Redigerer Rakkestad bygdetun

{{Infoboks museum}}
'''Rakkestad bygdetun''' er et museum i [[Rakkestad kommune]] i [[Østfold]]. Museet består av flere gamle bygninger.

==Historie==
I [[1920]] var det mange som var interessert i å opprette et bygdetun i Rakkestad. Under [[Andre verdenskrig|krigen]] ble det drøftet fire tomter. Plassen som ble valgt, var egnet til museum, konserter, stevneplass og andre utendørs arrangementer. Komiteen holdt til ved Breidablik i Gudimåsen, Rakkestad. Bygdetunet er eid av kommunen og ble åpnet [[18. juni]] [[1950]]. I slutten av [[1950]] var det allerede 455 museumsgjenstander på bygdetunet. Nå er det 3200 gjenstander.

==Bygningene==
=== Filtvedtstua ===
Filtvedtstua ble flyttet til bygdetunet i [[1947]]. Bygningen var en gave fra Kristine Filtvedt, og hun ga den til kommunen i 1937, men oppbygningen ble forsinket. Bygningen er fra [[1770-årene]], og det betyr at den er en av de eldste bygningene på tunet. Filtvedtstua ses på som museets hovedshus. Og de andre bygningene har blitt plassert i forhold til Filtvedtstua. Gården som Filtvedtstua kommer fra heter Filtvedt, og det er funnet et diplom fra [[1347]] som gården er nevnt i. Filtvedtstua er et [[svalgang]]shus, som det ikke er mange igjen av i Østfold. Bygningen er [[lafting|laftet]], og i første etasje er det fire rom. Et kjøkken, en stue, et kammers og en kove.

=== Lassebråten-låven ===
Lassebråten-låven ble satt opp på bygdetunet i slutten av [[1990-årene]]. Låven var i veldig dårlig stand, og det tok to år å få den på plass. Låven ble innredet med et verkstedrom til reparasjon av museumsgjenstandene. 

=== Tolfsby landhandel ===
Tolfsby landhandel var egentlig et [[bryggeri|bryggerhus]] før det ble flyttet til Bygdetunet. Familien på Tolfsby ville fjerne bygget fra gården, så de ga det til Bygdetunet, men bevaringen ble ikke aktuell før i [[1980-årene]]. I [[1984]] startet gjenreisningen av bygningen på Bygdetunet, men det var ikke før i [[1989]] at bygningen kunne overleveres til kommunen. [[1865]] blir regnet som året handelsvirksomheten startet i Rakkestad, og Tolfsby landhandel regnes som Rakkestads første butikk. Andre steder som det ble drevet handel var for eksempel på [[Harlemhaugen]], på [[Handelsby]] i Os og på [[Fossnes]]. Christen Christensen startet Tolfsby Landhandel i [[1865]], og drev den fram mot slutten av [[1870-årene]]. Bygningen er 80 kvadratmeter stor, og i tillegg kommer skjul og utedo. Inne i bygningen var det et bakeri i 1. etasje og en privatskole i 2. etasje. Privatskolen ble startet i [[1877]] av [[lektor]] Carl M. Krosby. Han startet et meddelskolekurs for skolepliktige barn på [[Tolfsby]]. Pultene i skolestua er fra Broen skole, som ble startet i 1850, og var bygdas første faste skolehus.

=== Lienshytta ===
I [[1956]] kom Lienshytta til Bygdetunet. Det hadde vært en husmannsplass på Liensplass Vestre. Bygningen var en gave fra familien Bjering. 1. etasje bestod av to rom, mens loftet var uinnredet. På kjøkken var det murt opp en peis, en kjøkkenbenk, en hylle med tretallerkener og spisebestikk. I kammerset er det et hjørneskap, et spisebord, et kongebilde, en benk og en vugge.

=== Smia ===
Før smia ble flyttet, sto den på Levernes i Rakkestad. Smia ble originalt bygd i [[1830]], og [[9. september]] [[1981]] ble den satt opp på Bygdetunet. Smia fikk ny panel, fordi den gamle var veldig råtten. Essen ble bygd opp igjen av den samme, gamle gråsteinen. Den samme blåsebelgen ble satt opp igjen. Den gangen hadde ikke smia noen pipe, og røyken gikk i stedet rett gjennom taket. Taket var bare bygd av planker som lå inntil hverandre med takstein over, derfor var ikke taket tett. I [[2008]] ble hele smia restaurert. Det eneste originale som er igjen av smia er 5 bord som står inne i den nye smia. Grunnen til at smia ble ombygd, var fordi alt sotet falt ned på dem som smidde, og de pustet inn sotet. Noen få redskaper fulgte med smia. 

=== Stabburet ===
I [[1951]] kom stabburet til Bygdetunet. Stabburet var en gave fra Hans Støten, og hadde tidligere ligget på Støten i Os i Rakkestad. Stabburet er en bygning fra [[1700-tallet]].

=== Kjølna ===
I 1949 fikk Bygdetunet en kjølne, satt sammen av to andre kjølner. Det var en gave fra Karen Slommerud og Peder Dehli. Kjølna er fra [[1700-tallet]]. Kjølna ble brukt til å tørke [[korn]]. Det gjorde man ved å fyre i underdelen. Man brukte også kjølna til å brygge [[øl]], og tilberedning av [[lin]]. Kjølna ble plassert et stykke unna de andre pga. brannfaren.

=== Elverhøi trykkeri ===
Johannes Elverhøi startet [[trykkeri]]et til [[Rakkestad Avis]] i [[1918]]. I [[1929]] startet han sitt eget trykkeri. Først lå trykkeriet på [[Elverhøi]], men ble senere flyttet til Haldenveien. Det første, store oppdraget til Elverhøi trykkeri var trykkingen av jubileumsboka til Formannskapslovens 100-årsjubileum. I 1930-årene ble det trykket to aviser i Rakkestad, men etter krigen ble slutt i 1945 måtte de to avisene bli slått sammen. Avisen ble kalt [[Østfold Bygdeblad]]. Flere av sønnene til Johannes Elverhøi gikk inn i bedriften. Halfdan Elverhøi hadde sin læretid med [[Merkur boktrykkeri]] i [[Oslo]], og var faktor hos [[Johannes Nordahl]]. I [[1966]] kom han tilbake til familiebedriften.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20160309202019/http://www.smaalensveven.no/Modules/theme.aspx?ObjectType=Article&ElementID=4318&Category.ID=32168 Rakkestad bygdetun hos smaalensveven.]


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Museer i Østfold]]
[[Kategori:Byggverk i Rakkestad]]
[[Kategori:Friluftsmuseer i Norge]]
[[Kategori:Kultur i Rakkestad]]