Redigerer Ramon Isern

{{infoboks kunstner}} 
[[Fil:Norwegian artists Gruppe 5.jpg|miniatyr|Gruppe 5 fotografert i forbindelse med sin første utstilling i 1961. Samlet rundt en skulptur av Isern, er fra venstre: Tiller, Ljøsne, Wold, Bleken og Isern. {{byline|Schrøderarkivet/Sverresborg-SVB}}]]
'''Ramon Isern Solé''' (født [[26. juli]] [[1914]] i [[Barcelona]], død [[4. mai]] [[1989]] i [[Trondheim]]) var en spansk/norsk billedhugger, maler og grafiker. Han arbeidet også med collage og scenografi, og designet mønstre for ryer.

Isern hadde sin kunstnerutdannelse, innen alle grener av billedkunsten, fra Barcelona: Han studerte ved Academia de bellas artes de San Jorge i perioden 1930–36.<ref> I enkelte norske kilder oppgis det at han i perioden 1933–36 også studerte ved Escuela de artes aplicadas Massana. Det finnes ingen dokumentasjon som bekrefter dette, heller ikke ved skolen. Aamold (1998), s. 28 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Han stilte første gang ut offentlig i 1932 eller 1933, i Galeries Laietanes i Barcelona.<ref>Aamold (1998), s. 453 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

I 1954 kom Isern til Oslo.<ref name="Aamold 183">Aamold (1998), s. 183 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref> Han fulgte sin første separatutstilling dit. Mens han var i Oslo ble han skilt fra sin spanske kone, og i desember 1955 giftet han seg med den norske skuespilleren, senere journalisten, Gerd Isern (f. Hoppestad).<ref name="Aamold 183"/> De flyttet til Trondheim i 1956. Sammen har de to sønner.<ref>Aamold, s. 412 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

I 1959 ble han medlem av den norske kunstnergruppen [[Terningen]], og i 1960 tok han selv initiativ til kunstnerfellesskapet [[Gruppe 5 (kunstnerfellesskap)|Gruppe 5]].<ref>Gjelsvik, Magni Moksnes (2003) ''Lars Tiller i sentrum : fra Bjarne Ness til Gruppe 5'', s. 156. Trondheim, NT-forlaget. ISBN 82-91296-10-3</ref> De andre kunstnerne i fellesskapet var [[Håkon Bleken]], [[Halvdan Ljøsne]], [[Lars Tiller]] og [[Roar Wold]], alle var Iserns kolleger fra [[Norges tekniske høgskole|NTH]], der de underviste ved Arkitektavdelingen.

I 1963 ble han norsk statsborger. 

== Skulptur ==
[[Fil:Ramon Isern Tetraeder.jpg|miniatyr|Skulpturen ''Tetraeder'', ved Oslo helseråds bygning, St. Olavs plass i Oslo (1969){{byline|Kj. Lie}}]]
Det var som billedhugger Isern fikk sitt gjennombrudd i 1951/-52. Da stilte han ut skulpturen ''Mediterráneo'', senere kjent med tittelen ''Naken i solen'', på en utstilling i Barcelona.<ref name="Christiansen"> Christiansen (2000)</ref> I de kommende årene stilte han ut både i hjemlandet og på internasjonale mønstringer. Han vant en pris ved en skulpturkonkurranse i Brussel, og ble invitert til å stille ut i København og Oslo.<ref name="Ljøsne 345">Ljøsne (1983), s. 345 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no])</ref> 

De første 30 årene av sin karriere arbeidet han mest med figurative skulpturer, men for Isern var det ikke noe poeng å skape inntrykk av liv i skulpturen. Han konsentrerte seg om formen, volumene og overflatene, og la vekt på at skulpturen skulle ha egne kvalilteter, ikke ligne på – eller gjenskape – modellen i alle detaljer.<ref>Aamold (1998), s. 230–231 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Av hans figurative arbeider, kan både ''Sittende sirkuspike'' og ''Naken i solen'' regnes blant hovedverkene.<ref>Aamold (1998), s. 117 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref><ref>Foto av ''Sittende sirkuspike'' på s. 487 og av ''Naken i solen'' på s. 547 i Aamold (1998) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Mot slutten av 1950-årene begynte han å arbeide i en abstrakt, modernistisk uttrykksform, blant annet i tredimensjonale verk av «skrapmetall». Ifølge ham selv vokste dette formspråket frem gjennom samtaler med Arne Korsmo og [[Gunnar S. Gundersen]].<ref>Aamold (1998), s. 236)</ref> ''Åpen form'' fra 1958 var hans aller første skulptur i et abstrakt formspråk.<ref>Aamold (1998), s. 239 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref><ref>Foto av ''Åpen form'' på side 577 i Aamold (1998) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

I sin doktoravhandling omtaler Aamold Iserns produksjon som billedhugger som «mangfoldig, om ikke omfattende».  Han har katalogisert 152 verknumre, som presenteres i en egen bildedel i avhandlingen.<ref>Aamold (1998), s. 485–630 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

[[Fil:Lademoen kapell.jpg|miniatyr|Alterutsmykning, Lademoen kapell{{byline|Kj. Lie}}]]

== Andre medier og teknikker ==
Fra omkring 1966 arbeidet Isern mest med andre uttrykksformer enn skulptur. De tredimensjonale arbeidene hans ble nå gjerne utformet i tilknytning til arkitektur.<ref name="Christiansen"/> Han leverte fortsatt arbeider til konkurranser, og fikk i noen tilfeller oppdrag om utførelse. Et eksempel er et relieff til [[danskebåt]]en MS «Kong Olav V» i 1960–1961, et annet alterutsmykningen til Lademoen kapell.<ref>Alterutsmykningen er omtalt på s. 324 og 325 i Aamold (1998) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Fra begynnelsen av 1960-årene arbeidet han med papircollage. I starten skar han formene direkte i farget papir, men etterhvert ble teknikken mer spontan. Han rev istedenfor å skjære, og brukte blant annet papirbiter han fant, og biter av plakater.<ref>Ljøsne, s. 346 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no])</ref>
 
I 1961 inngikk Isern en avtale med tekstilbedriften [[Sellgrens Veveri|A/S Sellgren & Co]]. Utgangspunktet for produksjon i bedriften var Iserns collager, som ble overført til arbeidstegninger for knyttede ryer. Tanken var dels å vise ryer på Iserns utstillinger, dels å produsere ryesett, med oppskrift og garn, beregnet for at kjøperne selv skulle knytte ryene.<ref>Aamold (1998), s. 325 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref> Både Nordenfjeldske kunstindustrimuseum og Nasjonalgalleriet kjøpte ryer fra hans utstillinger.<ref>[http://samling.nasjonalmuseet.no/no/?qterm=ramon+isern Foto av rye knyttet etter Iserns design. Eier: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]</ref> Isern ville gjerne nå ut til et større publikum med sin kunst, noe han oppnådde ved ryesalget.<ref name="Aamold 326">Aamold (1998), s. 326 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

Fra midten av 1970-årene arbeidet han også med [[serigrafi]]. Dette var også en kunstform som passet inn i målsettingen om å nå et større publikum. Hans første arbeider i denne teknikken, er trolig fem serigrafiske blad fra 1975, alle med motiv hentet fra collagene hans. Både gallerier og private kjøpte hans serigrafier, og han arbeidet med denne teknikken frem til sin død.<ref name="Aamold 326"/> Et av hans serigrafiske arbeider er med i Gruppe 5s samlemappe fra utstillingen i 1980.

== Utstillinger (utvalg) ==
I Aamolds doktoravhandling finnes en omfattende oversikt over Iserns utstillinger.<ref name="Aamold 433">Aamold (1998), s. 433 ff.([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>

;Separatutstillinger
*1954 ''Tre katalanske kunstnere: Spansk nåtidskunst: Marc Aleu, Jorge Fornas, Ramon Isern.'' [[Oslo Kunstforening]] (De to første kunstnerne viste malerier og tegninger, Isern viste skulpturer)<ref name="Aamold 433"/>
*1954 Kunstforeningen, København
*1955 ''Isern; Tàpies; Tharrats''. Sturegalleriet, Stockholm
*1956 Bergen kunstforening
*1956 [[Kristiansand Kunsthall|Christianssands Kunstforening]]
*1957 Trondhjems kunstforening
*1960 ''Marc Chagall, farvelitografier. Ramon Isern, skulpturer, gouacher.'' Oslo kunstforening
*1962 ''Ramon Isern: Collager; ryer.'' Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
*1980 ''Ramon Isern, collage, grafikk. Victor Sparre, maleri.'' Bergen kunstforening
*1980 ''Ramon Isern: Collager.'' Galleri Riis, Oslo
*1987 ''Ramon Isern: Retrospektiv 1957–1987.'' Trondhjems kunstforening
*1992 ''Hyldest til Ramon: Ramon Isern, collager, serigrafier.'' Galleri Ismene, Trondheim
[[Fil:Ramon Isern 1.jpg|miniatyr|upright|Serigrafi av Isern fra ca. 1980]]
;Gruppeutstillinger
*1956 ''Terningens høstmønstring. Maleri, skulptur.'' Galleri KB, Oslo
*1958 ''Tema.'' Trondhjems kunstforening
*1959 ''Terningen.'' Permanenten, Oslo
*1961 ''Galleri 5.'' Trondhjems kunstforening
*1962 ''Håkon Bleken, Ramon Isern, Oddmund Kristiansen, Halvdan Ljøsne, Lars Tiller, Roar Wold: Malerier, tepper, skulptur, gouacher, malerier.'' Bergen kunstforening
*1966 ''Gruppe 5: Bleken, Isern, Ljøsne, Tiller, Wold.'' Kunstnernes Hus, Oslo
*1966 ''Gruppe 5: Trondheimer Maler stellen aus.'' Studio DuMont, Köln
*1970 ''Gruppe 5.'' Galleri F15, Moss
*1980 ''Gruppe 5.'' Trondhjems kunstforening

;Kollektivutstillinger
*1936 ''Exposición-venta de dibujos.'' Galerías Novedades, Barcelona
*1947 ''Exposición Nacional de Artes Decorativas de 1947''. Palacios del Retiro, Madrid
*1953 ''SABENA internationale konkurrance, billedhuggerkonkurrencen.'' SABENAS administrasjonsbygg, Brussel
*1954 ''Il Bienal Hispanoamericana de Arte. Palacio de Bellas Artes''. Havanna (Cuba)
*1955 ''Statens 68. kunstutstilling/Høstutstillingen.'' Kunstnernes Hus, Oslo
*1956 ''Juleutstilling.'' Trondhjems kunstforening. (Også 1957, 1958, 1959 m.fl.)
*1961-65 ''Norsk skulptur fra Gustav Vigeland til i dag.'' Riksgalleriet. Vandreutstilling
*1973 ''Aspekt -73.'' Galleri Strømmen, Trondheim
*1978 ''Statens 91. kunstutstilling/Høstutstillingen.'' Kunstnernes Hus, Oslo
*1991 ''Paris–Oslo: Fransk og norsk kunst 1945–1965.'' Henie-Onstad kunstsenter, Høvikodden

== Offentlige innkjøp og oppdrag (utvalg) ==
*Naken i solen, skulptur, bronse (1950-51?), [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design#Museet for samtidskunst|Museet for samtidskunst]]. Denne skulpturen ble kjøpt av nordmennene Richard Furuholmen og Hroar Olsen på utstillingen i Oslo i 1954, og donert til Nasjonalgalleriet.<ref>Aamold (1998), s. 171 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])</ref>
*Pomona, skulptur, kalkstein (1950-54?), Bergen kunstmuseum
*Madonna fra havet, skulptur, flere materialer (1958), Trondhjems kunstforening
*Dansende form, skulptur, jern (1959–60), Museet for samtidskunst

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==
*Christiansen, Per (2. februar 2000) «Iserns skulpturer». I: ''Adresseavisen'', s. 8. (omtale av Aamolds doktoravhandling)
*Flor, Harald (1983) «Etterkrigstidens skulptur». I: ''Norges kunsthistorie, bind 7: Inn i en ny tid'', s. 290–349. Oslo, Gyldendal. ISBN 82-05-12271-7 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042506047 e-bok fra bokhylla.no])
*Ljøsne, Anne Grete (1983) «ISERN (Isern Solé), Ramon». I: ''Norsk kunstnerleksikon, bind 2: H–M''. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 8200065359 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no])
*Parmann, Øistein (1955) «Ramon Isern». I: ''Kunsten idag'', nr. 1, s. 5–15
*Torheim, Inge (1994) ''Individuelle tendenser og fellestrekk hos kunstnerne i Gruppe 5 1956–1962.'' Hovedoppgave. Oslo, UiO
*[https://nbl.snl.no/Ramon_Isern_Solé Aamold, Svein «Ramon Isern Solé. Billedhugger, Grafiker og Collagekunstner»  i ''Norsk biografisk leksikon'']
*Aamold, Svein (1998) ''Ramon Iserns skulpturer''. Doktoravhandling i serien: ''Acta Humaniora'', nr. 45. ISBN 8200129896 ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030900059 e-bok fra bokhylla.no])

== Eksterne lenker ==
* [http://www.dagalleri.com/omkunstneren_ri2.html Dag Aas Galleris informasjon om Isern] (besøkt 14. februar 2016)
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Isern, Ramon}}

[[Kategori:Norske billedhuggere]]