Redigerer
Rørledning
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Alaska Pipeline Closeup Underneath.jpg|thumb|Oljerørledning i [[Alaska]]]] [[Fil:OilPipeAlaska.JPG|thumb|Oljerørledning i [[Alaska]], [[USA]]]] '''Rørledning''' benyttes for å transportere [[væske]]r eller [[gass]]er, ofte [[vann]] eller [[petroleum]]. Denne transporten er billigere enn [[tankskip]] når store mengder skal transporteres og er spesielt lønnsom for [[naturgass]]. == Kjente rørledninger == Kjente rørledninger går fra Alaska gjennom Canada og til USA. Olje fra oljefelt i [[Iran]] og [[Irak]] føres via rørledning til Persiabukten. Den første oljerørledningen mellom Russland og Kina ble åpnet [[1. januar]] [[2011]]. Oljerørledningen har en lengde på 2.694 kilometer på den russiske side av grensen og 930 kilometer på kinesisk side. Den går fra Øst-Sibir til nordøstlige Kina. Oljerørledningen kan frakte 30 millioner tonn olje i året. Kinas president Hu Jintao og hans russiske kollega Dmitrij Medvedev sto for åpningen.<ref>[http://www.hegnar.no/bors/energi/article539724.ece Oljerørledning til Kina] Hegnar online</ref><ref>[http://www.bbc.co.uk/news/world-asia-pacific-12103865 Russia-China oil pipeline opens] BBC News</ref> Olje og gass fra [[Russland]] føres via rørledning til Europa gjennom [[Druzjbarørledningen]]. Alle oljerørledninger i Russland er eid av det statlige selskapet [[Transneft]]. Verdens største produsent av olje og gass, Russland, er sterkt vestvendt i sin energieksport. I 2003 gikk all gasseksport og 88% av oljeeksporten til europeiske kjøpere. Det finnes ulike planer for bygging av oljerørledning til [[Barentshavet]], men per 2006 er disse planene kun på tegnebrettet. Det russiske transportministeriet forventer å eksportere om lag 600 millioner tonn olje i 2010. Det er usikkert hvor mye av dette vil gå sjøveien og hvor mye av oljen som vil bli skipet ut fra Barentshavet. [[Sovjetunionen]] bygget et omfattende rørledningsnett for å føre olje og gass fra landene rundt [[Det kaspiske hav]], fra Orenburg og fra [[Vest-Sibir]] til et stort vestlig hjemmemarked og eksportmarked. Dette var vital infrastruktur for utvikling og samhold i Sovjetunionen, og etter unionens oppløsning har rørledningstransporten stort sett blitt opprettholdt. [[Russland]], [[Hellas]] og [[Bulgaria]] er blitt enige om å sette i gang byggingen av en oljerørledning mellom [[Svartehavet]] og [[Egeerhavet]] i løpet av året 2007. Ledningen skal gå fra den bulgarske havnen Burgas til den greske havnen Alexandroupolis ved Egeerhavet. [[Kasakhstan]] har rørledning vestover til Europa. I 1999 kom [[Statoil]] og [[BP]] i gang med ordinær oljeproduksjon og la samtidig frem planer om å bygge en oljerørledning til [[Middelhavet]] via [[Tyrkia]]. Første oljerørledning [[Kasakhstan]]-[[Kina]] åpnet 2007. Det er den første ledningen som går østover fra Kasakhstan, som til nå har solgt all sin olje til Vesten. Og det er den første oljen som leveres til Kina pr. rørledning. For [[Russland]]s vedkommende er rørledningen en del av landets østlige økonomiske politikk, som blir stadig viktigere for Moskva. Også Moskva kan i prinsippet bruke rørledningen til å levere olje til Kina, da et helt nettverk av rørledninger knytter sammen Russland og Kasakhstan. Kina og Kasakhstan offentliggjorde nylig planer om å legge en gassrørledning parallelt med oljerørledningen. Den nesten 1 000 kilometer lange ledningen skal levere 20 millioner tonn olje årlig til [[Xinjiang]] [[Uygur]]-provinsen i Kina. Oljeleveranser til Kina kan vise seg svært lønnsomme. Landet trenger inntil 150 millioner tonn årlig, og brukte 50 milliarder dollar på oljeimport i 2005. Russland har passert [[Saudi-Arabia]] som verdens største hydrokarbonleverandør. Russlands nabo Kina må importere 80 prosent av oljen på kjøl gjennom [[Malakkastredet]], og for det meste fra [[Midtøsten]]. Den planlagte [[Oljerørledningen fra Øst-Sibir til Stillehavet|Stillehavsrørledningen]], eller rettere en grein av den som skal levere olje fra Øst-[[Sibir]] til den nordøstlige delen av Kina, er viktig for russisk oljesektor. Det er et gigantisk prosjekt som krever felles investeringer både i rørledningen og i oljeleting i Øst-Sibir. Traseen ble nylig fastlagt, og den går på betryggende avstand fra den ømfintlige Baikal-sjøen. == Rørledning i Norge == :''Se også'' [[Norges gasseksport]] Gassrørledningene fra Norge til Europa har per 2022 en lengde på 8800 km og kan årlig transportere opptil 120 milliarder [[standardkubikkmeter]] gass.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/rortransportsystemet/|tittel=Rørtransportsystemet - Norskpetroleum|besøksdato=2022-11-10|språk=nb|verk=Norskpetroleum.no}}</ref> * [[Statpipe]] er et rørledningssystem på til sammen 880 km. Gassledningen kom i drift i 1985. Feltene Statfjord, Gullfaks, Snorre, Brage, Tordis, Veslefrikk og Heimdal er knyttet til Statpipe. Rikgass fra feltene i den nordlige delen av Nordsjøen transporteres gjennom Statpipe til gassterminalen på Kårstø i Rogaland. * [[Zeepipe]] består av en rørledning på 810 km fra Sleipner-feltet til Zeebrügge i Belgia. Ledningen og gassterminalen i Zeebrügge kom i drift i 1993. I 1996 ble det lagt en rørledning fra gassterminalen på Kollsnes i Hordaland til Sleipner, og fra Kollsnes til Draupner i 1997. * [[Europipe I]] består av en 630 kilometer lang rørledning fra Draupner-plattformen til Dornum ved Emden i Tyskland som var ferdig i 1995. * [[Europipe II]] består av en 660 kilometer lang rørledning fra Kårstø til Dornum i Tyskland. Europipe II ble tatt i bruk i 1999. * [[Franpipe]]-ledningen, går fra Draupner-krysset til Dunkerque i Frankrike. Ledningen er 840 km lang. Dette er verdens lengste rørledning på havbunnen. Den ble satt i drift i 1998. * [[Norpipe]] gassrørledningen fra Ekofisk til Emden i Tyskland er 440 km lang og rørene har en diameter på {{konverter|36|in|cm|abbr=on|order=flip}}. Gassledningen kom i drift i 1977. * [[Norpipe]] oljerørledning fra Ekofisk til [[Teesside]] i Storbritannia er 354 kilometer lang og har en diameter på {{konverter|34|in|cm|abbr=on|order=flip}} * [[Haltenpipe]] til [[Tjeldbergodden]] * [[Oseberg Transport System]] OTS * [[Åsgard Transport]] ÅTS Norske [[oljeservice]] selskaper som legger rørledning offshore er [[Acergy]] Technip og Subsea7 == Mottakeranlegg for olje og gass i Norge == :''Se også'' [[Oljeterminal]] * [[Mongstad]] * [[Kårstø]] * [[Tjeldbergodden]] * [[Melkøya]] == Referanser == <references /> == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [http://www.trassendatenbank.de ''Erdgastrasse Russland'' bei Trassen Datenbank] * [https://web.archive.org/web/20070813200505/http://www.geomagic.de/Fachschale_Pipeline.15.0.html Fachschale Pipeline] * [http://www.geomagic.de Pipeline Integrity Management] * [http://www.pods.org/ Pipeline Open Data Standard Association (PODS)] * [https://web.archive.org/web/20040717030707/http://www.mwv.de/download/pipelines.pdf Leistungsdaten und Verlaufskarte deutscher Mineralölpipelines bei Mineralölwirtschaftsverband e.V.] * [https://web.archive.org/web/20060309215120/http://www.erdgasautos.at/user_pdfs/1_6_02.pdf#search=%22Hungaria-Austria-Gasleitung%22 ''Erdgaslagerstätten und Erdgasleitungen in Österreich'' bei erdgasautos.at] * [http://www.inogate.org Interstate Oil and Gas Transport to Europe. International co-operation programme] {{Wayback|url=http://www.inogate.org/ |date=20191118080914 }} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Rørledninger| ]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon