Redigerer Rama VI

{{Infoboks monark
| navn        = Vajiravudh
| tittel      = Rama VI av Siam
| bilde       = King Vajiravudh (Rama VI) of Siam.jpg
| regjerte    = [[23. oktober]], [[1910]]–[[25. november]], [[1925]]
| forgjenger  = Kong [[Chulalongkorn]]
| etterfølger = Kong [[Prajadhipok]]
| ektefelle   = Dronning [[Suvadhana]] og tre andre
| barn        = prinsesse [[Bejaratana]]
| klan        = [[Chakridynastiet]]
| foreldre    = [[Rama V|Chulalongkorn]] og dronning [[Saovabha]]
|}}
'''Vajiravudh''' (født [[1. januar]] [[1881]], død [[25. november]] [[1925]]) ('''Rama VI''', med regenttittelen '''Phra Mongkut Klao Chaoyuhua''' (พระบาทสมเด็จพระมงกุฎเกล้าเจ้าอยู่หัว)), den sjette kongen av Thailands [[Chakridynastiet|chakridynasti]], var konge av Siam (nå [[Thailand]]) fra [[1910]] til sin død i [[1925]]. Han overtok tronen etter sin far, kong [[Rama V|Chulalongkorn]] (Rama V), og var den første av Thailands konger som fikk en vestlig utdannelse (i Storbritannia), og det var derfor store forventninger til at han skulle fortsette sin fars modernisering av Siam, da han besteg tronen. 

== Tidlig liv og utdannelse ==
Da Vajiravudh var bare elleve år gammel, ble han sendt for å få opplæring ved [[Royal Military Academy Sandhurst]]. Senere studerte han [[historie]] og [[jus]] ved [[Christ Church (Oxford)|Christ Church]] i [[University of Oxford|Oxford]]. Mens han studerte i England, døde hans eldre bror, og kongens utpekte [[kronprins]], den 16 år gamle [[Vajirunhis]]. Vajiravudh ble kronprins i hans sted, og som Siams nye kronprins møtte han [[dronning Victoria]] i audiens. Etter sin [[Rama V|fars]] død, ble han den sjette kongen av [[Chakridynastiet]], den [[23. oktober]] [[1910]].

== Konge av Thailand ==
Kong Vajiravudh regjerte i en periode som så Thailand forandre seg fra å være gammeldags til å bli mer moderne. Som sin fars etterfølger, og som den første av Thailands regenter som hadde mottatt hele sin utdannelse i utlandet, var det høye forventninger til at han skulle følge opp sin fars modernisering og reformer av Thailand, og ville bringe landet opp til vestlige nivåer. Han etablerte Thailands første skole i 1910, modellert på Englands [[kostskole]]r, og i 1917, Thailands første universitet, [[Chulalongkornuniversitetet]], oppkalt etter hans far. 

[[Fil:Flag of Siam (1855).svg|thumb|Thailands flagg frem til 1916, da Vajiravudh innførte det flagget Thailand har brukt frem til idag.]]Andre reformer Vajiravudh stod bak, var å forby [[polygami]] (selv om kongefamilien var immun, og Vajiravudh senere ville ta seg fire koner), og å innføre etternavn for alle Thailands innbyggere. Kongen selv laget flere av de etternavnene som ble gitt til [[undersått]]ene hans. I 1916, forandret han Thailands flagg, siden han syntes den hvite elefanten ofte lignet en rosa gris. (Et resultat av billige fargestoffer som farget av når flagget ble vasket).<ref>Greene, Stephen Lyon Wakeman. ''Absolute Dreams. Thai Government Under Rama VI, 1910-1925''. Bangkok: White Lotus, 1999.</ref> I 1924, innførte han en lov om arverekkefølgen for Chakridynastiet, for å forhindre de maktkampene som alltid hadde preget perioden etter en regents død, hvorved kun etterkommere av kong Rama V kunne arve tronen, og etterkommere av kong Rama Vs dronning Saovabha (Vajiravudhs mor), kom ''før'' etterkommere av dronningene [[Savang Vadhana]] (Vajirunhis' mor), [[Sunandha]] og [[Sukumalmarsri]]. Gjerne den viktigste arven fra Vajiravudhs periode på tronen, er at han søkte å skape, og klarte å skape en følelse av nasjonalisme i Thailand, som senere ble utnyttet av [[Phibun Songkhram]]. 

Dessverre klarte ikke Vajiravudh å leve opp til de høye forventningene man hadde til ham, og i det hele tatt etterlot han seg et land som var i en mye verre situasjon enn da han overtok tronen. Da han kom til makten, var Thailand inne i en overgangsperiode, der man forlot mange av landets [[føydal]]e skikker, og tok opp moderne [[teknologi]] og [[institusjon]]er. Vajiravudh klarte ikke å følge i farens fotspor. Noe av det man forventet at Vajiravudh ville gjøre, var å gi landet en [[grunnlov]] og muligens innføre [[demokrati]]. Denne prosessen ble ikke igangsatt av Vajiravudh: istedenfor å igangsette skrivingen av en grunnlov, bestemte han seg for et eksperiment, der han og en del av hans innerste krets (primært unge, mannlige hoffmedlemmer), lagte et «minisamfunn», som var demokratisk oppbygget. Det var pressefrihet, og Vajiravudh var en av hovedbidragsyterne til minisamfunnets avis. I tillegg ble han i minisamfunnets første valg, valgt som president. Til tross for at dette eksperimentet viste at det gikk an å kombinere thai-kulturen og demokrati, bestemte Vajiravudh seg for at folket ennå ikke var klare til å bli forært demokrati, og [[enevelde]]t ble beholdt som Thailands styreform (frem til Vajiravudhs bror, [[Rama VII]], ble tvunget til å gi landet en grunnlov etter kuppet i 1932). 

Flere av Vajiravudhs prosjekter, som å bygge en statue av sin far, [[Rama V]], ridende på en hest; det paramilitære «Tiger-korpset», som ble etablert for å øke thai-nasjonalismen; konstruksjon av [[Sanam Chan-slottet]], i vestlig stil og [[Lumphini-park]]en; og rent forbruk, som import av luksusartikler fra utlandet, blant annet hester fra [[Australia]], kostet staten mye penger, uten at disse store utgiftene ble dekket gjennom økt eksport. Da Vajiravudh overtok tronen, hadde Thailand god råd, til tross for at mye penger var blitt brukt på anskaffelse av vestlig teknologi, mens da han bror overtok i 1925, var [[statskassen]] tom.

== Ekteskap og etterfølgelse ==
[[10. august]] [[1924]] giftet kong Vajiravudh seg med Chao Chom Suvadhana (เจ้าจอมสุวัทนา) og hun fikk tittelen HKH Phra Nang Chao [[Suvadhana]] (พระนางเจ้าสุวัทนา พระวรราชเทวี) den [[10. oktober]] [[1925]]. I motsetning til sin far, kong Chulalongkorn, som hadde mange koner og fikk hele 77 barn, nøyde Vajiravudh seg med én kone, og ville innføre [[monogami]]. Dette var noe moren hans satte lite pris på, og hun forsøkte flere ganger å introdusere sønnen sin til noen av hans halvsøstre og kusiner, i håp om at han ville finne dem attråverdige. Det er blitt fremymtet at Vajiravudh var homofil, fordi han tilbrakte mye av sin tid sammen med unge gutter og menn (fremfor kvinner), som han arrangerte klubber og spill sammen med, og som han skrev skuespill for. 

Sammen med [[Suvadhana]] fikk Vajiravudh én datter, prinsesse [[Bejaratana]]. Hun ble født 24. november 1925, kun to timer før sin fars død. Uten noen sønner, var det Vajiravudhs bror, prins [[Rama VII|Prajadhiphok]] som ble den nye kongen, siden han var den eldste gjenlevende sønnen av kong Chulalongkorns dronning Saovabha. Dette på grunn av loven om kongelig etterfølgelse av [[1924]], som Vajiravudh innstiftet, som var mannlig-[[primogenitur]] og sa at Chulalongkorns etterkommere, fra dronning Saovabha kom ''før'' etterkommere som stammer fra andre av Chulalongkorns hustruer. (Fra 1974, kan også prinsesser utnevnes som tronarvinger, men kun dersom det ikke er noen mannlig arving.)

== Annet ==
[[Fil:Rama6statue.JPG|thumb|200px|right|Statue av kong Vajiravudh]] 

=== Første verdenskrig ===
Vajiravudh tok Thailand med inn i [[Første verdenskrig]], på de allierte ([[ententen]]s side).  Selv om Thailand ikke bidrog med mye, var de det eneste [[Sørøst-Asia|sørøstasiatiske]] landet som sendte soldater til [[Europa]] (med unntak av 140&nbsp;000 [[vietnam]]esiske soldater som sloss i den [[Frankrike|franske]] hæren.<ref>Sanderson Beck: ''Vietnam and the French: South Asia 1800-1950''</ref>). Den egentlige grunnen til at Thailand deltok i krigen, har senere blitt tolket som manøver for å «blidgjøre» de vestlige maktene, for deretter å ha mulighet til å forhandle avløser avtaler til Thailands [[De ulikeverdige traktater|ulikeverdige traktater]].

=== Litterære verk ===
Vajiravudh er en av Thailands mer kjente kunstnere, siden han skrev moderne romaner, noveller og skuespill. Blant verkene hans er oversettelser av tre av [[William Shakespeare]]s skuespill: «[[Kjøpmannen i Venedig]]», «[[Romeo og Julie]]» og «[[Som dere vil ha det]]». Det må òg legges vekt på hans mange stykker for å promotere thainasjonalisme. I flere av sine tekster kritiserte han Thailands kinesiske innbyggere og portretterte dem som «Østens jøder», på grunn av deres økonomiske makt og stilling i Thailand.<ref>{{Kilde bok|tittel=A History of Thailand|forfatter=Chris Baker og Pasuk Phongpaichit|forlag=Cambridge University Press|side=114-6|utgivelsessted=Cambridge|utgivelsesår=2005}}</ref> Denne kritikken var gjerne noe overdreven ettersom Thailand er et av de landene i Sørøst-Asia der kineserne er mest og best integrert i lokalbefolkningen.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Vella, Walter Francis. ''Chaiyo! King Vajiravudh and the Development of Thai Nationalism''. Honolulu: The University Press of Hawaii, 1978.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rama 06}}
[[Kategori:Personer fra Bangkok]]
[[Kategori:Thailandske konger]]