Redigerer Røykenvikbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Røykenvikbanen
| bilde = Røykenvikbanen.jpg
| bildetekst = Kart fra 1902
| land = {{Flagg|Norge}} Norge
| type = Sidebane
| system = 
| status = Nedlagt
| start = [[Jaren stasjon|Jaren]]
| slutt = [[Røykenvik]]
| stasjoner = 4 stk
| åpnet = [[20. desember]] [[1900]]
| nedlagt = 1949 (passasjertrafikk),<br/> 11. november 1957 (godstrafikk)
| eier = [[Norges Statsbaner]]
| operatører = Norges Statsbaner
| type trafikk = Passasjerer og gods
| lok = 
| kjørestrøm = Nei
| sporvidde = 1&nbsp;435 ([[normalspor]])
| lengde = 6,7 km
| lengde dobbeltspor = 
| minste kurveradius =
| største stigning = 
| høydeforskjell =
| krysningsspor = 
| broer = 
| tunneler = 
| planoverganger = 
}}
{{Røykenvikbanen}}
'''Røykenvikbanen''' var en om lag syv kilometer lang sidelinje på [[Gjøvikbanen]] fra [[Jaren]] til [[Røykenvik]] ved [[Randsfjorden]]. Sidebanen ble trafikkert fra [[1900]] og frem til [[1957]]. Trafikken på strekningen til Røykenvik kom i gang før resten av Gjøvikbanen ble åpnet, slik at strandbygda ved Randsfjorden i to år kunne regnes som Gjøvikbanens nordligste stasjon.
{{venstrebilder|[[Fil:Lokomotivstallen i Røykenvika ved Randsfjorden på Hadeland 4.JPG|thumb|Lokomotivstallen i Røykenvika ble i 2015 til restaurant ''Lokstallen'' drevet av [[Benedikte Ferner]] (1963–).]]}}

== Historie ==
Røykenvikbanen ble primært anlagt for transport av tømmer etter stortingsvedtak i mars 1894, men fikk etter hvert også en viss persontrafikk. Røykenvik ble dessuten trafikkert av dampbåt som fraktet både folk og varer. I en tidlig fase av banens historie ble det også vurdert å forlenge den til [[Odnes]], der det ble anlagt [[Odnes stasjon|stasjon]] på [[Valdresbanen]]. Dette ble det imidlertid ikke noe av.<ref>Stenersen (1981), s. 10–17, 43–44.</ref>

Inntil september 1932 var det elleve avganger daglig på banen med persontog, men så ble persontrafikken tilnærmet nedlagt, med bare én daglig avgang kl. 5:20 fra Røykenvik hvert døgn.<ref>Op.cit., s. 172–173.</ref> Fra 25. juni 1949 opphørte persontrafikken på banen helt.<ref>Op. cit., s. 190.</ref> Godstrafikken fortsatte imidlertid til november 1957.<ref>Bjerke & Holom (2004), s. 150.</ref> Ca. 800 meter av strekningen ble etter nedleggelsen beholdt som sidespor ved [[Jaren stasjon]] (Jaren–Andfossen), mens resten av banen ble fjernet i [[1960]].

Stasjonen på [[Brandbu]], banens eneste mellomstasjon, lå usentralt i forhold til bygdas sentrum, og toget ble etter hvert utkonkurrert av bussrutene til [[Jaren]]. Fra starten var det holdeplass ved Andfossen, men rundt 1930 ble motorvogner satt inn i trafikk på banen, og en uoffisiell holdeplass ved Augedalsbakken ble åpnet (ca. 700 meter nord for Brandbu).

Stasjonsbygningen på Brandbu ble revet i [[1984]], men godshuset står fortsatt i ombygget tilstand. [[Røykenvik stasjon]] ble brannskadet i [[1964]], og ble revet året etter. Lokomotivstall, godshus og bryggerhus er bevart. Lokstallen ble brukt som arkiv innen driften på banen ble nedlagt.<ref>Stenersen (1981), s. 189.</ref> Senere har den huset keramikkverksted, og i 2015 ble den renovert og tatt i bruk som restaurant. [[Fylkesvei 34]] går i dag over de tidligere stasjonsområdene og en god del av traseen.<ref>[https://www.google.com/maps/d/viewer?ll=60.42218940928351%2C10.499624798767059&spn=0.059333%2C0.219727&hl=en&t=h&msa=0&z=15&source=embed&ie=UTF8&mid=1beFhIX0nQpa8Keew1FF4TM14sWc Kart hos Fylkesarkivet]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{ Kilde bok | forfatter= Thor Bjerke og Finn Holom m.fl | utgivelsesår=2004 | tittel=Banedata 2004 | utgivelsessted=Oslo/Hamar | forlag=Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb | side=150 | isbn=82-90286-28-7 | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=153}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Helge Stenersen | redaktør= | utgivelsesår= 1981 | artikkel= | tittel= Røykenvikbanens historie — og mye, mye mer | bind= | utgave= | utgivelsessted=Brandbu | forlag= | side= | isbn=82-990829-0-0 | id= | språk= | kommentar= | url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014072305017}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg | redaktør=  | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= Gjøvikbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Baneforlaget | side=113–118 | isbn=978-82-91448-48-0 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref= | forfatter= Nils Carl Aspenberg | redaktør= | utgivelsesår= 1994 | tittel= Glemte spor. Boken om sidebanenes tragiske liv | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Baneforlaget | side=104–108 | isbn=8291448000 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Dahl, Aasmund | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen | bind=1 | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side=221–242 | isbn= | id= | språk= | kommentar=2 bind | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/156525}}

== Eksterne lenker ==
* [http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/roykenvikbanen Fylkesarkivet i Oppland]
* [http://www.openstreetmap.org/browse/relation/1716881/ Røykenbanen i openstreetmap.org]
* [http://www.digitaltmuseum.no/things/rykenvik-stasjon/NJB/JMF010602 Bilde av Røykenvik stasjon 1948, Digitalt Museum]
* [http://skinnelangs.no/index.php?line=14 Skinnelangs: Røykenvikbanen]

{{Norske jernbanestrekninger}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Innlandet]]
[[Kategori:Nedlagte jernbanestrekninger i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1900]]
[[Kategori:1900 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger nedlagt i 1957]]
[[Kategori:Opplands samferdselshistorie]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Gran]]
[[Kategori:Grans historie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Innlandet]]