Redigerer Rüdiger von der Goltz

{{Infoboks militær person
| navn =Gustav Adolf Joachim Rüdiger von der Goltz
| bilde = V d goltz.jpg
| bildetekst =Rüdiger von der Goltz i 1918
| kallenavn = 
| troskap = [[Fil:Flag of Germany (1867–1919).svg|23px|Keiserriket Tysklands flagg]] [[Det tyske riket]] <br /> [[Fil:United Baltic Duchy flag.svg|23px|Det forente baltiske hertugdømmets flagg]] [[Det forente baltiske hertugdømmet]]
| tjenestetid = 
| rang = [[Generalmajor]] 
| enhet = 
| kommandoer = 
| slag = [[Første verdenskrig]]
| utmerkelser = [[Pour le Mérite]]
| senere = 
}}
'''Gustav Adolf Joachim Rüdiger, [[Greve|Graf]] von der Goltz''' (født [[8. desember]] [[1865]], død [[4. november]] [[1946]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[general]] under [[første verdenskrig]]. Etter første verdenskrig kommanderte han den tyske ''Baltische Landeswehr'', som spilte en viktig rolle i de [[RSFSR|russiske]] [[bolsjevik]]enes nederlag i [[Finland]] ([[den finske borgerkrig]]en) og [[Latvia]] (se også [[den estiske uavhengighetskrigen]]) i [[1918]] og [[1919]], men som til slutt ikke klarte å holde på den tyske kontrollen i [[Baltikum]] etter første verdenskrig.

== Liv og virke ==
=== tidlig virke ===
Goltz ble offiser ved infanteriet i 1886, [[oberst]] og regimentsjef i 1911, generalmajor i 1915, og ble innrømmet avskjed i 1919. Han tjenestegjorde frem til 1911 hovedsakelig i generalstaben.

=== Første verdenskrig ===
Han ble i mai 1917 sjef for den 37. infanterifordelingen ved [[Chemin des dames]].

I mars 1918 fikk Goltz befalet over den for Finland beregnede [[Østersjødivisjonen]], en enhet sammensatt av tre jegerbataljoner, tre kavaleriskytterregimenter og divisjonstropper under 13. landvernsdivisjonens stab. I samvirke med den keiserlige flåte gjennomførte de en landsgang i [[Hangö]] i den hensikt å støtte [[general Mannerheim]]s hvite finske armé og dens krig mot den røde finske arméen.

Goltz fikk senere også befalet over «Detachement Brandenstein», en enhet sammensatt av tre jegerbataljoner med støttestyrker som opererte fra [[Tallinn]] og som gjennomførte en landgang i [[Lovisa (by)|Lovisa]] på den finske sørkysten. Van der Goltz fikk også 14. Jegerbataljon underlagt seg etter dens operasjoner på [[Åland]]. General von der Goltz marsjerte mot [[Helsingfors]] og inntok byen. Deretter deltok enheter fra divisjonen i sluttfasen av den finske borgerkrig.

=== Tjeneste etter første verdenskrig ===
[[Fil:Mannerheim tar emot von der Goltz.jpg|mini|Mannerheim tar imot von der Goltz i Helsinki, 1918]]
Han fikk deretter i oppgave fra den finske regjering å bygge opp den nye finske forsvarsmakten, noe han gjorde i rask takt.

General von der Goltz ble etter sin innsats i Finlands frihetskrig i januar 1919 kommandert til [[Baltikum]] der han overtok de frivillige enheter (''Freikorps'') som hadde erstattet den 8. armé ved dens [[mytteri]] 1918, og den 23. mai 1919 inntok han [[Riga]]. Etter heftige og omvekslende strider med alskens styrker – røde estiske, hvite estiske, latviske hvite, russiske røde styrker samt visse polske og andre enheter – i [[Latvia]] endret den nye tyske regjering etter påtrykk fra [[ententen|ententemaktene]] retning i sin østpolitikk, og gav i oktober 1919 ordre om rømning av Baltikum.

Styrken «Die Balticumer» kom til på påtagelig vis til å påvirke de tyske innenriks forhold på sikt, ved det at mange av dem senere sluttet seg til [[Adolf Hitler]]s nasjonalsosialistiske bevegelse. Deres skjebne var preget av det [[forræderi]] som de mente Berlin-regjeringen hadde gjort seg skyldig i mot dem som frivillig hadde stilt opp på deres side i den tid da den ordinære krigsmakten var blitt oppløst. Regjeringen hadde blant annet lovet disse menn bosetninger og jord i øst etter krigsslutt, men trakk tilbake dette løfte, som for mange av balterne hadde vært det hovedsakelige motivet for å kjempe videre etter november 1918. Holdninger og  metoder fra disse strider, med massakrer på fanger, vold mot sivile og slikt, kom til å leve videre i de tyske innenriks urolighetene på 1920-tallet og senere i de nazistiske politiske militære [[SS]]-enhetene.

=== Etter avskjeden ===
Etter å ha fått avskjed i oktober 1919 viet Goltz seg til den nasjonalistiske ungdomsbevegelsen, og ble i 1924 formann i de forente fosterlandforbund. Han deltok i [[Harzburgfronten]] i begynnelsen av 1930-årene.

== Verker i utvalg ==
* ''Meine Sendung in Finnland und im Baltikum.'' K. F. Koehler, Leipzig 1920 ([http://www.archive.org/details/meinesendunginfi00golt online]).
: 2. völlig neubearb. Aufl.: ''Als politischer General im Osten: (Finnland u. Baltikum) 1918 und 1919.'' K. F. Koehler, Leipzig 1936.
* ''Vaterlandsverteidiger und Revolutions-Deutschland.'' Deutscher Michel, wach auf! Heft 8. E. Letsch, Hannover und Leipzig 1923.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Karl-Friedrich Hildebrand, Christian Zweng: ''Die Ritter des Ordens Pour le Mérite des I. Weltkriegs'', Band 2: H-O, Biblio Verlag, Bissendorf 2003, ISBN 3-7648-2516-2, s. 502-504
* Bermondt-Awaloff: ''Im Kampf gegen den Bolschevismus. Erinnerungen.'' Berlin 1925.
* Josef Bischoff: ''Die letzte Front. Geschichte der Eiserne Division im Baltikum 1919.'' Berlin 1935.
* ''Darstellungen aus den Nachkriegskämpfen deutscher Truppen und Freikorps.'' Bd 2: Der Feldzug im Baltikum bis zur zweiten Einnahme von Riga. Januar bis Mai 1919, Berlin 1937; Bd 3: Die Kämpfe im Baltikum nach der zweiten Einnahme von Riga. Juni bis Dezember 1919, Berlin 1938.
* ''Die baltische Landeswehr im Befreiungskampf gegen den Bolschevismus. Ein Gedenkbuch, herausgegeben vom baltischen Landeswehrein.'' Riga 1929.
* Kiewisz Leon: ''Sprawy łotewskie w bałtyckiej polityce Niemiec 1914-1919.'' Poznań 1970.
* Łossowski Piotr: ''Między wojną a pokojem. Niemieckie zamysły wojenne na wschodzie w obliczu traktatu wersalskiego. Marzec-kwiecień 1919.'' Warszawa 1976.
* Paluszyński Tomasz: ''Walka o niepodległość Łotwy 1914-1921.'' Warszawa 1999.
* Paluszyński Tomasz: ''Walka o niepodległość Estonii 1914-1920.'' Poznań 2007.
* ''Von den baltische Provinzen zu den baltischen Staaten. Beiträge zur Entstehungsgeschichte der Republiken Estland und Lettland.'' Bd I (1917-1918), Bd II (1919-1920), Marburg 1971, 1977.
* Jobst Knigge: ''Kontinuität deutscher Kriegsziele im Baltikum. Deutsche Baltikumpolitik 1918/19 und das Kontinuitätsproblem.'' Kovacs, Hamburg 2003, ISBN 3-8300-1036-2. 
* ''Suomi 75 Itsenäisen Suomen histori I.'' Weilin-Göös, Jyväskylä 1991, ISBN 951-35-5158-X.
* Bernhard Sauer: ''Vom Mythos eines ewigen Soldatentums. Der Feldzug deutscher Freikorps im Baltikum im Jahre 1919.'' In: ''Zeitschrift für Geschichtswissenschaft.'' 43. Jahrgang 1995, Heft 10. ([http://www.bernhard-sauer-historiker.de/Mythos_eines_ewigen_Soldatentums.pdf Pdf, 7,4 Mbyte])
* Juha E. Tetri: ''Kunniamerkkikirja'', Ajatus kustannusosakeyhtiö: Helsinki 1998 ISBN 951-9440-23-2.
* {{NDB|6|634|635|Goltz, Gustav Adolf Joachim Rüdiger Graf von der|Thilo Vogelsang|116765038}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|første verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Goltz, Rydiger von der}}
[[Kategori:Personer fra Zielona Góra fylke]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Ledere av frikorps]]
[[Kategori:Vinterkrigen]]
[[Kategori:Den russiske borgerkrigen]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]