Redigerer Radiolinje

[[Fil:Radiolinjeutstyr på Skibergfjell.JPG|thumb|180px|Radiolinjeutstyr på [[Skibergfjellet]] i [[Vestfold]].]]
'''Radiolinje''' betegner [[telekommunikasjon]]sutstyr som benytter [[Mikrobølge|mikrobølger]] for å erstatte en fysisk linje (kabel). En radiolinje kan gå fra en stasjon til en annen, eller gjennom en kjede av flere stasjoner. To nabostasjoner i en radiolinje har vanligvis fri sikt til hverandre. Avstanden kan være opptil 100 km. Ofte benyttes sterkt retningsbestemte antenner som [[Yagi (antenne)|Yagi]]- eller [[parabolantenne]]r for disse forbindelsene. Der det ikke er fri sikt mellom to terminaler, kan det benyttes en passiv reflektor.<ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Historiske linjer: verneplan for Telenors bygninger og installasjoner | isbn = 8291335184 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk telemuseum i samarbeid med Riksantikvaren | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010092703048 | side = 126}}</ref>

Siden kabelnettet i Norge stort sett eies av [[Telenor]] eller kraftselskapene, og det er relativt dyrt å leie linjer eller båndbredder i slike kabler, vil mange andre etater med kommunikasjonsbehov ofte sette opp antenner for radiolinjer for sitt eget behov.

Digitale radiolinjer finnes i kapasiteter fra 4×2 Mbit/s til 4 Gbit/s.

Overføring av signaler med radiofrekvenser langs kabel betegnes også som «radiolinje». Slik overføring mellom antenne og radiosender og/eller mottaker kan også betegnes [[fødelinje]].

[[Elektrisitetsverk]]ene har lenge løst sitt sambandsbehov ved å sende radiosignaler langs [[høyspenning|høyspentnettet]]. Det norske firmaet [[Nera]] har utviklet flere tekniske løsninger for dette.

Da kringkastingssignalene fra [[NRK]] gikk på [[mellombølge]] og [[langbølge]], var det enkelte mellombølgesendere som brukte strømnettet til spredning av signalene.

Radiolinje benyttes for;
* distribusjon av [[radio]]- og [[TV]]-signaler.
* samband mellom [[telefon]]sentraler.
* samband fram til og mellom [[basestasjon]]er
* fremføring av [[bredbånd]].

Konkurrerende [[teknologi]] er [[optisk fiber]] som har høyere kapasitet, men som krever dyrere og mer komplisert framføring i grøft eller luftlinje. Feil på radiolinjeforbindelser har gjerne kortere feilrettingstid enn feil på fiberoptisk kabel.

==Litteratur==
*{{ Kilde bok | forfatter = Endresen, Knut | utgivelsesår = 1997 | tittel = Radiolinjer i Norge i 50 år: fra gårsdagens steinalder til dagens selvfølgelighet | isbn = 8242304289 | utgivelsessted = [Kjeller] | forlag = Telenor nett | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121400048 | side = }} 
*{{ Kilde bok | forfatter = Johnsrud, Johs. | utgivelsesår = 1981 | tittel = Grunnbok i teleteknikk | isbn = 8200278859 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Universitetsforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121605129 | side = }} 

== Referanser ==
<references />


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Radioteknikk]]
[[Kategori:Telekommunikasjon]]