Redigerer Rabdomyolyse

{{Infoboks sykdom 
 | Name            = Rabdomyolyse 
 | Bilde           = RhabdoUrine.JPG
 | Alt             = En beholder halvfull med brunfarget urin, karakteristisk for rabdomyolyse
 | Bildetekst      = [[Urin]] fra en person med rabdomyolyse viser karakteristisk brun misfarging
 | DiseasesDB      = 11472 
 | ICD10           = {{ICD10|M|62|8|m|60}}, {{ICD10|T|79|6|t|79}} 
 | ICD9            = {{ICD9|728.88}} 
 | MedlinePlus     = 000473 
 | eMedicineSubj   = emerg
 | eMedicineTopic  = 508 
 | eMedicine_mult  = {{eMedicine2|ped|2003}}  
 | MeshID          = D012206 
}}
'''Rabdomyolyse'''  er en tilstand der [[Skjelettmuskulatur|skjelettmuskler]] (tverrstripet muskulatur, gresk ''rhabdomyo'') brytes ned raskt (nedbryting, gresk ''lysis'') som følge av skader på musklene. Denne skaden kan være forårsaket av fysiske (for eksempel knusningsskade), kjemiske eller biologiske faktorer. Ødeleggelsen av muskelen fører til avgivelse av nedbrytingsprodukter av skadde muskelceller i blodet. Noen av disse, slik som proteinet [[myoglobin]], er skadelige for [[nyre]]ne og kan føre til akutt nyredysfunksjon. Alvorlighetsgraden av symptomer (som kan inkludere muskelsmerter, [[oppkast]] og forvirring) avhenger av omfanget av muskelskader, og om nyresvikt utvikles. Behandling er med intravenøs væske, og [[dialyse]] eller hemofiltrasjon om nødvendig.<ref name="CritCare2005"/><ref name="Bosch"/>

Rabdomyolyse og dens komplikasjoner gir store problemer hos personer som er skadet i katastrofer som [[jordskjelv]] og [[Bombe|bombing]]. Siden 1999 har hjelpearbeidet til områder rammet av jordskjelv inkludert medisinske team med kompetanse og utstyr for å behandle overlevende som har rabdomyolyse. Sykdommen og dens mekanismer ble først fullt utredet i løpet av Blitzkrigen  i London i 1941.<ref name="Vanholder2000"/>

== Symptomer og kjennetegn ==
I mildere former for rabdomyolyse, hender det at muskelsymptomer ikke er til stede, og diagnosen stilles på grunnlag av celleforandringer i blodprøver i forbindelse med andre symptomer. Alvorlig rabdomyolyse er preget av [[smerte]], ømhet, svakhet og [[ødem]] (hevelse) i de berørte musklene.<ref name="Bosch"/> Hvis hevelsen er veldig rask (noe som kan skje etter klemskade, for eksempel at et offer er reddet ut fra en sammenrast bygning), kan [[Hypotensjon|lavt blodtrykk]] og [[sjokk]] inntreffe på grunn av utblødning fra blodkarene. Andre symptomer er uspesifikke og er enten følger av sammenbrudd i muskelvev, eller av den tilstanden som opprinnelig førte til nedbrytning av muskulaturen.<ref name="CritCare2005">{{cite journal |author=Huerta-Alardín AL, Varon J, Marik PE |title=Bench-to-bedside review: rhabdomyolysis - an overview for clinicians |journal=Crit Care |volume=9 |issue=2 |pages=158–69 |year=2005 |pmid=15774072 |doi=10.1186/cc2978 |url=http://ccforum.com/content/9/2/158 |pmc=1175909 |accessdate=2011-03-29 |archivedate=2008-02-12 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080212100543/http://ccforum.com/content/9/2/158 }}</ref><ref name="Bosch">{{cite journal |author=Bosch X, Poch E, Grau JM |title=Rhabdomyolysis and acute kidney injury |url=https://archive.org/details/sim_new-england-journal-of-medicine_2009-07-02_361_1/page/n74 |journal=N. Engl. J. Med. |volume=361 |issue=1 |pages=62–72 |year=2009 |month=July |pmid=19571284 |doi=10.1056/NEJMra0801327}}</ref><ref name="AmFamPract2002">{{cite journal |author=Sauret JM, Marinides G, Wang GK |title=Rhabdomyolysis |journal=Am Fam Physician |volume=65 |issue=5 |pages=907–12 |year=2002 |pmid=11898964 |url=http://www.aafp.org/afp/20020301/907.html |accessdate=2011-03-29 |archivedate=2008-05-11 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080511215246/http://www.aafp.org/afp/20020301/907.html }}</ref> Utskillelse av komponentene av muskelvev i blodet fører til forstyrrelser i [[elektrolytt]]er, forårsaker [[Kvalme og brekninger|kvalme]] og [[oppkast]], forvirring, [[koma]] og hjertearytmier (unormal puls og rytme). Videre kan skade av nyrene føre til mørk (te-farget) urin eller en markert reduksjon eller fravær av urinproduksjonen, vanligvis ca 12-24 timer etter den første muskelskaden.<ref name="CritCare2005"/><ref name="AmFamPract2002"/>

Hevelse i den skadde muskelen fører noen ganger til kompartmentsyndrom: trykkskade på muskler og vev (for eksempel nerver og blodårer) i samme fascierom som fører til skade og funksjonstap i kroppsdeler som forsynes av disse. Symptomer på denne komplikasjonen er redusert blodtilførsel, nedsatt følelse, eller smerter i det affiserte lemmet.<ref name="AmFamPract2002"/> En annen anerkjent komplikasjon er [[disseminert intravaskulær koagulasjon]] (DIC), en alvorlig forstyrrelse i blodlevring som kan føre til ukontrollerbare blødninger.<ref name="CritCare2005"/><ref name="AmFamPract2002"/>

==Årsaker==
[[Fil:Oklahomacitybombing-DF-ST-98-01356.jpg|thumb|right|Alfred P. Murrah-bygningen etter [[Oklahoma City-bombingen]] i 1995 som skadde og drepte hundrevis av mennesker. Kollapsede bygninger kan forårsake klemskader som utløser rabdomyolyse.]]
Alt som skader muskelvevet, kan føre til rabdomyolyse. Årsakene til rabdomyolyse kan bli klassifisert som enten fysiske eller ikke-fysiske. Fysisk rabdomyolyse kan være begrenset til et bestemt område av kroppen eller påvirke alle muskler samtidig, avhengig av årsaken.<ref name="CritCare2005"/> En spesiell type av ikke-fysisk rabdomyolyse er tilbakevendende rabdomyolyse kommer av at  muskelenzymer mangler. Disse er vanligvis arvelige og forekommer ofte i barneårene.<ref name="Bosch"/><ref name="Elsayed">{{cite journal |author=Elsayed EF, Reilly RF |title=Rhabdomyolysis: a review, with emphasis on the pediatric population |journal=Pediatr. Nephrol. |volume=25 |issue=1 |pages=7–18 |year=2010 |pmid=19529963 |doi=10.1007/s00467-009-1223-9 |url=http://www.springerlink.com/content/v15t7q712hu28803 |accessdate=2011-03-29 |archivedate=2012-10-03 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20121003052326/http://www.springerlink.com/content/v15t7q712hu28803 }}</ref>

{| class="wikitable" style="width:75%;margin-left:15px;text-align:center"
! width="20%"| Type
! Årsaker
|-
!Fysiske
|  align="left"| Anerkjente fysiske årsaker til rabdomyolyse:<ref name="CritCare2005"/><ref name="Bosch"/>
* Traumatisk komprimering av muskler: knusningssyndrom (for eksempel i jordskjelv), bilulykker, innesperring i en fast stilling (for eksempel etter et [[Hjerneslag|slag]], på grunn av [[rus]], langvarig [[Kirurgi|operasjon]]) [[Tortur|fysisk tortur]] eller mishandling
* Obstruksjon av blodtilførselen til muskler: arteriell trombose (blodproppdannelse lokalt) eller emboli (blodpropp eller annet rusk fra andre steder i kroppen), [[Arteriepinsett|avklemming av en arterie]] under en operasjon, generelt redusert blodtilførsel i [[sjokk]] eller [[sepsis]] (uansett årsak)
* Overdreven muskelbelastning eller aktivitet: ekstrem fysisk trening (spesielt når dårlig hydrert), delirium tremens (alkoholabstinens), [[stivkrampe]], langvarige krampeanfall eller status epilepticus
* Elektrisk: [[lyn]] og høyspent [[elektrisk støt]]
* Ekstrem kroppstemperatur: [[hypertermi]] og [[hypotermi]]
|-
!Ikke-fysiske
|  align="left"| Ikke-fysiske årsaker som kan forårsake rabdomyolyse omfatter:<ref name="CritCare2005"/><ref name="Bosch"/> Rabdomyolyse fremtrer i flere syndromer relatert til matbårne giftstoffer: coturnism og Haffs sykdom Coturnisme er rabdomyolyse som oppstår etter inntak av vaktel som har blitt foret med selsnepe (som inneholder koniin).<ref name="Rizzi1991">{{cite journal |author=Rizzi D, Basile C, Di Maggio A, ''et al.'' |title=Clinical spectrum of accidental hemlock poisoning: neurotoxic manifestations, rhabdomyolysis and acute tubular necrosis |url=https://archive.org/details/sim_nephrology-dialysis-transplantation_1991_6_12/page/939 |journal=Nephrol. Dial. Transplant. |volume=6 |issue=12 |pages=939–43 |year=1991 |pmid=1798593}}</ref> Haffs sykdom er forekomsten av rabdomyolyse etter inntak av fisk. Den eksakte giften er ikke kjent.<ref name="Buchholz">{{cite journal|author=Buchholz U, Mouzin E, Dickey R, Moolenaar R, Sass N, Mascola L |title=Haff disease: from the Baltic Sea to the U.S. shore |journal=Emerging Infect. Dis. |volume=6 |issue=2 |pages=192–5 |year=2000 |pmid=10756156 |url=http://www.cdc.gov/ncidod/eid/vol6no2/buchholtz.htm |doi=10.3201/eid0602.000215 |pmc=2640861}}</ref>
* Infeksjoner: Coxsackie-virus, influensa A virus og influensa B-virus, Epstein-Barr-virus, primær HIV-infeksjon, ''[[Plasmodium falciparum]]'' ([[malaria]]), [[Herpesvirus|herpes virus]], ''Legionella pneumophila,''  [[Salmonella]] og ''Francisella tularensis''  [[Tularemi|(tularemia)]]
* Elektrolyttforstyrrelser og metabolske forstyrrelser: økt plasma osmolalitet (for eksempel i hyperglykemisk hyperosmolar tilstand), hyper- og [[Saltmangel|hyponatremi]] (forhøyet eller reduserte  natriumnivåer i blodet), hypokalemi (lavt kalium nivå), hypokalsemi (lavt kalsiumnivå), hypofosfatemi (lave fosfatnivåer), [[Ketoacidosis|ketoacidose]] (for eksempel i [[Ketoacidose|diabetisk ketoacidose)]] eller [[hypotyreose]] (unormalt lav funksjon i skjoldbruskkjertelen)
* Gifter [[Tungmetall|som]] tungmetaller og gift fra insekter eller slanger
* Autoimmun muskelskade: [[polymyositt]], [[dermatomyositt]]
* Narkotikamisbruk, blant annet: [[Etanol|alkohol]], [[amfetamin]], [[kokain]], [[heroin]], [[ketamin]] og [[LSD]]
* Medikamenter
** [[Statiner]] og fibrater (begge brukes for forhøyet kolesterol), særlig i kombinasjon; cerivastatin (Baycol) ble trukket tilbake i 2001 etter mange rapporter om rabdomyolyse. Andre statiner har en liten risiko for 0,44 tilfeller per 10 000 pasienter årlig, noe som øker til 5,98 hvis et fibrat er lagt til.<ref name="Graham2004">{{cite journal |author=Graham DJ, Staffa JA, Shatin D, ''et al.'' |title=Incidence of hospitalized rhabdomyolysis in patients treated with lipid-lowering drugs |journal=JAMA |volume=292 |issue=21 |pages=2585–90 |year=2004 |pmid=15572716 |doi=10.1001/jama.292.21.2585| url=http://jama.ama-assn.org/cgi/content/full/292/21/2585}}</ref>
** Anti-psykotiske medikamenter kan forårsake neuroleptisk malignt syndrom, noe som kan forårsake alvorlig muskelstivhet med rabdomyolyse og hyperpyreksi
** Neuromuskulære blokkerende midler som brukes i [[anestesi]] kan føre til malign hypertermi, også assosiert med rabdomyolyse
** Medisiner som påvirker kaliumnivået (for eksempel [[Diuretikum|vanndrivende]])
|-
!Genetiske årsaker
|  align="left"| Arvelige sykdommer i musklenes energiforsyning kan forårsake gjentatte episoder med rabdomyolyse.<ref name="Bosch"/>
* [[Glykolyse]]- og glykogenolyse-feil: McArdles sykdom fosfofruktokinase-mangel, glykogenlagringssykdommer VIII, IX, X og XI
* Lipidmetabolisme-feil: karnitin palmitoyltransferase II-mangel, mangel på undertyper av acyl CoA dehydrogenase (LCAD SCAD, MCAD, VLCAD, 3-hydroxyacyl-koenzym A dehydrogenase-mangel), tiolase-mangel
* [[Mitokondrielle sykdommer]]: mangel på succinat-dehydrogenase cytokrom c oksidase og koenzym Q10
* Andre: glukose-6-fosfat dehydrogenase-mangel og myoadenylat deaminase-mangel
|}

==Patofysiologi==
[[Fil:Myoglobin.png|right|thumb| Skjematisk tegning av myoglobin, et protein som inneholder hem som deltar i oksygentransporten i normal muskel, men er ansvarlig for nyreskader i rabdomyolyse.]]
Skade på skjelettmuskel kan ta ulike former. Klemskader skader muskelcellene direkte, det samme gjør innskrenkninger i blodtilførselen. Andre faktorer kan skade muskelceller ved å forstyrre [[stoffskifte]]t deres. Når skadet muskelvev fylles raskt med væske fra blodet, i tillegg til [[natrium]] og [[klorid]], kan hevelsen i seg selv føre til ødeleggelse av muskelcellene, men de cellene som overlever, reagerer ved å pumpe natrium ut av cellene i bytte mot kalsium (gjennom natrium-kalsium veksler). Akkumulering av kalsium i sarkoplasmatisk retikulum fører til kontinuerlig muskelsammentrekning og uttømming av [[Adenosintrifosfat|ATP]], den viktigste bærer av energi i cellen.<ref name="Vanholder2000"/> ATP-nedbryting, som følge av forstyrrelsene nevnt ovenfor, kan i seg selv føre til ukontrollert kalsium-innstrømning.<ref name="Bosch"/> Den vedvarende sammentrekningen av muskelcellene fører til nedbryting av intracellulære proteiner og oppløsning av cellen.<ref name="Bosch"/> I tillegg vil [[Nøytrofil granulocytt|nøytrofile granulocytter]] (de mest tallrike [[Hvit blodcelle|hvite blodlegemer]]) strømme inn i muskelvev, gi en [[Betennelse|inflammatorisk]] reaksjon og avgi [[frie radikaler]]<ref name="Vanholder2000"/> spesielt etter knuseskade.<ref name="Bosch"/> Endelig kan knusningssyndrom føre til en reperfusjonsskade når blodstrømmen til den dekomprimerte muskelen plutselig kommer tilbake.<ref name="Bosch"/>

Den hovne og betente muskelen kan direkte komprimere strukturer i samme fascialrom og dermed forårsake kompartmentsyndrom. Hevelsen kan også videre skade blodtilførselen til området. Ødelagte muskelceller avgir kalium, [[fosfat]], myoglobin (et [[Hem (biokjemi)|hem]] og derfor [[jern]]holdig protein), kreatinkinase (et enzym) og [[urinsyre]] (et nedbrytningsprodukt av puriner fra [[DNA]]) i blodet. Aktivering av koagulasjonssystemet kan utløse diffus intravaskulær koagulasjon.<ref name="Vanholder2000"/> Høye nivåer av kalium kan føre til potensielt dødelige forstyrrelser i hjerterytmen. Fosfat felles ut med kalsium fra sirkulasjonen, noe som fører til lavt kalsium-nivå.<ref name="Vanholder2000"/>

Rabdomyolyse kan forårsake nyresvikt ved flere mekanismer. For det første vil hevelse i muskelvev føre til uttømming av væske fra sirkulasjonen, forårsake hypovolemi og nedsatt blodtilførsel til nyrene. For det andre, kan urinsyre utfelles i tubuli og forårsake obstruksjon. Det viktigste problemet er opphopning av myoglobin i tubuli.<ref name="Vanholder2000"/> Myoglobinuri, forekomst av myoglobin i urinen, oppstår når nivåene i plasma overstigre 1,5&nbsp;mg/dl.<ref name="CritCare2005"/> Etter som nyrene gjenopptar mer vann fra filtratet, danner myoglobin klumper som hindrer normal flyt av væske gjennom nefronet, tilstanden forverres ytterligere av høye nivåer av urinsyre og forsuring av filtratet. Jern avgitt fra myoglobin genererer frie radikaler, og skader nyrecellene. Sammen fører disse prosessene til akutt tubulær nekrose, ødeleggelse av cellene i tubuli. Når dette skjer, er nyren ute av stand til å utføre sine normale ekskresjonsfunksjoner, med et fall i glomerulær filtrasjonshastighet, forstyrrelser i elektrolyttregulering (som fører til en ytterligere stigning i kaliumnivå) og hormonproduksjon (derav redusert [[Vitamin D|vitamin D-behandling]] noe som ytterligere forverrer det lave kalsiumnivået).<ref name="Vanholder2000"/>

==Diagnostikk==
Diagnosen kan mistenkes hos alle som har lidd et traume, knusningsskade eller langvarig immobilisering, men det kan også bli identifisert på et senere tidspunkt på grunn av sviktende nyrefunksjon (unormalt hevet eller økt [[kreatinin]] og [[urea]]-nivåer, fallende urinproduksjon) eller typiske rosa-rød misfarging av urin. Høye nivåer av [[kalium]] (hyperkalemi) tenderer mot å være et tegn. Lave kalsium nivåer kan være til stede i den innledende fasen på grunn av binding av fritt kalsium til skadde muskelceller. Transaminasene er også vanligvis økt, noe som kan føre til at tilstanden blir forvekslet med akutt leverskade, i hvert fall i tidlige stadier. Forekomsten av ekte akutt leverskade har blitt rapportert så høyt som 25 % i en studie av pasienter med ikke-traumatisk rabdomyolyse, men mekanismen for dette er usikker.<ref name="CritCare2005"/> Peilepinne-analyse av urinen kan avsløre et positivt resultat for "blod" i fravær av [[Rød blodcelle|røde blodlegemer]] på mikroskopi siden reagensen reagerer med myoglobin.<ref name="Vanholder2000">{{cite journal |author=Vanholder R, Sever MS, Erek E, Lameire N |title=Rhabdomyolysis |journal=J. Am. Soc. Nephrol. |volume=11 |issue=8 |pages=1553–61 |date=1. august 2000|pmid=10906171 |url=http://jasn.asnjournals.org/cgi/content/full/11/8/1553 }}</ref> Troponin-nivåer i hjertet (vanligvis brukt til å diagnostisere hjerteskade) er økt i halvparten av alle tilfeller, men ikke forbundet med andre tegn på skade på hjertet i minst en tredjedel av disse tilfellene.<ref name="pmid16291441">{{cite journal |author=Li SF, Zapata J, Tillem E |title=The prevalence of false-positive cardiac troponin I in ED patients with rhabdomyolysis |url=https://archive.org/details/sim_american-journal-of-emergency-medicine_2005-11_23_7/page/860 |journal=Am J Emerg Med |volume=23 |issue=7 |pages=860–3 |year=2005 |pmid=16291441 |doi=10.1016/j.ajem.2005.05.008}}</ref>

Den mest pålitelige testen for diagnostisering av rabdomyolyse er nivået av kreatin kinase (CK) i blodet. Dette enzymet er avgitt av skadet muskel, og nivåer over 5 ganger øvre normalgrense (ULN) indikerer rabdomyolyse. Avhengig av omfanget av rabdomyolyse, er nivåer opp til 100.000 enheter ikke uvanlig.<ref name="Vanholder2000"/> Initielle og topp CK nivåer har en lineær sammenheng med risiko for akutt nyresvikt: jo høyere CK, jo mer sannsynlig er det at nyreskader vil inntreffe.<ref name="deMeijer2003">{{cite journal |author=de Meijer AR, Fikkers BG, de Keijzer MH, van Engelen BG, Drenth JP |title=Serum creatine kinase as predictor of clinical course in rhabdomyolysis: a 5-year intensive care survey |url=https://archive.org/details/sim_intensive-care-medicine_2003-07_29_7/page/1121 |journal=Intensive Care Med |volume=29 |issue=7 |pages=1121–5 |year=2003 |pmid=12768237 |doi=10.1007/s00134-003-1800-5}}</ref> CK stiger etter 12 timer etter den første skaden, forblir forhøyet i 1-3 dager og faller deretter gradvis. Myoglobin har kort halveringstid, og det er derfor mindre nyttig som en diagnostisk test i de senere stadier.<ref name="CritCare2005"/>

Kompartmentsyndrom er en klinisk diagnose (dvs. ingen tester definitivt bevise dets tilstedeværelse eller fravær), men direkte måling av trykket i et fasciarom kan brukes til å vurdere alvorlighetsgraden. Verdier på 30-50 [[mmHg]] (4 til 6,5 [[Pascal (enhet)|kPa)]] indikerer alvorlig kompartmentsyndrom og mulig behov for fasciotomi, som er et snitt for å avlaste økt trykk.<ref name="Vanholder2000"/>

==Behandling==
===Væsketerapi===
Hovedmålet med behandlingen er å behandle sjokk og bevare nyrefunksjonen. Først gjøres dette ved administrasjon av generøse mengder intravenøs væske, vanligvis [[Isoton saltvannsløsning|saltvann]] (0,9 % vekt per volum [[Koksalt|natriumklorid).]] Hos offer for knusningssyndrom (for eksempel i jordskjelv), anbefales det å starte denne behandlingen allerede før ofret er hentet frem fra kollapsede strukturer. Dette vil sikre tilstrekkelig sirkulerende volum til å håndtere muskelcellehevelse (som vanligvis starter når blodtilførselen er gjenopprettet), og for å forhindre avsetning av myoglobin i nyrene. Mengder fra 6 til 12 liter over 24 timer er anbefalt.<ref name="Vanholder2000"/>

Selv om mange kilder anbefaler mannitol, som virker ved [[osmose]] å sikre urin produksjon og kan forhindre deponering av hem i nyrene, finnes det ingen studier som direkte viser fordelen med dette. Tilsvarende er tillegg av [[Hydrogenkarbonat|bikarbonat]] til væskene ment å bedre [[acidose]] (høyt syrenivå i blodet) og dermed hindre avleiringer i nyrene, men det er begrenset dokumentasjon for at det er bedre enn saltvann alene. [[Furosemid]] et loop-diuretikum brukes ofte for å sikre tilstrekkelig urinproduksjon.<ref name="CritCare2005"/><ref name="Vanholder2000"/>

===Elektrolytter===
I de innledende fasene, er elektrolyttnivåene ofte unormale og krever korreksjon. Kalsiumnivået har i utgangspunktet en tendens til å være lavt, men etter som pasientens tilstand forbedres, frigjøres kalsium frigjøres fra der det har blitt utfelt med fosfat, og vitamin D-produksjonen gjenopptas, noe som fører til hyperkalsemi (unormalt høye kalsiumnivåer). Dette "overskuddet" forekommer hos 20-30 % av dem som har utviklet nyresvikt.<ref name="CritCare2005"/>

===Akutt nyresvikt===
[[Fil:Hemodialysismachine.jpg|thumb|En hemodialyse-maskin]]
Hvis nyredysfunksjon (akutt nyresvikt, ARF) utvikles (vanligvis 1-2 dager etter det første muskeltraumet), kan renal replacement therapy (RRT) være nødvendig. Dette kan skje i form av hemodialyse eller hemofiltrasjon. Visse typer av peritoneal dialyse er også effektive i å fjerne de høye nivåene av oppløste toksiner som kan akkumuleres ved rabdomyolytisk nyresvikt, og kan være det eneste tilgjengelige alternativet i enkelte situasjoner med begrensede ressurser.<ref name="Chitalia2002">{{cite journal |author=Chitalia VC, Almeida AF, Rai H, ''et al.'' |title=Is peritoneal dialysis adequate for hypercatabolic acute renal failure in developing countries? |journal=Kidney Int. |volume=61 |issue=2 |pages=747–57 |year=2002 |pmid=11849419 |doi=10.1046/j.1523-1755.2002.00177.x| url=http://www.nature.com/ki/journal/v61/n2/full/4492795a.html}}</ref>

RRT fjerner overflødig kalium, syre og fosfat som samler seg når nyrene ikke klarer å fungere normalt, og behandlingen er nødvendig til nyrefunksjonen er gjenopprettet.<ref name="CritCare2005"/>

===Andre komplikasjoner===

Kompartmentsyndrom og diffus intravaskulær koagulasjon, samt eventuelle andre komplikasjoner av rabdomyolyse, blir behandlet på samme måte som i andre situasjoner der de kan oppstå.<ref name="CritCare2005"/>

==Prognose==
Prognosen avhenger i betydelig grad av den underliggende årsaken og om eventuelle komplikasjoner oppstår. Rabdomyolysepasienter som opplever akutt nyresvikt (ARF) kan ha en [[Dødsrate|dødelighet]] så høy som 20 %.<ref name="CritCare2005"/>

==Epidemiologi==
Den nøyaktige forekomsten av rabdomyolyse er vanskelig å fastsette, fordi ulike definisjoner har vært brukt. I 1995 rapporterte sykehusstatistikken for USA 26000 tilfeller.<ref name="AmFamPract2002"/> Opp til 85 % av pasienter med store traumatiske skader vil oppleve noen grad av rabdomyolyse.<ref name="CritCare2005"/> Av dem med rabdomyolyse, utvikler 10-50 % akutt nyreskade.<ref name="CritCare2005"/><ref name="Bosch"/> Risikoen er høyere ved bruk av illegale rusmidler, alkoholmisbruk og traumer i forhold til muskelsykdommer, og har vist seg å være spesielt høy dersom flere medvirkende faktorer opptrer sammen.<ref name="Bosch"/> Rabdomyolyse står for 7-10 % av alle tilfeller av akutte nyreskader i USA.<ref name="Bosch"/>

Knusningskader er vanlige ved store katastrofer, men spesielt ved jordskjelv. Jordskjelvet i Spitak i 1988 førte til erkjennelsen av at mange som først overlevde store jordskjelv senere døde av rabdomyolyse. I 1995 etablerte International Society of Nephrology, en verdensomspennende organisasjon av nyreeksperter, en gruppe kalt Renal Disaster Relief Task Force for å bistå i lignende kriser. Organisasjonens frivillige leger og sykepleiere assisterte for første gang i 1999 ved jordskjelvet i Izmit i [[Tyrkia]], der 462 pasienter fikk dialyse, med positive resultater. Behandlingsenheter blir generelt etablert utenfor det umiddelbare katastrofeområdet, siden [[etterskjelv]] potensielt kan skade eller drepe ansatte og gjøre utstyret ubrukelig.<ref name="CritCare2005"/>

==Historie==
[[Bibelen]] kan inneholde en tidlig beskrivelse av rabdomyolyse. I {{Bibleverse||Numbers|11:31–33}} Mosebøkene fortelles det at jødene krevde sunn mat mens de reiser i ørkenen. Gud sendte vaktler som svar på klagene, og folk spiste store mengder vaktelkjøtt. En pest brøt ut og drepte mange mennesker. Rabdomyolyse etter inntak av vaktel ble beskrevet i nyere tid, og kalt "coturnisme" (etter ''[[Vaktler|Coturnix]]'', den viktigste vaktelslekten).<ref name="quailARF">{{cite journal |author=Billis AG, Kastanakis S, Giamarellou H, Daikos GK |title=Acute renal failure after a meal of quail |journal=Lancet |volume=2 |issue=7726 |pages=702 |year=1971 |pmid=4105725 |doi=10.1016/S0140-6736(71)92264-1}}</ref> Det er kjent at migrerende vaktel konsumerer store mengder selsnepe, som inneholder det giftige alkaloidet koniin, og en studie i 1991 viste at koniin kan føre til rabdomyolyse.<ref name="CritCare2005"/><ref name="Rizzi1991"/>

I moderne tid har nyresvikt etter skader blitt beskrevet i rapporter fra jordskjelvet i [[Jordskjelvet i Messina 1908|Messina]] i 1908, fra første [[Første verdenskrig|verdenskrig]] og fra Blitz-krigen i 1941. Myoglobin ble mistenkt for å spille en rolle i dette.<ref>{{cite journal|author=Bywaters EG, Beall D|title=Crush injuries with impairment of renal function|journal=Br Med J|year=1941|volume=1|issue=2|pages=427–32|doi=10.1136/bmj.1.4185.427|pmid=9527411}}<br />Reprinted in:
* {{cite journal|author=Bywaters EG, Beall D|title=Crush injuries with impairment of renal function |journal=J Am Soc Nephrol|date=1. februar 1998|volume=9|pages=322–32| pmid=9527411| url=http://jasn.asnjournals.org/cgi/reprint/9/2/322|issue=2|doi=10.1136/bmj.1.4185.427}}</ref>  Myoglobin ble påvist i urinen til ofrene ved [[spektroskopi]],<ref>{{cite journal |author=Bywaters EG, Delory GE, Rimington C, Smiles J |title=Myohaemoglobin in the urine of air raid casualties with crushing injury |journal=Biochem. J. |volume=35 |issue=10–11 |pages=1164–8 |year=1941 |pmid=16747400 | pmc=1265619}}</ref> og det ble bemerket at nyrene til ofrene lignet de til pasienter som hadde fått en feilaktig matchet [[blodtransfusjon]] (en observasjon gjort i 1925), med mottatt blod blir ødelagt av immunsystemet ([[hemolyse]]) og [[hemoglobin]] akkumuleres i nyrene.<ref>{{cite journal|author=Bywaters EGL|title=Ischaemic muscle necrosis|journal=J Am Med Assoc|year=1944|volume=124|pages=1103–9}}</ref> I 1944 viste Bywaters eksperimentelt at nyresvikt var hovedsakelig forårsaket av myoglobin.<ref name="Vanholder2000"/><ref>{{cite journal|author=Bywaters EGL, Popjak G|title=Experimental crushing injury: Peripheral vascular collapse and other effects of muscle necrosis in the rabbit|journal=Surg Gynecol Obstet|year=1942|volume=75|pages=612–627}}</ref>

==Se også==
* Krysslammelse, en vanlig tilstand hos hester
* Blackwater feber, en komplikasjon av [[malaria]] som forårsaker nyresvikt via en lignende prosess

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidlige komplikasjoner til traume]]
[[Kategori:Nefrologi]]
[[Kategori:Akuttmedisin]]
[[Kategori:Kirurgi]]