Redigerer Rago nasjonalpark

{{Infoboks verneområde
| bilde = Bassejávrre-8968.jpg
| bildetekst = Bassejávrre og Litlverivassforsen
| land = Norge
| vernetema = Uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv
| flora = Vegetasjonstyper:<br />
:* [[berggrunn]] (klipper)
:* [[ferskvann]]/[[våtmark]]
:* [[fjell]] (alpin)
:* [[myr]]
:* [[rasmark]]
:* [[skog]] og [[Kratt|kantkratt]]
| areal = 171 km²
| zoom = 6
}}
'''Rago nasjonalpark''' er en liten [[nasjonalpark]] i vilt [[fjell]]- og [[isbre|bre]]-landskap i [[Sørfold]] kommune i [[Nordland]], [[Norge]]. Parken ble opprettet i [[1971]], for å «representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark [[Padjelanta nasjonalpark|Padjelanta]].» Den dekker et område på 171 km² og grenser opp til de [[sverige|svenske]] nasjonalparkene Padjelanta, [[Sarek]] og [[Stora Sjöfallets nasjonalpark|Stora Sjöfallet]]. Til sammen utgjør de fire parkene et verneareal på totalt {{nowrap|5 700 km²}}. 

Landskapet er kontrastfylt med stille skoger og glattslipte fjellformer, i tillegg til forrevne klipper, elver, fosser, isbreer og permanent snødekke. Det ligger mange granittblokker i forskjellige størrelser spredt i landskapet. Der det er fjellhammere, er bakken under dekket av steinur. Det er registrert flere verdifulle naturforekomster av furuskog i Storskogdalen og ved [[Storskogvatnet]]. De områdene som er preget av naturskog har stort antall med [[Norsk rødliste for arter|rødlistede arter]] av pore- og barksopp. I de sørøstre deler av nasjonalparken er det funnet flere rødlistede fjellplanter som trives i [[Base|basisk]] miljø.

== Geografi og landskap ==
Rago nasjonalpark ligger i den østlige, midtre delen av Sørfold kommune. Nasjonalparken har et areal på {{nowrap|171 km²}}.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=7}} Det er en liten nasjonalpark i norsk sammenheng.<ref name=RN/> Den grenser opp til de store nasjonalparkene [[Padjelanta nasjonalpark|Padjelanta]], [[Sarek]] og [[Stora Sjöfallets nasjonalpark|Stora Sjöfallet]] i Sverige. Til sammen danner disse et vernet område på {{nowrap|5 700 km²}}.<ref name="faktaark">{{Kilde www|url=https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000130|tittel=Rago nasjonalpark|verk=Naturbase faktaark|besøksdato=2024-08-08|utgiver=Miljødirektoratet}}</ref> Rago nasjonalpark er dermed del av et av de største sammenhengende [[Områdevern|verneområdene]] i Europa.<ref name=RN>{{Kilde www|url=https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/vernet-natur/norges-nasjonalparker/rago-nasjonalpark/|tittel=Rago nasjonalpark|besøksdato=2024-08-08|utgiver=Miljødirektoratet|dato=2021-06-24}}</ref> 

Det er store kontraster i Rago nasjonalpark, fra stille [[furu]]moer til blankskurte [[sva]]berg, forrevne klipper, [[foss]]efall og [[høyfjell]]sområder med permanent snødekke og isbreer.<ref name=RN/> Det er også mange [[granitt]]blokker i forskjellige størrelser fra [[Weichsel (glasial)|istiden]] spredt rundt i landskapet,<ref name=RNNFL>{{Kilde bok|utgivelsesår=2002|tittel=Norsk fjelleksikon|artikkel=Rago nasjonalpark| isbn=8291495246|forlag=Friluftsforl.|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032406029|side=212–213}}</ref> og der det er fjellhammere er bakken under dekket av steinur.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=12–14}} Området har [[villmark]]spreg fordi det nesten ikke finnes tekniske inngrep og det er lite tilrettelagt for ferdsel.<ref name=RN/>

Området har et markert dalføre – Storskogdalen – som strekker seg i nordøstlig retning, og går parallelt med nasjonalparkens nordlige grense. Gjennom denne dalen slynger [[Nordfjordelva (Sørfold)|Nordfjordelva]] seg, omkranset av furukledde lier og bratte fjellhammere. Flere steder går elven i fosser og stryk. Elven har utspring fra [[Storskogvatnet]], med mange tilførsler fra småbekker. Dalføret forsetter forbi Storskogvatnet med navnet Trolldalen, og elven heter her [[Trolldalselva (Sørfold)|Trolldalselva]]. Dalen avsluttes mot grå, steile fjell.<ref name="KartRago" /><ref name="RNNFL" /><ref name="NN" />{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}} 

Den andre store innsjøen i området er [[Litlverivatnet]] med utløp rett ut i den 223 m høye Litlverivassforsen. Litlverivassforsen vier seg ut over fjellet før den går ned i Storskogdalen og har samløp med Nordfjordelva, som drenerer til Laksågavassdraget. Andre mindre fosser i Storskogelva er Klipforsen, Storforsen, Helligforsen, Trollforsen og Storskogforsen.<ref name="KartRago">{{Kilde www|url =https://norgeskart.no/#!?project=norgeskart&layers=1002&zoom=10&lat=7482089.16&lon=543173.19&sok=Rago&markerLat=7481082.9175848495&markerLon=541179.2617641598&p=searchOptionsPanel|tittel=norgeskart.no|besøksdato=2024-08-08|utgiver=Kartverket}}</ref><ref name="RNNFL" /><ref name="NN" />{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}} I tillegg til Storskogvatnet og Litlverivatnet er det flere andre små innsjøer i området.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=4–5}}

Mot nasjonalparkens sør-, øst- og nordgrense er det høye fjelltopper og bart berg. Noen av de markerte fjelltoppene er Storskogtinden rett over Storskogvatnet, Vestre Alep, [[Gaulis]] og Austre Gaulis helt i nordøst, Snøtoppen, Bajep og Rago mot Sverige i øst. Mot sør heter fjellområdet Lappfjellet med flere mindre isbreer som Skråisen og Faltkjølen. Enda en bre er Rágojiegŋa rett sørøst for Rago. Over Lappfjellet og Flatkjølen ligger snø og is ofte som en sammenhengende lang kappe, der bare de bratteste hengene er snøfrie. Mange av toppene er rundt 1000 m og høyere.<ref name="KartRago" /><ref name="RNNFL" /><ref name="NN" />{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}} Fjelltoppen Rago har gitt nasjonalparken navnet.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=i}}

== Geologi ==
[[Fil:Storskogdalen with Storskogelva flowing down.jpg|mini|Utsyn utover Storskogdalen med Storskogelva som [[Meander|meandrerer]] i elvedalen.]]

[[Berggrunn]]en består for en stor del av [[granitt]]iske [[gneis]]er som dekker et område mellom [[Skjerstadfjorden]] og [[Lyngen (fjord)|Lyngen]]. Området i Rago nasjonalpark er et grunnfjellsvindu inn mot gamle bergarter. Det er lite [[Løsmasseavsetning|løsavsetninger]], men store mengder stein og [[flyttblokk]]er. I sør er det noen breområder.<ref name="faktaark"/><ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=11–12}} Sørøst i nasjonalparken finnes et mindre område med [[skifer]], og innslag av [[grønnstein]], [[amfibolitt]] og [[Kalsitt|kalkspatmarmor]]. Dette er [[Den kaledonske fjellkjede|kaledonske bergarter]]. Generelt er det lite [[Sediment|løsmasse]]r, men noen få steder er det et tynt lag av [[morene]]dekke.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=3–4}}

Granitt og granittiske gneiser er harde bergarter som [[Forvitring|forvitrer]] sakte og sprekker opp i lange flak. Av denne årsak er det lite jord dannet av forvitrete bergarter. I tillegg en stor del av det som eroderes av is og vann vasket vekk av kraftig nedbør og vannstrømmer.<ref name=NN/>

En typisk terrengform er elvekløfter som skyldes tidlige tiders drenering av smeltevann.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}} Da innlandsisen smeltet etter [[Weichsel (glasial)|siste istid]] oppstod noen bredemte sjøer mellom isbreen og vannskillet, altså fjellene i øst. Store strømmer av smeltevann rant mot vest etter som breene smeltet, noe som har gitt ''smeltevannspor''. Trolig har kraftige flomoverløp som har dannet smeltevannskløfter mellom Litlverivatnet og Snøtoppen ved [[riksrøys]] nummer 242. Nedenfor den trange kløften nederst i Storskogdalen finnes store sandmoer og [[Terrasse (geologi)|terrasser]] som markerer nivået der flomvannet møtte havet.<ref name=NN/> Disse smeltevannsstrømmene i fortiden antas å være årsaken til at det er lite løsmasseavleiringer igjen i området.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=12–14}}

I de høyereliggende delene av nasjonalparken, fra omtrent 500–600 [[Meter over havet|moh]] og høyere, er det glattskurte berg som dominerer landskapet. Rundt omkring er det mange flyttblokker. Terrengformene har store forskjeller i vest og østlige deler. I vest er området vilt og omtrent ufremkommelig, mens det inn mot Sverige i øst er rolige terrengformer.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=11–12}}

Et spesielt fenomen er [[bekk]]er som kommer direkte ut av fjellveggene. Dette er noe som kan iakttas i overgangen mellom skifersone og granatglimmerbergarter.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}}

== Klima ==
[[Fil:Sølvskarvatnan-7899.jpg|mini|Utsyn over Sølvskarvatnan i juni mens det fortsatt er noe snø- og isdekke.]]
[[File:Sun lights up the snow in Storskogdalen in Rago National Park.jpg|mini|Vinter i Storskogdalen noe nedenfor nasjonalparkgrensen.]]

[[Klima]]et i nasjonalparken er typisk [[Maritimt klima|kystklima]], det vil si mye nedbør, kjølige somre og milde vintre.<ref name=NNR>{{Kilde www|url=https://www.norgesnasjonalparker.no/nasjonalparker/rago/|tittel=Rago nasjonalpark|besøksdato=2024-08-08|utgiver=Miljødirektoratet}}</ref> Generelt ligger [[den skandinaviske fjellkjede]]n i grensen mellom kyst- og kontinentalt klima, der det sistnevnte kjennetegnes av lite nedbør, varme somre og kalde vintre.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16}} I januar–februar er middeltemperaturen rundt {{nowrap|–5 ⁰C}} og i juli–august rundt {{nowrap|13 ⁰C}}.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031800010|tittel=Norges nasjonalparker|forfatter=Ryvarden, Leif|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8252535615|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1997}}</ref>

Nedbørmengden per år er anslått til rundt 1000 mm. Det er mest nedbør i september til november og minst fra april til august.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=12}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=15}} I de høyeste partiene og på breene er det en god del mer nedbør.<ref name=":0" /> Snødybde på 2 m har forekommet.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=15}} Ofte blir snøen liggende lenge utover vår og sommer, det regner mye og tåken ligger ofte over toppene.<ref name=NN>{{Kilde bok|forfatter=Ryvarden, Leif|utgivelsesår=2005|tittel=Norges nasjonalparker|isbn=8204093241|forlag=Damm|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014062407228|side = 247–252}}</ref>

På grunn av mye nedbør, bart fjell og tynt jordsmonn er det lite som magasinerer vannet. Små bekker blir derfor til store elver på kort tid. Derimot reduseres vannføringen i elvene hurtig ved oppholdsvær.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=20–22}} Kald luft fra breene og varm luft fra lavlandet danner ofte tett tåke. Spesielt skjer dette om sommeren om det er vindstille.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=20–22}}

== Flora og fauna ==
Generelt er [[vegetasjon]] og [[Flora (botanikk)|flora]] i nasjonalparken fattig. Vegetasjonen er inndelt i tydelige soner med ulike [[skog]]typer, [[myr]] og [[høyfjell]]. Den laveste delen ligger øverst i barskogbeltet. Den vanliste skogtypen er [[furu]]skog innblandet med [[løvtrær]]. Partiene med dypt [[Jord|jordsmonn]] og jevn fuktighet har nesten bare løvskog, særlig mye [[fjellbjørk]], mens de berglendte områdene domineres av furu. [[Skoggrense|Skoggrensen]] ligger rundt 400 moh. I tillegg til gran og fjellbjørk finnes [[einer]], [[Vanlig bjørk|bjørk]], [[rogn]], [[Selje (tre)|selje]] og [[gråor]]. Spesielt i Trolldalen er det mye løvskog, som disse artene.<ref name="faktaark"/><ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}

Rago er ifølge [[Miljødirektoratet]] «et av de fineste naturskogsområdene med furu som finnes i Nordland fylke. Artsmangfoldet her skiller seg noe både fra de våtere og mindre kalde skogene i Trøndelag og fra de mer kontinentale naturskogsområdene i Troms og Finnmark og har internasjonal interesse. [Rago] har et svært utpreget naturskogspreg.» Gammel furuskog av den vanlige typen i Norge (''Pinus sylvestris''), finnes omtrent bare i Norge, Finland og Sverige, mens gammel kystfuruskog kun finnes i Norge. I Rago vokser en skog som er en mellomting mellom kystfuruskog og kontinental skog.<ref name="faktaark"/>

=== Vegetasjonstyper ===
[[Fil:Forest landscape on Johanandersoknubben south of Storskogvatnet.jpg|mini|Furuskog ved Johanandersoknubben sør for Storskogvatnet. Furutrærne går rett opp mot skoggrensen.]]

Mange steder går [[furu]]skogen nesten helt opp til [[skoggrense]]n, og [[fjellbjørkeskog]]en er dermed mindre dominerende enn det som er vanlig i Norge. Bare i de bratte liene med grov [[Ur (geologi)|ur]], stup og skrenter er furuene i mindretall. Vanligvis vokser det et belte av [[Vierslekten|vier]] i partiene over skoggrensen, men sparsomt med løsmasser forhindrer noen stor utbredelse av vierarter.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Der hvor furutrærne danner skog er bakken dominert av [[Lyngfamilien|lyngarter]] som [[krekling]], [[røsslyng]], [[blåbær]] og [[tyttebær]]. Mellom disse vokser [[lav]]arter, der spesielt [[reinlav]] gir landskapet en gråtone.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=18–21}}

Furu og [[einer]] er de eneste naturlige bartrærne, men ved Hellighola i Storskogdalen er det et lite plantefelt med [[gran]]. Denne er utenfor sitt naturlige utbredelsesområdet og regnes som en [[fremmed art]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Denne skogen er i dårlig stand og med mange vindfall.<ref name=NN/> Tiltak for å fjerne granskogen gjøres.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=22–23}}

[[Myr]] er ikke en vanlig landskapstype i nasjonalparken,<ref name="faktaark"/><ref name=NN/> men en del myrområder finnes i nedre deler av området mellom Nordskaret og Storskogvatnet. Spesielt finner en myr i forsenkninger og på sletter langs elver og vatn. De fleste myrene er dannet ved at tjern og små vatn har grodd igjen, noe som kalles ''topogen myr''.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} Noen av myrområdene ligger på skrå flater, noe som vanligvis ikke forventes, men som skyldes hyppig nedbør som gir jevn fuktighet.<ref name=NN/> Slik myr som ligger oppå og følger konturene på berget kalles for ''teppemyr''.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=21–23}} 

En del områder som på kartene er avmerket som myr, er ikke myr i betydningen vegetasjon med torvlag. Istedenfor er det snakk om finkornet mineraljord med vegeterte overflater. Disse er våte hele eller store deler av sommeren, og vegetasjonen har svært kort vekstsesong. På disse flatene er det observert spesialiserte og sjeldne arter som er rødlistede, som dvergrublom, snørublom og dvergsyre.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=8–12}}

Noen steder i nasjonalparken er vegetasjonen mer frodig enn andre steder. Et eksempel er østenden av Storskogvatnet der det vokser bjørkeskog med [[Staude|høystauder]] som [[turt]], [[ballblom]], kranskonvall, [[skogstorkenebb]], [[tyrihjelm]] og [[geitrams]], samt store [[bregner]].{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}

På grunn av at granitt er så dominerende det lite næring som avgis og derfor er fattigmyr den typen som er representert. Myrplanter som [[Starrslekta|sveltstarr]], [[blåtopp]], bjørneskjegg og [[rome]] er de som trives best.<ref name=RNNFL/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} Bjørneskjegg og blåtopp er forøvrig planter som ikke tåler mye frost, men på grunn av mye snø blir de beskyttet mot kulden om vinteren.<ref name=NN/>

=== Flora ===
[[Fil:Micranthes foliolosa 225487062.jpg|upright|mini|[[Grynsildre]] (''Micranthes foliolosa'') er ført opp i [[norsk rødliste for arter]] som sårbar (VU), men forekommer i Rago nasjonalpark.{{byline|Valerii Glazunov}}]]

Fjellplantene i Norge har to adskilte utbredelsesområder, nemlig [[Jotunheimen]]/[[Dovrefjell]] i Sør-Norge og i Nord-Norge et område fra [[Junkerdalen]] til Finnmark. Noen av fjellartene i landet har en ''bisentrisk utbredelse'', hvilket vil si at de vokser i begge disse to fjellpartiene i nord og sør. Mellom disse to områdene er det et stort areal hvor de ikke påtreffes. Rago nasjonalpark tilhører det nordlige vokseområdet. Noen av de bisentriske artene som er funnet i Rago er rypebunke, [[rabbetust]], rabbstarr, [[blindurt]], [[issoleie]], [[snøsoleie]], gullrublom, lapprublom, [[lapprose]], [[småsøte]], [[kalklok]] og [[fjellkurle]]. En annen gruppe fjellplanter har ''unisentrisk utbredelse'', noe som betyr at de bare finnes i enten det sørlige eller nordlige fjellområdet. I Rago er de unisentrisk artene som er registrert dvergrublom, [[lodnemyrklegg]], [[brannmyrklegg]], svartbakkestjerne, sølvkattefot og skjeggstarr.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}} 

Floraen i nasjonalparken er vanlig og representativ for området. Rundt breområdet Flatkjølen i sørøst er det kalkrik grunn med rik vegetasjon rundt snøleier og fjellheier, hvor krevende og en del sjeldne arter finnes.<ref name="faktaark"/> Berggrunnen her har stedvise baserike [[Substrat (biologi)|substrater]] som gir gode forhold for fjellplanter som krever slikt miljø.{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=4–5}} Vanlige arter en kan finne ved snøleiene er [[fjellmarikåpe]], [[trefingerurt]], [[musøre|musøre]] og [[Hestesprengfamilien|hestesprenge]].<ref name=RNNFL/>

I de sørøstre deler av nasjonalparken kan det påtreffes flere [[Norsk rødliste for arter|rødelistede]] fjellplanter som trives i [[Base|basisk]] miljø, blant annet er det innslag av skifer i berggrunnen. Flere av disse artene er knyttet til snøleier som smelter sent, som dvergrublom, nordlig tinderublom, gullrublom, [[grynsildre]], [[grannsildre]], snøgras, rosekarse, [[fjellnøkleblom]] og jøkelstarr, samt svartbakkestjerne og snøbakkestjerne.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}<ref name=RNNFL/> Av disse er dvergrublom i kategorien «sterkt truet» og i Norge har disse sitt viktigste utbredelsesområde i Europa.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=13–15}}{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=22–23}} 

[[Sopper|Sopparter]] som er funnet i den gamle furuskogen er hornskinn, furuplett, kystfuruskinn, flekkhvitkjuke, foldeskinn, drueskinn, svartsonekjuke, marmorjodskinn, laterittkjuke, sigdsporeknorteskinn, taigavoksskinn, kremkjuke og kelonålehinne. Spesielt kremkjuke og marmorjodskinn er sjeldne i global målestokk og en vet til dels lite om dem.<ref name="faktaark"/>{{sfn|Arnesen|Gómez|2010|s=23–27}} På døde furuer finnes det mange sjeldne sopparter, og i skogen ved Storskogvatnet er det registrert 20 rødlistede sopparter.<ref name=NNR/>

Spesielt for området er at mange fjellplanter vokser lavt, noe de ikke ville gjort lengre sør i Norge. Det skyldes de kalde somrene, og langt nede i Storskogdalen kan en finne typiske fjellplanter som [[rosenrot]], [[fjellmarikåpe]], [[Fiolslekten|fjellfiol]] og [[kongsspir]].<ref name=NN/>

=== Dyr ===
Rago nasjonalpark er del av Doukta [[reinbeitedistrikt]] og brukes til vinterbeite for [[rein]]. [[Elg]] er det eneste hjortedyret som har fast tilhold. [[Jerv]] holder til fast og har hi og sine jaktområder i området, mens [[gaupe]] bare streifer gjennom.<ref name="faktaark"/><ref name=RNNFL/>

Det er mye [[Bjørnefamilien|bjørn]] i de tilgrensende svenske nasjonalparkene, mens i Rago har ikke bjørn vært vanlig etter 1900.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=47–53}} Mindre rovdyr som påtreffes i nasjonalparken er [[rev]], [[mink]] og [[røyskatt]]. [[Mår]] og [[fjellrev]] er derimot sjeldne. Det er også en varierende bestand av [[hare]], [[ekorn]] og forskjellige [[Gnagere|smågnager]]e.<ref name=RNNFL/>

Elgene som ferdes i området faller ofte på grunn av bratte sva og store steiner, og en død elg her blir raskt mat for [[åtseleter]]ne.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=47–53}} 

I 1968 ble det satt ut [[bever]], men ved begynnelsen av 2000-tallet er arten helt forsvunnet. Det er fortsatt spor etter beverens aktiviteter,{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=15}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}}

=== Fugler ===
[[Fil:Gavia stellata -Iceland -swimming-8.jpg|mini|[[Smålom]] (''Gavia stellata'') er tallrik i Rago nasjonalpark. {{byline|Ómar Runólfsson}}]]

Ved Storskogvatnet nord i området er det stort omfang av [[spurvefugler]]. [[Orrfugl]] og [[storfugl]] holder til i furuskogene, mens [[lirype]] i gode år påtreffes i stort antall i bjørkeskogene. Det er ikke stort omfang av [[våtmarksfugler]], men ender som [[krikkand]], [[kvinand]], [[siland]] og [[havelle]] finnes, i tillegg til [[Vadende fugler|vadere]] som [[småspove]] og [[rødstilk]]. Bestanden av [[smålom]] er tallrik, og ved de største vannene finnes også [[storlom]]. Over tregrensen er det få fugler som hekker,<ref name="faktaark"/> men det finnes [[snøspurv]], [[steinskvett]], [[heipiplerke]] og [[fjellrype]].<ref name=RNNFL/>

Ved østenden av Storskogvatnet ved Ragoelva finnes [[måltrost]], [[rødvingetrost]], [[gråtrost]], [[løvsanger]] og [[hagesanger]]. I Trolldalen finnes [[fossekall]] og i vierkratt ved Trolldalselva er det [[blåstrupe]].<ref name=RNNFL/>

Rovfugler som kan påtreffes er [[kongeørn]], [[jaktfalk]] og [[dvergfalk]].<ref name="faktaark"/> Spesielt i smågnagerår er disse tallrike.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=15}} Ellers streifer kråke og ravn langs med Storskogelva.<ref name=NN/>

=== Fisk ===
Opprinnelig var vassdraget i området fisketomt på grunn av de mange og store fossene i Storskogelva som forhindrer oppgang. Etter at [[ørret]] og [[røye]] ble satt ut i [[mellomkrigstiden]] er det gode bestander i flere av vannene.<ref name=RNNFL/><ref name=NN/>

== Kulturminner og tidlige tiders bruk ==
Reindriftsamer har tradisjonelt brukt området for reinflytting fra Sverige og ut til [[Beite i Norge|sommerbeitene]]. En har funnet noen helt spesielle kulturminner etter samisk barnelek. Det dreier seg om miniatyrutgaver av steingjerder, innhegninger og lignende.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}} Disse kan i dag sees som ringer av steiner på bergflaten.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}} Øst for Snøtoppvann er det funnet rester av gamle steingjerder, som antageligvis har vært stengsler for reinsdyr under flytting mellom sommer- og vinterbeite. Vinterbeite i Sverige var fra oktober til juni. Før samene dro østover deltok de på det årlig handelsmarkedet i Tørrfjorden, hvor de skaffet seg salt, tran, krutt og tobakk, i bytte mot slakterein, reinost og pelsverk. Denne tradisjonelle handelen ble drevet frem til 1850.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=96–101}}

=== Skogsdrift ===
Det har vært tatt ut tømmer i Storskogdalen til tross for lang og krevende transport.<ref name=RNNFL/> Furutømmeret var attraktivt fordi det passet til båtbygging. Tømmeret hadde styrken, seigheten og formene som passet. For å fløte tømmeret ut ble det bygget en liten demning i enden av Storskogvatnet for å gi tilstrekkelig vannføring i Storskogelva. Det finnes fortsatt store stubber etter hogsten og rester etter dammen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=9–11}} 

=== Skjerping ===
[[Fil:Rago-2015-7880.jpg|mini|Rester etter Ragobrakka som ble benyttet ved gruvedrift ved Ragotoppen.]]

Ved Ragotoppen ble det gjort noen skjerp for utvinning av bly og sølv. Prøvedrift ble satt i gang somrene 1917 og 1918, og malmen båret ut på ryggen. Etter at første verdenskrig var over, falt metallprisene kraftig, og driften ble ulønnsom. Forekomstene har senere vært grundig undersøkt uten at en har kommet frem til at lønnsom drift kunne være mulig. På stien fra Storskogvatnet og inn i Sverige ligger rester etter huset gruvearbeiderne hadde, kjent som Ragobrakka.<ref name=NN/>{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}

=== Gammel merket ferdselsvei ===
[[Fil:Cairn on the old cairn route over the Lappfjellet.jpg|mini|Gammel varde på den merkede ruten fra Megården via Lappfjellet og Flatkjølen til Sverige.]]

Det går en gammel varderute fra Megården via Lappfjellet og Flatkjølen til Sverige. Flere av [[varde]]ne er store og god synlige fra stor avstand. Noen steder står vardene parvis og spesielt ved skrenter er vardene store. Hva koden for denne merkingen har vært er uviss. Varderuten var en ferdselsåre for handel når de svenske samene kom for å bytte kjøtt og skinn mot fisk, salt og annet som var å få tak i ved kysten. Ruten ble brukt for å transportere båter som ble bygget i Sørfold til bruk på de store innsjøene [[Virihávrre]] og [[Vastenjaure]] i Sverige. Under andre verdenskrig ble ruten brukt av [[Flyktninger fra Norge|flyktninger]] til det [[nøytralitet|nøytrale]] Sverige.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=92–95}}

Den svenske botanikeren [[Carl von Linné]] gikk ned til Megården ved [[Tørrfjorden]] via varderuten den 11. juni 1732. Han var da ute på sin fem måneder lange Lapplandsreise og tok en avstikker til Norge for å proviantere. Han besøkte også [[Rørstad]] og presten Johannes Rasch lenger ut i fjorden [[Sørfolda]]. Linné gir en del beskrivelser av liv og levnet i Sørfolda i sin reisebeskrivelse ''Iter lapponicum''.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=16–18}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=39–40}}{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=92–95}}

== Bruk av området ==
[[File:Rago-2010-4588.jpg|mini|Vandrer på vei mellom Storskogvatnet og Ragohytta.]]
Rago nasjonalpark blir brukt til tradisjonell høsting av naturressurser ved at [[reindrift]], friluftsliv, [[jakt]] og [[fiske]] er tillatt. Det foregår lite motorisert ferdsel, og hovedsakelig skjer slik ferdsel med helikopter eller kjøretøy på snødekket mark.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=10–11}}

Rago brukes av reindriftssamer fra både Norge og Sverige. De norske reindriftssamene bruker området mest om vinteren. Tuorpon sameby i Sverige har beiterett både i nasjonalparken og et område sørøst for den.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=25–26}}

Det er kun lov å jakte på rype, hare, villmink og rødrev. De fleste jegere er interessert i rype, men området er ikke kjent for å gi særlig stort jaktutbytte.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=74–79}} Fiske kan gjøres fritt og overalt, forutsatt at en løser fiskekort og følger lokale regler. Jakt- og fiskekort administreres av [[Statskog]].<ref name=Lovogikke/>

== Vern og forvaltning ==
[[Fil:Dead pine tree in Rago National Park.jpg|mini|Døde furutrær er tilholdssted for sjeldne sopparter.]]
Nasjonalparken ble opprettet ved [[kongelig resolusjon]] den 22. januar 1971.<ref>[https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1971-01-22-95 Forskrift om Rago nasjonalpark, Sørfold]; lovdata.no</ref> Nasjonalparken «skal representere et uberørt nordlandsk fjellandskap med egenartet dyreliv i grenseområdet mot den svenske nasjonalpark Padjelanta».<ref name="faktaark"/>

Bakgrunnen for opprettelsen var at de friluftsinteresserte vestlendingene Knut Eide og [[Dominikus N. Bjordal]] ble ansatt ved [[Luftforsvarsbase Bodø|Bodø flystasjon]] i midten av 1950-årene. Disse fattet interesse for Rago-området; et område som lokalt ble omtalt som en villmark og et eventyrland med stor fisk og rypebestand.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bjordal, Dominikus|utgivelsesår=2014|tittel=Eit lite knippe Nordlandsminner|utgivelsessted=Ølensvåg|isbn=9788299888820|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018041748277}}</ref> Eide og Bjordal la fram tanken om fredning for museumslektor Kristian Andersen og fiskeforvalter Magnus Berg i [[Direktoratet for jakt, viltstell og ferskvannsfiske|Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk]], samt [[Statskog|Statens skoger]]. Grunneierne ble også tatt med i diskusjonene om vern.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=14–15}} Rago var ikke med i [[Statens naturvernråd]]s forslag fra 1964 om landsplan for etablering av 16 nasjonalparker,<ref>{{Kilde tidsskrift|utgivelsesår = 1969|tittel = Den norske turistforenings årbok 1969|utgivelsessted = Oslo|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2013061281123_001}}</ref> men ble behandlet av rådet i 1969.<ref>{{ Kilde avis | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aftenposten 1969.12.20 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19691220_110_590_2 | side = 4}}</ref> Tidligere hadde [[Håkon Evjenth]] i 1951 foreslått å etablere nasjonalparker på [[Saltfjellet]], og i [[Veikdalen naturreservat|Veikdalen]] nord for Rago.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Morgenbladet 1951.07.21 | artikkel = Saltfjellets rikdommer bør fredes | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19510721_133_166_1 | side =9 }}</ref>

Nasjonalparkene i Norge deles inn i to kategorier: nasjonalparker med tilrettelegging og de uten.<ref>{{Kilde bok|tittel=St.meld. nr. 62 for 1991-92, innst. S. nr. 124 for 1992-93|utgiver=Miljøverndepartementet|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1991-92&paid=3&wid=e&psid=DIVL188&pgid=e_0009|side=58}}</ref> Forvaltningen av Rago nasjonalpark har som delmål at den skal være uten tilrettelegging og dermed fremstå som en «[[villmark]]spark». Nasjonalparkene er ment å ha stor verdi for mennesker som vil oppleve et tilnærmet uberørt naturmiljø med minimal tilrettelegging.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=10–11}} 

=== Tilrettelegging ===
Adkomst til Rago er via Lakshola i vest, der bygdeveien inn fra [[Europavei 6|E6]] ender.<ref name=KartRago/><ref name=RNNFL/> Det er merkede ruter og bruer der større elvekryssinger skjer.<ref name=NNR/> På grunn av alle hamrene og steinblokkene går stiene på kryss og tvers i landskapet. Det er lagt ut flere hundre meter med [[klopp]]er over myrene nede i dalen for å unngå slitasje på landskapet.<ref name="TFIN">{{Kilde bok|utgivelsesår=2005|forfatter=Jensen, Tomm|tittel=Til fjells i Nordland|isbn=8279131078|forlag=Nordland fylkeskommune|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013022838107|side=135–138}}</ref>

Tilrettelagte ruter er Lakshol–Storskogvatn på rundt 7 km, videre en forlengelse av denne ruten med Storskogvatn–Sølvskardet–Litlverivatnet–Lakshol på omtrent 13 km og Storskogvatn–Ragohytta–Svenskegrensen–Padjelanta. Turen til Padjelanta er krevende.<ref name="TFIN"/> Ruten innover til Sverige er bare delvis merket. Det finnes noen flere umerkede stier.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=19}} I 1970-årene var nasjonalparken svært krevende å ta seg frem i, med kronglete stier, myrer, bergrabber og vanskelige steinurer.{{sfn|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010|s=16–18}} Senere har stiene blitt enklere og mer farbare.

Det er fem hytter i området: to ved Storskogvatnet, én ved østenden av Litlverivatnet, én reindriftshytte ved Ragovatnan og én liten hytte nær Svenskegrensen.<ref name="faktaark"/> Fordi hyttene har få sengeplasser, bør en basere seg på å overnatte i telt.{{sfn|Kvamme|Næss|2009|s=54–60}}

[[Nordland nasjonalparksenter]] i [[Saltdal]] gir informasjon om alle nasjonalparker i fylket.

=== Mulige trusler mot naturmiljøet ===
Nasjonalparken og naturmiljøet der vurderes ikke til å være truet.<ref name="faktaark"/> Det meste av jakten som foregår er etter ryper, men jakttrykket er lavt.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=30}}

Det er [[ferdselsforbud]] for [[Luftfartøy|luftfartøyer]] og heller ikke lov til å drive med lavtflyvning, heller ikke for forsvaret.<ref name="faktaark"/> Det har vært praksis å gi dispensasjon fra forbudet ved å gi tillatelse til motorisert transport til hyttene og [[snøskuter]]kjøring for reindriftsamer.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=24–25}} Helikopter brukes for samling av reinen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=25–26}} 

De største truslene mot verneverdiene i området er slitasje i sommersesongen.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=10–11}} På grunn av mange sjeldne sopparter på gammel furuved og kvister er det ikke tillatt å bruke disse til bålbrenning.<ref name=NNR/><ref name=Lovogikke>{{Kilde www|url=https://ragonasjonalpark.no/om-nasjonalparken/|tittel=Rago nasjonalpark – Om nasjonalparken|besøksdato=2024-08-08}}</ref> Klimaendringer er den største trusselen mot de sjeldne artene i Rago.{{sfn|Forvaltningsplan|2013|s=23}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok
|ref={{sfnRef|Forvaltningsplan|2013}}

|forfatter= 
|utgivelsesår= 2013
|tittel= Forvaltningsplan for Rago nasjonalpark, Sørfold kommune
|utgivelsessted= 
|forlag= Midtre Nordland nasjonalparkstyre
|url=https://www.nasjonalparkstyre.no/uploads/files_midtre_nordland/Forvaltningsplan-Rago-2013.pdf
}}
*{{Kilde bok
|ref={{sfnRef|Arnesen|Gómez|2010}}
|forfatter= Arnesen, Geir og Gómez, Marcela Velasco
|utgivelsesår= 2015
|tittel= Sårbarhetsanalyse og naturtypekartlegging i Rago nasjonalpark – Ecofact rapport: 452
|utgivelsessted= Tromsø
|forlag= Ecofact
|issn=1891-5450
|isbn=978-82-8262-450-3
|url=https://www.ecofact.no/rapporter/Ecofact%20rapport%20452%20S%C3%A5rbarhetsanalyse%20og%20verdivurderinger%20i%20Rago%20nasjonalpark.pdf
}}
*{{Kilde bok
|ref={{sfnRef|Rønning|Haftorn|Eriksen|Edvartsen|2010}}
|forfattere= Rønning, Olaf I.; Haftorn, Svein; Eriksen, Hans Kr. & Edvartsen, Ivar
|utgivelsesår = 1973
|utgivelsessted= Oslo
|tittel = Rago, Ånderdalen
|isbn = 8253140541
|forlag = Lutherstiftelsen
|url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012804108
}}
*{{Kilde bok
|ref={{sfnRef|Kvamme|Næss|2009}}
|forfattere= Kvamme, Lars-Magnus & Næss, Trygve
|utgivelsesår = 2009
|tittel = Rago – en bit av Nordlands villmark
|isbn = 978-82-998239-0-6
|forlag = Rago Forlag
}}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1917 | tittel = Aarbok for 1916 | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Norges geologiske undersøkelse | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050705016 | side =1-46 | forfatter = Holmsen, Gunnar | artikkel = Sørfolden- Riksgrænsen  }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Nasjpark|Rago}}
* {{Naturbase|VV00000130}}
* {{språkikon|no}} [https://lovdata.no/dokument/LF/forskrift/1971-01-22-95?q=rago%20nasjonalpark Verneforskriften for Rago nasjonalpark]
* {{språkikon|no}} [https://www.nordlandsnaturen.no/besokssenter-nasjonalpark/ Besøkssenter nasjonalpark Nordland] 

{{Norske nasjonalparker}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Verneområder opprettet i 1971]]
[[Kategori:Nasjonalparker i Norge]]
[[Kategori:Verneområder i Nordland]]
[[Kategori:Verneområder i Sørfold]]
[[Kategori:1971 i Norge]]
{{anbefalt}}