Redigerer Røros bergstad og Circumferensen

{{Infoboks verdensarven
| tittel = Røros bergstad og Circumferensen
| bilde = RorosViewFromSlagHeaps.jpg
| bildetekst =
| land = Norge
| sted = [[Røros]], [[Holtålen]], [[Tolga]], [[Os (Hedmark)|Os]], [[Engerdal]]
| år = 1980
| utvidet = 2010
| sone = Norge
| kriterium = iii, iv, v
| nr = 55
| posisjonskart = Norge
| breddegrad = 62.573889
| lengdegrad = 11.385556
| koordinatregion = NO-20
}}
'''Røros bergstad og Circumferensen''' er ei oppføring på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] som omfatter [[bergstad]]en [[Røros]] med de viktigste kobbergruveområdene og kulturlandskapene rundt, vintertransportruta sørover, og smeltehytta [[Femundshytta]] med tilknytta områder i [[Tufsingdalen]]. Verdensarvområdet befinner seg i Røros og [[Holtålen]] i [[Trøndelag]], og [[Tolga]], [[Os (Hedmark)|Os]] og [[Engerdal]] kommuner i [[Hedmark]]. Røros ble skrevet opp på verdensarvlista i 1980, mens den såkalte Circumferensen, som utgjøres av vintertransportruta og Femundshytta, ble tatt med i 2010.

==Historie==
Fram til 1600-tallet var det lite bebyggelse i området, stort sett bare spredte gårder. Områdene rundt Røros ble brukt til sommerbeite, jakt og fiske. Det levde også et betydelig antall [[sørsamer]] i området. Da det ble oppdaga en stor [[kobber]]åre i fjellet, beordra kong [[Christian IV]] av [[Danmark-Norge]] i 1644 at gruvedriften skulle startes opp, som det andre stedet i Norge etter [[Kvikne]] (fra 1630). Den første gruva på Røros var Gamle Storwartz gruve. To år seinere, i 1646, ble Røros bergstad grunnlagt. Kongen oppretta dette året også et område kalt Circumferensen, hvor det nyoppretta selskapet [[Røros Kobberverk]] hadde monopol på utvinnelse av naturressurser og bøndene ble tvunget til å arbeide for selskapet mot ei viss betaling. De hadde én dag fri i uka én måned fri hvert år, slik at de også skulle få tid til å drive med landbruk. Circumferensen omfatta også vintertransporthytta, samt [[Femundshytta]] i [[Tufsingdalen]]. Sistnevnte ble oppført i 1739, og ble nedlagt i 1822.

Selskapet var organisert som et [[partisipantskap]] med mange eiere, og kobberet ble fordelt mellom eierne i forhold til størrelsen på eierandelen deres, og avtalene om salg måtte de gjøre på egen hånd. Selskapet var ansvarlig for matforsyninger, utdanning og helsetjenester i bergstaden og de omkringliggende områdene.

Bergstadens glansdager varte fra rundt 1740-tallet til 1814, da Norge ble uavhengig av Danmark. Gruvene fortsatte å være lønnsomme fram til 1860-tallet, da kobberprisen sank og driften ble dyrere. I denne perioden ble det utvikla mange nyvinninger i gruvedriften, deriblant bygginga av [[Rørosbanen|en jernbane]] i 1877, innføringa av en tilpassa jernraffineringsprosess i 1877 og innføringa av elektrisitet i 1897. Før dette hadde driften vært basert på dyre- og vannkraft. Før innføringa av den såkalte Bessemer-prosessen hadde smelteprosessen som ble brukt til å utvinne kobberet, tatt mange dager. Nyvinningene gjorde at lønnsomheten tok seg opp igjen, men den falt på ny etter [[andre verdenskrig]]. Den siste gruva i selve Røros, Olavsgruva, ble stengt i 1972/73. Selskapet gikk konkurs i 1977, og [[Nordgruvefeltet]] nord for byen ble stengt året etter.

==Verdensarvsted==
Røros ble oppført på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]] i 1980. I 2010 ble oppføringa utvida til også å omfatte Circumferensen.

===Kriterier===
Stedet oppfyller tre av [[Verdensarven#Kriterier|kriteriene]] for en oppføring på lista:
*'''Kriterium iii:''' Røros og spora fra gruvedriften, smelteverka, transportsystema og vannforsyningssystema bærer et enestående vitnesbyrd på tilpasninga av teknologien til de vanskelige naturforholdene og avsidsliggende beliggenheten.
*'''Kriterium iv:''' Byen og de tilhørende industrilandskapa viser hvordan folk tilpassa seg de ekstreme forholda de måtte leve under, og hvordan de benytta seg av de tilgjengelige ressursene for å skaffe seg husly, produsere mat og bidra til den nasjonale velferden.
*'''Kriterium v:''' Røros bergstad og Circumferensen er et fremragende eksempel på tradisjonell bosetting og utnyttelse av jorda. De ulike aktivitetene som ble utført i området, utgjør en koherent og gjensidig enhet.

===Bevaring===
Oppføringa inneholder alle elementene som utgjør stedets universelle verdi og de viktigste komponentene er svært godt eller godt bevart. Gruvelandskapet er delvis slukt av naturen, men det er nesten ikke gjennomført noen menneskelige endringer siden gruvene ble lagt ned. Alle restene av bergstaden bærer vitnesbyrd om stedets historie og utvikling, noe som utdypes av det omfattende arkivet som dokumenterer kobberverkets historie.

==Eksterne lenker==
* [http://whc.unesco.org/en/list/55 Røros bergstad og Circumferensen] hos UNESCOs verdensarvsenter
* [http://www.riksantikvaren.no/Tema/Verdensarv/Roeros-bergstad-og-Circumferensen Røros bergstad og Circumferensen] hos Riksantikvaren
* [http://www.stfk.no/Tjenester/Plan_og_Miljo/Regional-plan-for-Roros-bergstad-og-Circumferensen/ Regional plan for Røros og Circumferensen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos Sør-Trøndelag fylkeskommune
* [https://web.archive.org/web/20131102082057/http://www.miljostatus.no/Roros-Bergstad/ Miljøstatus i Norge: Røros Bergstad og Circumferensen]
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/kulturmiljo/K6 Verdensarvsstedet Røros bergstad hos www.kulturminnesok.no]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Verdensarven i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Røros]]
[[Kategori:Kulturminner i Holtålen]]
[[Kategori:Kulturminner i Tolga]]
[[Kategori:Kulturminner i Os (Hedmark)]]
[[Kategori:Kulturminner i Engerdal]]
[[Kategori:Etableringer i 1646]]
[[Kategori:Røros bergstad og Circumferensen| ]]