Redigerer Rallar

[[Fil:Jernbane bygging Nord-Fron.jpg|thumb|270px|Rallarer og slusker var omflakkende [[anleggsarbeider]]e som bygde ut [[jernbane]]r og annet i Norge. Fotografiet viser arbeidslaget til Hans H. Kirketeigen i [[Kvam]] i [[Nord-Fron]] i juni [[1896]]. [[Dovrebanen]] gjennom [[Gudbrandsdalen]] ble bygd på midten av 1890-åra, og skapte mange nye arbeidsplasser for [[husmenn]]. {{Byline|Hans H. Lie (1867-1918)/[[Maihaugen]]s fotoarkiv}}]]
<!--{{dobbeltbilde|right|Rallarminnen. Njurunda socken, Medelpad - Nordiska Museet - NMA.0039105.jpg|150|Wilse mann med slegge oslo 1942.jpg|140|[[Gravemaskin]] og rallare på arbeid i [[Medelpad]] i Sverige ca. 1910-1920 {{byline|[[Nordiska Museet]]}}|Anleggsarbeider med [[feisel]] og [[minebor]]<ref name="geo365.no">[https://archive.today/20120526230112/http://www.geo365.no/anleggsbransjen/feiselminebor/ «Fra feisel og minebor» (om arbeid medbergverk, tunneler og jernbane)]</ref> på [[Drammensveien]] i Oslo 1942. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}}}-->
'''Rallar''', '''raller''', '''slusk''', '''anleggsslusk''' eller '''bus''' er eldre ord for en [[anleggsarbeider]], særlig [[løsarbeider]]e som bygde [[jernbane]]linjer, [[vei]]er, [[industri]]anlegg eller var [[gruvearbeider]]e. ''Rallar'' brukes ofte om [[svensk]]e [[arbeider]]e som jobbet på jernbaneanlegg. Den egentlige rallartida varte i Norge fra 1870-tallet til 1920-tallet.<ref name="Paxleksikon"/> [[Yrke]]srollen regnes som et norsk og svensk særfenomen i en tid preget av omfattende [[industrialisering]], utbygging av [[kommunikasjon]]er og store investeringer i begge land.<ref name="Steinar Aas">[http://www.litteraturnettnordnorge.no/index.htm?/frameset/foredrag/steinaraasforedrag.htm Steinar Aas' foredrag ''Rallarens velmaktsdagar - myte og realitet'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

En «slusk» eller «anleggsslusk» betyr blant annet anleggsarbeider. De var blant annet løsarbeidere ved [[jernbane]]n, men også veianlegg og vannkraftutbygging var store oppdrag slusker jobbet ved.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Det gror i en rallars spor: Vinstra kraftselskap jubilerer : 50 år, 1946-1996 | isbn = 8299242215 | utgivelsessted = [Vinstra] | forlag = Selskapet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061900050 | side = }}</ref><ref>https://ordbok.uib.no/SLUSK</ref><ref>
{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Viser og vers fra anlegg og gruve: en antologi utgitt til Bergmannsdagene 1976 | isbn = 8210012495 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061106091 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Færøyvik, Frode | utgivelsesår = 1989 | tittel = Fra feisel til fullprofil: fjellsprengere i samfunnets tjeneste | isbn = 8299195209 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk forening for fjellsprengningsteknikk | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091738003 | side = }}</ref> «Rallar» var et svensk ord, mens det på norsk het «slusk».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Theander, Agge | utgivelsesår = 1996 | tittel = Vandringar på Rallarvägen: Ofotenbanan | isbn = 8291138648 | utgivelsessted = Bodö | forlag = [Nordland fylkeskommune] | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071004129 | side = }}</ref>

==Historikk==
[[Fil:Wilse mann med slegge oslo 1942.jpg|180px|thumb|Anleggsarbeider med [[feisel]] og [[minebor]]<ref name="geo365.no">[https://archive.today/20120526230112/http://www.geo365.no/anleggsbransjen/feiselminebor/ «Fra feisel og minebor» (om arbeid medbergverk, tunneler og jernbane)]</ref> på [[Drammensveien]] i Oslo 1942. {{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}]]
[[Fil:Fem midsommarfirande vägarbetare i ateljén. Vägbygget gick mellan Lima och Rörbäcksnäs, 1901-1905 - Nordiska Museet - NMA.0052748.jpg|thumb|180px|Fem svenske veiarbeidere, fra veianlegget mellom Lima og Rörbäcksnäs ved norskegrensa i [[Dalarna]] 1901-1905, som feirer [[Sankthans#Feiring i Norden|midsommar]] hos fotografen. Mennene er i arbeidsklær, røyker og drikker.{{byline|[[Nordiska Museet]]}}]]
[[Fil:Rallarminnen. Njurunda socken, Medelpad - Nordiska Museet - NMA.0039105.jpg|180px|thumb|[[Gravemaskin]] og rallare på arbeid i [[Medelpad]] i Sverige ca. 1910-1920 {{byline|[[Nordiska Museet]]}}]]

===Rallarer i Norge===
På 1800-tallet og framover ble Norge bygd ut med kommunikasjoner som vei, [[telegraf]] og jernbane. Landet ble dessuten [[industrialisering|industrialisert]] med [[vannkraft]]utbygging og annet der nye industrisamfunn kom til. Dermed oppstod [[anleggsarbeid]] en rekke steder.<ref name="Paxleksikon"/> Arbeiderne kom ofte fra [[fattige]] kår i norske bygder og byer. Det kunne også være lokale jordbrukere og fiskere som i perioder ville spe på inntektene.<ref name="Paxleksikon"/> I tillegg kom det mange arbeidsfolk fra [[Sverige]] som dermed utgjorde en viktig del av [[innvandrere i Norge|innvandrerne i Norge]] da.

Utbygginga av jernbanen i Norge tok til for alvor fra 1870-åra. Da bestemte [[Stortinget]] seg for flere store prosjekter i det nye transportsystemet: [[Rørosbanen|Trondheimsbanen]] over [[Røros]], [[Hedmarksbanen]], [[Smålensbanen]], [[Meråkerbanen]], [[Jærbanen]] og [[Vossebanen]]. Til å begynne med var det særlig [[ingeniøroffiser]]er som stod for byggeplanene, men etter hvert overtok [[sivilingeniør]]er som var utdannet ved [[tekniske høgskoler]] i Tyskland, Sverige og Danmark.<ref name="geo365.no"/> [[Bergensbanen]] åpnet i 1909 som et av de aller største jernbaneprosjektene. Den ble regnet som en av 1900-tallets fremste ingeniørbragder og viste tydelig at det var bruk for både [[ingeniør]]er og anleggsslusker for å bygge det nye [[industrisamfunn]]et.<ref name="geo365.no"/> Rallarperioden varte inn i [[mellomkrigstida]], men på 1930-tallet ble det [[Den store depresjonen|internasjonal lavkonjuntur]] og stor [[arbeidsledighet]]. Etter [[andre verdenskrig i Norge|andre verdenskrig]] begynte gjenresininga av Norge med ny utbygging der mange anleggsarbeidere fikk fast jobb i det offentlige.<ref name="Paxleksikon"/>

Dagens arbeidere i [[bygge- og anleggsnæringa]] flytter sjeldnere med arbeidsstedet, men kan [[pendler|pendle]] mellom hjemmet og arbeidet.

===Liv og arbeid===
Rallarenes liv og arbeid var preget av stadig flytting fra anlegg til anlegg, både på landsbygda og i vill natur, og de ble ofte avsondret fra samfunnet ellers. Dette førte til en egen kultur innad i det mannsdominerte miljøet, kjennetegnet av blant annet [[rallarviser]] og en spesiell klesstil med [[busserull]]er, myke, bredbremmede filthatter, halstørkler og annet arbeidstøy. Rallarene dro fra sted til sted, rastløse og frie. Det var mangel på arbeidskraft og lett å få arbeid. Mennene kunne også møte kvinner i bygdene de besøkte. Tilværelsen bestod likevel hovedsakelig av slitsomt og farlig [[kroppsarbeid]] og enkelt [[brakke]]liv der [[kokke]]ne var de eneste kvinnene. Kameratskapet og samholdet var imidlertid sterkt og den faglige yrkesstoltheten stor.<ref name="Paxleksikon"/>

Før [[maskinboring]] og [[gravemaskin]]er ble tatt i bruk, var [[feisel]], [[håndbor]], [[slegge]], [[spade]] og [[trillebår]] de viktigste redskapene for sluskene.<ref name="geo365.no"/>

===Fagpolitikk===
Rallarene var også med å skape de første [[fagforbund]]ene i Norge. De ble dermed pionerer for [[arbeiderbevegelsen]] mange steder i landet, i blant i konflikt med lokale bønder.<ref name="Paxleksikon"/> [[Olav Strøm]] (1866-1963) var den første omreisende [[agitator]]en blant rallarer og anleggsarbeidere, og sto i 1895 bak stiftelsen av Det norske Vei- og Jernbaneforbund, som seinere skiftet navn til [[Norsk Arbeidsmandsforbund]]. Også [[syndikalismen]] stod sterkt i rallarmiljøet, med [[Splittelsene i Arbeiderpartiet 1918–1923|impulser]] fra blant annet svenske rallarer. [[Norsk Syndikalistisk Føderasjon]], som ble stiftet 1916, var aktiv i Nord-Norge og blant anleggsarbeiderne ved Rauma-, Røros- og [[Sørlandsbanen]].

====Anleggsarbeidere i Norge (bildeeksempler)====
<gallery>
Byggingen av en molo på Andenes i Nordland i 1902.jpg|Bygging av en [[molo]] eller [[jeté]] på [[Andenes]] i Nordland 1902. Rundt forrige århundreskifte var det en storstilt [[havn]]eutbygging langs [[norskekysten]]. Steinene ble plassert med trallebane, hånddreven kran, [[slegge]], [[meisel]] og [[spett]].{{byline|[[Riksarkivet]]}}
Workers at Kirkenes 1907.jpg|Gruppeportrett av fem arbeidskarer i [[Kirkenes]] 1907.{{byline|[[Ellisif Wessel]] (1866-1949)}}
Telegraph workers at Grense Jakobselv.jpg|[[Telegraf]]arbeidere ved leirplassen ved [[Grense Jakobselv]].{{byline|Ellisif Wessel/[[Preus museum]]}}
Bygging av bru over Fossingelva (1900-02).jpg|Bygging av [[jernbanebru]] over Fossingelva i [[Åsen (Levanger)|Åsen]].  Jernbanen gjennom bygda ble åpnet i 1902. 
Paul Stang motiv1 Stongfjorden1.jpg|Anleggsarbeid ved Nordens første aluminiumsfabrikk i [[Stongfjorden]] 1910.{{byline|[[Paul Stang]]/[[Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane]]}}
Wilse sorlandsbanen marnardal 1942.jpg|Anleggsarbeid på [[Sørlandsbanen]], trolig ved [[Marnardal]] i Vest-Agder 1927.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
</gallery>

====Anleggsarbeidere i Sverige (bildeeksempler)====
<gallery>
Rallare. Arbete på dubbelspåret mellan Stockholm och Uppsala vid Alsike - Nordiska Museet - NMA.0036614.jpg|Svenske rallarer på arbeid på dobbeltsporet mellom [[Stockholm]] og [[Uppsala]] ved [[Alsike]] ca. 1900.{{byline|Nordiska Museet}}
Rallare. Sölvesborg-Olofström-Älmhult RR 1900 Åberg.JPG|Rallare på jernbanelinja [[Sölvesborg]]-[[Olofström]]-[[Älmhult]] i [[Blekinge län]] i Sverige 1900. {{byline|Alf Åberg: ''Vår svenska historia'' (Stockholm, 1978)|Type=Kilde:}}
Möllebanan arbete.jpg|Arbeidere med [[spade]]r og [[trillebårer]] til Möllebanan (Höganäs–Mölle Järnväg, HMöJ) mellom [[Höganäs]] og [[Mölle]] i Skåne i Sverige 1908.
Jyväskylä-Pieksämäki railway under construction.jpg|Anleggsarbeidere med [[feisel]]er på jernbanelinja mellom [[Jyväskylä]] og [[Pieksämäki]] i Finland 1918.
HAKARP 1920 HUSQVARNA ARBETARE VID ÅDALSVÄGEN.jpg|[[Permittert]]e våpenfabrikkarbeidere fra [[Huskvarna]] i Sverige på [[arbeidstiltak]] på et veianlegg i kriseåra tidlig på 1920-tallet.
</gallery>

==Ordbakgrunn==
Ordet ''rallar''<ref>[http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?soek=rallar Oppslagsordet «rallar» i ''Norsk orbok 2014'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>  kommer fra det [[svensk]]e ''rallare'', som i sin tur kommer av dialektordet ''ralla'', '[[trillebår]]',<ref>[http://popularhistoria.se/artiklar/banade-vag-for-industrialismen-rallarna-i-sverige ''Rallarna i Sverige'' (utgitt i ''Populär Historia'' 11/2009)] {{Wayback|url=http://www.popularhistoria.se/artiklar/rallarna-i-sverige/|date=20131212113424}}</ref> 'liten jernbanevogn eller [[dressin]]'.<ref>[http://g3.spraakdata.gu.se/saob/show.phtml?filenr=1/204/206.html Oppslagsordene «rallare» og «ralla» i ''Svenska Akademiens ordbok'']{{Død lenke}}</ref> Ordet kan også være avledet av det svenske ''rallväg'' etter det engelske ''railway'', 'jernbane'.<ref>Etymologi ifølge ''Norsk ordbok'': «sv., visstn. avl. av rallväg (e. eng. railway ) jernbane»</ref>

Årsaken til at det svenske ordet er blitt en del av det norske språket, er at svært mange rallarer jobbet på norske jernbaneanlegg. De norske arbeiderne som jobbet på de samme eller tilsvarende anlegg, ble kalt ''[[slusk]]''. Selv kalte rallarerne seg ''slusk'' eller ''bus'', ord som opprinnelig var nedsettende kallenavn for slurvete, respektløse eller brutale personer, [[omstreifer]]e og annet, men som bevisst ble tatt i bruk for å markere stolthet over eget arbeid.<ref name="Paxleksikon">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1978 | tittel = PaxLeksikon | isbn = 8253009755 | isbn = 8253009836 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Pax forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053103002 | side = 100}}</ref>

''Rallkatt'' er et dialektord for «omstreifende hannkatt» eller «jente som reker omkring».<ref>[http://no2014.uio.no/perl/ordbok/no2014_resultatliste.cgi?teller=&soek=kultur&-1&did=993748&tid=1132&type=a&to=rallkatt Oppslagsordet «rallkatt» i ''Norsk ordbok 2014'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> På svensk har ''baklängesrallare'' blitt brukt om den som river upp jernbanesporet i motsetning til dem som bygger det.

==Rallarer i kunst og kultur==
===Rallarer i bøker, film og diktning ===
[[Fil:Norrbo-rallare.jpg|thumb|180px|Det er flere bøker om rallarliv og anleggsarbeid i Norge og Sverige på 1800- og 1900-tallet. Bildet viser [[bokomslag|omslaget]] til ''Rallare'' fra 1909, skrevet av Elf Norrbo, psevdonym for den svenske arbeiderforfatteren [[Johan August Törnblom]].]]

Tidlige eksempler på rallarer og anleggsarbeidere i skjønnlitteraturen er [[Andreas Haukland]]s fire bøker om Ol-Jørgen fra 1902. Mer kjent er ''[[Dansen gjenom skuggeheimen]]'', den første boka i en serie på ti [[proletar]]romaner av [[Kristoffer Uppdal]] som ble utgitt 1910-1924. ''[[Rallarblod]]'' fra 1979 er en norsk filmatisering av disse romanene. Også [[Johan Falkberget]] skildret rallarer og gruveslusker i sine fortellinger. [[Cora Sandel]] beskriver i sin ''[[Kranes konditori]]'' fra 1945 rallaren ''Stivhatten''. [[Arbeiderdikter]]en [[Hans Selmer Edh]] utga rallartrilogien ''Farende folk'', ''La veien gå'' og ''Tross'' 1954–56. Også [[Bjørn Rongen]] skrev tre bøker om anleggsarbeiderne som bygde Bergensbanen: ''Toget over vidda'', ''I jøkulens skygge'' og ''Klart for tog'' (1956–58). Anleggsarbeid ved Bergensbanen står dessuten sentralt i [[Gunnar Staalesen]]s ''[[1900 (roman)|1900. Morgenrød]]'' fra 1997, første del i den historiske romantrilogien hans om Bergen. Samme prestisjefylte ingeniørprosjekt blir også beskrevet i [[Jan Guillou]]s ''[[Brobyggerne]]'' fra 2011. I 1993 utga [[Marit Nicolaysen]] den historiske ungdomsromanen ''Slusk'' om en ung anleggsarbeider.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011004023 Digital blakopi av Marit Nicolaysens ''Slusk'' (Aschehoug, 1993)]</ref> Populærforfatteren [[John Korsell]] utga ''Glade rallare og rare folk'' i 1943. [[Arne Flatin]]s underholdningsserie ''Rallarliv'' bestod av seks romaner og ble utgitt 1992-1993.<ref>[http://www.minbokverden.net/rallarliv.html Arne Flatins ''Rallarliv'' 1-6] {{Wayback|url=http://www.minbokverden.net/rallarliv.html |date=20160305165943 }}</ref>

[[Bjørn Erik Stemland]]s og [[Ketil Hugaas]]' musikkspill ''[[Slusk (musikal)|Slusk]]'' handler om gruveindustriens framvekst i [[Sulitjelma]] fra rundt 1850 til 1907 da en dannet fagforeninger på Langvannsisen. Musikalen ble første gang oppført i 1990.

I Sverige er det en tilsvarende rik rallartradisjon. Av kulturelle uttrykk derfra kan nevnes [[Arne Mattsson]]s spillefilm ''Rallare'' fra [[1947]] som skildrer rallarlivet ved bygginga av [[Malmbanan]] mellom [[Narvik]] og [[Luleå]]. Der skrev blant andre [[Olle Länsberg]] om rallarna. [[Kjell E. Genberg]] har vært medforfatter til den tolv bøker lange serien ''Rallarliv'' under felles-pseudonymet [[Bo Lagevi]].<ref>[http://www.dast.nu/recension/rallarliv-1-12 ''Rallarliv'' 1-12]</ref> Fra 1974 til 1985 ble det svenske litterære tidsskriftet ''[[Rallarros]]'' utgitt i Värmland med blant andre [[Per Helge]] og [[Bengt Berg (dikter)|Bengt Berg]] i redaksjonen. Rallarros er svensk for [[geitrams]].
====Rallarviser====
Rallarvisene var [[skillingsviser]] og andre sanger med motiv fra rallarlivet, gjerne ved navngitte anlegg og gruver.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041704107 Digital bokkopi av Ragnvald Hedemann: ''Rallaren og hans viser'' (1973)]</ref><ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108088 Digital blakopi av Hanna Lunds ''Rallarviser : med melodier'' (Tiden, 1950)]</ref> Språket i [[vise]]ne er ikke sjelden [[svorsk]], en blanding av norsk og svensk. I tillegg til [[skillingsvise]]r og [[arbeidersanger]] der teksten og innholdet var viktigst, fantes det i rallarmiljøene også [[arbeidssang]]er til bruk som hjelp i arbeidet. Det kunne være taktsanger for å regulere rytmen ved mineboring eller ropsanger som skulle gi signal til arbeidstaket ved baksing og påling.

Det er flere artister som har spilt inn rallarviser og liknende sanger, deriblant [[Ivar Medaas]], [[Nystogs]], [[Knutsen og Ludvigsen]], [[Cornelis Vreeswijk]] og [[Fred Åkerström]]. Sangeren [[Magnus Samuelsen]] var blant dem som samlet materiale fra rallare og sjøfolk. ''[[Kniplia Pukkverk]]'' er en LP fra 1975 som inneholder mange rallarviser. Visesangeren [[Ragnar Olsen]] fra Finnsnes utga CD-en ''Rallaren'' i 2003.

På engelsk kan rallarviser og tilsvarende arbeidersanger kalles ''industrial ballads''.

=====Eksempler=====
*''[[Bare jeg har snus i asken]]''
*''[[Bergensbanevisa]]'', ''[[Lappmark-visa]]''
*''[[Blant de svarta høga fjellan]]''
*''[[Blind-Fredrik]]''
*''[[Cecilia og rallaren]]''
*''[[En vise om veianlegget Dalen-Mo og Vinje]]''
*''[[Jeg er en slusk]]''
*''[[Järnvägs-visa]]''
*''[[Kalle Petterson och Josefina]]''.
*''[[Rallarvise]]''
*''[[Spillemannsvise]]''
*''[[Syttestadvisen]]''

===Kulturminner, statuer og annet===
[[Fil:Rallarmuseet Moskosel.jpg|thumb|Historisk foto og [[jernbaneskinne|skinnegang]] vist i Rallarmuseet i [[Moskosel]] i Norrbottens län i Sverige.]]
[[Fil:Rallarmuseet 2.jpg|thumb|Interiør fra rallarmuseet i [[Moskosel]], et lite tettsted i [[Arvidsjaur kommune]] i [[Norrbottens län]] i Sverige.]]
[[Fil:Ralleren, Sören Niklasson.JPG|thumb|180px|«Rallaren» av Sören Niklasson i [[Hallsberg]] i Sverige.]]
På flere gamle anleggs- og industristeder er det [[kulturminne]]r, kunstverk, virksomheter, arrangementer og annet som er oppkalt etter rallarene. For eksempel er [[Rallarvegen (Bergensbanen)|Rallarvegen langs Bergensbanen]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008012801073 Digital blakopi av ''Rallarvegen : kulturhistorisk vegvisar for høgfjellsvegen langs Bergensbanen'' (Cappelen, 1994)]</ref> og [[Rallarveien (Ofotbanen)|Rallarvegen langs Ofotbanen]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071004129 Digital blakopi av Agge Theanders ''Vandringar på Rallarvägen : Ofotenbanan (Bodø, 1996)'']</ref> tidligere anleggsveier som har navn etter dem.

På [[Finse]] ligger [[Rallarmuseet]]. Utstillingene der åpnet i 1990 og viser historien til høyfjellsstrekninga på Bergensbanen.<ref>{{Kilde www |url=http://rallarmuseet.no/ |tittel=Rallarmuseet på Finse |besøksdato=2013-03-15 |arkiv-dato=2013-06-13 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130613150143/http://rallarmuseet.no/ |url-status=yes }}</ref> På [[Slirå]] på strekningen Finse-Hallingskeid på Bergensbanen ligger en rallarbrakke, en «provisorisk arbeiderbarakke» oppført i 1901 og påbygd fram til 1950-tallet slik at den kunne huse opptil 15 mann.

I [[Narvik]] er det en mange arrangementer og mer med tilknytning til rallartida, ofte i regi av Rallarklubben som ble stiftet 1981.<ref>[http://www.rallarklubben.no Den Stolte og Ærverdige Rallarklubben av Malmbyen Narvik]</ref> Der holdes hvert år den jernbanehistoriske [[Vinterfestuka]] med alpinturneringa Rallarsvingen og annet. Rallarmonumentet i Narvik er logo for Vinterfestuka. Byen har dessuten både ''Rallar'n Pub og Kro'' og ''Rallar'n barnehage''. I Narvik og i [[Meløy]] er det også rallarmasj, [[turmarsj]]er i anleggsterrenget.

Supporterforeningen til [[Notodden Fotballklubb]] kalles Rallarberget. I byen arrangeres det også Rallarcup og annet.

====Monumenter====
Det finnes rallarmonumenter flere steder i Norge. Lista under viser når de ble oppført.
*[[1956]]: [[Kåre Orud]]s «Rallaren» fra 1956 i [[Rallarparken]] på [[Rjukan]]<ref>[http://www.tinnkort.net/kortdetail.php?kort_id=825 Postkort med Kåre Oruds «Rallaren» i Rallarparken på Rjukan]</ref>
*[[1959]]: [[Trygve Thorsen (kunstner)|Trygve Thorsen]]s «Rallar'n» i Gulbrandsons park i Narvik<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/e09457e12beee4b15ae52b1f89b4a9c7?index=5 ''Rallarmonumentet i Narvik. Reportasje fra avdukingen.'' (radioprogram fra NRK 1959)]</ref><ref>[http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/rallaren.htm Rallarmonumentet i Narvik] {{Wayback|url=http://home.online.no/~torgeir/minnesmerker/rallaren.htm |date=20090424211907 }}</ref> 
*[[1965]]: [[Dyre Vaa]]s statue «Rallaren» på [[Notodden]]<ref>[http://www.notodden.no/se-og-gjøre/kunst-i-notodden/skulpturene-1.7200799 Statuer på Notodden]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[1968]]: [[Odd Hilt]]s rallarmonument i [[Øvre Årdal]]<ref>[http://www.geoatlas.no/admin/templates/showitem.aspx?article_id=7994 Odd Hilts rallarmonument i Øvre Årdal]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[Ottar Espeland]]s «Rallaren Kalle» ved hovedbygningen til [[Norges vassdrags- og energidirektorat]] i [[Oslo]]
*[[1978]]: Ottar Espelands «Rallaren» ved [[Nore kraftverk]] ved [[Rødberg]]
*[[1987]]: [[Kjell Grette Christensen]]s gruvearbeidermonument i [[Bjørnevatn]] sør for Kirkenes
*[[1986]]: [[Tom Berre]]s statue av anleggskokka «[[Svarta Bjørn]]» i Jernbaneparken i Narvik<ref>[http://narvik.rotary.no/om_narvik/skulpturer.php Skulpturer i Narvik] {{Wayback|url=http://narvik.rotary.no/om_narvik/skulpturer.php |date=20091005233637 }}</ref>
*[[1999]]: [[Ola Stavseng]]s «Rallaren» på [[Åndalsnes]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.granitt.no/site/main/les_mer.php?page_id=3504 |tittel=Rallaren i Åndalsnes, levert 1999 |besøksdato=2013-03-15 |arkiv-dato=2014-06-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140601093840/http://www.granitt.no/site/main/les_mer.php?page_id=3504 |url-status=død }}</ref>
*[[2004]]: Rallarmonumentet i [[Kåfjord]]<ref>[http://www.wheelerfolk.org/sons_of_norway/photoalbums/hoika_daniloff_visit/Altaposten_translation.htm Altaposten 14. juni 2004:''Fra Amerika til rallarfest'']</ref>

==Se også==
*[[Anleggsarbeider]]
*[[Løsarbeider]]
*[[Gruvearbeider]]
*[[Bergensbanen]]
*[[Rallarvegen]]
*[[Lillesand-Flaksvandbanen]]
*[[Svarta Bjørn]], legendarisk rallarkokke på Malmbanan
*[[Rallarkirkegården i Tornehamn]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://popularhistoria.se/artiklar/banade-vag-for-industrialismen-rallarna-i-sverige ''Rallarna i Sverige'' (utgitt i ''Populär Historia'' 11/2009)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081401052 Digital bokkopi av Hans Melien: ''Bergmann og rallar'' (1983)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052504017 Digital bokkopi av Ingomar P. Lindgaard: ''Den siste rallar : erindringer fra rallarlivet, 1905-1920'' (1974)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007121000082 Digital bokkopi av ''I rallarnes spor : Tracing the Navvies'' (Ofoten museum, 1993)]
* [http://www.digitaltmuseum.no/search?query=rallar* Treff på søkeordet «rallar*» i Digitalt Museum]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]