Redigerer Raetia

[[Fil:REmpire Rhetia.png|thumb|Raetia innenfor det Det romerske riket omkring 120 e.Kr.]]
'''Raetia''' var et landområde i [[Alpene]] som ble erobret av [[romerriket|romerne]] under [[Augustus]] og gjort til en [[romersk provins|provins]]. Området omfattet deler av det som i dag er østlige [[Sveits]], vestlige [[Østerrike]], sørlige [[Tyskland]] og nordlige [[Italia]]. Hovedstaden var [[Augsburg]] ([[latin]]: ''Augusta Vindelicorum''). Raetia var oppkalt etter [[reterne]], men var bebodd av flere folk, blant annet [[kelterne|keltiske]] stammer.

Raetias grense mot de [[germanerne|germanske]] områdene i nord var først [[Donau]], men ble senere forskjøvet nordover til ''[[limes]]'' (grensen). Vestgrensen mot [[Gallia Belgica]] (senere [[Germania Superior]]) forløp omtrent fra [[Bodensjøen]]s vestside til [[Oberalppasset]] i [[Glarus-Alpene]]. Lengst i sørvest grenset Raetia mot [[Vallis Poeninae]], og grensen gikk her omtrent fra [[Furkapasset]] til [[Simplonpasset]]. Grensen mot Italia ([[Gallia Transpadana]] og [[Venetia et Histria]]) i sør gikk først rett østover fra Simplonpasset, deretter over [[Splügenpasset|Splügen]]-, [[Malojapasset|Maloja]]- og [[Berninapasset]] samt [[Ortler-Alpene]]. [[Zillertal]] og [[Inn]] utgjorde østgrensen mot [[Noricum]]. Østgrensen var dermed sammenfallende med et gammelt skille fra tidlig [[jernalderen]], mellom den vestlige og den østlige kulturkretsen til [[Hallstatt-kulturen]].

== Historie ==
Lite er kjent om opprinnelsen eller historien til [[reterne]] som først opptrer i de historiske nedtegnelsene som et av de mest kraftfulle og krigerske av stammene i [[Alpene]]. [[Titus Livius]] uttalte klart at de var av [[Etruskere|etruskisk]] opprinnelse,<ref>Titus Livius: ''Ab Urbe Condita'' [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0026&layout=&loc=5.33 v. 33]</ref> en oppfatning som også ble delt av de tyske historikere som [[Barthold Georg Niebuhr|Niebuhr]] og [[Theodor Mommsen|Mommsen]]. En tradisjon som ble omtalt av [[Junianus Justinus]]<ref>Junianus Justinus, xx. 5</ref> og [[Plinius den eldre]]<ref>Plinius den eldre: ''Naturalis Historia'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0137&layout=&loc=3.24 iii. 24], 133</ref> bedyret at reterne var en andel av de folk som hadde bosatt seg på [[Posletten]] i nordlige Italia og derfra blitt fordrevet av invaderende [[gallere]], og i fjellene hadde de blitt hetende «retere» fra en [[eponym]]isk leder ved navn ''Raetus''. Selv om reternes etruskiske opprinnelse skal aksepteres, på den tiden deres område ble kjent av romerne, hadde [[Keltiske språk|keltisktalende]] stammer allerede tatt det i besittelse og hadde blandet seg så fullstendig med innbyggerne at de generelt i senere tid ble oppfattet som et keltisk folk, skjønt ikke-keltiske stammer, som [[euganeiere]] (en eldre [[Italikere|uritalisk]] stamme og siden etablerte seg i området [[Verona]])<ref>Titus Livius: ''Ab urbe condita'', [http://www.forumromanum.org/literature/livius/trans1.html 1:1]</ref> hadde bosatt seg blant dem.

Reterne er første gang omtalt (om enn i forbifarten) av [[Polybios]],<ref>Polybios: ''Histories'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0234&layout=&loc=34.10 xxxiv. 10], iS</ref> og lite er hørt fra dem før mot slutten av [[den romerske republikk]]en. Det er imidlertid liten tvil at de beholdt sin uavhengighet fram til ble underkastet [[Romerriket]] i [[15 f.Kr.]] av [[Tiberius]] og [[Nero Claudius Drusus Germanicus|Drusus]].<ref>Sammenlign med [[Quintus Horatius Flaccus|Horatius]]: ''Odes'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0025&layout=&loc=4.4 iv. 4] & [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.02.0025&layout=&loc=4.14 14]</ref>

[[Fil:Römische Provinzen im Alpenraum 395 n Chr.png|thumb|Raetia etter Diokletians reform 395]]
I begynnelsen utgjorde området Raetia en adskilt [[romersk provins]], men mot slutten av 100-tallet f.Kr. ble ''Vindelicia'' lagt til den; således kunne [[Tacitus]]<ref>Tacitus: ''Germania'', 41</ref> snakke om ''Augusta Vindelicorum'' ([[Augsburg]]) som «en koloni i provinsen Raetia». Hele provinsen, inkludert Vindelicia, var først under en militær [[prefekt]], deretter under en [[prokurator]]; den hadde ingen stasjonert hær i provinsen, men var avhengig av egne innfødte og stedegne soldater og milits for beskyttelse fram til slutten av [[100-tallet]] e.Kr.

I keisertiden til [[Marcus Aurelius]] var Raetia styrt av kommandanten til legionen [[Legio III Italica|III ''Italica'']] som var basert i Castra Regina ([[Regensburg]]) ved [[179]] e.Kr. Under keiser [[Diokletian]] utgjorde Raetia en del av bispedømmet/administrasjonen ''vicarius Italiæ'', og var videre inndelt i ''Raetia prima'', med en ''praeses'' ved Curia Raetorum ([[Chur]]) og Raetia secunda, med en ''praeses'' ved Augusta Vindelicorum ([[Augsburg]]), den førstnevnte av dem er ikke klart definert, men kan bli plassert som en linje trukket østover fra innsjøen ''lacus Brigantinus'' ([[Bodensjøen]]) og til elven ''Oenus'' ([[Inn]]).

I løpet av de siste årene til [[Vestromerriket]] var Raetia relativ isolert, men det ble okkupert av [[østgoterne]] i tiden til [[Teoderik den store]], som plasserte det under en ''[[dux]]'', og til en viss grad fikk området en ny vekst.

== Raetia i dagens områder ==
* Tyskland: [[Schwaben]] i [[Baden-Württemberg]] og de sørlige delene av [[Bayern]]
* Sveits: dagens kantoner [[Thurgau]]; [[St. Gallen (kanton)|St. Gallen]]; [[Appenzell]]; [[Glarus (kanton)|Glarus]]; [[Graubünden]] uten [[Bregaglia]] og [[Valposchiavo]]; [[Urseren]] i [[Uri]]; og [[Ticino]] nord for [[Maggioresjøen]]
* Østerrike: [[Vorarlberg]] og det vestlige [[Tirol (Østerrike)|Tirol]]
* Italia: [[Val d'Ossola]] i [[Piemonte]]; [[Livigno|Val di Livigno]] i [[Lombardia]]; [[Vinschgau]], [[Passeier]], [[Sarntal]] og [[Wipptal]] i [[Sør-Tirol]]

{{Kolonner|Viktige byer}}

* ''Alae'' ([[Aalen]])
* ''Arbor Felix'' ([[Arbon]])
* ''Apodiacum'' ([[Epfach]])
* ''Aquilea'' ([[Heidenheim an der Brenz]])
* ''Augusta Vindelicorum'' ([[Augsburg]])
* ''Ausugum'' ([[Borgo Valsugana]])
* ''Bauzanum'' eller ''Pons Drusi'' ([[Bolzano]])
* ''Belunum'' ([[Belluno]])
* ''Bilitio'' ([[Bellinzona]])
* ''Brigantium'' ([[Bregenz]])
* ''Cambodunum'' ([[Kempten im Allgäu]])
* ''Castra Batava'' ([[Passau]])
* ''Castra Regina'' ([[Regensburg]])
* ''Clavenna'' ([[Chiavenna]])
* ''Clunia'' (antagelig [[Feldkirch (Østerrike)|Feldkirch]] eller [[Balzers]])
* ''Curia'' ([[Chur]])
* ''Endidae'' ([[Neumarkt (Sør-Tyrol)|Neumarkt]])
* ''Feltria'' ([[Feltre]])
* ''Foetes'' ([[Füssen]])
* ''Guntia'' ([[Günzburg]])
* ''Gamundia Romana'' ([[Schwäbisch Gmünd]])
* ''Oscela'' ([[Domodossola]])
* ''Parthanum'' ([[Garmisch-Partenkirchen]])
* ''Sebatum'' ([[St. Lorenzen|San Lorenzo di Sebato/St. Lorenzen]])
* ''Sorviodurum'' ([[Straubing]])
* ''Sublavio'' ([[Waidbruck|Ponte Gardena/Waidbruck]])
* ''Tridentum'' ([[Trento]])
* ''Veldidena'' ([[Wilten]] distriktet [[Innsbruck]])
* ''Vipitenum'' ([[Sterzing|Vipiteno/Sterzing]])

== Språk ==
I området ble det snakket et språk som ble betegnet som ''retisk'' i romerske kilder og som eksisterte til ca. 300 e.Kr.

I dag eksisterer i kanton Graubünden språket [[retoromansk]]. Sammen med språkene [[friulisk]] og [[ladinsk]] utgjør de en særgruppe i de romanske språk betegnet med samlebegrepet [[retoromanske språk]]. De er antatt å stamme direkte fra [[latinsk]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} Bagnall, R. et al.: [http://pleiades.stoa.org/places/991348 «Places: 991348 (Raetia)»], ''Pleiades''


{{Romerske provinser 120}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske provinser]]