Redigerer Raet

{{andrebetydninger3|Ra|RA}}
[[Fil:Arendal_Tromøy_Spornes_b.JPG|300px|thumb|På Tromøy i [[Arendal]] kommune er raet avsatt helt ytterst mot Skagerrak i [[Raet nasjonalpark]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:Dømmesmoen2018mai RAETsti (1).jpg|thumb|Løsmassene i en morene er blandet, store steiner ligger sammen med partikler av ulik størrelse, grus, sand og leirpartikler.]]
[[Fil:Salatdyrking Rensgata Stokke (1).JPG|thumb|Noen av Norges beste jordbruksarealer ligger i umiddelbar tilknytning til Raet. Her dyrkes salat på friland i raets skråning på yttersiden mot Akersvannet i [[Stokke (kommune)|Stokke]] i [[Vestfold]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}} ]]
[[Fil:Moelen4.jpg|thumb|left|Mølen, helt sørvest i Brunlanes.]]
[[Fil:Salpausselat-kartta.svg|thumb|Salpausselkä]]
'''Raet''' er den største sammenhengende [[randmorene]] eller [[endemorene]]n i [[Skandinavia]]. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden [[yngre dryas]] (12 800–11 500 år siden).<ref>[https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=35&searchText=lars%20erikstad%20isrand S.Andersen og S.S.Pedersen: Weichsel Istiden og Isens Afsmeltning]</ref>

Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av [[Weichsel (glasial)|siste istid]], kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: [[bergart|Stein]], [[grus]], [[sand]] og [[leire]]partikler. ''Israndavsetninger'' eller ''endemorene'' kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i [[hav]]et. Da isen trakk seg videre tilbake og [[landheving|landet hevet seg]], ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale.

En kan identifisere flere trinn israndavsetninger eller ra-trinn i Norge. De eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene.

Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold.

{{sitat|Randmorenene fra Yngre Dryas (Ra-trinnet) rundt hele Fennoskandia er et av verdens mest markerte og tydelige "minnesmerker” fra istidene.}} <ref>http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Kristiansand/geologiseminar_oktober_/Raet-AA-GULLAVGRSTEIN-IJJ-081023del1.pdf{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

==Begrepet ra==
Ordet ''ra'' er av [[gammelnorsk]] opprinnelse og betyr [[grus]]rygg. 
Ordet brukes i norsk som et generelt begrep om endemorener; mer presist brukes ordet som et navn på [[Skandinavia]]s største endemorene, ''Raet'', som utgjør en sammenhengende geologisk struktur fra [[Finland]] gjennom [[Sverige]] og [[Norge]] til [[Kolahalvøya]]. Denne strukturen går store deler over land og andre steder er den undersjøisk. I [[Vestfold]] og Østfold er denne geologiske formasjonen svært synlig og velkjent. Ra-trinnet ble avsatt for ca. 10&nbsp;600 år siden omkring en isbre som dekket mesteparten av Skandinavia, og hadde sitt senter over det som i dag er [[Bottenviken]].

''Raet'', eller ''Vestfoldraet'', som navn på denne lange jordryggen gjennom Vestfold er svært gammelt. I [[Horten]] kommune ligger gården [[Ra (Horten)|Ra]] midt på raet. Ordet brukes (i ulike varianter og sammensetninger) som gårdsnavn mange steder i Norge, ofte på gårder som er lokalisert i forbindelse med endemorener, .

I dag tar vi kunnskap om [[morene]]r og [[istiden|isbre]]er som en selvfølgelig ting, men kunnskapen om dette er ikke mer enn ca. 150 år gammel. [[Geologi]]sk forskning omkring morenedanning i istiden tok til midt på 1800-tallet, og det tok lang tid før man kom fram til en forståelse for hvordan ra-trinnet danner en sammenhengende struktur.

==Ra-trinnet==
Ra-trinnet kan følges rundt fra Finland til Oslofjorden og videre til Nord-Norge, noen steder i sjøen, andre steder langt inne på land. Fra Sverige følges ra-trinnet inn i Østfold ved [[Halden]]-[[Moss]], det krysser [[Oslofjorden]] ved [[Jeløya]] og kommer opp på [[Vealøs (Horten)|Vealøs]] i [[Horten]], fortsetter gjennom [[Vestfold]], følger [[riksvei 19]] til [[Gulli]], deretter gamle E18 til [[Larvik]], gjennom [[Bøkeskogen (Larvik)|Bøkeskogen]], over [[Farris]]eidet og fortsetter utover [[Brunlanes]], går ut i sjøen og er synlig over havnivå som øyer langs [[Telemark]] og [[Agder]], [[Mølen]], [[Stråholmen]], [[Jomfruland]], [[Målen]], [[Merdø]] og [[Jerkholmen]]. På [[Hasseltangen landskapsvernområde|Hasseltangen]] øst for [[Fevik]] i [[Grimstad]] går ra-trinnet på land og fortsetter vestover til [[Rogaland]] og langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.

Mellom Bergen og Sognefjorden ligger Ra-trinnet langt ut mot kysten. Lenger nord var brefronten plassert lenger inn i landet slik at en stor del av fjordene på Nordvestlandet lå utenfor iskanten. Dette området har høye fjell med tinder og botner. I botnene var det lokale breer mot slutten av istiden.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Israndslinier i Norden | isbn = 9289302550 | forlag = Nordisk Ministerråd | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121604077 | side =317}}</ref>

I Trøndelag kalles ra-trinnet for Tautra-trinnet, fordi iskanten krysset [[Trondheimsfjorden]] ved [[Tautra]].

I Sverige er Ra-trinnet omtalt som [[mellomsvenske israndavsetninger]], og den mest markante lokalitet har navnet [[Hindens rev]]. Dette er i terrenget et langt rett nes som strekker seg utover i innsjøen [[Vänern]]. I Sør-Finland fortsetter raet under navnet [[Salpausselkä]]. Her er det to store [[endemorene]]rygger.<ref>{{Kilde bok|tittel=Salpausselkä I Store norske leksikon|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Ra-trinnet demmer opp flere innsjøer. I Østfold er [[Femsjøen]] og [[Vansjø]] blant sjøene som er dannet på denne måten, og i Vestfold gjelder dette både [[Borrevannet]], [[Goksjø]] og [[Farris]]. I Agder demmer raet opp innsjøen [[Rore]] i [[Grimstad]] kommune. Salpausselkä, de store moreneryggene i Finland, demmer opp de finske innsjøene [[Ladoga]] og [[Saimen]].

==Ytre Raet==
Det er også en noe eldre moreneavsetning litt utenfor det store Raet, eller Ra-trinnet, og denne kalles gjerne ''Ytre Raet''. Dette eldste raet dateres 250 år eldre enn hovedtrinnet. Den geografiske avstanden mellom Raet og Ytre Raet varierer. Avstanden er størst gjennom [[Sandefjord]],  [[Nøtterøy]] og [[Tønsberg]], der Ytre Raet går over nordre del av Nøtterøy ved Kolberg, og fortsetter i [[Slagen]] over [[Tolvsrød]], [[Ringshaug]] og [[Skallevold]]. I Brunlanes og ved [[Fredrikstad]] og [[Halden]] er avstanden kortere mellom de to ra-trinnene.

Ytre Raet bidrar til store gode jordbruksarealer i kommunene Sandefjord, Nøtterøy og Tønsberg.

==Veien på Raet==
[[Fil:Gravhaug på Raet Skjee 23709 2.JPG|thumb|Gjennom mer enn tusen år har raet vært en hovedferdselsåre gjennom store deler av Vestfold. Gravhauger og kirkebygg ligger tett ved Raveien som her er gamle [[Sørlandske hovedvei]]. Bildet er fra Skjee i [[Sandefjord]] kommune.{{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:HaslatangenVeiPåRaetsTopp.jpg|thumb|left|På Haslatangen i Raet nasjonalpark er et veistykke som kan illustrere ''Raveien'' som oldtidsvei.]]
'''Raet''' brukes som stednavn for store deler av raet gjennom Østfold og Vestfold. 
Raet var i [[oldtid]]en en praktisk ferdselsvei, bl.a. fordi det var så få [[vannløp]] å krysse. Da [[biskop]] Jens Nilsson dro på visitas til [[Østfold]] og [[Bohuslän]] på slutten av 1500-tallet, reiste han på Raet fordi det var lett fremkommelig. [[E6]] i Østfold og [[E18]] i Vestfold følger fremdeles Raet over lange strekninger. Raet trakk også til seg bosetninger, slik at de eldste, største og beste gårdene stadig ligger der. På samme vis ble [[jernalder]]ens [[gravminner]] ofte anlagt langs Raet.<ref>Einar Østmo: ''Arkeologi for alle'' (s. 94), Landbruksforlaget, Oslo 1998, ISBN 82-529-1156-0</ref>

Toppen av [[morene]]n har vært brukt som [[vei]] fra forhistorisk tid, og noen steder kalles veien ''[[Raveien]]''. [[E18]] fulgte lenge denne gamle traseen i Vestfold fra [[Sem]] til [[Farriseidet]]. Nå følger veien i hovedtrekkene en trasé på innsiden av raet. I Østfold følger [[E6]] raet fra Halden til Moss. Stedet [[Helgeroa]] i Vestfold, nær [[Mølen]], der raet går ned på sjøbunnen, var i en periode et sentralt knutepunkt for offentlig ferdsel, nettopp fordi stedet lå der den naturlige veien i retning østover gjennom Vestfold begynte.

''Raveien'' er et kjent begrep i både Vestfold og Østfold. ''Raveien'' brukes som gatenavn langs deler av gamle Sørlandske hovedvei, E18, blant annet i [[Tønsberg]] kommune.

==Kildevann fra raet==
[[Fil:Raet Hortensveien.jpg|thumb| Bildet er fra [[riksvei 19]] mellom Horten og Tønsberg, nær gården Ra. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Oversigtskart over den glaciale Formation i den sydlige Del af Christiania Stift.jpeg|thumb|[[Theodor Kjerulf]]s kart fra 1859 over istidsavsetningene på Østlandet]]
Ut av Raet kommer flere steder kildevann. I Larvik tappes slikt vann på flaske og selges som [[Farris]], i Grimstad springer en vannkilde tilegnet St. Olav ut av Raet like ved [[Fjære kirke]].
[[Fil:Olavskilden near Fjære krk.jpg|thumb|Olavskilden nær Fjære kirke]]

==Naturvern på Raet==
Under hele avsmeltningen hadde isranden et konsentrisk forløp på tvers av landegrensene. Israndsonene forflyttet seg over de nordiske regionene og dagens statsdannelser. Kun ved å betrakte Norden som helhet er det umulig å peke ut et representativt utvalg lokaliteter. Israndavsetningene gir kunnskap om klimaendringene da siste istid tok slutt. Et prosjekt i regi av [[Nordisk ministerråd]] har konkludert med at en rekke lokaliteter langs raets hovedtrinn bør vernes, slik at de er tilgjengelige for framtidig forskning om klimaendringer. Dette gjelder: Rokkeraet i Viken, [[Mølen]] i Vestfold, [[Jomfruland]] i Telemark, [[Jerkholmen]] i Agder, [[Lysefjorden (Forsand)|Lysefjorden]] i Rogaland, [[Ånneland]] i Sogn og Fjordane, Kaldvelldalen, Skaudalen, Skurvdalen og Ursøra i Trøndelag, Ramfjordmoen, Skardmunken og Strupskardelva i Troms og Skipagurra i Finnmark.<ref>https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=273&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998</ref>

Flere området av raet er vernet som [[nasjonalpark]]er, landskapsvernområder og [[naturreservat]]er.

I [[Vestfold]] er flere landskapsvernområder og naturreservater. I Larvik finner vi [[Bøkeskogen]] og [[Mølen]]. I Sandefjord ligger [[Bokemoa landskapsvernområde|Bokemoa]].

I [[Kragerø]] kommune ligger [[Jomfruland nasjonalpark]]. I kommunene [[Arendal]], Grimstad og Tvedestrand i [[Agder]] er [[Raet nasjonalpark]],<ref>[https://www.regjeringen.no/contentassets/467d5d0d49cc4941877a89113fd5af3d/kgl_raet_nasjonalpark_som_landskapsvernomrade_161216.pdf Raet nasjonalpark kongelig resolusjon vedtatt 16.12.16]</ref> som dekker store deler av kysten i disse kommunene; her finnes blant annet [[Målen]] der raets topp stikker opp av sjøen som ei lita rullesteinsøy. [[Hasseltangen landskapsvernområde]] ligger der raet går opp på fastlandet i Grimstad kommune. Deler av verneområdene er [[naturreservat]]er.

== Formidling ==
[[Gea Norvegica Geopark]] har som en av sine oppgaver å formidle kunnskaper om geologiens betydning, og har informasjonstavler bl.a. på [[Mølen]] i [[Brunlanes]] i Larvik kommune.

==Trinn i isavsmeltingen på Østlandet==
Det eldste trinn i isavsmeltingen i Norge kalles [[Lista-trinnet]] som etterfølges av [[Spangereid-trinnet]]. [[Lista]]-trinnet er datert til omlag 14000 år før nåtid.<ref>G11 Kvartærgeologi kompendium Del2 Høsten 1993 Institutt for jordfag</ref>

På Østlandet er de ulike trinn i isavsmeltingen tydelig markert i landskapet med endemorener i flere trinn. Avsetningene på Østlandet er best undersøkt i norsk målestokk, og morenenetrinnene på Østlandet er derfor blitt referanseramme i nasjonal sammenheng. Hovedsakelig har det vært slik at isen har rykket fram samtidig i et større område.

Det eldste morenetrinn en ser spor etter i Ytre Oslofjord kalles [[Tjøme-Hvaler-trinnet]] og er ca. 12&nbsp;400 år gammelt.

Det etterfølgende trinn kalles ''Ytre Raet'' og er ca. 12&nbsp;050 år gammelt, mens hovedtrinnet, ''Ra-trinnet'', er ca. 11&nbsp;800 år gammelt.<ref> [http://nhm2.uio.no/norges/test/grefsenmorene.htm Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet som daterer dette 1200 år eldre enn tidligere. Andre trinn som nevnes her dateres tilsvarende 1200 år eldre.] </ref>

Et yngre trinn er [[Ås-Ski-trinnet]], som også kalles ''Ski-trinnet'' eller ''[[Ås-trinnet]]'' og danner terskelen for [[Indre Oslofjord]]. Dette er ca. 11&nbsp;400&ndash;11&nbsp;600 år gammelt. <ref> [http://nhm2.uio.no/norges/test/grefsenmorene.htm Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet som daterer dette 1200 år eldre enn tidligere. Andre trinn som nevnes her dateres tilsvarende 1200 år eldre.] </ref> Store sandterrasser er avsatt da isen lå ved [[Drøbak]]-[[Svelvik]]. 

Neste stopp for iskanten kaller vi [[Akertrinnet]] i [[Groruddalen]] der morenen demmer opp [[Maridalsvannet]], [[Bogstadvannet]] og [[Sognsvann]]. I [[Sylling]] demmer Akertrinnet opp [[Holsfjorden (Hole og Lier)|Holsfjorden]]. Aker-trinnet er ca. 11&nbsp;000 år gammelt. Eldre litteratur oppgir 9 800 år, men dette var basert på manglende kalibrering av karbon-14-metoden.<ref> [http://nhm2.uio.no/norges/test/grefsenmorene.htm Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet] </ref>

På [[Romerike]] er det flere trinn hvorav [[Gardermoen]]-trinnet eller Hauerseter-trinnet er det mest markerte med store sandterrasser. Dette er om lag 10&nbsp;800 år gammelt.

Deretter kommer [[Minnesundtrinnet]] som det siste før isen trakk seg tilbake for godt. Dette er ca. 10&nbsp;700 år gammelt.

Endemorene er markeringer av forskjellige trinn i isavsmeltningen, og de må derfor ikke oppfattes som en referanse til isbreens største utbredelse i [[istiden]].

==Istiden oppdages==
Det var en endemorene i Ra-trinnet som i 1823 ga en geolog tanker om at landet hadde vært dekket av is. Vassryggen ved enden av [[Haukalivatnet]] ser ut so en uanseelig grushaug, men er et sted som i vitenskapshistorisk lys ruver høyt. Her kan vi si at [[istiden]] i Norge ble oppdaget. 

Geologen [[Jens Esmark]] la merke til at morenen i Forsand nær sjønivå lignet morenen etterlatt av Rauddalsbreen (nordlig utløper av [[Jostedalsbreen]]) som da hadde trukket seg tilbake etter [[den lille istid]].<ref>Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. ''Boreas'', 47(1), 1-10.</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Ulla/Førre undersøkelsene | utgivelsessted = Stavanger | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014030548075 | side = }}</ref><ref>[https://morgenbladet.no/boker/2018/06/oppdage-en-oppdager Å oppdage en oppdager], ''Morgenbladet'' 1. juni 2018, s. 14.</ref>
<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages|publikasjon=Boreas|doi=10.1111/bor.12260|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bor.12260|dato=2018|fornavn=Geir|etternavn=Hestmark|serie=1|språk=en|bind=47|sider=1–10|issn=1502-3885|besøksdato=2021-02-28|sitat=The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.}}</ref>

==Se også==
*[[Fjordterskel]]
*[[Salpausselkä]]

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==

* Israndlinjer i Norden. Red. S.Andersen og S.S. Pedersen. Tema Nord 1998: 584. København 1998.
* Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. ''Perler i norsk natur ? en veiviser.'' Aschehoug.
* Tormod Klemsdal: Landformene i Østfold. Natur i Østfold 21. 2002

== Eksterne lenker ==
* [https://www.nb.no/items/96a69890ecfcfd282c0a822dbd2101dc?page=47&searchText= G11 Kvartærgeologi kompendium Del2 Høsten 1993]
* [http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf Tormod Klemsdal Landformer i Østfold]
* [http://www.geo365.no/geotags/geofunn-monaryggen/  Geofunn: Monaryggen] {{Wayback|url=http://www.geo365.no/geotags/geofunn-monaryggen/ |date=20171111085755 }}
* [http://www.eidsberg.kommune.no/bruk-og-vern-av-monaryggen-pressemelding.5350102-194635.html Eidsberg kommune] {{Wayback|url=http://www.eidsberg.kommune.no/bruk-og-vern-av-monaryggen-pressemelding.5350102-194635.html |date=20210502100650 }}
* [http://www.steinkjer-kommune.net/eggevandring/byahalla/index.php?art_id=472 Steinkjer kunnskapsportal ] 
* [http://geografi.cappelen.no/autoimages/kart_3c619589ff7c3311b44b9744ed1dc34d.swf Cappelens geografi ]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20081220024743/http://alun.uio.no/geomus/leksi/ Geologisk leksikon ]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Ratrinnet]]
[[Kategori:Kvartærgeologi]]
[[Kategori:Finlands geografi]]
[[Kategori:Sveriges geologi]]
[[Kategori:Akershus' geologi]]
[[Kategori:Buskeruds geologi]]
[[Kategori:Vestfolds geologi]]
[[Kategori:Telemarks geologi]]
[[Kategori:Agders geologi]]