Redigerer Radiohead

{{Infoboks band}}
'''Radiohead''' er et britisk rockeband, dannet i [[1985]] i Oxfordshire [[England]]. Bandet består av [[Thom Yorke]] (vokal, gitar og [[piano]]), [[Ed O'Brien]] (gitar), [[Jonny Greenwood]] ([[gitar]]er og elektronika), hans bror [[Colin Greenwood]] ([[bassgitar]]) og [[Phil Selway]] ([[trommer]]). [[Plateprodusent]] [[Nigel Godrich]] har jobbet med bandet siden starten og har bidratt til å utforme bandets lydbilde. Han blir ofte sett på som bandets sjette medlem.

Radioheads debutalbum ''[[Pablo Honey]]'' ble internasjonalt kjent, men det var hovedsakelig det svært godt mottatte albumet ''[[The Bends]]'' som løftet gruppa opp til å bli verdenskjent. Radioheads neste album, ''[[OK Computer]]'', fikk enda bedre kritikker, og har senere fått en høy. Albumet lå 46 uker på [[VG-lista]] Topp 40 i perioden [[1997]]&ndash;[[2002]].

Videre har Radiohead utgitt de [[Eksperimentell rock|eksperimentelle]] albumene ''[[Kid A]]'' og ''[[Amnesiac]]'', som også ble tatt godt imot av kritikerne. Sammen med ''[[Hail to the Thief]]'', ''[[In Rainbows]]'' og ''[[The King of Limbs]]'' har Radiohead markert seg som et av de mest innflytelsesrike bandene i [[Storbritannia]] de siste 20 årene. Radiohead er kåret til nummer 73 på ''[[Rolling Stone Magazine]]''s liste over verdens beste band noensinne,<ref>{{cite web| url=http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-artists-of-all-time-19691231/radiohead-19691231| title=The Greatest Artists of All Time: 73) Radiohead| accessdate = 3. oktober 2008| date=22. april 2005| magazine=[[Rolling Stone]]}}</ref> og ble i 2009 kåret av [[MTV]] som det nest beste bandet fra 2000-tallet.<ref>[http://www.mtv.com/news/articles/1627912/green-day-named-top-artists-decade-by-rolling-stone-readers.jhtml Green Day Named Top Artists Of The Decade By Rolling Stone Readers] {{Wayback|url=http://www.mtv.com/news/articles/1627912/green-day-named-top-artists-decade-by-rolling-stone-readers.jhtml |date=20130928051312 }} MTV. Retrieved 2012-01-31</ref>
== Historie ==
===Begynnelsen og gjennombrudd ===
[[Fil:Oxford High Street shoppers.jpg|thumb|[[Oxford]], hvor Radiohead-medlemmene er fra.]]
[[Fil:abingdonschool.jpg|thumb|left| Universitetet i Abingdon hvor Radiohead ble dannet.]]
Alle de fem medlemmene av Radiohead gikk på Abingdon School like utenfor [[Oxford]]. Vokalist og gitarist [[Thom Yorke]] og bassist [[Colin Greenwood]], som begge likte [[Magazine (rock)|Magazine]] og [[Joy Division]], startet punkbandet TNT, men det varte ikke lenge før det ble oppløst. Videre kom gitaristen [[Ed O'Brien]] som bevegde trioen mer mot [[The Smiths]], [[Elvis Costello]] og [[Talking Heads]]. På det tidspunktet eide de en billig trommemaskin, men fikk etter hvert med seg den ett år eldre [[Phil Selway]] på trommer. Det siste medlemmet i gruppa ble Colin Greenwoods lillebror, [[Jonny Greenwood]]. Dette var i [[1986]], og de kalte seg ''On a Friday'', ettersom de hadde øvingstider på fredager. Greenwood spilte i starten kun [[keyboard]], men endte opp med å bli hovedgitarist. Etter å ha tatt [[eksamen]] begynte medlemmene å studere ved forskjellige universiteter i England, men de møttes i feriene og spilte sammen. I [[1991]] sluttet Yorke på universitetet. Bandet begynte å turnere og takket ja til så å si alle spillejobber de ble tilbudt.

Bandet utga en tresporsdemo produsert av Chris Hufford og Bryce Edge. Demoen ble hørt av plateselskapet [[Parlophone]], som likte den og begynte å følge bandet nærmere. I november [[1991]] møtte 25 representanter fra forskjellige plateselskaper opp på en konsert der ''On A Friday'' spilte. Konserten ble møtt med god kritikk, og ikke lenge etter slo bandet til med åtte albumkontrakter for Parlophone. Bandet og rådgiverne mente et skifte av bandnavn var på sin plass, og etter å ha vurdert blant annet Jude, Gravitate og Music, falt navnet på Radiohead, opprinnelig tatt fra [[Talking Heads]]-sangen «Radio Head» fra albumet ''True Stories''. Dette var et band som alle i Radiohead var store fan av. I mai [[1992]] kom ''[[Drill EP]]''. Den ble utgitt uten mye omtale, og havnet på 101.-plass på den britiske singellista.<ref>Anyone Can Play Guitar, artikkel skrevet av John Harris, utgitt i Q Radiohead 2003.</ref>

Etter utgivelsen med ''Drill EP,'' som fikk skuffende mottagelse, begynte bandet å jobbe sammen med Paul Kolderie og Sean Slade, som tidligere hadde jobbet sammen med de amerikanske bandene [[The Pixies]] og [[Dinosaur-Jr]]. Da singelen «Creep» kom i 1992, fikk Radiohead stor oppmerksomhet i engelske medier. Mottagelsen til sangen var derimot ikke overveldende, og den britiske radio-stasjonen [[BBC#Britiske_tv-kanaler|BBC Radio 1]] boikottet sangen, fordi den etter sigende var «for deprimerende».<ref name="MELODY">Jennings, Dave. "Creepshow". ''Melody Maker''. 25. september 1993.</ref> Bandet ga ut sangen på nytt og scoret denne gangen nummer 78 på den engelske [[UK Singles Chart]]. Låten solgte kun {{formatnum:6000}} kopier, men fikk anerkjennelse verden rundt gjennom ulike [[radiokanaler]].<ref>Randall, Mac. ''Exit Music: The Radiohead Story''. Delta, 2000. ISBN 0-385-33393-5</ref>

Radioheads [[debutalbum]], ''[[Pablo Honey]]'', ble utgitt i februar 1993. Albumet fikk generelt dårlig mottagelse. ''Pablo Honey'' scoret #22 på the [[UK Albums Chart]] og solgte relativt dårlig. Det gikk like dårlig for singlene «Anyone Can Play Guitar» og «Stop Whispering».<ref name="PABLO">{{cite web| title = Radiohead gigography: 1993| publisher = Green Plastic Radiohead| url = http://www.greenplastic.com/gigography/index.php?year=1993| accessdate = 2011-08-09| archiveurl = https://web.archive.org/web/20110912224328/http://www.greenplastic.com/gigography/index.php?year=1993| url-status = dead}} {{Kilde www |url=http://www.greenplastic.com/gigography/index.php?year=1993 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-09 |arkiv-dato=2011-09-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110912224328/http://www.greenplastic.com/gigography/index.php?year=1993 |url-status=yes }}</ref> Albumet ble bedre mottatt i utlandet, spesielt i [[USA]], noe som fikk bandet til å spille over 150 konserter i [[Nord-Amerika]] og resten av verden.<ref name="PABLO"/>

=== ''The Bends'', ''OK Computer'' og kommersiell suksess ===
Radiohead ga videre ut en [[EP]], med tittel ''My Iron Lung''. Dette var en forsmak til deres kommende album. EP-en ble for det meste godt mottatt, men singelen ''My Iron Lung'' ble ikke like populær som ''Creep''. EP-en solgte bedre enn hva bandet hadde trodd, noe som hintet om at bandet allerede hadde skapt en solid fangruppe.<ref name="EXIT">{{cite book| last=Randall| first=Mac| title=Exit Music: The Radiohead Story| url=https://archive.org/details/exitmusicradiohe0000rand_d3w8| date=12. september 2000| pages=[https://archive.org/details/exitmusicradiohe0000rand_d3w8/page/98 98]–99| isbn= 0-385-33393-5| publisher=Delta}}</ref> Bandet begynte videre å jobbe med deres andre album, ''[[The Bends]]''. Den nye ingeniøren, [[Nigel Godrich]], kom til å bli en solid medarbeider for Radiohead, og bandet var godt fornøyd resultatet hans. Innspillingen til albumet gikk sent, hovedsakelig fordi bandet hadde vanskeligheter med å takle suksessen til ''Pablo Honey'', og derfor fikk mye press på seg.<ref>Randall, pp. 88</ref> Gitarist Johnny Greenwood [[Eksperimentell rock |eksperimentere]] en god del, noe som gjorde at [[lydinnspilling|lydinnspillingen]] tok enda lengre tid.<ref>Randall, pp. 127-28</ref>
Albumet kom ut i mars 1995 og ble møtt med overveldende bra kritikk. Det gikk rett opp på #4 på UK Albums Chart.<ref name="uk_charts">{{citation| editor-last = Roberts| editor-first = David| title = [[Guinness Book of British Hit Singles & Albums|British Hit Singles & Albums]]| edition = 19th| year = 2006| month = June| publisher = [[HiT Entertainment]]| location = London| isbn = 1-90499-410-5| page = 447| origyear = 1977}}</ref> 

Bandet slo denne gangen bedre gjennom i hjemlandet sitt. Albumet ble derimot ikke like godt mottatt i utlandet, slik som ''Pablo Honey'' var blitt, og scoret kun #88 på The American charts.<ref name="us_charts">"[{{Allmusic|class=artist|id=p41092|pure_url=yes}} Radiohead > Charts & Awards]", [[Allmusic]], [[Santa Clara, California|Santa Clara]], [[California]]: [[Macrovision]], retrieved on 5 May 2009</ref> Radiohead var på denne tiden ukjente i [[Britpop]]-perioden, som preget tiåret, men fikk nå større mediaopperksomhet.<ref name="KENT">{{cite journal| last =Kent| first =Nick| authorlink =Nick Kent| title =Happy now?| magazine = [[Mojo (magazine)|Mojo]]| date =1. juni 2001}}</ref> Bandet var selv svært fornøyd med utgivelsen av albumet, og følte de gikk i riktig retning. I ettertid har mange kritikere kåret albumet som det beste fra sitt tiår. Albumet står fortsatt som fanfavoritt, og det er å finne på flere lister over tidenes beste album.<ref>{{Citation | title = Q Readers All Time Top 100 Albums | publisher = ''[[Q (magazine)|Q]]'' | edition = Q137 | date = 1998-02}}</ref><ref>{{cite web |url=http://www.listsofbests.com/list/13644-q-readers-best-albums-ever-2006-readers-poll |title=Q Magazine's Q Readers Best Albums Ever (2006 Readers Poll) Archived by Lists of Bests |work=[[Q (magazine)|Q]] |accessdate=15. mars 2012 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131231034303/http://www.listsofbests.com/list/13644-q-readers-best-albums-ever-2006-readers-poll |archivedate=2013-12-31 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-15 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131231034303/http://www.listsofbests.com/list/13644-q-readers-best-albums-ever-2006-readers-poll |arkivdato=2013-12-31 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.listsofbests.com/list/13644-q-readers-best-albums-ever-2006-readers-poll |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-03-21 |arkiv-dato=2013-12-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131231034303/http://www.listsofbests.com/list/13644-q-readers-best-albums-ever-2006-readers-poll |url-status=unfit }}</ref> ''The Bends'' er #110 på musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]s'' liste over de 500 beste albumene noensinne.<ref>{{Kilde www |url=http://www.rollingstone.com/news/story/6598668/110_the_bends |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-09 |arkiv-dato=2010-03-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100324051809/http://www.rollingstone.com/news/story/6598668/110_the_bends |url-status=død }}</ref> På lista til Virgins «Top 1000 Albums of All Time» ble albumet plassert på annenplass, rett bak [[The Beatles]]' ''[[Revolver (album)|Revolver]]''.<ref>
{{citation
 |title=Beatles, Radiohead albums voted best ever 
 |work=CNN.com 
 |date=4. september 2000 
 |url=http://archives.cnn.com/2000/SHOWBIZ/Music/09/04/britain.albums/ 
 |accessdate=17. mai 2014 
 |format= 
 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080522120621/http://archives.cnn.com/2000/SHOWBIZ/Music/09/04/britain.albums/ 
 |archivedate=2008-05-22 
 |url-status=dead 
}}</ref>

Etter en lang turné med ''The Bends'', ble bandmedlemmene enige om å spille inn et nytt album hovedsakelig alene.<ref>Footman, Tim (2008). Welcome to the Machine: OK Computer and the Death of the Classic Album. New Malden: Chrome Dreams. ISBN 1-84240-388-5. Side 34</ref> Tidligere produsent John Leckie var ikke lenger med under innspillingen. I studiet prøvde bandet å lage noe nytt, og ville at tekstene og lyden skulle fraskille seg tidligere album. Trommeslager Phil Selway uttalte;
«The Bends was an introspective album... There was an awful lot of soul searching. To do that again on another album would be excruciatingly boring».<ref>Cantin, Paul (19 October 1997), "Radiohead's OK Computer confounds expectations", Ottawa Sun</ref> Bandets ingeniør og mixer Nigel Godrich fikk en større rolle i innspillingene til albumet, og har siden blitt sett på som en viktig medarbeider for utviklingen til bandet. Han blir idag sett uformelt på som bandets «sjette» medlem.

Bandet var før utgivelsen av sitt tredje album misfornøyd med resultatet. De hadde generelt ingen tro på at albumet ville gjøre det særlig bra. Bandmedemmene uttalte at albumet ikke er et [[konseptalbum]], men at enkelte sanger inneholder like temaer i tekstene, som [[Fremmedgjøring|sosial fremmedgjøring]], [[depresjon]], politikk og mentale utfordringer i den moderne tidsalderen. Gitarist Ed O'Brien valgte sangen  «Paranoid Android» som deres første singel. Til tross for at sangen ble lite spilt over radioen, scoret sangen #3 i [[Storbritannia]]. Noe som ga Radiohead deres høyeste posisjon på ''Singles Chart'' i hjemlandet deres.<ref>Randall, 2000. p. 201.</ref>

''[[OK Computer]]'' ble gitt ut 1997, og ble møtt med enormt gode mottagelser. Albumet fikk nærmest toppkarakter i hver eneste anmeldelse, og er en av de største og viktigste britiske album i moderne musikkindustri. Albumet ble sett på som et landemerke av sin tid, og har øvd stor innflytelse på andre band.<ref>Clarke, Martin 2010. Radiohead: Hysterical and Useless. p. 201.</ref> I England holdt albumet seg på topp 10-listen i flere uker, og i Norge lå albumet 46 uker på VG-lista Topp 40 i perioden [[1997]]&ndash;[[2002]]. Albumet fikk tre platinaplater i Storbritannia, dobbel i [[USA]] og en i [[Australia]]. Albumet blir sett på som det mest suksessfulle for Radiohead, og topper mange fans' liste over deres favorittalbum. Albumet vant en [[Grammy]]-pris for beste [[Alternativ rock|alternative album]] i 1998, og ble nominert til årets album.

=== Eksperimentering, ''Kid A'' og ''Amnesiac'' ===
[[Fil:Jonny Greenwood Synth (Amsterdam).jpg|thumb|right| Gitarist Jonny Greenwood bruker et utvalg av instrumenter, her avbildet med et [[klokkespill]] under en konsert.]]
Radiohead var svært lite aktive etter touren i perioden fra 1997 til 1998, og spilte kun en konsert i 1998. Yorke har i ettertid uttalt at bandet var nær splittelse under denne perioden, og at han personlig hadde utviklet en alvorlig depresjon.<ref>{{cite web |url=http://www.artforamnesty.org/view_artist.php?id=32 |title=Art for Amnesty |accessdate=22. desember 2007 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20071030120709/http://www.artforamnesty.org/view_artist.php?id=32 |archivedate=2007-10-30 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-12-22 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071030120709/http://www.artforamnesty.org/view_artist.php?id=32 |arkivdato=2007-10-30 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.artforamnesty.org/view_artist.php?id=32 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-08-29 |arkiv-dato=2007-10-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071030120709/http://www.artforamnesty.org/view_artist.php?id=32 |url-status=unfit }}</ref> I 1999 begynte Radiohead å spille inn oppfølgeren til ''OK Computer'', denne gangen ga ikke bandet ut noen singler. Deres nye album, ''[[Kid A]]'', ble utgitt i oktober år 2000. Igjen ble albumet svært godt mottatt, både i Storbritannia og internasjonalt. Radiohead splittet opp de vanlige rollene med å ha tre gitarister, og brukte heller andre [[musikkinstrument|instrumenter]], slik som blant annet [[keyboard]]. ''Kid A'' fokuserte mest på å ha rytmer laget av elektroniske programmer. Noe som kan bli hørt på sangene «Idioteqe» og «The National Anthem».

''Kid A'' inneholder også mindre og lettere tekster enn bandets tidligere album. Thom Yorke har uttalt at albumet er på ingen måte «[[kunst]]», men heller noe som skulle reflektere musikken de hørte på rundt den tiden.<ref name="THOM">{{cite web| url=http://radiohead1.tripod.com/band/thomquotes.htm| title=Radiohead - Thom Yorke Quotes|accessdate=17. mars 2007}}</ref> Som et resultat av albumets variende musikksjangre, har ''Kid A'' blitt siden sett på som et av de mest utfordrende albumene i pop historien. Bandmedlemmene, spesielt Thom Yorke, fikk et godt vennskap sammen med [[Michael Stipe]], tidligere [[R.E.M.]] vokalist. Yorke har i ettertid uttalt at Stipe gjorde en påvirkning for låtskrivinga til ''Kid A''.

Igjen vant Radiohead en Grammy-pris for beste alternative album for ''Kid A'', og nådde stor kommersiell suksess. Noen fans og kritikkere uttalte at de syntes albumet virket fremmedgjort, og var svært musikalskt annerledes enn tidligere album. Albumet, sammen med det neste, har blitt to store eksempler på Radiohead måte å lage ny musikk på. Albumet ''[[Amnesiac]]'', som kom ut i juni 2001, var et enda større og tydeligere eksempel på denne [[Eksperimentell rock|eksperimentelle]] perioden. ''Amnesiac'' ble spilt inn sammen med Kid A, og albumene er derfor nokså like. Amnesiac scoret ikke like høyt som ''Kid A'', men var generelt svært godt mottatt. Begge albumene står på flere lister over de beste fra hele tiåret.<ref>{{cite web| url=http://www.albumoftheyear.org/list/22-rolling-stones-100-best-albums-of-the-decade.php| title=The Rolling Stones Magazins 100 beste album av tiåret| magazine=[[Rolling Stone]]}}</ref> ''Kid A'' er kåret #428 av magasinbladet ''[[Rolling Stone Magazine|Rolling Stone]]'' over det beste albumet noensinne,<ref>{{cite web| url=http://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-19691231| title=The Rolling Stones Magazins 500 beste album noensinne| magazine=[[Rolling Stone]]}}</ref> og befinner seg #1 på det beste albumet fra hele tiåret.<ref>{{cite web| url=http://www.metacritic.com/music/kid-| title=Kid A anmeldelser}}</ref>

=== ''Hail to the Thief'' og ''In Rainbows'' ===
[[File:Thom Yorke.jpg|thumb|upright|right|Yorke under en konsert med Radiohead i 2006]]
Deres neste album, ''[[Hail to the Thief]]'', inneholder et større utvalg av gitar og piano. Bandmedlemmene har uttalt at innspillingen var mye mer avslappende enn tidligere album. Innspillingene av ''Kid A'' og ''Amnesiac'' inneholdt mye bruk av data, noe som tok ekstra tid. ''Hail to the Thief'' kom ut i juni 2003, og var et album Yorke uttalte som en reaksjon ovenfor fremtidens barn. Albumet har blitt sett på som et sterkt politisk album, men dette er noe Yorke selv har avkreftet. Han uttalte at tekstene var påvirket av krigshendelser mellom 2001 og 2002, men at albumet ikke var en form for politisk protestering. Gitarist Johnny Greenwood uttalte i et intervju at tekstene omhandlet «våre rettigheter og ansvar vi alle har individuelt i et samfunn».<ref>{{cite web| url=http://www.theage.com.au/articles/2003/06/04/1054700266212.html| title= Intervjue "Radiohead set to steal the show again"}}</ref> 
Mot slutten av innspillingen hadde bandet problemer med å redigere albumet. Plateprodusenten Nigel Godrich fikk derfor større innvirkning på platen, og bandet roste arbeidet han utgjorde. Blant annet måtte bandet velge antall og type sanger de ville inkludere med i albumet, noe som ofte førte til uenigheter. Albumet ble godt mottatt, og har blant annet blitt kåret #89 som det beste albumet i sitt tiår.<ref>{{cite web| url=http://www.albumoftheyear.org/list/22-rolling-stones-100-best-albums-of-the-decade.php| title=The Rolling Stones Magazins 100 beste album av tiåret| magazine=[[Rolling Stone]]}}</ref> Albumet ble nominert til Grammy for beste alternativalbum, og produsent Nigel Godrich og Darrell Thorp vant prisen for beste konstruert album.

I 2005 begynte bandet å lage et nytt album, men innspillingene til albumet gikk svært sent. Thom Yorke uttalte; «vi kastet svært mye tid i studioet, hvor vi gjorde ingenting, og det var fryktelig frustrerende». Bandet gjorde derfor en ny tour verden rundt, og da de var ferdige re-intallerte de seg om på nytt i studiet. Innspillingene gikk fortere, og albumet ''[[In Rainbows]]'' ble utgitt 10. oktober 2007. Albumet ble denne gangen gitt ut på Radioheads egen nettside, hvor kjøperen selv kunne bestemme pris. Dette ble det mye debatt om i Storbritannia, angående ulovlig [[fildeling]]. Selve [[CD|CD-en]] til albumet ble ikke gitt ut før slutten av året. Bandet ga ut fire singler til '' In Rainbows''

Bandet slo fast på at ''In Rainbows'' inneholder ingen form for politisk agenda, men heller «den universelle sannheten at vi er alle mennesker».<ref>{{cite web| url=http://www.ateaseweb.com/2007/11/19/ed-obrien-thom-yorke-at-bbc-6music/| title=Intervjue "Ed O’Brien & Thom Yorke at BBC 6Music"| url-status=dead| archiveurl=https://web.archive.org/web/20071230161406/http://www.ateaseweb.com/2007/11/19/ed-obrien-thom-yorke-at-bbc-6music/| archivedate=2007-12-30| tittel=Arkivert kopi| besøksdato=2016-11-10| arkivurl=https://web.archive.org/web/20071230161406/http://www.ateaseweb.com/2007/11/19/ed-obrien-thom-yorke-at-bbc-6music/| arkivdato=2007-12-30| url-status=død}}</ref> Gruppa uttalte at sangskrivingen på albumet var mye mer personlig. Tekstene i albumet ble beskrevet av Yorke som «den skumle, tilfeldige følelsen man får når man sitter i trafikken og tenker " jeg burde gjøre noe annet..." »<ref>{{cite web| url=http://www.nme.com/news/radiohead/22680| title= Intervju "Radiohead reveal 'terrifying' new album" }}</ref> Radiohead videreførte ideen om å ha flere typer instrumenter, slik som de hadde gjort med ''Kid A'' og ''Amnesiac'', noe som resulterte i at ''In Rainbows'' inneholder svært mange ulike instrumenter.

Albumet ble svært godt mottatt, og høstet inn enormt gode kritikkere fra hele verden.<ref>{{cite web| url=http://www.metacritic.com/music/in-rainbows| title=Anmeldelser "In Rainbows"}}</ref> ''In Rainbows'' vant Grammy for beste alternativalbum, og bandet ble for tredje gang nominert i kategorien Album of the Year. Alle singlene til albumet var med i listen på top 100 i UK Singles Chart. Radiohead spilte i 2008 inn en live video version av albumet som ble kalt "In the Basement", hvor det er ingen publikum til stede under fremføringen.

=== ''The King of Limbs'' og ''A Moon Shaped Pool'' ===
Radioheads åttende album ''[[The King of Limbs]]'' ble gitt ut i februar 2011. Mottagelsen var generelt god, men ikke like entusiastisk som ''In Rainbows''.<ref>{{cite web| url=http://www.metacritic.com/music/the-king-of-limbs| title=Anmeldelser "The King of Limbs"}}</ref>  En rekke kritikere uttalte at de syntes ''The King of Limbs'' var skuffende i forhold til bandets tidligere album. Mange kritiserte også albumets lengde - med kun 8 spor, i alt 38 minutter, er dette bandets korteste album. Trommist Phil Selway uttalte at han var stolt av albumet, og at han ikke brydde seg om mottagelsen. Han sa videre at han visste albumet var annerledes enn tidligere utgivelser, og at kritikken derfor var forventet.

Musikalsk har kritikere påpekt at albumet skiller seg fra ''In Rainbows'' ved å inneholde mindre gitar. Albumet har i stedet et bredere fokus på låtskrivingen, noe bandet også hadde under ''Kid A'' og ''Amnesiac'' tiåret før. Med ''The King of Limbs'' førte Radiohead stilen tilbake til det mer abstrakte og eksperimentelle taktene; trekk som bandet også tidligere hadde vært innom. I juli 2011 spilte Radiohead inn en ny konsert: "In the Basement: The King of Limbs". Innspillingen var svært lik liveopptaket som ble gjort av ''In Rainbows'' (''Scotch Mist''), der samtlige spor ble spilt og lagt ut som webcast. 

Rett etter utgivelsen ga Radiohead ut to nye sanger: "Supercollider" og "The Butcher". Gjennom sommeren 2011 ga bandet ut en rekke remixer til ''The King of Limbs'', laget av diverse artister.

I mai 2016 kom Radioheads 9. album, ''[[A Moon Shaped Pool]]''. Albumet fikk generelt god mottakelse i Europa så vel som i USA. Innspillingen ble påbegynt i 2012, i etterkant av ''The King of Limbs''-turneen, i Sør-Frankrike. Nigel Godrich var igjen med som produsent. ''A Moon Shaped Pool'' ble Radioheads sjette album til å nå toppen av albumlistene i Storbritannia. Også i Norge klatret albumet til topps.

Noen av sporene er innspillinger av låter som er skrevet flere år tidligere. «True Love Waits» er fra 1995 (eller tidligere), «Burn the Witch» fra 2000 og «Present Tense» fra 2008. Flere spor inneholder stryke- og vokalarrangementer skrevet av Jonny Greenwood. 

== Musikkstil og innflytelse ==
Radiohead har helt siden årtusen-skiftet blitt sett på som et enormt{{tr}} viktig band i ny moderne musikk-industri. Yorke som vokalist og fremste låtskriver har vært den største årsaken til bandets skiftende musikk sjangre i sine nyere album. Dette er noe albumene ''Kid A'' og ''Amnesiac'' viser som et stort eksempel, hvor sjangrene er svært radikale og annerledes fra både eldre og nyere album. Det er mye på grunn av disse konstante evolusjonerende forandringene, som har gjort Radiohead kjente innenfor profesjonell musikk. Bandet er også kjent for å være politisk aktive, spesielt Thom Yorke. Yorke har vært svært kritisk til mainstream-musikk, og dagens musikk industri. Bandet har også ytret sine meninger om ulovlig nedlastning, og praktiserte det med å legge ut ''In Rainbows'' på sin egen nettside, hvor kjøperen selv bestemte pris.<ref>{{cite web| url=http://www.youtube.com/watch?v=AylAu5sjLgI| title=Youtube Link "Radiohead's Ed O'Brien on music filesharing" }}</ref> 

Bandets musikkstil er instrumentalt bygd opp på et bredt område innenfor alternativ rock. Vokalist Thom Yorke er gjenkjennelige med sin karakteristiske tenor stemme, med mye bruk av [[vibrato]] og [[falsett]]. Yorke har evnen til å nå og opprettholde noter som er over et stort vokalt spekter. Derfor er mange av sangene lagd hovedsakelig ut av Yorke sin stemme. Dette kan høres på sangene «Fake Plastic Trees», «Last Flowers» og «Videotape». 

Bandet har blitt inspirert av [[Queen (band)|Queen]], [[The Rolling Stones]], [[The Beatles]], [[Elvis Costello]], [[R.E.M.]], [[Siouxsie and the Banshees]],<ref>{{cite web |last= Jeff |first=Klingman |url=http://www.thelmagazine.com/TheMeasure/archives/2013/07/22/10-bullet-points-from-the-thom-yorke-interview-on-wtf-with-marc-maron |title=10 Bullet Points from the Thom Yorke Interview on WTF with Marc Maron |publisher=Thelmagazine.com |date=22. juli 2013 |accessdate=2. september 2013| archiveurl = https://web.archive.org/web/20131014174447/http://www.thelmagazine.com/TheMeasure/archives/2013/07/22/10-bullet-points-from-the-thom-yorke-interview-on-wtf-with-marc-maron | archivedate = 14. oktober 2013| url-status=live}}<br />{{cite journal |last=Binelli |first=Mark |title=The Future According To Radiohead How they ditched the record business and still topped the charts |magazine=[[Rolling Stone]] |date=7. februar 2008 |issue=1045 |quote=By the last weeks of December, the band was beginning to rehearse for its 2008 tour. The rehearsals included a number of covers: Siouxsie and the Banshees, The Smiths, "The Night" by Frankie Valli and the Four Seasons.}}</ref> [[Pixies]], [[The Smiths]] og [[Sonic Youth]]. Bandet har også blitt inspirert av [[jazz]] og [[krautrock]] under innspillingen til ''Kid A'' og ''Amnesiac''. Thom Yorke har også uttalt at [[Neil Young]] har gjort en stor innflytelse, og han har coveret flere av hans sanger. Som et resultat av bandets suksess, har bandet gjort en enorm påvirkning for andre band rundt om i verden.
<ref>{{cite web| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/entertainment/1182725.stm| title= Artikkel "Radiohead: The right frequency" }}</ref><ref>{{cite web| url=http://www.guardian.co.uk/music/2006/jul/16/popandrock.shopping| title="The 50 albums that changed music" }}</ref>  Bandet har solgt over 30 millioner album.<ref>{{cite web| url=http://www.bbc.co.uk/pressoffice/bbcworldwide/worldwidestories/pressreleases/2011/05_may/radiohead.shtml| title= "BBC Worldwide takes exclusive Radiohead performance to the world" }}</ref>

== Bandmedlemmer ==
=== Nåværende ===
* [[Thom Yorke]] – [[vokal]], [[gitar]], [[keyboard]], [[piano]] 
* [[Jonny Greenwood]] – gitar, flere andre typer instrumenter
* [[Ed O'Brien]] – gitar, [[støttevokalist]]
* [[Colin Greenwood]] – [[bassgitar|bass]], keyboard
* [[Phil Selway]] – [[trommer]], [[slagverkinstrument]] 
=== Samarbeidsmedlemmer ===
* [[Clive Deamer]] – trommer, slagverkinstrumenter (2011)

== Utgivelser ==

=== Album ===

{| class="wikitable" border="1" cellpadding="5""
! !! Tittel !! Dato 
!UK !!US !!NO<ref>[http://lista.vg.no/artist_info.php?ArtistOp=show&artistId=241 Radiohead på VG-lista]. Hentet fra vg.no.</ref>  !! (sjanger)
|-
|1.||''[[Pablo Honey]]''||(22. februar 1993)      
|#22||#32||-||[[Art rock]] / [[Indie rock]]
|-
|2.||''[[The Bends]]''||(6. mars 1995)        
|#4 ||#88||#32||[[alternativ rock]]/[[Art rock]]
|-
|3.||''[[OK Computer]]''||(16. juni 1997)      
|#1 ||#21||#4||[[alternativ rock]]/[[Art rock]]
|-
|4.||''[[Kid A]]''||(2. oktober 2000)            
|#1 ||#1||#2||eksperimentell / elektronisk rock / [[Art rock]]
|-
|5.||''[[Amnesiac]]''||(4. juni 2001)         
|#1 ||#2||#1||eksperimentell rock / [[Art rock]]
|-
|6.||''[[Hail to the Thief]]''||(9. juni 2003)
|#1 ||#3||#2||[[alternativ rock]] / [[Art rock]]
|-
|7.||''[[In Rainbows]]''||(10. oktober 2007)
|#1||#1||#6||[[alternativ rock]] / [[Art rock]]
|-
|X.||''[[The Best of Radiohead]]''||(3. juni 2008)
| || || #17 || [[samlealbum]]
|-
|8.||''[[The King of Limbs]]''||(19. februar 2011)
|#7 ||#3 ||#4 ||[[alternativ rock]] / [[Art rock]]
|-
|9.||''[[A Moon Shaped Pool]]''||(8. mai 2016)
|#1 ||#3 || #1 ||[[alternativ rock]] / [[Art rock]]
|}

=== EP-er ===

*''[[Itch (album)|Itch]]'' ([[musikkåret 1993|1993]])
*''[[My Iron Lung]]'' ([[musikkåret 1994|1994]])
*''[[Running From Demons|No Surprises/Running From Demons]]'' ([[musikkåret 1997|1997]])
*''[[Airbag/How Am I Driving?]]'' ([[musikkåret 1998|1998]])
*''[[I Might Be Wrong|I Might Be Wrong: Live Recordings]]'' ([[musikkåret 2001|2001]])
*''[[COM LAG (2plus2isfive)]]'' ([[musikkåret 2004|2004]])

=== Singler ===
*«Creep» ([[Musikkåret 1993|1993]])
*«Anyone Can Play Guitar» ([[Musikkåret 1993|1993]])
*«Stop Whispering» ([[Musikkåret 1994|1994]])
*«Fake Plastic Trees» ([[Musikkåret 1995|1995]])
*«Just» ([[Musikkåret 1995|1995]])
*«Street Spirit (Fade Out)» ([[Musikkåret 1995|1995]])
*«High And Dry» ([[Musikkåret 1996|1996]])
*«Paranoid Android» ([[Musikkåret 1997|1997]])
*«Karma Police» ([[Musikkåret 1998|1998]])
*«No Surprises» ([[Musikkåret 1998|1998]])
*«How to Disappear Completely» ([[Musikkåret 2000|2000]]) (kun promo)
*«Idioteque» ([[Musikkåret 2000|2000]]) (kun promo)
*«The National Anthem» ([[Musikkåret 2000|2000]]) (kun promo)
*«Optimistic» ([[Musikkåret 2000|2000]]) (kun promo)
*«Pyramid Song» ([[Musikkåret 2001|2001]])
*«Knives Out» ([[Musikkåret 2001|2001]])
*«I Might Be Wrong» ([[Musikkåret 2001|2001]]) (kun promo)
*«There There» ([[Musikkåret 2003|2003]])
*«Go To Sleep» ([[Musikkåret 2003|2003]])
*«2 + 2 = 5» ([[Musikkåret 2003|2003]])
*«Jigsaw Falling Into Place» ([[Musikkåret 2008|2008]])
*«Nude» ([[Musikkåret 2008|2008]])
*«Lotus Flower» ([[Musikkåret 2011|2011]])

=== VHS og DVD-er ===
*''[[Live at the Astoria]]'' ([[musikkåret 1994|1994]]) VHS
*''[[Seven Television Commercials]]'' ([[musikkåret 1997|1997]]) VHS/DVD
*''[[Meeting People Is Easy]]'' ([[musikkåret 1999|1999]]) VHS/DVD
*''[[7 Television Commercials]]'' (5. august, [[musikkåret 2003|2003]]) DVD

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* [https://web.archive.org/web/20051025025142/http://www.rhdiscog.com/ RHDiscog.com] – Radiohead Discography


{{Radiohead}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Britiske rockegrupper]]
[[Kategori:Band etablert i 1991]]
[[Kategori:Alternative rockegrupper]]
[[Kategori:Grammy Award-vinnere]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]