Redigerer Ragnvald Iversen

{{Infoboks vitenskapsperson}}
'''Ragnvald Iversen''' (født [[18. januar]] [[1882]] i [[Tromsø]], død [[21. august]] [[1960]] i [[Trondheim]]) var en norsk skolemann og professor i nordisk språkvitenskap.<ref>{{Store norske leksikon|Ragnvald_Iversen}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.scribd.com/doc/78006389/Ragnvald-Iversen-Siste-Versjon|tittel=Ragnvald Iversen: Skolemann, forsker og speider|utgiver=Ragnvald Lien}}</ref>

Etter [[examen artium]] 1899 fra [[Kongsbakken videregående skole|Tromsø off. høiere almenskole]] flyttet han til [[Kristiania]] der han jobbet som lærer samtidig med studier, blant annet ved Brandbu middelskole 1907–09.  Etter  [[cand.philol.]] 1910 på avhandlingen ''Senjen-maalet. Lydverket i hoveddrag'' (utgitt 1913), var han adjunkt i Arendal 1910–13.  Fra 1913 var han overlærer ved den kommunale middelskole på Hønefoss, der han traff sin første kone Clara Brodersen, som hadde jobbet der som lærer siden 1911. Iversen jobbet på Hønefoss frem til 1920, hadde utenlandsopphold i København 1913–14 og vant [[H.M. Kongens gullmedalje]] i 1917 på avhandlingen ''Syntaksen i Tromsø bymål''. Fra 1918 gikk han ut i delvis permisjon, da han hadde fått et [[universitetsstipendiat]] som ledet ham til [[dr.philos.]] i 1921 på avhandlingen ''Bokmål og talemål i Norge 1560–1630''.

Fra 1922 var han professor ved den nyopprettede [[Norges lærerhøgskole]] i Trondheim (rektor i 1936), og ble samme året innvalgt i [[Det Norske Videnskaps-Akademi]].  Han var preses i [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1932. Sammen med [[Halvdan Koht]], også fra Tromsø, [[Johan Bojer]], [[Gustav Natvig-Pedersen]], [[Arne Bergsgård]] og Martin Birkeland, satt Iversen fra 1934 i ei nemnd, hvis anbefalinger  ledet til [[Rettskrivningen av 1938]] og [[samnorsk]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/nb-no/Politikk-Fakta/Fakta/Rettskrivingsreformer/Ny_rettskriving_1938/|tittel=Ny rettskrivning 1938|utgiver=[[Norsk språkråd]]|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130131014531/http://www.sprakradet.no/nb-NO/Politikk-Fakta/Fakta/Rettskrivingsreformer/Ny_rettskriving_1938/|arkivdato=2013-01-31}}</ref>

I 1952 gikk han av med pensjon og mottok [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], og i 1957 mottok han [[Gunnerusmedaljen]] fra nevnte selskab.  I miljøet rundt [[Uppsala universitet]] var han med i Kungl. Gustav Adolfs Akademien fra 1933,  Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet 1952, ble æresdoktor i 1953 og med i Kgl. Humanistiska Vetenskaps-Samfundet fra 1959.  Ikke uventet mottok han også den svenske [[Nordstjerneordenen]]. 
Iversen var også visespeidersjef 1920 til 1945, mottok Sølvulven 1924 og [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1936 for dette, samt [[St. Olavs Orden]] av type ridder og kommandør.<ref>{{Kilde www|url=http://leksikon.speidermuseet.no/wiki/Ragnvald_Iversen|tittel=Ragnvald Iversen|utgiver=Norsk Speidermuseum}}</ref> 
== Familie ==
Han var sønn av Anton Christian Iversen (1852–1930) og Emilie Odine Jacobsen (1856–1946). Ragnvald giftet seg i 1915 med Clara Grace Brodersen (1878–1921) og i 1932 med Torborg Tjernström (1909–2001).

== Annet ==
Iversens språklige arbeid ble gjort til gjenstand for harselas i André Bjerkes essay "Samnorskfilologen-En vitenskapelig molbohistorie".<ref>https://www.nb.no/items/14b53fcf7f0c5a6da5949ace55cf6d06?page=107&searchText=Sproget%20som%20ikke%20vil%20d%C3%B8</ref> 

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* [https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008208 Ragnvald Iversens private arkiv] finnes ved NTNU Universitetsbiblioteket

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Iversen, Ragnvald}}
[[Kategori:Norske professorer i språkvitenskap]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Speiderbevegelsen]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Gunnerusmedaljen]]