Redigerer RTS,S

[[Fil:RTS,S_bring_your_child_for_malaria_vaccination.jpg|miniatyr|Reklame om RTS,S-vaksineprøvene<ref>{{cite web|title=RTS,S Malaria Vaccine: 2019 Partnership Award Honoree|url=https://www.youtube.com/watch?v=7u5NAG3yt2M|website=YouTube|publisher=Global Health Technologies Coalition|access-date=6. oktober 2021}}</ref>]]
'''RTS,S/AS01''', solgt under varemerket '''Mosquirix''', er en rekombinant [[Protein|proteinbasert]] [[vaksine]] mot [[malaria]].

Den ble godkjent for bruk av europeiske tilsynsmyndigheter i juli 2015<ref>{{cite web|title=Mosquirix H-W-2300|publisher=[[European Medicines Agency]] (EMA)|url=https://www.ema.europa.eu/en/mosquirix-h-w-2300|access-date=4. mars 2021|archive-date=2019-11-23|archive-url=https://web.archive.org/web/20191123055901/https://www.ema.europa.eu/en/mosquirix-h-w-2300|url-status=yes}}</ref> og var verdens første lisensierte malariavaksine. Den er også den første vaksinen lisensiert for bruk mot en menneskelig [[Parasittisme|parasittsykdom]].<ref name="BBC2015">{{cite news|last=Walsh|first=Fergus|date=24. juli 2015|title=Malaria vaccine gets 'green light'|url=https://www.bbc.com/news/health-33641939|newspaper=[[BBC]]|access-date=25. juli 2015}}</ref> RTS,S-vaksinen ble utviklet i løpet av den siste delen av [[1980-årene]] av forskere som jobbet ved SmithKline Beecham Biologicals-laboratoriene (i dag [[GlaxoSmithKline]] Vaccines) i [[Belgia]].<ref>{{Cite web|url=http://www.google.com/patents/EP0614465B1?cl=3Den|title=HYBRID PROTEIN BETWEEN CS FROM PLASMODIUM AND HBsAG}}</ref> Vaksinen ble utviklet videre gjennom et samarbeid mellom GlaxoSmithKline og Walter Reed Army Institute of Research<ref name=":0">{{cite journal|vauthors=Heppner DG, Kester KE, Ockenhouse CF, et al.|title=Towards an RTS,S-based, multi-stage, multi-antigen vaccine against falciparum malaria: progress at the Walter Reed Army Institute of Research|journal=Vaccine|volume=23|issue=17–18|pages=2243–50|year=2005|pmid=15755604|doi=10.1016/j.vaccine.2005.01.142|url=http://digitalcommons.unl.edu/cgi/viewcontent.cgi?article=1019&context=usarmyresearch}}</ref>, og har fått delvis finansiering av [[PATH Malaria Vaccine Initiative]] og [[Bill & Melinda Gates Foundation]]. Effektiviteten til vaksinen er fra 26 % til 50 % på [[spedbarn]] og unge [[barn]]. [[Verdens helseorganisasjon]]s Strategic Advisory Group of Experts (SAGE) og Malaria Policy Advisory Committee (MPAC) anbefalte den 23. oktober 2015 en prøve av vaksinen i [[Afrika]].<ref>{{Cite web|url=http://who.int/mediacentre/news/releases/2015/sage/en/|title=Pilot implementation of first malaria vaccine recommended by WHO advisory groups}}</ref>

Pilotprosjektet for vaksinasjonen startet 23. april 2019 i [[Malawi]], 30. april 2019 i [[Ghana]], og 13. september 2019 i [[Kenya]].<ref name="Wuxi">{{cite press release|last=Alonso|first=Pedro|date=19. juni 2019|title=Letter to partners – June 2019|url=https://www.who.int/news-room/detail/19-06-2019-letter-to-partners-june-2019|location=Wuxi|publisher=World Health Organization|access-date=22. oktober 2019}}</ref><ref name="Homa">{{cite press release|author=<!--Staff writer(s); no by-line.-->|title=Malaria vaccine launched in Kenya: Kenya joins Ghana and Malawi to roll out landmark vaccine in pilot introduction|url=https://www.afro.who.int/news/malaria-vaccine-launched-kenya-kenya-joins-ghana-and-malawi-roll-out-landmark-vaccine-pilot|location=Homa Bay|publisher=World Health Organization|date=13. september 2019|access-date=22. oktober 2019}}</ref> I oktober 2021 ble vaksinen godkjent av Verdens helseorganisasjon for «omfattende bruk» hos barn, som gjør den til den første malariavaksinekandidaten, og første vaksine som er mot parasittbaserte infeksjoner, som får denne anbefalingen.<ref>{{cite news|last1=Davies|first1=Lizzy|title=WHO endorses use of world’s first malaria vaccine in Africa|url=https://www.theguardian.com/global-development/2021/oct/06/who-endorses-use-of-worlds-first-malaria-vaccine-in-africa|access-date=6. oktober 2021|work=The Guardian|date=6. oktober 2021|language=en}}</ref><ref>{{cite web|last1=Drysdale|first1=Carla|last2=Kelleher|first2=Kristen|title=WHO recommends groundbreaking malaria vaccine for children at risk|url=https://www.who.int/news/item/06-10-2021-who-recommends-groundbreaking-malaria-vaccine-for-children-at-risk|publisher=[[World Health Organization]]|access-date=6. oktober 2021}}</ref><ref>{{Cite news|last=Mandavilli|first=Apoorva|date=6. oktober 2021|title=A ‘Historical Event’: First Malaria Vaccine Approved by W.H.O.|work=[[New York Times]]|url=https://www.nytimes.com/2021/10/06/health/malaria-vaccine-who.html|access-date=6. oktober 2021}}</ref>

== Bakgrunn ==
Muligheten for malariavaksiner har vært et kraftig forskningsområde siden 1960-årene.<ref>{{cite journal|vauthors=Hill AV|title=Vaccines against malaria|journal=Philos. Trans. R. Soc. Lond. B Biol. Sci.|volume=366|issue=1579|pages=2806–14|year=2011|pmid=21893544|pmc=3146776|doi=10.1098/rstb.2011.0091}}</ref> SPf66 var prøvd utbredt i endemiske områder på 90-tallet, men kliniske prøver viste at den var utilstrekkelig effektiv.<ref>{{cite journal|doi=10.1002/14651858.CD005966|title=Vaccines for preventing malaria (SPf66)|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews|year=2006|last1=Graves|first1=Patricia M|last2=Gelband|first2=Hellen|editor1-last=Graves|editor1-first=Patricia M|pmid=16625647|pmc=6532709|issue=2|pages=CD005966}}</ref> Andre vaksinekandidater som fokuserte på blodstadiet av malariaparasittens livssyklus, har også vært for lite effektive alene.<ref>{{cite journal|doi=10.1002/14651858.CD006199|title=Vaccines for preventing malaria (blood-stage)|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews|year=2006|last1=Graves|first1=Patricia M|last2=Gelband|first2=Hellen|editor1-last=Graves|editor1-first=Patricia M|pmid=17054281|pmc=6532641|issue=4|pages=CD006199}}</ref> Blant flere potensielle vaksiner under utvikling som fokuserer på den pre-erytrocytiske fasen i sykdommen, har RTS,S så langt vært den som har vist mest lovende resultat.<ref>{{cite journal|doi=10.1002/14651858.CD006198|title=Vaccines for preventing malaria (pre-erythrocytic)|journal=Cochrane Database of Systematic Reviews|year=2006|last1=Graves|first1=Patricia M|last2=Gelband|first2=Hellen|editor1-last=Graves|editor1-first=Patricia M|pmid=17054280|pmc=6532586|issue=4|pages=CD006198}}</ref>

RTS,S har nylig vært finansiert av den [[Ideell organisasjon|ideelle organisasjonen]] PATH Malaria Vaccine Initiative (MVI) og [[GlaxoSmithKline]] med støtte fra [[Bill & Melinda Gates Foundation]].<ref>{{cite news|last=Stein|first=Rob|url=https://www.washingtonpost.com/national/health-science/experimental-malaria-vaccine-protects-many-children-study-shows/2011/10/17/gIQA5NyguL_story.html|title=Experimental malaria vaccine protects many children, study shows|work=Washington Post|date=18. oktober 2011}}</ref>

Den RTS,S-baserte vaksineformelen har tidligere vært demonstrert som trygg, tolerabel, immunogen, og å potensielt gi delvis effekt hos både malaria-naive og erfarne voksne og barn.<ref>{{cite journal|doi=10.1586/erv.11.57|title=The RTS,S vaccine candidate for malaria|year=2011|last1=Regules|first1=Jason A|last2=Cummings|first2=James F|last3=Ockenhouse|first3=Christian F|journal=Expert Review of Vaccines|volume=10|issue=5|pages=589–99|pmid=21604980|s2cid=20443829|url=https://zenodo.org/record/1235797}}</ref>

[[Det europeiske legemiddelbyrået]] godkjente RTS,S-vaksinen i juli 2015, med en anbefaling at den blir brukt i Afrika for babyer som har en risiko for å få malaria. RTS,S-vaksinen var den første malariavaksinen som ble godkjent for dette bruket.<ref>{{cite web|url=http://www.ema.europa.eu/ema/index.jsp?curl=pages/news_and_events/news/2015/07/news_detail_002376.jsp&mid=WC0b01ac058004d5c1|publisher=[[European Medicines Agency]]|title=First malaria vaccine receives positive scientific opinion from EMA|date=24. juli 2015|access-date=24. juli 2015|archive-date=2018-09-24|archive-url=https://web.archive.org/web/20180924075810/http://www.ema.europa.eu/ema/index.jsp?curl=pages%2Fnews_and_events%2Fnews%2F2015%2F07%2Fnews_detail_002376.jsp&mid=WC0b01ac058004d5c1|url-status=yes}}</ref><ref name="BBC2015" />

Innledende forskning foreslår at forsinkede fraksjonsdoser kan øke vaksinens effektivitet opp til 86 %.<ref>{{cite web|url=http://blog.path.org/2016/09/a-vaccine-for-malaria-elimination/|title=A vaccine for malaria elimination?|first=Ashley|last=Birkett|date=16. september 2016|publisher=[[PATH (global health organization)|PATH]]|access-date=2021-10-07|archive-date=2017-07-15|archive-url=https://web.archive.org/web/20170715032205/http://blog.path.org/2016/09/a-vaccine-for-malaria-elimination/|url-status=yes}}</ref><ref>{{cite journal|vauthors=Regules JA, Cicatelli SB, Bennett JW, et al.|title=Fractional Third and Fourth Dose of RTS,S/AS01 Malaria Candidate Vaccine: A Phase 2a Controlled Human Malaria Parasite Infection and Immunogenicity Study|journal=J. Infect. Dis.|volume=214|issue=5|pages=762–71|year=2016|pmid=27296848|doi=10.1093/infdis/jiw237|doi-access=free}}</ref>

17. november 2016 annonserte Verdens helseorganisasjon at RTS,S-vaksinen skulle bli utdelt i pilotprosjekter i tre land i [[Afrika sør for Sahara]]. Pilotprogrammet, koordinert av Verdens helseorganisasjon, vil anse hvor vidt vaksinens beskyttende effekt i avanserte kliniske prøver kan bli gjenskapt i det virkelige liv. Programmet vil spesifikt evaluere muligheten av å levere de nødvendige fire dosene av vaksinen, innvirkningen av vaksinen hos overlevende, og sikkerheten rundt rutinelt bruk av vaksinen.<ref>{{Cite web|url=https://www.who.int/malaria/media/malaria-vaccine-implementation-qa/en/|title=Malaria: The malaria vaccine implementation programme (MVIP)}}</ref>

Vaksinasjonene gjort ved helsebyråene i Malawi, Ghana og Kenya begynte i april og september 2019, og målet var {{formatnum:360000}} barn hvert år i områder hvor vaksinasjonen ville ha den høyeste påvirkningen. Resultatene er planlagt til bruk av Verdens helseorganisasjon for å rådgi om en mulig videreutvikling av vaksinen.<ref name="Wuxi" /><ref name="Homa" /><ref>{{Cite web|url=https://www.who.int/immunization/diseases/malaria/malaria_vaccine_implementation_programme/pilot_countries_ghana_kenya_malawi/en/|title=WHO &#124; MVIP countries: Ghana, Kenya and Malawi}}</ref> I 2021 ble det meldt at vaksinen, sammen med andre legemidler mot malaria, gitt på den mest sårbare sesongen kunne redusere død og følger fra sykdommen med 70 %.<ref>{{Cite journal|last=Chandramohan|first9=Frédéric|issn=0028-4793|doi=10.1056/NEJMoa2026330|pages=null|issue=0|volume=0|journal=New England Journal of Medicine|url=https://doi.org/10.1056/NEJMoa2026330|title=Seasonal Malaria Vaccination with or without Seasonal Malaria Chemoprevention|date=25. august 2021|first11=Charles|last11=Zoungrana|first10=Djibrilla|last10=Issiaka|last9=Sompougdou|first=Daniel|first8=Amadou|last8=Tapily|first7=Frédéric|last7=Nikièma|first6=Modibo|last6=Diarra|first5=Rakiswendé-Serge|last5=Yerbanga|first4=Matthew|last4=Cairns|first3=Issaka|last3=Sagara|first2=Issaka|last2=Zongo|doi-access=free}}</ref><ref>{{Cite news|date=26. august 2021|title=Trial suggests malaria sickness could be cut by 70%|language=en-GB|work=BBC News|url=https://www.bbc.com/news/health-58332169|access-date=26. august 2021}}</ref>

== Innhold og mekanismer ==
RTS,S-vaksinen er basert på en proteinoppbygning som først ble utviklet av [[GlaxoSmithKline]] i 1986, og navngitt RTS fordi den var utviklet med gener fra «repeat» og [[Epitop|T-celleepitopen]] fra der det pre-erytrocytiske overflateproteinet («circumsporozoite protein», CSP) fra malariaparasitten [[Plasmodium falciparum]], sammen med en viral overflateantigen («surface antigen», S) av [[Hepatitt B-virus|hepatitt B-viruset]].<ref name=":0" /> For å forbedre renseegenskapene ble ekstra overflateantigener lagt til, og resultatet ble kalt RTS,S.<ref name=":0" /> En kjemisk [[adjuvant]] (AS01) ble lagt til for å øke immunsystemresponsen.<ref>{{cite journal|title=Efficacy and safety of RTS,S/AS01 malaria vaccine with or without a booster dose in infants and children in Africa: final results of a phase 3, individually randomised, controlled trial|journal=Lancet|volume=386|issue=9988|pages=31–45|year=2015|pmid=25913272|pmc=5626001|doi=10.1016/S0140-6736(15)60721-8|author=RTS,S Clinical Trials Partnership}}</ref> Infeksjonen er hindret ved å fremkalle [[Humoral immunitet|humoral]] og [[celle-mediert immunitet]], med høy [[Titer|antistofftiter]] (konsentrasjon), som blokkerer parasittens leverinfeksjon.<ref>{{cite journal|doi=10.1172/JCI70349|first3=Geert-Jan|first8=Geert|last8=Leroux-Roels|first7=Philip|last7=Meuleman|first6=Robert|last6=Sauerwein|first5=Karin|last5=Weening|first4=Eva|last4=Van Braeckel|last3=van Gemert|title=Vaccine-induced monoclonal antibodies targeting circumsporozoite protein prevent Plasmodium falciparum infection|first2=Cornelus|last2=Hermsen|first1=Lander|last1=Foquet|pmid=24292709|pages=140–4|issue=1|volume=124|journal=Journal of Clinical Investigation|year=2014|pmc=3871238}}</ref>

T-celleepitopen til CSP er [[Fukosylering|O-fukosylert]] hos parasittene Plasmodium falciparum<ref>{{cite journal|last1=Swearingen|first9=Robert L.|pmc=4851412|pmid=27128092|doi=10.1371/journal.ppat.1005606|pages=e1005606|issue=4|volume=12|date=29. april 2016|journal=PLOS Pathogens|title=Interrogating the Plasmodium Sporozoite Surface: Identification of Surface-Exposed Proteins and Demonstration of Glycosylation on CSP and TRAP by Mass Spectrometry-Based Proteomics|first11=Photini|last11=Sinnis|first10=Stefan H. I.|last10=Kappe|last9=Moritz|first1=Kristian E.|first8=Timothy A.|last8=Springer|first7=Ashley M.|last7=Vaughan|first6=Christine S.|last6=Hopp|first5=Anke|last5=Harupa|first4=Melanie J.|last4=Shears|first3=Lirong|last3=Shi|first2=Scott E.|last2=Lindner|issn=1553-7374}}</ref><ref>{{cite journal|last1=Lopaticki|first14=Justin A.|last11=Douglas|first11=Donna N.|last12=Kneteman|first12=Norman M.|last13=Goddard-Borger|first13=Ethan D.|last14=Boddey|doi=10.1038/s41467-017-00571-y|last10=Whitehead|pmid=28916755|language=En|issn=2041-1723|year=2017|issue=1|page=561|pmc=5601480|first10=Lachlan W.|first9=Charlie|first1=Sash|last4=Scott|title=Protein O-fucosylation in Plasmodium falciparum ensures efficient infection of mosquito and vertebrate hosts|journal=Nature Communications|volume=8|last2=Yang|first2=Annie S. P.|last3=John|first3=Alan|first4=Nichollas E.|last9=Jennison|last5=Lingford|first5=James P.|last6=O’Neill|first6=Matthew T.|last7=Erickson|first7=Sara M.|last8=McKenzie|first8=Nicole C.|bibcode=2017NatCo...8..561L}}</ref> og [[Plasmodium vivax]], mens RTS,S-vaksinen utviklet i gjær er ikke.{{Trenger referanse}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.ema.europa.eu/en/documents/medicine-outside-eu/mosquirix-product-information_en.pdf Mosquirix: Product information] {{Wayback|url=https://www.ema.europa.eu/en/documents/medicine-outside-eu/mosquirix-product-information_en.pdf |date=20210630012214 }}
* [https://www.ema.europa.eu/en/documents/medicine-outside-eu/mosquirix-public-assessment-report_en.pdf Mosquirix: Public Assessment Report] {{Wayback|url=https://www.ema.europa.eu/en/documents/medicine-outside-eu/mosquirix-public-assessment-report_en.pdf |date=20210717042726 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malariavaksiner]]
[[Kategori:Legemidler]]