Redigerer Ragnhildsholmen

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Ragnhildsholmen, den 12 juli 2006, bild 14.JPG|miniatyr|Nordre inngangsport]]
[[Fil:Ragnhildsholmen, den 12 juli 2006, bild 3.JPG|miniatyr|[[Hvelv (arkitektur)|Steinhvelving]] ved borggården]]
'''Ragnhildsholmen''' er en holme i [[Göta_älv#Nordre_älv|Nordre älv]], en arm av [[Göta älv]], like overfor det gamle [[Konghelle]]. Her bygde den norske kongen [[Håkon IV Håkonsson]] på [[1200-tallet]] en steinborg, nevnt første gang i 1257. ''Ragnhildarholm'' var den viktigste norske festningen i dette området, og blant de første i Norden hvor det er brukt [[teglstein]]. Borgen ble brukt som fengsel, og i 1302 satt tidligere kansler [[Bjarne Lodinsson]] fengslet her.

==Flyktninger på Ragnhildsholmen==
Kongene satt ikke lenge på Ragnhildsholmen av gangen, men flere ganger ble den brukt av stormenn på flukt fra nabolandene. 
 
I 1275 kom svenske kong [[Valdemar Birgersson]] og dronning [[Sofia Eriksdatter]] og søkte tilflukt på Ragnhildsholmen med sønnen Erik. De ble her til året etter, da kong [[Magnus Lagabøte]] kalte ut leidangen og dro via Ragnhildsholmen opp Göta älv for å sette den nye kongen [[Magnus Ladulås]] i stevne ved Horsaberg (trolig nær [[Lödöse]]) og få brødrene forlikt.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1951 | tittel = Norske kongeborger | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042900071 | side = 251f}}</ref> 

Fredløse danske stormenn i kretsen rundt grev [[Jakob Nielsen (greve)|Jakob av Halland]] fikk tilhold på borgen fra 1287.<ref>Lindeblom & Nilsen 2005: 5.</ref> De brukt den som base for raid mot Danmark til de fikk etablert seg på [[Hjelm (øy)|Hjelm]] og [[Hunehals]].

==Ragnhildsholmen under Den svenske brødrestriden==
I [[1304]] overtok den svenske [[Hertug Erik]] Ragnhildsholmen, Konghelle og en del av landet rundt av sin framtidige svigerfar, norske [[kong Håkon V]]. I maktkampene i de følgende årene ble forholdet mellom hertugen og kong Håkon verre. I [[1308]] forsøkte kongen å [[Beleiringen av Ragnhildsholm|innta]] borgen, men uten å lykkes. Han valgte isteden å anlegge en egen borg, [[Båhus festning]], omkring fire kilometer oppstrøms.

Hertug Eriks borgfogd, norske Tord «Unge» Torleivsson, oppga borgen til kong Håkon i 1309. Han fortsatte som borgfogd i kongens tjeneste, og vinteren 1909–10 så han seg nødt til å overgi den igjen til hertug Erik etter at elva var fryst over. Etter freden i Oslo måtte hertugen levere den tilbake igjen, i 1312-15. Rett etter dette ble borgen ødelagt i brann, og mesteparten av murene ble brutt ned for å brukes som bygningsstein på Båhus. Ragnhildsholmen fikk altså en brukstid på bare omkring 60 år.

==Utgravninger==
I 1881-82 gjorde byråchef [[Wilhelm Berg]] en undersøkelse av murene. Berg avdekket murer som enkelte steder fremdeles var over tre meter høye og flere intakte hvelvformede dør- og vindusåpninger. De fleste åpninger var gjenmurte med teglstein som Berg lot dumpe utafor borgen. Det ble funnet mange mynter, våpen og draktutstyr, husgeråd, redskap og verktøy. Wilhelm Berg undersøkte også den tidligere norske borgen [[Dyngehus]].<ref>Berg 1883.</ref> 

I ti-årene etter utgravningen ble borgruinen igjen brukt som steinbrudd, og forfalt raskt. I 1930 ble det besluttet å restaurere murene, og en del steder ble de også påbygd i høyden. Den eneste nåværende teglmuren inni borgen ble oppført i 1931 av middelaldersk teglstein. 

Borgen bestod av en tilnærmet rektangulær ringmur på omkring 36 x 40 meter som omsluttet en borggård. På innsiden av muren lå bygninger for forråd og innkvartering. På utsiden av ringmuren mot nordøst var et kraftig, tilnærmet rektangulært tårn på 18 x 11 meter, og i sørøst et utenverk som beskyttelse for porten. Ringmuren og murene i hovedtårnet var 2,65 meter tjukke, og området dekket ti sammen omkring 1500 kvadratmeter. Hovedport mot nordvest og sortiport mot sørvest var gjenmurte, og Berg tolket portåpningen mot sørøst med tilhørende utenverk som en seinere byggefase. Utvidelsene er tilskrevet hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik]],<ref>Sommerschield 1905: 27.</ref> men kan også være utført tidligere. 

Hele anlegget var omsluttet av voller og graver. På nordsiden er elvas hovedløp, og på sørsiden er holmen i dag knyttet til øya [[Hisingen]] via sump og våtmark. 

== Referanser ==
<references />

==Kilder==
*{{Kilde www |url = https://app.raa.se/open/fornsok/lamning/ecc30e31-f2a1-41cb-862a-796a3979d216 |tittel = L1968:7206 Borg|besøksdato = 2024-02-12 |utgiver = Riksantikvarieämbetet|dato = }}
* Andersson, Hans (1981). ''[https://www.diva-portal.org/smash/get/diva2:1735565/FULLTEXT01.pdf Rapport: Medeltidsstaden 29: Den tidiga urbaniseringsprocessen konsekvenser för nutida planering. Kungahälla]''. Stockholm: Riksantikvarieämbetet och statens historiska museer.
* Berg, Wilhelm, «Slottsruinen på Ragnhildsholmen». ''Bidrag till kännedom om Göteborgs och Bohusläns fornminnen och historia''. Bd 2, H. 4, 1883, s. 3—132, 2 kart, 3 pl.
* Lindeblom, Linda & Andrine Nilsen. {{Kilde www |url = https://www.familyberg.net/CD/wilhelm_berg/archeology_and_kungalv/Ragnhildsholmen%20avhandliong%20ca2005.pdf|tittel = Borgen på Ragnhildsholmen. En inmätning|besøksdato = 2024-02-12 |utgiver = Rapport. Magisterprojekt. Institutionen för Arkeologi. Göteborgs Universitet |dato = 2005}}
* {{ Kilde bok | forfatter = Sommerschield, P. | utgivelsesår = 1905 | tittel = Historiske skildringer fra Baahuslen (Viken) | forlag = Stenersen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040200106 | side = 24ff}}

* Kart over [https://digitaltmuseum.no/011013464129/bilde-av-tegning-over-kongeborgen-pa-ragnhildsholmen-ved-kongshelle Ragnhildsholmen borg] etter Berg 1883. 

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Sverige}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Festninger i Norge]]
[[Kategori:Festninger i Sverige]]
[[Kategori:Ruiner i Sverige]]
[[Kategori:Norges historie]]
[[Kategori:Bohuslän]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Göteborg kommune]]