Redigerer RNA-interferens

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{opprydning}}
'''RNA-interferens''' (RNAi) er en molekylærbiologisk mekanisme som er påvist i en rekke [[organisme]]r, blant annet [[plante]]r og [[rundormer]], deriblant ''Caenorhabtitis elegans''. Mekanismen bryter ned dobbelttrådet [[RNA]], og ser ut til å ha en viktig funksjon i eukaryote organismer som beskyttelse mot dobbelttrådet RNA (dsRNA)-virus. Den kan også fungere som viktige faktorer i ekspressjonsregulering av [[gen]]er.

Når dobbelttrådet RNA brytes ned ved RNAi vil det dannes små biter på 20-24 basepar kalt small interference RNA (siRNA)  som fester seg til eventuelle [[mRNA]]-transkripsjoner av gener som er komplementære. RNAse-[[enzym]]er, RNA-degraderende [[protein]]er vil så ødelegge disse trådene og hindre translasjon (dannelse av proteiner). De vil også hindre dannelse av nytt [[virus]]-arvestoff hvis RNA opprinnelig entret [[celle]]n via et virus.

RNAi har også en funksjon ved å regulere aktiviteten av visse gener. Såkalte mikroRNA transkriberes fra DNA i et av cellenes [[kromosom]]er. MikroRNA er små biter av RNA med en hårnålsstruktur, (for at dette skal kunne skje må de være helt eller delvis palindrome), og vil gjenkjennes som dsRNA av RNAi-maskineriet. Deretter vil det dannes siRNA igjen som hybridiserer med et mRNA og hindrer transkripsjon og dermed «stilner» genets ekspresjon. Dette er sannsynligvis en av de mange ukjente oppgavene til såkalt «junk»-DNA, DNA som ikke koder for proteiner.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Molekylærbiologi]]