Redigerer Radon

{{Infoboks grunnstoff|
navn=Radon
|symbol=Rn
|atomnummer=86
|utseende=fargeløs
|gruppe=8
|periode=16
|blokk=p
|kjemisk gruppe=edelgasser
|atomvekt=222 [[Atommasseenhet|u]]
|empirisk atomradius=120 [[Picometer|pm]]
|kalkulert atomradius=
|kovalent radius=145 pm
|van der Waal-radius=
|elektronkonfigurasjon=&#91;[[Xenon|Xe]]&#93; 4f<sup>14</sup> 5d<sup>10</sup> 6s<sup>2</sup> 6p<sup>6</sup>
|elektroner per energinivå=2, 8, 18, 32, 18, 8
|oksidasjonstilstander=0
|krystallstruktur=kubisk flatsentrert
|stofftilstand=gass
|smeltepunkt=-71,15&nbsp;°[[Celsiusskalaen|C]]
|kokepunkt=-61,85&nbsp;°C
|molart volum=22,4 · 10<sup>-3</sup> [[Kubikkmeter|m³]]/[[Mol (enhet)|mol]]
|tetthet=9,73 [[Kilogram|kg]]/m³
|hardhet=
|kritisk temperatur=377 K 
|kritisk trykk=6,28 M[[Pascal (enhet)|Pa]]
|kritisk tetthet=
|fordampningsvarme=16,4 kJ/mol
|smeltevarme=2,89 kJ/mol
|damptrykk=
|lydfart=
|elektronegativitet=2,1
|spesifikk varmekapasitet=94 [[Joule|J]]/(kg · K)
|elektrisk ledningsevne=MV
|termisk ledningsevne=0,00364 [[Watt|W]]/(m · K)
|første ionisasjonspotensiale=1&nbsp;037 kJ/mol
|andre ionisasjonspotensiale=MV
|tredje ionisasjonspotensiale=MV
}}
'''Radon''' er et [[radioaktivitet|radioaktivt]] [[grunnstoff]] med [[kjemisk symbol]] '''Rn''' og [[atomnummer]] 86. [[Atommasse]]n (u) er 222.

== Historie ==
Radon ble oppdaget i 1898 og dokumentert i 1900 av [[Friedrich Ernst Dorn]]. I 1908 ble radon for første gang isolert av [[William Ramsay]] og Robert Whytlaw-Gray i tilstrekkelige mengder til å kunne fastslå gassens [[tetthet]]. De døpte stoffet niton ('''Ni''') fra [[latin]] ''nitens'' – lysende. Siden 1923 er navnet «radon» det vitenskapelige anerkjente navnet.

Radon har – i likhet med [[radium]] – fått navnet sitt fra [[latin]] ''radius'' som betyr «stråle».

[[Fil:Electron shell 086 Radon.svg|thumb|left|Radonatomets [[elektronskall]]]]

== Egenskaper ==
Radon er en radioaktiv [[edelgass]], som har åtte [[elektron]]er i sitt ytterste skall, P-skallet. I likhet med de andre edelgassene er radon svært lite reaktiv, og den [[Kjemisk reaksjon|reagerer]] kun med [[fluor]]. Ved [[standard trykk og temperatur]], er radon fargeløs, luktfri og smaksløs. Men under [[smeltepunkt]]et blir fargene fra lysegul til orange.

Radon er [[Diamagnetisme|diamagnetisk]], noe som betyr at den frastøtes av et eksternt [[magnetfelt]]. Radon er med sine 9,73 [[Kilogram|kg]]/[[Kubikkmeter|m³]], den tyngste gassen av grunnstoffene, og er den eneste edelgassen som er radioaktiv. Den er også den sjeldneste gassen i atmosfæren. Radon er ikke en [[gift]]ig gass, men får du det i lungene kan det øke risikoen for [[lungekreft]]. [[Isotop]]en <sup>222</sup>'''Rn''' er klassifisert som kreftfremkallende stoff kategori 1 av [[International Agency for Research on Cancer|IARC]].<ref>{{Kilde www |url=http://monographs.iarc.fr/ENG/Classification/crthgr01.php |tittel=IARCs liste over kreftfremkallende stoff i kategori 1 |besøksdato=2008-05-13 |arkiv-dato=2010-07-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100701211522/http://monographs.iarc.fr/ENG/Classification/crthgr01.php |url-status=død }}</ref>

=== Isotoper ===
Alle radon-isotopene er ustabile (og dermed radioaktive). Naturlig forekommende radon, er datterprodukter av [[uran]], [[radium]] og [[thorium]], og består av 5 isotoper: <sup>218</sup>'''Rn''' med [[halveringstid]] 35 [[millisekund]], <sup>219</sup>'''Rn''' med halveringstid 3,96 sekunder, <sup>220</sup>'''Rn''' med halveringstid 55,6 sekunder, <sup>222</sup>'''Rn''' med halveringstid 3,8235 døgn og <sup>223</sup>'''Rn''' med halveringstid 23,2 minutter. <sup>223</sup>'''Rn''' avgir [[betastråling]], mens de fire andre avgir [[alfastråling]]. I tillegg finnes 30 kjente isotoper, hvorav de mest stabile er <sup>211</sup>'''Rn''' med halveringstid 14,6 timer, <sup>210</sup>'''Rn''' med halveringstid 2,4 timer og <sup>224</sup>'''Rn''' med halveringstid 107 minutter. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 [[time (tidsenhet)|time]], og de fleste kortere enn 1 minutt.<ref>[http://ie.lbl.gov/education/parent/Rn_iso.htm Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for radon] {{Wayback|url=http://ie.lbl.gov/education/parent/Rn_iso.htm |date=20080515132215 }}</ref>

[[Chemical Abstracts Service|CAS]]-nummer: 10043-92-2

== Forekomst ==
Radongass er et datterprodukt av [[uran]] som det forekommer mye av der det er alunskifer og/eller [[granitt]]. Radon finnes naturlig i jordluft mange steder, også i Norge. Den utgjør et problem når det blir høye konsentrasjoner i inneluften på grunn av lekkasjer fra grunnen. [[Statens strålevern|Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet]] anbefaler at radonkonsentrasjonen måles i alle norske hus. Dette gjøres med sporfilmmetoden. DSA har laget risikokart for om lag halvparten av norske kommuner. 
== Anvendelse ==
Radon brukes til strålebehandling av kreft og til kontroll av sveiseskjøter. I [[hydrologi]] kan vannets radoninnhold indikere andelen av grunnvann, siden overflatevann ikke inneholder radon.

==Helserisiko==
Ifølge [[Verdens helseorganisasjon]] (WHO) er radon den viktigste årsaken til [[lungekreft]] i USA, nest etter røyking.<ref>[http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=//applications/system/publish/view/showObject.asp?infoobjectid=1001011 Statens strålevern - Helserisiko. Publisert 14. juli 2006] {{Wayback|url=http://www.nrpa.no/index.asp?strurl=%2F%2Fapplications%2Fsystem%2Fpublish%2Fview%2FshowObject.asp%3Finfoobjectid%3D1001011 |date=20071220053409 }} Besøkt 25. oktober 2008</ref><ref>[http://www.who.int/ionizing_radiation/env/radon/en/index2.html WHO – Radon] Besøkt 25. oktober 2008</ref> 
Hvor risikabelt radon er for den enkelte, har stor sammenheng med røykevaner. I en omfattende undersøkelse utført av det engelske Health Protection Agency i 2009<ref>[http://www.hpa.org.uk/Publications/Radiation/DocumentsOfTheHPA/RCE11RadonandPublicHealthRCE11/ Health Protection Agency – Radon and Public Health.] {{Wayback|url=http://www.hpa.org.uk/Publications/Radiation/DocumentsOfTheHPA/RCE11RadonandPublicHealthRCE11/ |date=20120131063646 }} Publisert 2009</ref>, beregner man den sammenlagte individuelle risikoen for å dø av lungekreft i løpet av livet (frem til 75 års alder) for en person som aldri har røket og som har bodd i et helt radonfritt hus, til å være 0,41&nbsp;%. Dersom denne personen har bodd i lang tid (30 år) i et hus med 200&nbsp;Bq/m3, øker risikoen til 0,53&nbsp;%. Ved 800&nbsp;Bq/m3 øker den til 0,92&nbsp;%. 
For en som har røket hele livet, angir den engelske kilden at risikoen for å dø av lungekreft vil være omkring 15&nbsp;% dersom han bor radonfritt. Dersom denne personen har bodd lenge i et hus med 200&nbsp;Bq/m3, øker risikoen til 19&nbsp;% i den engelske rapporten. Ved 800Bq/m3, er risikoen for røkeren hele 30&nbsp;%.
Andre studier har funnet at risikoen fra radon følger en U-formet kurve, der radonforekomst fører til lavere kreftrisiko for lave verdier, og man skal opp til 1000&nbsp;Bq/m3 før tiltak blir nødvendig.<ref>[http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/2011/FFV_2011-3.pdf Fra fysikkens verden, 3/11] Besøkt 8. mars 2017</ref><ref>[http://www.norskfysikk.no/nfs/ffv_old/2014/FFV_2014-4.pdf Fra fysikkens verden, 4/14] Besøkt 8. mars 2017</ref>

== Radon i norske boliger ==
[[Fil:Radon detector.jpg|alt=radon detector|miniatyr|En digital radonmåler]]
Radon er en naturlig forekommende gass som siver gjennom berggrunnen. Forekomstene av radon vil variere med de geografiske forholdene, men Norge er blant de landene i verden som har størst konsentrasjon av gassen. Det er gjort målinger og anslått at en av ti, eller 170&nbsp;000 boliger, har for høye radonverdier i Norge.<ref>[http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article1987567.ece TV2 nyhetene – Én av ti har farlig radon. Publisert 16. juni 2008] Besøkt 25. oktober 2008</ref>

Dagens anbefaling (2013) er en radonbelastning på maksimum 100 Bq/m<sup>3</sup> i bygg for varig opphold. I utleieboliger og offentlige bygg er dette et krav jf. [http://lovdata.no/forskrift/2010-10-29-1380/§6 strålevernforskriften § 6], tiltak i slike bygg skal uansett iverksettes ved konsentrasjoner over 200 Bq/m<sup>3</sup>. Gjeldende byggteknisk forskrift [https://lovdata.no/forskrift/2017-06-19-840/§13-5 TEK17 § 13-5] setter krav om radonsikring av nybygg. I samarbeid med [[Statens strålevern|DSA]] har norske kommuner kartlagt radonkonsentrasjoner i bygg, resultatene finner man på sidene til strålevernet. Her finner man informasjon om måling, tiltak og sikring.<ref>[http://www.nrpa.no/radon Statens strålevern - radon]. Besøkt 29.11.2013</ref>

Måling av radon kan gjøres med en digital radonmåler. Digitale radonmålere gir en indikasjon på svingninger i radonnivå, samt gjennomsnittlig eksponering via et digitalt display.

Det brukes i dag flere typer variasjoner for å forhindre økt nivå av radon i norske hjem. Et vanlig produkt som ofte brukes i bånn eksempelvis ved gulv er radonsperre. Dette for å hindre radongassen å trenge inn gjennom konstruksjon<ref>{{Kilde www|tittel = Delta Radonsperre {{!}} Nortett|url = http://nortett.no/produkter/grunn/radonsikring/radonsperre|verk = nortett.no|besøksdato = 2015-12-03|språk = nb-no|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20151208062832/http://nortett.no/produkter/grunn/radonsikring/radonsperre|arkivdato = 2015-12-08}}</ref>

==Se også==
*[[Kreft]]
*[[Kreftfremkallende stoffer]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==

*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/straling/radon/ Miljøstatus i Norge: Radon]
* [http://www.nrpa.no/radon Om Radon], fra nettsidene til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet

{{Periodesystemet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grunnstoffer]]
[[Kategori:Gift]]
[[Kategori:Edelgasser]]