Redigerer
Radiostøy
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} '''Radiostøy''' er betegnelse på uønskede [[radio]]signaler som kan forstyrre radioforbindelser og kan gi forstyrrelser i annet elektronisk utstyr. Radiostøy er alltid uregelmessig og ujevn. Helt jevn støy, som susing i radioer der det ikke er sendere, og et jevnt støyende bilde på en TV, som minner om snøvær, stammer fra mottakerens eget inngangstrinn, også kalt antenneforsterker. Siden det ikke mottas noe signal er forsterkningsmengden dratt opp maksimalt av den automatiske forsterkningskontrollen (kalt AGC på engelsk) i apparatet. I [[verdensrommet]] er det radiostøy som del av den elektromagnetiske bakgrunnstrålingen. Dette kan høres som sus når det ikke er annet sterkere radiosignal på innstilt frekvens. Atmosfærisk radiostøy er for det meste gniststøy fra tordenvær. Disse forstyrrer mest på de lange bølgelengdene og kan spre seg over store avstander. Elektrisk utstyr bruker frekvenser som kan spre seg som radiobølger. Dette gjelder blant annet tørkemaskiner og [[mikrobølgeovn]]er. Mange slike radiostøykilder får tildelte [[frekvens]]er som ikke blir brukt til kommunikasjon. Elektrisk utstyr med digital teknikk som datamaskiner benytter signalgeneratorer som produserer elektriske signaler med firkantform. Slike signaler vil kunne stråle ut signal på frekvensen som brukes, men det vil også stråle ut tallrike høyere harmoniske signaler. Disse forstyrrelsene finnes oftest på frekvenser med helt antall MHz. [[Radiosender]]e kan sende ut andre frekvenser enn den frekvensen som er tildelt og ønskelig å sende på. Dersom sendefrekvensen har gått igjennom en dobling eller firedobling er det viktig å dempe utstrålingen av de opprinnelige frekvensene som er halvparten eller fjerdedelen av ønsket frekvens. De tidligste radiosenderne forsterket et signal som ble dannet ved å skape en jevn serie med gnister. Slike sendere er forbudt siden de skaper radiostøy over større frekvensbånd. Dårlige elektriske forbindelser kan skape små [[gnistgap]] der det stadig dannes gnister. Disse gnistene forårsaker raske spenningsforandringer og ledningsnettet på begge sider av gnistgapet kan fungere som [[antenne]] og sender ut radiostøy fra gnistene. Denne typen radiostøy omfatter også tenningsanlegg på [[bil]]er og annet utstyr med [[bensinmotor]]er. Hvis tenningsanlegget er dårlig skjermet, vil en del radioutstyr i nærheten høre gnistlyden og oppfatte eventuelt varierende turtall. Oppbygging av statisk elektrisitet kan gi små gnister som oppstår når spenningen er stor nok og avstanden liten nok. Slik statisk elektrisitet kan bygges opp av en bil eller et fly som går gjennom lufta. Personer kan bygge opp statisk elektrisitet ved å gni seg med klær mot et møbel eller ved gnidning mellom sko og gulvbelegg. Gnistene vil høres som små smell i radioutstyret. [[Radioamatør]]ene betegner radiostøy med Q-koden [[QRM]]. En beklagelse om at en ikke oppfatter det den andre radioamatøren sender, forklares fort med QRM. De aller fleste radiomottakere er bygget som [[superheterodynmottaker]]e. Det vil si at en ny frekvens blandes med det ønskede antennesignalet. I blandingen oppstår nye frekvenser som er summen og differansen mellom blandede frekvenser. Frekvensen som er differansen forsterkes og benyttes til kommunikasjon. Frekvensen som er summen av frekvensene kalles speilfrekvensen og det kan være vanskelig å dempe denne effektivt. Dersom frekvensblanding gjøres i to omganger blir det to speilfrekvenser. Radiosignaler på disse frekvensene kan slippe gjennom mottakeren om de er sterke nok, og blir oppfattet som radiostøy. Gode radiomottakere som holder radiostøy og andre signaler enn det ønskede ute, betegnes som å være immune. Elektriske forsterkere som i radioer og musikkanlegg vil få med radiostøy siden det er svake signaler som forsterkes opp. Forbindelsene med de svakeste signalene vil også virke som antenner og ta opp radiostøyen, som kan bli hørbar på grunn av forsterkningen og fordi de første forsterkertrinnene også kan fungere som radiomottakere. Det gjøres store anstrengelser for å skjerme disse forbindelsene og hindre at radiostøyen kommer inn i disse kretsene. Dette utstyret blir ofte testet for støy, og det oppgis signal/støyforhold i antall [[desibel]] (dB). {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Radioteknikk]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Amboks
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:Kildeløs
(
rediger
)
Mal:Kildeløs/Fiks det!.css
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Kildeløs
(
rediger
)
Modul:Message box
(
rediger
)
Modul:Message box/ambox.css
(
rediger
)
Modul:Message box/configuration
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon