Redigerer Radiator (kjøretøy)

''For radiator til boligoppvarming, se [[Radiator (boligoppvarming)]]''
[[Fil:Automobile_radiator.jpg|miniatyr|Radiator for  personbil.]]
[[Fil:Thermo-syphon cooling circulation (Manual of Driving and Maintenance).jpg|thumb|Skisse av motor fra 1937 uten vannpumpe, men med sirkulasjon ved hjelp av [[termosifong]].]]
En '''radiator '''er en [[Varmeveksler|varmeveksler]] som brukes i [[Forbrenningsmotor|forbrenningsmotorer]] med væskekjøling. I forbrenningskammeret kommer temperaturen i over 1500°C og kjøling er nødvendig for at motoren ikke skal bli ødelagt for eksempel ved at smøreoljen brenner.<ref name=":1" /> Alternativet til væskekjøling er luftkjøling der kjølingen skjer ved luftens direkte kontakt med motorblokk og topplokk, for at luftstrømmen skal få bedre kontakt blir slike motorer utstyrt med kjøleribber. Luft er en dårlig varmeleder og har liten [[varmekapasitet]] sammenlignet med vann. Luftkjøling fungerer godt under fart og med middels belastning, og systemet er enkelt og driftssikkert. Ved stor belastning og liten hastighet, for eksempel i motbakker, kan luftkjøling være utilstrekkelig. Luftkjøling ble blant annet brukt på [[Volkswagen]] 1200 [[Boksermotor|boksermotorer]] og hekkmotorer. Luftkjøling var mer utbredt i tidlige bilmotorer, og nå er vanlig i små motorer til gressklipper og mopeder.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jørstad, Rolf | utgivelsesår = 1999 | tittel = Motor | isbn = 8256246499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = NKI | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010032405023 | side = }} </ref> 

I kjøretøy med væskekjøling brukes også kjølevæsken til å varme opp kupeen med en egen liten radiator. En luftkjølt motor gir lite varme til kupeen når det trengs mest.<ref name=":2" /> Godt over 10 % av motorens effekt kan gå med til å drive kjøleviften i en luftkjølt motor.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Tidens bilfagserie | isbn = 8210024590 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306014 | side = }} </ref> Luftkjølte motorer veier mindre og støyer mer enn væskekjølte. Luftkjølte motorer varmes raskere opp til arbeidstemperatur og kan arbeide på høyere temperatur fordi de ikke er begrenset av kjølevæskens kokepunkt. Motorens kjølesystemet kan ta unna så mye som 30 % av energien omsatt i motoren.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Strømsnes, Gunnar  | utgivelsesår = 1987 | tittel = Motoren | isbn = 8258504428 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Yrkesopplæring | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100106132 | side = }} </ref>

En pumpe på motoren pumper kjølemiddel (vann eventuelt tilsatt frostvæske) gjennom en radiator hvor det avkjøles og går tilbake til motoren. Ved et tidspunkt da kjøretøyet står stille, brukes en [[Ventilator|vifte]] for å skape luftsirkulasjon. Radiatorer lages ofte av [[kobber]] eller [[aluminium]]. Kjølemiddelet sirkulerer i gjennom kanaler i motorblokken og i topplokket (kanalene er konsentrert rundt ventilene og toppen av sylinderne) før det sendes til toppen av radiatoren for avkjøling. Fra bunnen av radiatoren hentes kjølemiddel tilbake til motoren.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Underlin, Ove | utgivelsesår = 1969 | tittel = Motorlære | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015110307529 | side = }} </ref> Det er omkring 5-10 liter kjølevæske i motoren i en vanlig personbil. Tilstrekkelig kjøling krever at kjølevæsken sirkulerer flere tusen ganger i timen.<ref name=":2">{{Kilde bok | forfatter = Mæhlum, Leif K. | utgivelsesår = 1971 | tittel = Bilen i dag - konstruksjon og virkemåte | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Folkets brevskole | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012021608274 | side = }} </ref> Ved stort volum på kjølevæsken vil det på grunn av at væsken utvider seg med temperaturen være stor forskjell i væskenivå i varm og kald motor. Mange motorer har en ekspansjonstank ved siden av radiatoren der nivået varierer med temperaturen. Et trykklokk på radiatoren eller på ekspansjonstanken kan slippe ut overtrykk i kjølesystemet.<ref name=":1" />

Viften kan enten drives av en [[Elektromotor|elmotor]], eller av vifteremmen. Ved denne løsningen drives vifteremmen av vannpumpen. Den kan enten være og kobles til og fra med en [[termostat]]. På tidlige bilmotorer ble vifteremmen drevet av veivakselen slik at økende [[Omdreiningstall|turtall]] på motoren ga mer sirkulasjon av kjølevæske. Tidligere var det vanlig at viften var festet på vannpumpens aksling slik at disse to gikk med samme turtall. I tillegg til viften blir radiatoren avkjølt av vind skapt av kjøretøyets hastighet. Luften strømmer fra radiatoren over motorblokken og kjøler denne utvendig.<ref name=":0" /> Radiatoren er vanligvis plassert foran motoren for god luftgjennomstrømning.<ref name=":1" />

I de aller fleste nye personbiler er vifteremmen drevet av en elmotor. Dette reduserer brennstoffbruket og gjør kjøretøyet stillere. I [[Lastebil|lastebiler]] og [[Buss|busser]] er det stadig mer vanlig at viften er montert på vannpumpehjulet, dog alltid med en termostat.
 
Kjølemiddelet drives normalt rundt av en vannpumpe. Pumpen er vanligvis montert foran på motorblokken og er vanligvis en [[sentrifugalpumpe]]. I bilismens barndom, f.eks [[Ford Model T|T-Forden]] var det ingen kjølavannspumpe. Her sirkulerte vannet ved hjelp av [[termosifogen]]prinsippet.<ref name=":2" /> Det varme vannet steg opp til radiatortoppen, ble ledet gjennom radiatoren, avkjølt og gikk tilbake til motoren. Før det ble vanlig med [[kjølevæske]], eller tilsetting av [[glykol]] i kjølevannet, var det nødvendig å tappe radiatoren på vinterstid for å hindre at den ble skadet og frostsprengt. Om uhellet likevel var ute var et [[kjerringråd]] å tilsette kjølevannet [[hestemøkk]] som en midlertidig løsning. Fibrene i hestemøkken ville i noen grad tette den frostsprengte radiatoren.

En del motorer som belastes hardt har egen kjøling av motoroljen. Motoroljen sirkulerer da gjennom en separat radiator på samme måte som kjølevæskens radiator.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Vegerstøl, Geir Arne | utgivelsesår = 1982 | tittel = Dieselmotoren | isbn = 8210021974 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070406040 | side = }} </ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Motordeler]]
[[Kategori:Kjøleteknikk]]