfting av denne misforståelsen. Ettersom elva fra Saltfjellet feilaktig ble kalt Randalselva, kan noen ha valgt å kalle den ''virkelige'' Randalselva for «den sørlige» Randalselva.

På [[samiske språk|samisk]] er det imidlertid snakk om to eller tre forskjellige geografiske objekter. Den delen av elven som ligger ved eller ovenfor [[Tromberget]] kalles på umesamisk ''Rándáljuhka''.<ref name="Rándáljuhka"/><ref name="ortsnamn"/> Det lulesamiske navnet er ''Randaljåhkå'',<ref name="ortsreg">Ortnamnsregistret: [http://www2.sofi.se/SOFIU/topo1951/_cdweb/phpform/_helareg1.php?rubrik=%&lokal=%&sockenort=Arjeplog&haradort=%&lanort=%&belaggartal=%&pubdatum=%&etym=&alfasort=&avdnr=0&sprak=alla&socken=%Hela%20riket%&harad=&fran=7600&antal=50 7649 Randaljåhkå] {{Wayback|url=http://www2.sofi.se/SOFIU/topo1951/_cdweb/phpform/_helareg1.php?rubrik=%25&lokal=%25&sockenort=Arjeplog&haradort=%25&lanort=%25&belaggartal=%25&pubdatum=%25&etym=&alfasort=&avdnr=0&sprak=alla&socken=%25Hela%20riket%25&harad=&fran=7600&antal=50 |date=20160304210434 }}, Institutet för språk och folkminnen</ref> men siden 2001 har [[Lantmäteriet]] i Sverige foretrukket den umesamiske navneformen.<ref>[http://www.lantmateriet.se/Global/Kartor%20och%20geografisk%20information/Ortnamn/Dokument/2012/Toponymic_Guidelines_2007_6%5B1%5D.pdf Riktlinjer för läsning av kartornas ortnamn – Sverige]  {{Wayback|url=http://www.lantmateriet.se/Global/Kartor%20och%20geografisk%20information/Ortnamn/Dokument/2012/Toponymic_Guidelines_2007_6%5B1%5D.pdf |date=20131029183710 }}, [[Lantmäteriet]], LMV-rapport 2007:6, Gävle 2007</ref> Lantmäteriets lulesamiske normering tar hensyn til [[pitesamisk]]e særtrekk.<ref>[http://www.sametinget.se/29491 Om fastställande av språkgränser för pitesamiskan], [[Sametinget (Sverige)|Sametinget i Sverige]], 26. mai 2011</ref> Dette har betydning, ettersom den nordlige delen av Rana, herunder Saltfjellet, tilhører det pitesamiske språkområdet, mens den sørlige delen tilhører det umesamiske. Ordet for elv, ''jåhkå'', er forøvrig det samme på pitesamisk som på lulesamisk.<ref>[http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Pitesamiske_stadnamn Pitesamiske stadnamn], Lokalhistorisk wiki, [[Norsk lokalhistorisk institutt]]</ref><ref name="Kintel">Anders Kintel: [http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/j_smj2nob.html Lulesamisk-norsk ordbok] {{Wayback|url=http://gtweb.uit.no/webdict/ak/smj2nob/j_smj2nob.html |date=20200117165124 }}, [[Sametinget]], 2012</ref>

Den delen av elven som renner gjennom ''Sør-Randalen'' nordvestover til elvemøtet med Gubbeltåga, kalles på lulesamisk ''Goabdesjåhkå'', med stedsobjekt 2274932.<ref name="Goabdesjåhkå"/>. Den delen som fortsetter gjennom [[Randalen]] kalles på lulesamisk ''Ruovadajåhkå'', med stedsobjekt 2523926.<ref name="Ruovadajåhkå"/> Disse navneformene ble godkjent av Kartverket 29. mai 1987. Samtidig ble de [[nordsamisk]]e navneformene ''Goabddesjohka'' og ''Ruovadajohka'' utfaset i overensstemmelse med  gjeldende navneforskrift<ref>[https://www.nav.no/rettskildene/forskrift/F19910705-456 Forskrift om skrivemåten av stedsnavn]{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, [[NAV]], 5. juli 1991</ref>.

Det lulesamiske navnet ''Goabdesjåhkå'', henger sammen med [[Tromberget]], som på lulesamisk heter ''Goabdesbákte''. ''Goabdes'' er navnet på den samiske [[runebomme]]n, som ble benyttet av samiske [[noaide]]r.<ref name="Kintel"/>

== Konsesjonssøknad==
Ranakraft AS søkte 14. mai 2013 om tillatelse til å bygge Gubbeltåga kraftverk og Sølvbekken kraftverk i Ranbekken. De to kraftverkene vil kunne gi en årlig kraftproduksjon på 22 Gwh.<ref>[http://www.mylder.no/tips/14802574/Ranakraft+AS+-+H%C3%B8ring+av+s%C3%B8knad+om+tillatelse+til+%C3%A5+bygge+Gubbelt%C3%A5ga+og+S%C3%B8lvbekken+kraftverk+i+Rana+kommune Ranakraft AS - Høring av søknad om tillatelse til å bygge Gubbeltåga og Sølvbekken kraftverk i Rana kommune], Rana kommune, 11. juni 2013</ref><ref>[http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200705929-6-1327803.pdf KONSESJONSSØKNAD SØLVBEKKEN KRAFTVERK]  {{Wayback|url=http://skjema.nve.no/NVE-saksdokument/200705929-6-1327803.pdf |date=20131005003831 }}, 14. mai 2013</ref> Rådmannen i Rana ga sin anbefaling til prosjektet 1. august 2013, og saken var oppe i Miljø-, plan- og ressursutvalget den 15. august 2013.<ref>Møteinnkalling Miljø-,plan- og ressursutvalget, Rana kommune, 8. august 2013 side 21: [Sak 54/13, SØKNAD OM KONSESJON FOR BYGGING AV GUBBELTÅGA OG SØLVBEKKEN KRAFTVERK UTTALELSE], behandlet 15. august 2013</ref> Konsesjonssøknaden gjelder Sør-Randalselva, men i søknaden valgte tiltakshaveren å benytte den gamle navneformen ''Gubbeltåga''.

==Historie==
Randalselva omtales første gang i skriftlige kilder fra 1742. Etter [[den store nordiske krig]] 1700–1721, ble det gjort forberedelser for grensereguleringer mellom Norge og Sverige, som endte opp med [[Grensetraktaten av 1751]] og [[Lappekodisillen]] i 1751. I den forbindelse ble det foretatt rettslige vitneforklaringer for å innhente grunnlagsdata for grensefastsettelsen.

Den 24. august 1742 ble det på [[Selfors]] avholdt vitneforklaringer. Fra en av dem kan vi lese at ''«en anden Elv heeder Gubbelaaen, som løber fra Nord i Søer 2 Miile lang i Virdals-Elven ... førend den faller i Virdals-Elven, foreener den Sig med Sølv-aaen, hvilken Finnerne kalder Raen-aae. Denne Sølv-aae opekommer af Nasa-field, og løber i væster 2 Miile lang, Som meldt i Gubbel-aaen...»''<ref name="Monsen1992_s44"/>

I en tredje vitneforklaring i [[Gildeskål]] den 17. september 1742 forklarte en [[Pitesamer|pitesamisk]] «Field-Finne» (fjellsame) seg. Han var født i Sverige i «Pita-Lap-Marck», og drev med rein i Norge, i «Beierens fielde», Nasafjell, Raufjell og Stokkafjell. Fra hans forklaring heter det at ''«imellem Nase-field og Røberget (Raufjellet) er en Dahl kaldes Gubeldalen ... og fra Svang-vandet hvor af Gubelaaen kommer, ... dend Elv Gubelaaen, som riinder først et lidet Støcke i væster, siiden vænder Sig til Søer, ... i alt 2 Miile, indtil hun falder i Raens Elv.»''<ref name="Monsen1992_s44"/>

== Noter ==

{{Løpenummer|lower-alpha}}
<references group="lower-alpha"/>

==Referanser==
<references>
<ref name="Heltzen1834_s24">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 24]]</ref>
<ref name="Heltzen1834_s48">[[#Heltzen1834|Heltzen 1834, side 48]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s40">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 40]]</ref>
<ref name="Monsen1992_s44">[[#Monsen1992|Monsen 1992, side 44]]</ref>
</references>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref=Heltzen1834
  | forfatter= [[Iver Ancher Heltzen|Heltzen, Iver Ancher]]
  | utgivelsesår=1834, 1975
  | tittel= [[Ranens Beskrivelse|Ranens Beskrivelse 1834 (Forsøg til Physisk og Oeconomisk Beskrivelse over Ranens Præstegjeld i Nordlandene 1834]]
  | forlag= Rana museums- og historielag, Bodø 1975
  | isbn=82-990791-5-2
}}
*{{Kilde bok
  | ref=Monsen1992
  | forfatter=Monsen, Robert
  | utgivelsesår=1992
  | tittel=Navnebytte av elver i Rana, Gubbeltåga og Randalselva. En oppsummering og vurdering fra beskrivelser og kart
  | forlag=Årbok for Rana med omliggende distrikter, bind XXV, 1992, side 39-58, Rana Museums- og Historielag, Mo, Rana Blads Trykkeri, ISSN 0333-0443
}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Rana]]
[[Kategori:Elver i Norrbottens län]]
[[Kategori:Lappland i Sverige]]
[[Kategori:Arjeplog kommune]]
[[Kategori:Den norske riksgrensen]]
[[Kategori:Lulesamisk]]
[[Kategori:Umesamisk]]
[[Kategori:1742 i Norge]]
[[Kategori:Ranavassdraget]]